Hvor vanlig er det å tillate seg å være sengeliggende ved sykdom når man har (små)barn?

[AnonymBruker]

Snakket litt med en venninne om dette. Jeg oppfatter det ikke som vanlig at småbarnsforeldre rundt meg (meg selv inkludert) kan tillate seg å melde seg helt ut en hel dag eller flere, når de er syke med influensa, korona eller andre virus. Min venninne mente derimot at dette var helt vanlig og at det var en selvfølge at den som var sykest (som regel henne) skulle få lov til å bare ligge i senga og bli servert. 

Hva oppfatter dere som vanlig? Jeg har selv vært mye syk etter at barnet mitt begynte i barnehagen, men har jo aldri kunnet melde meg 100% ut.

Anonymkode: 05200...76a

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at det vanlige er å ta seg noen paracet og forsøke så godt man kan, og evt. legge seg nedpå om det blir for galt.

Anonymkode: 701cf...6c3

[AnonymBruker]

Er mannen min syk, så tar jeg hovedansvaret og han blir med på det han orker. Samme gjelder for meg når jeg er syk. 

Jeg vil heller at mannen min hviler og blir frisk i løpet av 3-4 dager, enn å ha en halv mann som hangler i ukesvis. 

Anonymkode: 48e26...5cf

[AnonymBruker]

Dette kommer vel an på om man har muligheten til det. 
Jeg skulle gjerne meldt meg ut når jeg er skikkelig syk. Dvs de gangene jeg har hatt omgangssyke, influensa eller en gang jeg og det ene barnet fikk RS virus (som var det verste jeg har hatt). 
Men at man har lyst til å gjøre det betyr ikke alltid at man har mulighet. De gangene mannen er frisk og hjemme så har jeg gått og lagt meg såklart. Det samme gjør han, selv om jeg i større grad enn ham forsøker å være med familien også når man er skikkelig dårlig. 
Det har også vært ganger hvor mannen er bortreist på jobbreise eller vært like dårlig som meg. Da er livet dritt og man revurderer alle valg i livet som har gjort at man har havnet der man er, men sånn er det bare😅

Anonymkode: 9ccc6...f0d

[AnonymBruker]

Om vi skulle fulgt denne regelen hadde det bestandig vært mannen som fikk slappe av (fordi han er bestandig sååå mye sykere enn meg 😅). Tenker at om den andre er frisk så er det selvfølgelig innafor at den ene melder seg helt ut. Kommunikasjon er vel det viktigste. Vi bruker å bytte på det når vi er skikkelig syke, «heldigvis» bruker jeg å bli smittet først og så mannen etter noen dager, så ofte er vi på det dårligste på forskjellige tidspunkter. Men har opplevd å være så syk at jeg ikke klarte å stå oppreist, da måtte jeg bare få ligge. 

Anonymkode: d5308...09b

[Beloved]

Hvis både jeg og mannen min blir syke samtidig, så blir han garantert sykere enn meg. Oppvartning på senga får ingen av oss, men om en av oss er syke (eller mye sykere enn den andre) så slipper selvfølgelig den personen husarbeid og å hente/levere i barnehagen den dagen og sånt. Så lager den friskeste av oss middag til ungene, setter de i gang med stillelek (tegning/play-doh eller noen ganger mobil/TV) og prøver å håndtere både husarbeid og legging alene. 

I går var mannen min veldig dårlig så han sto opp akkurat lenge nok til å hjelpe meg å gjøre barna klare for barnehagen, så la han seg igjen og sov hele arbeidsdagen. Jeg hentet ungene i barnehagen, fikk i dem middag, og så sto jeg der i spagaten fordi eldstebarnet skulle på trening mens yngste sovner i bilen og ødelegger hele nattesøvnen hvis vi kjører noe sted etter barnehagen. Så da vekket jeg mannen og han måtte passe yngste i 2 timer før han gikk og la seg igjen. Man kan ikke melde seg HELT ut når man har barn. 

[AnonymBruker]

Er begge voksne syke, eller bare den ene...?

Er jeg den eneste syke av oss voksne, så gjør jeg det jeg orker og ingenting mer. Jeg presser meg ikke, jeg stapper ikke i meg Paracet for å fungere (det er i så fall for å føle meg bedre for egen skyld). Jeg gjør det jeg orker, jeg forventer ikke å bli servert og ivaretatt, men jeg forventer fred og ro når det er behov. Sånn er min mann også, men han får manflu ut av dimensjoner, og okker seg i et halvt år før han orker å lette på et eneste øyelokk. Men, han gjør likevel det han orker, selv om det er langt mindre enn hva jeg orker uansett sykdom. Vi synes for øvrig det er koselig å la den andre sove på morgenen ved sykdom, og kan gjerne komme opp med mat og drikke frem til vedkommende orker å stå opp. 

Er vi begge syke, deler vi på oppgavene, men det blir unntakstilstand og barna får tåle at foreldre er syke, uansett alder. De trenger mat, ny bleie og slike basic ting, men de vartes ikke opp og lekes med mer enn man orker og er i stand til. Vi presser oss ikke om det ikke er nødvendig, og barn tåler at man er noen dager syk, selv om det er kjipt. Vi er heller ekstra rause med kos og kjærlighet, da dette tilbys fremfor lek/tur eller annet. 

Anonymkode: ef5be...9a9

[AnonymBruker]

Er behovet der får man hvile. Er begge syke og trenger hvile, er det ofte at vi sover på skift.

Anonymkode: cefb8...f08

[AnonymBruker]

Det kommer jo selvsagt an på hva der er anledning til.

Som enslig forsørger har det selvsagt ikke vært mulighet for meg å legge meg på rommet og stenge alt ute uansett hvor syk jeg har vært. 

Anonymkode: 36165...93b

[AnonymBruker]

Når mannen er syk, så er jan syk. Og ligger rett ut i senga.

Når jeg er syk, så må jeg  fikse unger også, mat osv. Selv når jeg ikke klarte å stå opp i det heletatt. Da måtte jeg ty til tv dag, så de holdt seg i ro.

Etterhvert så ko. Mamma å hjalp til 

Anonymkode: d667d...f27

[AnonymBruker]

Jeg tenker hvis man er så syk at man hadde fått noe som hette husmorvikar i gamle dager

 

Anonymkode: b8533...6c2

[AnonymBruker]

Eh, hvis jeg er syk tar han det meste. Om han er syk tar jeg det meste. Såpass rause må man være med hverandre. Om begge er syke forsøker vi så godt vi kan sammen, og vi gir hverandre pauser i løpet av dagen.

Anonymkode: 869d8...df2

[AnonymBruker]

Så mange menn som er sååå syke, hahaha. De er ikke sykere enn oss, vi bare klager ikke og kjemper oss gjennom det. 

Anonymkode: 96478...3f1

[AnonymBruker]

Vi er to og den som er syk låser seg inne på soverommet. Har 3 barn. 

Aldri slitet meg gjennom sykdom. Har heldigvis en mann som er meg likeverdig som deler på alt av ansvar. 

Anonymkode: 202f0...272

[lillesnillelilla]

Når faren til unga er syk så er han skikkelig syk, om han måtte hadde han så vidt fått i ungene mat og avgårde i skole/bhg - heldigvis er han veldig sjelden syk, 5 ganger på 20 år maks. Jeg har nok vært syk oftere men sjelden jeg blir skikkelig dårlig. Om vi hadde vært skikkelig dårlig begge to samtidig hadde nok en av oss lagt seg på sofaen - da har man oversikt på hva ungene folder på med og tven hadde blitt brukt som "barnevakt". Om da ikke en av besteforeldrene på eget initiativ hadde stilt opp som barnevakt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakket litt med en venninne om dette. Jeg oppfatter det ikke som vanlig at småbarnsforeldre rundt meg (meg selv inkludert) kan tillate seg å melde seg helt ut en hel dag eller flere, når de er syke med influensa, korona eller andre virus. Min venninne mente derimot at dette var helt vanlig og at det var en selvfølge at den som var sykest (som regel henne) skulle få lov til å bare ligge i senga og bli servert. 

Hva oppfatter dere som vanlig? Jeg har selv vært mye syk etter at barnet mitt begynte i barnehagen, men har jo aldri kunnet melde meg 100% ut.

Anonymkode: 05200...76a

Dette innlegget var ganske stygt skrevet. Hva vet du om folks liv? "Bli servert"?

Jeg melder meg ut ved sykdom om den andre forelderen er frisk. Så får den andre forelderen melde seg ut når han er sjuk og jeg er frisk.

Anonymkode: f0cee...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette kommer vel an på om man har muligheten til det. 
Jeg skulle gjerne meldt meg ut når jeg er skikkelig syk. Dvs de gangene jeg har hatt omgangssyke, influensa eller en gang jeg og det ene barnet fikk RS virus (som var det verste jeg har hatt). 
Men at man har lyst til å gjøre det betyr ikke alltid at man har mulighet. De gangene mannen er frisk og hjemme så har jeg gått og lagt meg såklart. Det samme gjør han, selv om jeg i større grad enn ham forsøker å være med familien også når man er skikkelig dårlig. 
Det har også vært ganger hvor mannen er bortreist på jobbreise eller vært like dårlig som meg. Da er livet dritt og man revurderer alle valg i livet som har gjort at man har havnet der man er, men sånn er det bare😅

Anonymkode: 9ccc6...f0d

Du vet at RS-virus for voksne bare er et vanlig forkjølesesvirus?

Anonymkode: f0cee...b88

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Når mannen er syk, så er jan syk. Og ligger rett ut i senga.

Når jeg er syk, så må jeg  fikse unger også, mat osv. Selv når jeg ikke klarte å stå opp i det heletatt. Da måtte jeg ty til tv dag, så de holdt seg i ro.

Etterhvert så ko. Mamma å hjalp til 

Anonymkode: d667d...f27

Jeg håper det er snakk om en eksmann dette. Dette er stusselige greier. 

Ts. Nå som barna er 6 og 9 så kan jeg uten problemer legge meg nedpå, bestille pizza etc selv når jeg er alene med barna. Men hvis både jeg og mannen er hjemme så avlaster vi selvsagt den syke. Ikke så mye ekstraservice, men at den syke slipper unna middagslaging og annen oppfølging så langt det lar seg gjøre. 

Men jeg er heller ingen martyr. Vil ikke oppdra barna til å bli snille piker og gutter som aldri klager og tar seg sammen. 

Anonymkode: cd489...ef1

[AnonymBruker]

Jeg kan bli skikkelig syk. Sist jeg hadde influensa, lå jeg rett ut i 11 dager med over 40 i feber. Ikke sjanse i havet for at jeg greide  å gjøre noe som helst. Det ble løpende vurdert sykehusinnleggelse og i den første perioden hadde jeg hjemmebesøk av lege hver dag. Når feberen var borte, var jeg på beina igjen, men mannen måtte gjøre mest hjemme i nesten 3 måneder. Så ja, man kan legge seg til om det er nødvendig. 

Er begge syke, så gjør man det beste ut av det. Men det har vi heldigvis bare opplevd rundt omgangssyken og det er relativt kortvarig, selv om det er grusomt mens det står på.

Anonymkode: eb02c...d61

[AnonymBruker]

Om jeg er så syk at jeg trenger å være sengeliggende tar far selvsagt alt ansvaret for barn og hjem så lenge det trengs. Det samme gjør jeg når han er syk. 

Anonymkode: 0045c...bd4