Dere som har 5+ barn

[AnonymBruker]

Jeg er eldst i en større søskenflokk, med litt aldersspredning. Den yngste er nå flyttet hjemmefra og jeg er i slutten av 30-årene slik at mine erfaringer er kanskje for gamle for å være relevante.

Det var en selvfølge at jeg hjalp til hjemme, samt hjalp til med pass og henting i barnehage.  Jeg synes det er topp at jeg lærte meg å ta ansvar i ung alder, og ville ikke vært uten erfaringen. Synes virkelig det virker som alt for mange syr puter under armene på ungene sine i dag. I alle tider har alle i familien måtte bidra til at familien har gått rundt, men ikke nå lengre tydeligvis. 
Jeg har et veldig godt forhold til mine søsken og mine foreldre. 

 

Anonymkode: b4fd3...4e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 19.22):

Jeg har ikke fem + barn, men jeg vil gjerne kommentere likevel.

jeg kjenner flere familier med mange barn (ikke i flere «kull», alle norske og ikke i noen sekter eller trossamfunn), og alle foreldrepartnere er gode, snille og omsorgsfulle med store hjerter.
 

Likevel så ser det utenefra ut som om de ikke har kontroll på livet, ting er kaotisk, økonomien er dårligere enn gjennomsnittet, de bor trangt, barna mangler fritidsaktiviteter, foreldrene strekker ikke helt til, på en måte. Glemmer avtaler, klarer ikke følge opp godt nok.

jeg har observert dette med trist hjerte fordi jeg selv ønsker meg flere barn, men stoppet på fire fordi jeg tror det er tålegrensen min for å opprettholde kvaliteten i vår hverdag.

jeg hører disse foreldrene si at de ofrer mye for å ha så mange barn; de ofrer barnehage for de minste, SFO, de ofrer ferier, fritidsaktiviteter, kino, badeland osv. De tror at dette offeret er deres offer, men sannheten er at det er barna som ofrer dette, ikke foreldrene. Foreldrene mener oppriktig at å miste disse vanlige og hverdagslige tingene som av mange er essensielt og viktig i livet er ok fordi de har gleden av mange søsken, og den gleden kommer de til å ha resten av livet. Det er på mange måter sant at man har glede av søsken hele livet, men veier det opp for en begrenset barndom på kanten av eller i fattigdom? Manglende opplevelser som for de fleste barn er en del av hverdag og oppvekst? Det setter begrensing på både sosialt liv, evne til relasjonsbygging og vennskap.

Disse foreldrene evner ikke å se at de begrenser livene til barna i barndommen, og at det kanskje ikke veier opp for gleden av å ha søsken som voksen. Som voksen vil man uansett ikke savne søsken man aldri har hatt. 
 

selvfølgelig er det for foreldrene den rene lykken å ha mange barn, men dersom man ikke har meget over snittet inntekt, så vil søskenflokken leve med begrensinger de fleste andre ikke har. For meg er det svært tydelig at de store søskenflokkene jeg kjenner mangler mye essensielt, og at foreldrene ikke ser eller forstår annet enn deres glede og kjærlighet over alle barna, hvilket tross alt er det viktigste selvom flere av barna sliter på skolen og sosialt, mangler grensesetting, forståelse for andre osv fordi hverdagen er så kaotisk at foreldrene ikke har tid til å følge opp hvert enkelt barn.

ja, dette er stigmatisering, og det finnes masse unntak. Dette er kun mine observasjoner, hvilket jeg har tenkt på lenge fordi jeg egentlig ønsker meg flere barn.

Anonymkode: 0260f...10f

Der beskrev du min barndom og mine foreldre. Hilsen nummer 5 av 6.

Anonymkode: a9ee1...95e

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne som vokste opp i en søskenflokk på 5 stykker. De var aldri på ferie, levde nok i fattigdom, fikk sjelden nye klær, kun arv, hun begynte tidlig å jobbe for å tjene egne penger, måtte passe småsøsken, ble sjelden kjørt/hentet som oss andre, spiste ofte middag borte på besøk hos venninner. Som voksen brenner pengene hennes i lommene med en gang lønna kommer.

Noen synes sikkert en slik oppvekst er topp, men jeg tror de fleste skulle ønske de fikk både mer emosjonell oppmerksomhet av foreldre + materielle goder. Noe av det viktigste for barn er å være lik alle andre. 

Jeg er oppvokst i søskenflokk på tre. Vi hadde en helt vanlig 90-tallsoppvekst. Følte ikke jeg manglet noe. Jeg er yngst og ble aldri passet av mine søsken feks. Moren min jobbet deltid som de fleste mødre på den tida.

Jeg har selv valgt å få to barn. Jeg føler ikke jeg har kapasitet til å følge opp flere barn å gi dem den oppveksten jeg ønsker for barna mine. Noen ser andre verdier i annen type oppvekst/oppdragelse med stor søskenflokk. Vi er forskjellige. 

Anonymkode: cc70c...d40

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (59 minutter siden):

Jeg har ganske enkle fødsler sånn generelt. Fødsel nummer tre og fire var de to aller enkleste, men ingen har vært spesielt vanskelige. De tre yngste er født hjemme, de tre eldste på sykehus. Alle vaginalt, ikke hatt behov for smertestillende eller inngrep.

3 hjemmefødsler høres rått ut🏆 jeg holdt på å krepere før jeg fikk epidural😂

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For min del deltar jeg på det som er viktig og velger bort det som ikke er viktig av møter. Møter der de går igjennom skoleregler og generell info for de som starter på skolen trenger jeg ikke da jeg har hørt alt det før. Foreldresamtale for å snakke om hvordan det går på skolen er jeg selvfølgelig med på. 

Vi har valgt å være leksefri familie 

Dugnader er vi med på. 

Anonymkode: e59ad...3f8

Hvordan kan dere velge å være en leksefri familie?  det er noe jeg selv ønsker når barna mine begynner på skolen, men blir de ikke hengende bak med skolearbeidet? Har dere leksehjelp på skolen til barna?  

Anonymkode: 491f2...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre om en ting; hvordan har fødslene dine vært? Blir det lettere for hver gang? (Dette spørsmålet er rettet mot alle dere som har mange barn)

Jeg spør fordi jeg synes at det å ha barn er helt fantastisk, men å føde dem har vært veldig traumatisk (jeg har to barn per dags dato). Det er trist å tenke på at det som eventuelt ville begrenset hvor mange vi velger å få, er fødslene, fordi jeg ikke vet om jeg makter å gå gjennom den torturen så mange ganger. 

Anonymkode: 01955...79f

Jeg har født alle mine uten smertestillende. Men fødslene har ikke forløpt enkelt likevel. Første tok 42 timer, andre så skjønte ikke jordmor at jeg var i utdriviningsfasen, så derfor fikk jeg klyster rett før baby kom ut,  så da jeg skulle gå på do etter klysteret så kjente jeg baby mellom beina, så kom meg så vidt tilbake i senga før baby kom. Fikk også bekkenløsning ved denne graviditeten.  Med 3. barn så måtte jordmor "grave" inni meg for å få han ut, og jeg fikk barselfeber etter denne fødselen. Nummer 4 ble satt i gang og døde nesten under fødselen. Ved nr 5 så ble jeg også satt igang, og det var så vidt jeg fikk komme inn på sykehuset fordi de andre ungene hadde fått vannkopper. Fødselen der forløp egentlig fint, men baby sleit med leververdier så måtte bli lenge på sykehuset.

Anonymkode: 8ecf6...818

[AnonymBruker]

forkjølajente skrev (2 timer siden):

Bare av nysgjerrighet,ikke for å dømme; får barna lekser på skolen og dere har bestemt dere for at barna ikke skal/trenger å gjøre de?

Anbefaler deg å gå inn på 《leksefri familie norge》sin Facebook side. 

Vi mener at lekser ikke er bra for barna. De har en nok hektisk hverdag så vi prioriterer andre ting som de har mye bedre læring av. 

Vi leser mye med dem

Anonymkode: e59ad...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

3 hjemmefødsler høres rått ut🏆 jeg holdt på å krepere før jeg fikk epidural😂

Hvordan kan dere velge å være en leksefri familie?  det er noe jeg selv ønsker når barna mine begynner på skolen, men blir de ikke hengende bak med skolearbeidet? Har dere leksehjelp på skolen til barna?  

Anonymkode: 491f2...d1f

Man må ha litt baller for å stå i det og virkelig tro at det er for det beste. Gå inn på leksefri familie norge på Facebook å lese. Mange nyttige tips og formuleringer for når du skal ta det opp med skolen. 

 

Anonymkode: e59ad...3f8

[AnonymBruker]

Hadde de stoppet på 3 barn hadde det gått fint av flere grunner. 

1. De hadde hatt kun store, selvstendige barn når krisene slo inn.

2. Nummer 4 hadde ikke eksistert (til alles beste)

3. Barna hadde allerede skaffet seg en omkrets som kompenserte for manglene innad i familien. Det sosiale stoppet fullstendig i familien da de yngste fremdeles var stort sett hjemme. 

4. Det økonomiske hadde vært håndterbart med 3 barn.

5. De kunne solgt huset og bodd i en nyere, mindre bolig.

Så jo, antall barn har hatt svært mye å si for utfallet i min familie. 

Anonymkode: a9ee1...95e