Er jeg usedvanlig sjalu, eller er det normalt å føle det på denne måten?

[AnonymBruker]

Min samboer gjennom 10 år (og far til mitt barn) og jeg skal skille lag. Jeg er fortsatt glad i han og det gjør vondt å tenke på at han en dag skal gå videre med noen andre (det skulle jo alltid være oss).

Men vi passer ikke sammen, og jeg merker at mye av kjærestefølelsene mine for han er borte. Jeg er bare så redd for å ikke takle at det ikke lenger skal være oss, når vi først har splittet opp og kjenne på mye sjalusi når han går videre.

Er det normalt å føle det slik? Vil det gå seg til? Må jeg innstille meg på at det vil være jævlig i starten?

Jeg høres jo helt eiesyk ut når jeg skriver dette, men jeg anser egentlig ikke meg selv som en spesielt sjalu person (hvertfall ikke i forhold hvor vedkommende ikke har gitt meg noen grunn til det), og håpet er jo at det en dag ikke skal påvirke meg negativt overhodet at han en dag sikkert finner seg ei ny ei, som potensielt sett kan bli bonusmor til mitt barn..

Anonymkode: 9a538...b7d

[AnonymBruker]

Etter ti år som gift kan jeg ikke si at jeg har de store kjærestefølelsene jeg heller men jeg er veldig glad i han og vil ikke dele han med noen. Tenker det ikke er så unormalt etter mange år sammen, især ikke når man har barn som krever sitt av dere begge. Jeg tenker dere gjør lurt i å snakke mye sammen for og imot, bli trygge i den avgjørelsen dere tar. Er dere enige eller uenige?

Anonymkode: 657e9...cd8

[Rotemor]

Tenker dette er helt normalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Etter ti år som gift kan jeg ikke si at jeg har de store kjærestefølelsene jeg heller men jeg er veldig glad i han og vil ikke dele han med noen. Tenker det ikke er så unormalt etter mange år sammen, især ikke når man har barn som krever sitt av dere begge. Jeg tenker dere gjør lurt i å snakke mye sammen for og imot, bli trygge i den avgjørelsen dere tar. Er dere enige eller uenige?

Anonymkode: 657e9...cd8

Han er uenig, men jeg holder ikke ut mer… han har dårlig boevne, evner ikke å snakke om følelser, fremstår svært lite reflektert og virker ikke til å ha selvinnsikt. Bortskjemt er han også, og vi har veldig ulike verdier. Jeg har mistet alt håp. Ts

Anonymkode: 9a538...b7d

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (8 minutter siden):

Tenker dette er helt normalt.

Håper det? Ts

Anonymkode: 9a538...b7d

[AnonymBruker]

Det er helt normalt, ja.

Jeg er skilt, men etter at jeg og eksmannen min har levd sammen i flere tiår, er det klart at vi for alltid har et bånd. Det føler jeg aldri blir borte, selv om vi ikke lenger er sammen. Vet at han har det likedan.

Det som er lurt, er å fokusere minst mulig på mannen din og en eventuell ny dame. La det fare. Når tankene kommer, bestemmer du deg for å fokusere på noe annet.

Anonymkode: 27684...158

[Gjest WhisperingWind]

Det er nok normalt. Men jeg var emosjonelt ferdig med ex før seperasjon så blinket ikke en gang da han fikk seg kjæreste like etter han flyttet ut. Jeg startet å date måneden etter🤷🏻‍♀️

Ex slet mer med bruddet enn meg tross vi hadde hatt det dødt i et par år og var enig at det ikke funket lenger. Jeg måtte be han slutte å kommunisere på noen annen måte en sms og kun relatert til ungen da han prøvde å blande seg i mine valg videre. Etter noen mnd ble det bedre og vi har null kontakt utenom overlevering av ungen.

Jeg har også fått meg kjæreste nå og har aldri vært lykkeligere❤️

Det vil gå seg til og du vil innse at du vil blir lykkeligere alene enn å være i et giftig ekteskap som drar deg ned.