Dere som har 5+ barn

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (3 timer siden):

Ja. Det var et av forresten-ene jeg hadde lyst til å legge til. Vi er jo også trenere/ledere for aktiviteter, og her er det *ikke* sånn at de med mange barn er de som ikke stiller opp. Å få folk til å gidde å delta på dugnad eller foreldremøter er et mareritt, men det er like gjerne de med ett barn som ikke har tid. Kjenner bare tre (norske) familier med mer enn fem barn da, men det er en del med fire. Ofte er det de som trener den andre idretten på det kullet + er foreldrekontakt + aktiv i politikken som har tid til alle dugnader 🤨

(Har hatt dugnadsfrie barnehager da). 

Ja de er vel overskuddsmennesker da, man må jo nesten være det om man skaffer seg 3+ barn😅

Anonymkode: bf6ef...7ca

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (3 timer siden):

Ja, vi deltar stort sett på alt. Barna har jo gått i samme barnehage, på samme skoler, i samme fotballklubb, i samme kor osv. 

Hva er poenget med å dra på det samme igjen og igjen når man vet hva som kommer til å bli sagt fra før?

Jeg hadde krepert fullstendig😵😵😵

Anonymkode: bf6ef...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva er poenget med å dra på det samme igjen og igjen når man vet hva som kommer til å bli sagt fra før?

Jeg hadde krepert fullstendig😵😵😵

Anonymkode: bf6ef...7ca

Og prioriterer da heller tid med barna, det er den tiden som er dyrebar. 

Anonymkode: bf6ef...7ca

[AnonymBruker]

De eldste i store søskenflokker får 1 eller 2 barn eller bare dropper å få barn, er min erfaring.

Anonymkode: b5936...d05

[AnonymBruker]

Gjennomgående for tråden er at foreldrene mener de klarer mange barn helt fint. Barna derimot har en helt annen oppfattelse .. 

Anonymkode: f57e5...7aa

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 

 

Dere med mange barn,deltar dere på alle foreldremøter i barnehage og skole og dugnader i barnehage og lignende?

Får dere til det?

Anonymkode: bf6ef...7ca

Selvfølgelig stiller vi. Jeg har vært mamma i 20 år, og kan telle på ei hånd hvor mange arrangementer/møter/dugnader vi har unnlatt å møte opp på på de 20 årene. Og da har det vært helt legitime årsaker som f.eks omgangssjuke, holder på å føde, etc. 

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Gjennomgående for tråden er at foreldrene mener de klarer mange barn helt fint. Barna derimot har en helt annen oppfattelse .. 

Anonymkode: f57e5...7aa

Det finnes gode foreldre og så finnes det mindre gode foreldre, helt uavhengig av hvor mange barn man har. Gode foreldre lar ikke barna ta på seg en omsorgsrolle i familien eller utnytter dem som arbeidskraft.

Foreldre som får mange barn og lar eldre søsken ha ansvaret for yngre, burde ikke hatt barn i det hele tatt. 

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjennomgående for tråden er at foreldrene mener de klarer mange barn helt fint. Barna derimot har en helt annen oppfattelse .. 

Anonymkode: f57e5...7aa

Mannen min er en av syv og ønsket seg veldig en stor flokk. Av hans seks søsken er det en som ikke har fått barn (fikk samboer sent og hun hadde allerede tre), en har tre (+ en bonus), to har fire, en fem og en syv unger 😅 De fleste bor fremdeles samme sted og sees hele tiden. De har partytelt og lager av klappstoler til alle store anledninger 😄

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er poenget med å dra på det samme igjen og igjen når man vet hva som kommer til å bli sagt fra før?

Jeg hadde krepert fullstendig😵😵😵

Anonymkode: bf6ef...7ca

Å være synlig og kjent som forelder i lokalmiljøet er viktig, spesielt for barna. Å ha flere arenaer der man treffer andre foreldre, bygger relasjonen og kjennskap til hverandre er gull verdt. Da er det så mye lettere å ta opp ting som kan være vanskelig. 

Klart jeg følger opp ungene mine. Det er ikke alltid det kommer så mye nytt og spennende på diverse møter, nei. Det er sant. Men det er hyggelig å kjenne at det er et fellesskap av gode voksne rundt barna våre. 

Forskning viser at det er mindre mobbing i miljøer der foreldrene i nettverket kjenner hverandre. 

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjennomgående for tråden er at foreldrene mener de klarer mange barn helt fint. Barna derimot har en helt annen oppfattelse .. 

Anonymkode: f57e5...7aa

Jasså. Har du gjort en studie? Skrevet en phd på temaet? Hvilken forskningsmetode brukte du? 

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (23 minutter siden):

Jasså. Har du gjort en studie? Skrevet en phd på temaet? Hvilken forskningsmetode brukte du? 

Hun skriver gjennomgående for tråden.

Anonymkode: bf6ef...7ca

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun skriver gjennomgående for tråden.

Anonymkode: bf6ef...7ca

Jeg ser ikke så mange barn fra barnerike familier klage i tråden. Gjør du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

 

 

Dere med mange barn,deltar dere på alle foreldremøter i barnehage og skole og dugnader i barnehage og lignende?

Får dere til det?

Anonymkode: bf6ef...7ca

I utgangspunktet ja, jeg klarer ikke å huske at vi ikke har deltatt. Vi har også gjort vårt i FAU, som trener/lagleder, loppemarked osv. 

Vi pleide å finne løsninger for barnevakt hvis det var nødvendig. Nå er yngste 10 og kan være alene hjemme.

Anonymkode: 55cfa...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2024 den 21.10):

Vi har seks barn (alle felles) I alderen 16-3 år. 

 

 

1) hvorfor ville dere ha så mange barn?

Det var egentlig aldri en misjon fra vår side, men det ballet bare på seg. Vi fikk barn som relativt unge, og de to første var tette, så vi begynte å lengte etter en til og det å oppleve småbarnstiden på nytt da vi var i midten av 20-åra. Siden de to eldste var tette (noe både vi og barna syntes at var helt fantastisk) fant vi etter hvert ut at vi ønsket to til, sånn at de minste også kunne kjenne på dette. 

Nr. 5 var helt ærlig et uhell, og vi trodde nok at fire holdt egentlig, men siden dette ble tidenes attpåklatt, så fant vi ut at det fristet med enda en, siden vi først skulle innom småbarnsperioden igjen. 

 

2) hvordan i alle dager får dere det til? Må dere begrense f. eks fritidsaktiviteter eller er det fritt frem? Blir det så de eldste barna må passe de yngste osv.?😅

Vi er ikke supermennesker på noen måte, men vil tro at en avgjørende faktor er at vi begge liker familielivet og vil være med barna våre så mye som mulig. Ingen av oss har stort behov for såkalt «barnefri», tvert om så misliker vi det begge, så det er kanskje en av grunnene til at vi trives med mange. 

En annen grunn er at vi tåler å ha litt kaos. Litt rotete hele tiden er normaltilstand hos oss og sikkert noe som venner av oss ville fått fnatt av. Og selv om det blir litt travelt noen ganger med fire foreldremøter mellom fotballtreninger og annet så liker vi på merkelig vis det også. 

En annen viktig grunn er at vi har veldig gode ressurser rundt oss. Bor tett med besteforeldre på begge sider. Mine er i tillegg skilt og gift på nytt, så vi har «dobbelt opp». Mange voksne som kan stille opp med for eksempel henting og bringing de gangene logistikken ikke går opp for meg og mannen. 

Alle barna våre går på en aktivitet, med unntak av yngste. Det går greit opp fordi de to eldste kommer seg til og fra på egenhånd. Hadde barna våre vært tettere i alder så måtte vi muligens ha samkjørt litt hva de går på og i større grad sette de opp på samme parti/aktivitet, men per nå har de fått velge etter interesse, og det er alt fra fotball til korps. Min personlige favoritt er dog turn, for der er det minst dugnad.

Anonymkode: fa001...351

Kan jeg spørre om en ting; hvordan har fødslene dine vært? Blir det lettere for hver gang? (Dette spørsmålet er rettet mot alle dere som har mange barn)

Jeg spør fordi jeg synes at det å ha barn er helt fantastisk, men å føde dem har vært veldig traumatisk (jeg har to barn per dags dato). Det er trist å tenke på at det som eventuelt ville begrenset hvor mange vi velger å få, er fødslene, fordi jeg ikke vet om jeg makter å gå gjennom den torturen så mange ganger. 

Anonymkode: 01955...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Kan jeg spørre om en ting; hvordan har fødslene dine vært? Blir det lettere for hver gang? (Dette spørsmålet er rettet mot alle dere som har mange barn)

Jeg spør fordi jeg synes at det å ha barn er helt fantastisk, men å føde dem har vært veldig traumatisk (jeg har to barn per dags dato). Det er trist å tenke på at det som eventuelt ville begrenset hvor mange vi velger å få, er fødslene, fordi jeg ikke vet om jeg makter å gå gjennom den torturen så mange ganger. 

Anonymkode: 01955...79f

Jeg kan bare svare fem forferdelig svangerskap, kontinuerlig kvalm, men fem enkle, og antageligvis for raske, fødsler. Så jeg kan ikke si at fødslene ville stoppet meg å få flere.

Anonymkode: 55cfa...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kan bare svare fem forferdelig svangerskap, kontinuerlig kvalm, men fem enkle, og antageligvis for raske, fødsler. Så jeg kan ikke si at fødslene ville stoppet meg å få flere.

Anonymkode: 55cfa...d9e

Hvordan fikk du ivaretatt de andre barna med sånn kvalme på en god måte?

Anonymkode: bf6ef...7ca

[forkjølajente]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For min del deltar jeg på det som er viktig og velger bort det som ikke er viktig av møter. Møter der de går igjennom skoleregler og generell info for de som starter på skolen trenger jeg ikke da jeg har hørt alt det før. Foreldresamtale for å snakke om hvordan det går på skolen er jeg selvfølgelig med på. 

Vi har valgt å være leksefri familie 

Dugnader er vi med på. 

Anonymkode: e59ad...3f8

Bare av nysgjerrighet,ikke for å dømme; får barna lekser på skolen og dere har bestemt dere for at barna ikke skal/trenger å gjøre de?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 19.22):

Jeg har ikke fem + barn, men jeg vil gjerne kommentere likevel.

jeg kjenner flere familier med mange barn (ikke i flere «kull», alle norske og ikke i noen sekter eller trossamfunn), og alle foreldrepartnere er gode, snille og omsorgsfulle med store hjerter.
 

Likevel så ser det utenefra ut som om de ikke har kontroll på livet, ting er kaotisk, økonomien er dårligere enn gjennomsnittet, de bor trangt, barna mangler fritidsaktiviteter, foreldrene strekker ikke helt til, på en måte. Glemmer avtaler, klarer ikke følge opp godt nok.

jeg har observert dette med trist hjerte fordi jeg selv ønsker meg flere barn, men stoppet på fire fordi jeg tror det er tålegrensen min for å opprettholde kvaliteten i vår hverdag.

jeg hører disse foreldrene si at de ofrer mye for å ha så mange barn; de ofrer barnehage for de minste, SFO, de ofrer ferier, fritidsaktiviteter, kino, badeland osv. De tror at dette offeret er deres offer, men sannheten er at det er barna som ofrer dette, ikke foreldrene. Foreldrene mener oppriktig at å miste disse vanlige og hverdagslige tingene som av mange er essensielt og viktig i livet er ok fordi de har gleden av mange søsken, og den gleden kommer de til å ha resten av livet. Det er på mange måter sant at man har glede av søsken hele livet, men veier det opp for en begrenset barndom på kanten av eller i fattigdom? Manglende opplevelser som for de fleste barn er en del av hverdag og oppvekst? Det setter begrensing på både sosialt liv, evne til relasjonsbygging og vennskap.

Disse foreldrene evner ikke å se at de begrenser livene til barna i barndommen, og at det kanskje ikke veier opp for gleden av å ha søsken som voksen. Som voksen vil man uansett ikke savne søsken man aldri har hatt. 
 

selvfølgelig er det for foreldrene den rene lykken å ha mange barn, men dersom man ikke har meget over snittet inntekt, så vil søskenflokken leve med begrensinger de fleste andre ikke har. For meg er det svært tydelig at de store søskenflokkene jeg kjenner mangler mye essensielt, og at foreldrene ikke ser eller forstår annet enn deres glede og kjærlighet over alle barna, hvilket tross alt er det viktigste selvom flere av barna sliter på skolen og sosialt, mangler grensesetting, forståelse for andre osv fordi hverdagen er så kaotisk at foreldrene ikke har tid til å følge opp hvert enkelt barn.

ja, dette er stigmatisering, og det finnes masse unntak. Dette er kun mine observasjoner, hvilket jeg har tenkt på lenge fordi jeg egentlig ønsker meg flere barn.

Anonymkode: 0260f...10f

Men så tenker jeg disse bara blir flinke til å klare seg selv som voksne. Og er godt robuste. 

Min manm er en av 5. Der var jo mor hjemme og hadde bare en liten vaskejobb. Faren brukte ikke så mye penger på de. Men de snakker da om gode minner i barndommen. Ikke på badeland  og lekeland ol da. Tror ikke de var på ferie heller om ingen andre tok med en og en. Ferie var på hytta isåfall,  5 unger på ei lita hytte.  Dit gikk de. Det er bratt og en time å kjøre med bil. Hadde med hesten

Anonymkode: 7f0ee...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan fikk du ivaretatt de andre barna med sånn kvalme på en god måte?

Anonymkode: bf6ef...7ca

Først og fremst har de en far. Jeg lå hjemme og slappet av  men de var i barnehage og skole. Mannen leverte og hentet. Jeg brukte ettermiddagen med barna, leste, sang, lekte litt, men nokså rolig. Jeg synes det gikk bra, mulig andre har en annen mening. 

Jobbet 20-40%, mye hjemmefra, ingenting gikk fort. 

Anonymkode: 55cfa...d9e

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre om en ting; hvordan har fødslene dine vært? Blir det lettere for hver gang? (Dette spørsmålet er rettet mot alle dere som har mange barn)

Jeg spør fordi jeg synes at det å ha barn er helt fantastisk, men å føde dem har vært veldig traumatisk (jeg har to barn per dags dato). Det er trist å tenke på at det som eventuelt ville begrenset hvor mange vi velger å få, er fødslene, fordi jeg ikke vet om jeg makter å gå gjennom den torturen så mange ganger. 

Anonymkode: 01955...79f

Jeg har ganske enkle fødsler sånn generelt. Fødsel nummer tre og fire var de to aller enkleste, men ingen har vært spesielt vanskelige. De tre yngste er født hjemme, de tre eldste på sykehus. Alle vaginalt, ikke hatt behov for smertestillende eller inngrep.