Barn som bor hjemme resten av livet. Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg og en annen har en diskusjon om dette. Dersom et barn bor hjemme hos foreldrene sine -resten- av livet, er det da noe unormalt med barnet? Altså en person uten partner, bor hos mor og far. 

 

Min tanke er at det da er en av to grunner til dette: 

1) personen trenger hjelp/tilsyn. 

Evt alternativ 2) foreldren(e) trenger hjelp/tilsyn

 

H*n jeg prater med mener at det kan være omgivelsene som gjør det, at man har dårlig oppdragelse eller evt overbeskyttende foreldre. At man ikke skal være forsiktig med å gi label på folk (enig i det), men jeg mener fortsatt at dette da ikke er en "normalt" fungerende person. 

 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: e53d4...2b4

[AnonymBruker]

Eller for dyrt. Hvem kan kjøpe hus i dag med slike renter? 

Anonymkode: 179a9...236

[AnonymBruker]

👆 dette blir fremtiden for mange. 

Anonymkode: 221c9...e7b

[bvp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eller for dyrt. Hvem kan kjøpe hus i dag med slike renter? 

Anonymkode: 179a9...236

Nå har vi da en helt normal rente, den har bare vært unormalt lav en stund.

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt. Om 20 år vet jeg ikke, men slik det er i dag er det som regel et tegn på sykdom dersom en oppegående person i 20-årene bor hjemme utover studier/ett år for å spare penger.

Anonymkode: fcf0e...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

👆 dette blir fremtiden for mange. 

Anonymkode: 221c9...e7b

Det tror jeg og. 

Anonymkode: 15540...86f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ofte er en naturlig løsning med voksne barn med diagnoser og utfordringer som tilsier at de ikke vil klare å bo alene. Imidlertid så har disse foreldrene da feilet med sin omsorg for barnet.

For hvem skal ta seg av dette voksne barnet, når foreldrene blir gamle og hjelpetrengende? Når foreldrene dør? Er det da eventuelle søsken som må overta den store belastningen?

Jeg har selv 3 barn, og det ene har diagnoser og hjelpebehov. Det er min forbannede plikt som forelder og kople på de rette instansene, den rette hjelpen og de rette stønadene, slik at barnet etter hvert kan få flytte hjemmefra til en tilrettelagt bolig og få adekvat hjelp. Søsknene hennes skal da ikke lide. 

Anonymkode: f87fd...9b8

[AnonymBruker]

Normalen er vid. Jeg tenker at man ikke akkurat har gjennomsnittlig utferdstrang og selvstendighetsbehov om man aldri flytter hjemmefra. Men det trenger ikke "feile noe".

Naboen min flyttet aldri hjemmefra. Ei heller søskenene. Men i en alder av 42 giftet hun seg, mannen flyttet inn i huset med svigerforeldre, to svogre og en svigerinne. Seks måneder senere kom deres eneste barn til verden. Barnet vokste dermed opp med 7 voksenpersoner i huset. Ingen av dem var A4, men det er bare de to brødrene hennes som var tydelig noe i veien med. Ikke nødvendigvis verdige en diagnose, men heisen gikk ikke helt opp hos dem. De arbeidet fra konfirmasjon til pensjonsalder, men det er ikke sikkert de hadde klart dagens arbeidsliv særlig bra. Hvorfor hun selv og søsteren ble værende hjemme er et større mysterium, spesielt min nabo, som da giftet seg og heller la mann og barn til i den eksisterende husholdningen. Det kan ha vært fordi hun trengte moren som barnepasser når hun var på jobb. Nå er hun enke og søskenene er borte, må være rart å bo alene når man er vant med å knappest få fred på dass. Datteren bor i utlandet, hun gjentok ikke forrige generasjons mønster.

Anonymkode: 51efd...2d6

[AnonymBruker]

Ja hvorfor ikke. Hvis de har stor nok plass og tilpasser seg hverandre. Gamle foreldre har godt av å ha noen boende hjemme som kan ta vare på de❤️

Anonymkode: 1e1ac...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Eller for dyrt. Hvem kan kjøpe hus i dag med slike renter? 

Anonymkode: 179a9...236

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

👆 dette blir fremtiden for mange. 

Anonymkode: 221c9...e7b

Ja, men disse voksne barna må jo ta sin del av oppgavene i huset og de flytter jo ut straks de finner en livspartner og får råd til egen bolig.

Vanlige folk bor ikke hjemme hos foreldrene sine til de fyller 30-40 år, da er det jo noe galt.

Anonymkode: f87fd...9b8

[Amossa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja hvorfor ikke. Hvis de har stor nok plass og tilpasser seg hverandre. Gamle foreldre har godt av å ha noen boende hjemme som kan ta vare på de❤️

Anonymkode: 1e1ac...36f

Fordi det ikke er normalt at gamle foreldre skal ha noen boende hjemme hos seg som skal ta vare på dem.  Når man ikke klarer å ta vare på seg selv, men trenger hjelp, er det samfunnets oppgave å sørge for den hjelp som kreves.  Ikke barna.  
Er selv 70 år, og kunne aldri tenkt meg å ha mine voksne barn boende hos meg.  Hjelper ikke at vi har god plass.  

[AnonymBruker]

Jeg tenker at personen er enkel og bortskjemt av sine foreldre. Min bestemor fikk en attpåklatt som visstnok var en del syk når han var liten, og ble derfor skjemt bort. Søskene var 15-20år eldre og de skjemte han bort. Aldri krav, grenser eller forventninger. Fikk alt opp i hendene. Han har liksom bare blitt boende hos bestemor. Barnløs og singel i en alder av 50 år. Nå har han arvet huset, og bor der enda. Aldri reist, Aldri opplevd noe. Samme jobb i 30år. Enkel. 

Anonymkode: 336dc...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg og en annen har en diskusjon om dette. Dersom et barn bor hjemme hos foreldrene sine -resten- av livet, er det da noe unormalt med barnet? Altså en person uten partner, bor hos mor og far. 

 

Min tanke er at det da er en av to grunner til dette: 

1) personen trenger hjelp/tilsyn. 

Evt alternativ 2) foreldren(e) trenger hjelp/tilsyn

 

H*n jeg prater med mener at det kan være omgivelsene som gjør det, at man har dårlig oppdragelse eller evt overbeskyttende foreldre. At man ikke skal være forsiktig med å gi label på folk (enig i det), men jeg mener fortsatt at dette da ikke er en "normalt" fungerende person. 

 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: e53d4...2b4

Sannsynligheten er størst for at enten har "barnet" en skjult funksjonsnedsettelse eller at foreldren har en psykisk lidelse.

Anonymkode: a2d4f...62e

[Amossa]

Tror både du og kollegaen din tar feil.  Det er ikke nødvendigvis noe unormalt med psyken til noen som bor hjemme hos foreldrene hele livet.  I hvert fall ikke i starten.  Ei heller behøver det å være noen diagnose på foreldrene, som lar det skje.  Med det er "normalt" at den unge løsriver seg fra foreldrene i 20-årsalderen, og det er "normalt" at foreldre forstår at det er viktig for den unges utvikling.  
Dessverre lar mange foreldre barna deres bo hjemme alt for lenge i dag.  De fortsetter å vaske klærne deres, lage mat og å vekke dem om morgenen.  Den unge trenger ofte ikke å betale for seg hjemme, og lærer seg ikke å ta økonomisk ansvar for seg selv.  De gjør barna sine en bjørnetjeneste, men tror de hjelper dem.  

[Daria]

Det er mye som ligger utenfor nornalen uten at det trenger å være noe galt med noen av de involverte. Det er lov å ta utradisjonelle valg uten annen grunn enn at det er det som passer best og/eller er mest ønskelig.

Endret 11. mars 2024 av Daria

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut da jeg var 15-16, reiste bort og gikk på folkehøgskole i 2 år, deretter tok jeg vidergående og så flyttet jeg til Bergen og studerte på høyskole i noen år før jeg så flyttet tilbake til hjembyen og fant meg en jobb. Har siden budd i egen leilighet (over 20 år) Har vært forlovet og hele den pakka også, men ingen barn.

Nå er jeg singel og vurderer å flytte inn til min mor. Hun ønsker at jeg skal overta huset når den tid kommer (håper det blir mange, mange herrens år til) for mine eldre søsken har verken interesse eller råd. Min mor var uheldig å brekke lårhalsen i fjor vinter og sliter mye med å gå, hun er og mye ensom (jeg besøker henne så ofte som mulig) Hvis jeg flytter inn til henne kan jeg hjelpe henne med forskjellige ting, være litt psykepleier. Og nå som alt er blitt så dyrt så kan vi dele på utgiftene også. Å bo sammen med sine foreldre ser ikke jeg på som noe galt. Jeg ville reagert mer hvis f.eks "barnet" aldri hadde forlatt redet, aldri skaffet seg jobb og hus, bare snyltet på sine foreldre. Kastet bort livet med å sitte på gutterommet hele livet og spilte videospill. 

Anonymkode: 9c2e8...9c1

[AnonymBruker]

Før var nå normalt at flere generasjoner bodde sammen. Og ser egentlig ikke problemet med det.

Selv vokste jeg opp med at mormor og morfar bodde i etasjen over oss. Vi bodde i tomannsbolig.  Mine foreldre jobbet efta og sa var det mormor og morfar som passet oss, og på dagtid jobbet de. 

Min mann vokste opp med at mormor bodde hos dem.

Ja virker sikkert rart for en del. Men var jo slik mye før. Og da var det og mye mer av å stille opp for hverandre innad i familie en det er i dag. For meg virker det som det er for mye meg og atter meg. Ikke ska en hjelpe sine foreldre, en del mener det er statens ansvar.  Samme som set virker som enkelte og ikke vil ta ansvar for ungene sine, de er jo mer i bhg og skole en de ser sine egene foreldre. Jeg føler samfunnet er på vei til å miste noe viktig. Det blir et kaldt samfunn.

Anonymkode: eea78...51f

[AnonymBruker]

Jeg vet om en familie der to voksne menn bor hjemme, grunnen er overbeskyttende  mor.

Anonymkode: 5f70f...1e1

[AnonymBruker]

Sykdom kan ofte være svaret. Jeg bodde for meg selv i mange år med samboer og det ble slutt. Så ble jeg svært syk og trengte støtte fra foreldre et år for å komme meg på beina. Da jeg såvidt var oppegående igjen hadde far blitt dødelig syk og trengte pleie og omsorg og jeg kunne ikke forlate mor alene. Mor ble syk og trengte omsorg. Bor nå for meg selv igjen men mor har enda stort behov. 
 

På grunn av inkompetente politikere i kommunen har vi nesten ikke bygget ut eldreomsorgen. Det er lange ventelister og en haug med tragedier på grunn av at denne kaffeklubben av noen politikere har sløst pengene på andre ting som heller ikke fungerer. 

Anonymkode: 2f1f3...28c

[Arkana]

Daria skrev (8 timer siden):

Det er mye som ligger utenfor nornalen uten at det trenger å være noe galt med noen av de involverte. Det er lov å ta utradisjonelle valg uten annen grunn enn at det er det som passer best og/eller er mest ønskelig.

 

Enig. Å stemple andre som "ikke normalt fungerende" basert på én ting synes jeg er å gå veldig langt og sier mer om den som gjør det enn den de snakker om. Normalboksen er liten nok som den er om man ikke skal gjøre den enda trangere. Generelt synes jeg vi skal slutte å mene så mye om andres valg uansett hva det gjelder.