Veldig glad i hverandre men feil timing. Hvordan løse dette, trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Hun (A) er nettopp ute av et langvarig ekteskap. Bruddet er ferskt, bare 2 mnd siden. 

Han (B) har vært en nær venn flere år. Han er singel. 

Gjennom årenes løp har det forstått at de er tiltrukket av hverandre men har vært bundet på hver sin kant. Nå prøver de finne ut av det men det er utfordrende. 

A har behov for tid til å bearbeide bruddet. Hun ønsker ikke miste B i dette men har spurt om de kan være eksklusive. A takler ikke krav, mas eller press nå. Har egentlig ikke plass til et nytt menneske i livet pga alt som må lande i henne. A har dype følelser for B men kan bli trigget hvis hun blir pushet. Klarer ikke ha fullt fokus på B selv om hun skulle ønske det. 

B har sterke følelser for A. Vil ikke miste A og forstår hun trenger tid. Men B opplever at A snakker altfor mye om brudd og om eks, noe som får B til å forstå at A ikke er klar. B har sagt ja til å være eksklusive men strever med å ikke bli nok sett. Opplever at A ikke klarer ha fullt fokus på han nå. 

 

Begge har behov som ikke blir møtt. De vil begge ha et forhold på sikt men A trenger tid. B vet ikke om han klarer stå i uvitenhet men klarer likevel mye dersom A bare sier at hun ønsker det skal bli dem. Etterhvert. 

Hvordan skal kontakten være mellom to som er så glade i hverandre og ser du så stort potensiale for et forhold, mens de begge venter på at A skal bli helt klar? Hva om B ender opp med å bli såret og vente og vente? 

Trenger råd. Jeg er en mannen i dette. Vurderer sette alt på pause og date andre mens hun jobber seg gjennom bruddet. Da risikerer hun miste meg, og jeg mister kanskje henne. Men hun gir meg for lite trygghet. 

Råd? 

Anonymkode: a2616...a16

[AnonymBruker]

B må gi A tid, uavhengige av tanken på om det blir dem eller ikke. Det er jo det mest åpenbare her. Tenker også at om du virkelig liker og vil satse på A, så hvorfor vurderer du å date andre mens du gir henne tid? 

Anonymkode: 9abcc...c42

[Pysa]

Kan du ikke la henne komme seg over bruddet, da? Jeg mener, det er jo en drøm om å få til noe som har gåttt i knus, også om man er den som tar initiativ til et brudd.

La henne snakke, vær den vennen hun trenger. Dette går jo over. Hvis du da er den trygge, tålmodige, sterke klippen, er det lett å falle for deg. 

Om dette drøyer for lenge (mer enn et halvt år, for eksempel) ville jeg tenkt meg om på nytt. Men gode folk er verdt å vente på. Lykke til!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvordan skal kontakten være mellom to som er så glade i hverandre og ser du så stort potensiale for et forhold, mens de begge venter på at A skal bli helt klar? Hva om B ender opp med å bli såret og vente og vente? 

Hva om B dyrker sine hobbier til det fulle, utvikler seg selv (fokus på vilje, motivasjon, tålmodighet, etc), kunnskap (boklærdom og praktisk kunnskap), sørger for en optimal helse og fysisk, pleier sine vennskap, reiser litt, rydder hjemmet sitt, organiserer sin økonomi og sine papirer, og så videre. 

Så tenker ikke B på at han må ha kjæreste med en gang. Og B tenker ikke så mye på A heller. 

For la henne bare være. Så godt det går. Lenge. 

Samme hvordan dette går vil B ende opp som et kvalitetsmenneske. 

Livet er mer enn damer. 

Anonymkode: 92351...d99

[AnonymBruker]

Aiai, erfaring med noe lignende.. 

Det gikk på helsen, lykken og selvtilliten løs her. Hvorfor kan ikke den andre bare garantere at et sted frem er det et lys i tunnelen, et sted frem så er det plass til deg, at du står øverst på listen når de en dag er klare? 

Det er så forferdelig å gå rundt i usikkerhet og føle seg utrygg.

Men så skal man ha respekt for hvor opprivende og jævlig det kan være å bryte/skille seg. Dette er ikke tiden for å sette seg selv i fokus, for å kreve en forpliktelse. Hun må faktisk få sørge, få ordnet opp ting og å få lande i seg selv.

Se for deg at du har opplevd noe jævlig, mistet et barn for eksempel. Så står det en der med adopsjonspapirer i hånda og sier at du, hallo, vi skulle jo adoptere, la oss sette i gang - jeg trenger at du forholder deg til dette nå og ikke sorgen.

Nå topper det å miste barn listen over mest traumatiske hendeleser i et liv, så jeg mener ikke å sammenligne situasjonen direkte på den måten. Men bare sammenligne litt hvordan man faktisk må få sørge og pusle seg selv sammen igjen før man kan tenke på noe neste steg. Og du skal ikke undervurdere traumet i et brudd/skilsmisse heller.

Men det er en fæl posisjon å stå i for deg. Her må du sette deg selv til side, hvis det er dette du vil. Det er krevende, det kan være knusende og selvutslettende, så du må jo se om du klarer. Du må jo ta vare på deg selv også. Men du kan nok ikke kreve, valget er å stå i utryggheten og håpe på det beste eller gå videre.

Anonymkode: 8f6ba...56a

[AnonymBruker]

Det høres ut som A er en person som ikke er så flink til å legge ting bak seg og gå videre. Dette kan være lurt å ta med i betraktning hvis dere inngår et forhold. Det kan bli mange runder hvor gamle ting blir dratt opp igjen, langsinthet osv. 

Anonymkode: 1c95e...13f

[Trolltunge]

Det dummeste du gjør her er å pushe veldig. Det er veldig forståelig at A trenger tid til å bearbeide og lande. Et brudd er tøft om det er aldri så ønsket og riktig. 

Du må selv velge om du klarer å være den tålmodige og trygge mannen som vet hva han vil i så stor grad at han respekterer situasjonen, og tenker at hun er verdt å vente på, eller bare date i vei enten som tidsfordriv eller for å finne en bedre kvinne. Noen garanti i kjærlighet har man uansett ikke, men jeg tenker at en mann som virkelig elsker en kvinne og vet at det er henne han vil ha ikke roter det til med å rote rundt med andre. Som kvinne i den situasjonen ville jeg helt klart tatt det som at mannen ikke egentlig hadde sterke nok følelser og stamina. Han ville bare ha meg om han fikk det som han ville. Omtanke for meg og mine behov var såpass fraværende at han umulig kunne være seriøs nok i forhold til meg og å få et liv med meg. 

Jeg har vært gift lenge, og hver gang vi er uenige om noe og har ulike behov forstår vi begge at enighet/kompromisser må være basert på sterkeste behov. Noen ganger er mitt behov sterkest, og andre ganger hans. Slikt kan man bare klare å ta innover seg dersom man har oppriktig omtanke for hverandre, og ønsker hverandre godt. 

Kvinnen her har et veldig sterkt behov for å få tid til å bearbeide og være klar for et nytt forhold. Til begges beste også forøvrig. Du får bekreftelse fra henne, men vil ha/har behov for mer enn hun i situasjonen KAN gi, og mer enn det i situasjonen er klokt å gi. 

Åpenbart for meg her hvem sitt behov som er det sterkeste behovet, og om du ikke takler det bedre enn å kreve at hun går fortere frem enn hun KAN, og ikke har tålmodighet i situasjonen, men da heller vil date andre, ja da er du ikke særlig dedikert til henne egentlig. Du vil bare ha henne på dine premisser, uten hensyn og omtanke. Ikke en partner jeg ville satse på. 

Du kan kanskje "vinne" her, med å presse henne til å gå for fort frem, men det vil du også tape på. En klok mann som virkelig elsker denne kvinnen vil gi det tid, og ønsker ikke date andre.

Så dette beror jo veldig på hvor seriøs du er. Om alternativet til å få vilje din her er å date andre er du nok ikke så glad i henne som du hevder. Du vil jo bare ha henne på dine premisser. Uten å ta hensyn. 

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne som er i en situasjon som er ganske lik din, Ts.

Jeg tenker at hvis jeg ikke gir mannen den tiden han trenger, da respekterer jeg ham ikke nok. Han trenger tid, han kan selvfølgelig ikke si hvor lang tid.

Så jeg lever mitt liv som vanlig, holder lett platonisk kontakt innimellom, men sier aldri noe om fremtid, legger aldri press på ham.

Jeg gjør det beste ut av mitt liv som singel, gjør mye av de tingene en annen ramset opp. Og så tenker jeg at hvis jeg skulle komme til å møte en mann som jeg får sterkere følelser for enn denne som trenger tid, vel, da var det faktisk ikke meningen av vi skulle bli sammen. Samme hvis han plutselig skulle møte en annen dame han får mer følelser for - da var det ikke meningen av vi skulle bli sammen. Så jeg skaper innhold i mitt liv, gjør det som er riktig for meg for at jeg skal ha det bra. Og den dagen denne mannen ev. blir bra, da vet jeg han tar initiativ. Og gjør han aldri det - vel, da har i hvert fall ikke jeg kastet bort tiden for egen del, for jeg har levd mitt liv i mellomtiden. Jeg velger å ikke date andre aktivt, for da hadde jeg jo vist ham at han bare er en i rekka av mulige partnere for meg - og det er ingen måte å få noen til å føle seg spesielt verdsatt eller elsket.

Jeg vet at om jeg skulle presset ham til noe nå, selv bare en lovnad om noe frem i tid, så hadde jeg mistet ham, for her og nå trenger han fred og ro til å finne seg selv igjen, lande livet sitt og livet med ungene.

Anonymkode: 856ef...b01

[AnonymBruker]

2 måneder er alt for kort tid til å bearbeide et brudd. A bør få tid, men A kan ikke forvente at B skal stå trofast i kulissene. Begge må leve sitt liv, og ta sjansen. 

Anonymkode: 4146d...e1a

[AnonymBruker]

A trenger tid og B må gi henne det. Kanskje dere ikke bør ha så mye kontakt en tid framover? Kanskje dere kan avtale å ha en pause og så ta opp kontakten om seks måneder? Et år? Da kan dere se om det er riktig med et forhold, og om dere er klare for det. Hvis dere blir sammen med andre i mellomtiden, så var ikke dette forholdet ment å være 

Anonymkode: 521c4...d4e

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun (A) er nettopp ute av et langvarig ekteskap. Bruddet er ferskt, bare 2 mnd siden. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hun gir meg for lite trygghet. 

Råd? 

Anonymkode: a2616...a16

Du vil ha det spikra at det er deg hun vil ha?

Det kan hun ikke garantere om dere har vært sammen ett år heller.

Hun kan ombestemme seg imorgen, om 6 mnd, om 2 år.

 

Du vil date andre om hun ikke forsikrer deg om at det blir dere?

Er du redd for å være singel?

Ikke veldig tiltrekkende med mennesker som ikke fikser å være alene.

Du burde jo være redd for å bli en rebound og trøstepute midt i ett brudd. Det er jo B her som bør holde ting litt på avstand.

[AnonymBruker]

Jeg hadde levd livet mitt som vanlig og ikke ventet eller håpet, du aner ikke om hun velger deg uansett. Si dette bruddet tar 1-1,5 år og bearbeide for henne, hva da? Skal du la livet ditt stå på vent? Det er klart hun trenger tid, men du har ingen garanti for at hun oppriktig ønsker forhold med deg når hun har landet etter dette. Mulig hun ser på deg som en flukt fra nåværende forhold hun er ute av. 

Men at hun skal forvente at dere er eksklusive uten at du aner hva det ender opp med syntes jeg er å kreve for mye. Hold avstand, ikke push og lev livet ditt, Får du andre dater som frister så gå for det, du lever bare en gang. Og det å vente på en fra ferskt brudd er ingen drømme situasjon

Anonymkode: 010d5...6cb