Om å "selge seg selv"-Eller la være-Venninner og dynamikk

[AnonymBruker]

Hei!

17 mai står snart for døren, for de fleste som skal arrangere,organisere og klargjøre for eventer,spisesteder og opplegg generelt.

Som et ledd i å strekke ut en hånd, og være en som viser til handlekraft og en resurssperson, tenkte jeg at jeg vil være en som andre kan komme til for å få ting til å skje. For å få planer, må man strekke ut en hånd osv.

Jeg har ganske lite nettverk, og har ingen planer 17 mai. Jeg vurderer å si at jeg ikke har planer 17 mai, men 2 ting jeg har merket med tidlgiere: 1) ingen bryr seg(nok)2) Det gjør noe med førsteinntrykket av deg og intrykket generelt.. ...

Som person er jeg veldig glad i fest og godt fest stemning-Og jeg synes faktisk det er veldig leit å ikke ha planer. Siden jeg er utgående, og tar kontakt-Har jeg sendt melding til en jente,som jeg har løst bekjentskap til, om hun kunne tenkt seg å grille,drikke og være med ut på 17 mai. Ganske fleksibelt og åpent opplegg-Men man må jo reservere og planlegge.

Responsen var positiv, hun ville være med, kunne være med ut, Hun sa det høres gøy ut, men da er det jo underforstått at hun er med tenker jeg. Noe annet er jo intentsigende, og her sonderer man jo åpent terrenget,dersom du later som at du går under flagg av at du bare skulle være positiv. Det er jo lov å si annet, og andre måter å avslå på,dersom det er avslag du egentlig vil.

Jeg opplever henne som geniunt interessert, jeg får god morgen snap hver eneste dag-helt uten å ha bedt om det. Så hun er jo åpenbart,slik jeg ser det, ganske interessert i vennskap- Men jeg merker meg hele tiden litt smådryss av "egoisme", for å sette det på spissen.

På en måte viker jeg fra, men på en annen side,er det jo aktive vennskap jeg ønsker. Bare ikke for enhver pris, og jeg vil heller ikke ha vennskap av "convinienceship"- men av relationship.

Dette gjør at jeg, tenker ganske fort at jeg F. eks. at jeg kunne sett for meg at hun er en som ville ha forsvunnet på festival, fordi hun møtte en venninne hun ikke har sett på evigheter-selv om vi dro sammen, og jeg blir stående alene. Litt den typen..

Tidligere, har hun sendt fellesmelding om hyttetur,uten at vi har denne slags type relasjon-Denne hytteturen ble ikke noe av(noe jeg forutså). Jeg tror egentlig ikke hun kjenner så mange,fordi hun virker så lite forberedt og lite vant med å koble sammenhenger. F .eks. inviterte hun på denne hytteturen,før vi hadde møttes...Og hun fulgte den lite opp,så den skjedde jo ikke. Bl. a. fordi hun inviterte uken før påsken(lite gjennomtenkt. Luktes lang vei at hun ikke har erfaring med at folk enten allerede har hytteplaner neste uke(påske!!)).

 

Hun er (tydeligvis) også typen som sier nei til en kaffe,fordi hun ikke har råd,og dettetter "fisker" etter hyttetur(!?) Men hun styrer jo dette i grøfta,med lite oppfølging og ganske vagt(blir noen med på hyttetur) høres ikke særlig personlig inviterende eller ut som noe hun selv mener så veldig sterkt. Hun sa hun skulle sjekke opp,men hele måten å oppføre seg på, med en så av/på holdning og væremåte,blir altfor veldig useriøst.

Noe som er greit nok. Men for meg skjedde et knekk, idet hun sa nei til ting som åpenbart kan løses(kaffemøte uten å ha råd er jo bare helt skutt. kaffe koster maks 40 kr uansett). bare at hun ikke gidder. Med andre ord, hun fremstår veldig som en person som sier ja, og mener nei-Basert på der og da-Og det meste for å sikre seg selv.

Dette skinner jo igjennom hele tiden. Kansje mest fordi at hun ikke skjønneer at hun dummer seg ut, slik hun holder på...

Opplever henne som en svingstang uten like, for å gjøre lang historie kort. Jeg forstår hvor dette kommer fra, men er ikke noe særlig å invitere henne med på ting, som hun bare skal sondere terreget for-Late som at hun er med-Og droppe ut etterpå,slik hun nå har gjort.

Og jeg har selv ikke fått noen invite tilbake. At hun vil se ann, er jo noe, men dette er under flagg av egeninteresse. Og at hun ikke returnerer,er noe jeg merker meg. Klart at jeg merker meg dette, da jeg tar sånnsett mer vare på henne,enn omvendt. Det er klart man må merke seg litt-Iogmed at dynamikken mellom oss er viktig. Jeg skrev til henne igår,at jeg eri nteressert i vennskap hvor vi investerer i hverandres liv, og at vi har hverdagsvennskap-Da trekk hun kortet selv om at vi enda ikke har møttes..Da måtte ejg le litt,men skrev ingenting,fordi det stort sett er småplukk av hvor lett det er å ta henne på dette, men hovedpoenget står om hvor vi reelt sett har hverandre.

Jeg føler 17 mai er en ganske lavterskel fest dag, hvor man møter mange ukjente uansett- Og nå blir det så mye styr. Jeg synes dymanikken vi har fått, er at hun viser seg som en som egentlig bare er interessert i hva slags muliugheter hun har. Har mest lyst til å bare fade henne ut, men jeg har ikke noen andre. De to andre jeg kjenner, har barn og egen familie. VI har ingentradisjonfor å feire med familien, og mine søstrehar sin egen familie nå.

Noen innspill til hvpordan ta videre? jeg blir jo bare i dårlig humør av en slik oppførsel, denne dynamikken er veldig latterlig og slitsom blitt-Men jeg merkeer jo at vi begge kunne trengt hverandre, utifra hvordan behovene spiller seg ut..

Andre som har erfaringer og innspill med liknende? Noe gode tips og råd som setter perspektiver og setter litt lys på hvordan å jobbe rundt dette med hvordan vi får bedre samarbeids"evner"??

På forhånd takk!:)

Anonymkode: e6049...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei!

17 mai står snart for døren, for de fleste som skal arrangere,organisere og klargjøre for eventer,spisesteder og opplegg generelt.

Som et ledd i å strekke ut en hånd, og være en som viser til handlekraft og en resurssperson, tenkte jeg at jeg vil være en som andre kan komme til for å få ting til å skje. For å få planer, må man strekke ut en hånd osv.

Jeg har ganske lite nettverk, og har ingen planer 17 mai. Jeg vurderer å si at jeg ikke har planer 17 mai, men 2 ting jeg har merket med tidlgiere: 1) ingen bryr seg(nok)2) Det gjør noe med førsteinntrykket av deg og intrykket generelt.. ...

Som person er jeg veldig glad i fest og godt fest stemning-Og jeg synes faktisk det er veldig leit å ikke ha planer. Siden jeg er utgående, og tar kontakt-Har jeg sendt melding til en jente,som jeg har løst bekjentskap til, om hun kunne tenkt seg å grille,drikke og være med ut på 17 mai. Ganske fleksibelt og åpent opplegg-Men man må jo reservere og planlegge.

Responsen var positiv, hun ville være med, kunne være med ut, Hun sa det høres gøy ut, men da er det jo underforstått at hun er med tenker jeg. Noe annet er jo intentsigende, og her sonderer man jo åpent terrenget,dersom du later som at du går under flagg av at du bare skulle være positiv. Det er jo lov å si annet, og andre måter å avslå på,dersom det er avslag du egentlig vil.

Jeg opplever henne som geniunt interessert, jeg får god morgen snap hver eneste dag-helt uten å ha bedt om det. Så hun er jo åpenbart,slik jeg ser det, ganske interessert i vennskap- Men jeg merker meg hele tiden litt smådryss av "egoisme", for å sette det på spissen.

På en måte viker jeg fra, men på en annen side,er det jo aktive vennskap jeg ønsker. Bare ikke for enhver pris, og jeg vil heller ikke ha vennskap av "convinienceship"- men av relationship.

Dette gjør at jeg, tenker ganske fort at jeg F. eks. at jeg kunne sett for meg at hun er en som ville ha forsvunnet på festival, fordi hun møtte en venninne hun ikke har sett på evigheter-selv om vi dro sammen, og jeg blir stående alene. Litt den typen..

Tidligere, har hun sendt fellesmelding om hyttetur,uten at vi har denne slags type relasjon-Denne hytteturen ble ikke noe av(noe jeg forutså). Jeg tror egentlig ikke hun kjenner så mange,fordi hun virker så lite forberedt og lite vant med å koble sammenhenger. F .eks. inviterte hun på denne hytteturen,før vi hadde møttes...Og hun fulgte den lite opp,så den skjedde jo ikke. Bl. a. fordi hun inviterte uken før påsken(lite gjennomtenkt. Luktes lang vei at hun ikke har erfaring med at folk enten allerede har hytteplaner neste uke(påske!!)).

 

Hun er (tydeligvis) også typen som sier nei til en kaffe,fordi hun ikke har råd,og dettetter "fisker" etter hyttetur(!?) Men hun styrer jo dette i grøfta,med lite oppfølging og ganske vagt(blir noen med på hyttetur) høres ikke særlig personlig inviterende eller ut som noe hun selv mener så veldig sterkt. Hun sa hun skulle sjekke opp,men hele måten å oppføre seg på, med en så av/på holdning og væremåte,blir altfor veldig useriøst.

Noe som er greit nok. Men for meg skjedde et knekk, idet hun sa nei til ting som åpenbart kan løses(kaffemøte uten å ha råd er jo bare helt skutt. kaffe koster maks 40 kr uansett). bare at hun ikke gidder. Med andre ord, hun fremstår veldig som en person som sier ja, og mener nei-Basert på der og da-Og det meste for å sikre seg selv.

Dette skinner jo igjennom hele tiden. Kansje mest fordi at hun ikke skjønneer at hun dummer seg ut, slik hun holder på...

Opplever henne som en svingstang uten like, for å gjøre lang historie kort. Jeg forstår hvor dette kommer fra, men er ikke noe særlig å invitere henne med på ting, som hun bare skal sondere terreget for-Late som at hun er med-Og droppe ut etterpå,slik hun nå har gjort.

Og jeg har selv ikke fått noen invite tilbake. At hun vil se ann, er jo noe, men dette er under flagg av egeninteresse. Og at hun ikke returnerer,er noe jeg merker meg. Klart at jeg merker meg dette, da jeg tar sånnsett mer vare på henne,enn omvendt. Det er klart man må merke seg litt-Iogmed at dynamikken mellom oss er viktig. Jeg skrev til henne igår,at jeg eri nteressert i vennskap hvor vi investerer i hverandres liv, og at vi har hverdagsvennskap-Da trekk hun kortet selv om at vi enda ikke har møttes..Da måtte ejg le litt,men skrev ingenting,fordi det stort sett er småplukk av hvor lett det er å ta henne på dette, men hovedpoenget står om hvor vi reelt sett har hverandre.

Jeg føler 17 mai er en ganske lavterskel fest dag, hvor man møter mange ukjente uansett- Og nå blir det så mye styr. Jeg synes dymanikken vi har fått, er at hun viser seg som en som egentlig bare er interessert i hva slags muliugheter hun har. Har mest lyst til å bare fade henne ut, men jeg har ikke noen andre. De to andre jeg kjenner, har barn og egen familie. VI har ingentradisjonfor å feire med familien, og mine søstrehar sin egen familie nå.

Noen innspill til hvpordan ta videre? jeg blir jo bare i dårlig humør av en slik oppførsel, denne dynamikken er veldig latterlig og slitsom blitt-Men jeg merkeer jo at vi begge kunne trengt hverandre, utifra hvordan behovene spiller seg ut..

Andre som har erfaringer og innspill med liknende? Noe gode tips og råd som setter perspektiver og setter litt lys på hvordan å jobbe rundt dette med hvordan vi får bedre samarbeids"evner"??

På forhånd takk!:)

Anonymkode: e6049...86c

Ser jeg ikke har fått med et eget avsnitt om at vi har møttes 1 gang-Og møtet gikk veldig bra,somsagt, er det en klar interesse fra henne, og jeg oppfatter henne som veldig genuin jente-Som er interessert, men jeg føler likevel at jeg må passe på meg selv i dette..Somsagt denne dynamikken er i seg selv litt som å ha en stein i skoen..Men jeg ser jo somsagt at det er interesse, men bare litt slitsomt,når jeg har erfaring med at et nei betyr ja-Og et ja betyr ser ann??

Ikke akkurat fristende..

Anonymkode: e6049...86c

[AnonymBruker]

Vet ikke om «påtvunget» er rette ordet, men virker ikke som det er et naturlig vennskap dere har, på nåværende tidspunkt hvertfall. Men det kan jo selvsagt kanskje bli det 😊
 

Kanskje reserverer hun seg litt nettopp fordi hun ikke kjenner deg så godt. Da kan det være litt høy list for å binde seg til en avtale så langt frem i tid. Kan godt være hun har lyst til å bli bedre kjent med deg, men det er ikke sikkert det er det som ligger fremst i pannebrasken hennes. Kanskje hun har noe annet som står på, som krever mer av oppmerksomheten hennes. Da vil hun gjerne ikke avvise deg, for det handler ikke nødvendigvis om deg. 

Anonymkode: e5335...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vet ikke om «påtvunget» er rette ordet, men virker ikke som det er et naturlig vennskap dere har, på nåværende tidspunkt hvertfall. Men det kan jo selvsagt kanskje bli det 😊
 

Kanskje reserverer hun seg litt nettopp fordi hun ikke kjenner deg så godt. Da kan det være litt høy list for å binde seg til en avtale så langt frem i tid. Kan godt være hun har lyst til å bli bedre kjent med deg, men det er ikke sikkert det er det som ligger fremst i pannebrasken hennes. Kanskje hun har noe annet som står på, som krever mer av oppmerksomheten hennes. Da vil hun gjerne ikke avvise deg, for det handler ikke nødvendigvis om deg. 

Anonymkode: e5335...0fb

Men dette handler jo ikke om hvor mye det handler om meg eller ikke...

Føler at dette handler om hvor villigm an er,til å være tilstede på ting. Hun var jo åpenbart med på regla-helt til jeg tok henne på ordet.

Er derfor jeg nå sitter på gjerdet, jeg er ikke interessert i å være underholdning-Samme hvor mye eller lite det er som skjer i livet hennes, så viser det seg, at konklusjonen hennes-Dreier seg stort sett om å si ting hun ikke vil stå for senere,eller at jeg ikke kan regne med henne..

I så måte,må jeg alltid være en som sørger for at jeg ikke stoler på hva hun kommer med, for man vet aldri når neste slag udner beltestedet kan dukke opp,Og dynamikken blir sånnsett mye oim henne likevel,selv om vi begge opplever at vi egentlig ønsker, står man i veien for hverandre,uten å egnetlig ønske å tråkke hverandre på tærne.

Hva jeg ønsker av henne, er sånnsett at hun skjerper seg( i mangel av andre ord) og om hvorvitdt hun kommer til å være villig til å inngå noe særlig på denne rekka, og hva slags erfaringer forlk har med å imøtekomme slike egenskaper hos andre-Er noe jeg øsnekr å høre litt om,slik at vi kan få en bedre og mer samarbeidsvillig dynamikk..

Tips til dette ?:)

Anonymkode: e6049...86c