Dere som har 5+ barn

[AnonymBruker]

Min bror og kona har 8 barn. Kjempeflinke med de, at på stell. Rent hus,, matpakker og klær alt ser bra  ut. Men aldri ferie eller badeland. De store passer de små. Et av barna har atferdsvansker som alle så tidlig men foreldrene har ikke kapasitet til å følge opp. De største har flyttet ut og ville gjerne hatt hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet, det går ikke.  Så selv om de er flinke foreldre er rett og slett 8stk for mange i forhold til forventningene til foreldre i dagens samfunn. 

Anonymkode: f57e5...7aa

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Som eldst av 7 søsken tenker jeg å dele min erfaring.

 

Vi fikk aldri muligheten til å dra på Dyreparken, kino, sydenferier eller annet. Vi hadde kun ferie hver 5-6 år og da til hjemmlandet. 
Vi hadde kaotisk hus, alltid mat på bordet, mamma fulgte med på alle møter. Men aldri mulighet til å kunne delta på fritidsaktiviteter.

Jeg er voksen nå, jeg har egne barn. Jeg lever etter mine drømmer nå, vi dro til Dyreparken, tok båt til Danmark, var på legoland. Jeg som voksen prøver å skape minner jeg savnet fra barndommen.

flere av mine søsken går på ungdomskolen, de blir lei seg når jeg finner på ting med min familie, jeg har alltid dårlig samvittighet for at jeg ikke tar med søsken, men alt er jo dyrt. Jeg snapper ikke, legger ikke ut bilder eller snakker om våre ferier foran de.

De yngste har nå fått lov til å ha fritidsaktiviteter, det er godt å se. De får leve litt mer enn det jeg fikk gjort. Men det er ingen kjære mor følelse der. Forholdet jeg har til mitt barn har aldri mamma hatt tid til å ha med meg. Hun snakket aldri om mensen med meg, kjøpte aldri bind til meg, stilte aldri opp under fødsel engang.

 

Stor familie ser fint ut. Men jeg følte alltid skammen av det. Skam av at vi var så mange. Skam av at mine venner dro og hadde det gøy. Skam over at mine foreldre ikke hadde nok tid. 

Anonymkode: 14b12...a1d

Vi reiser på ferie hvert år. Legoland, Tusenfryd, Liseberg, Hunderfossen… Vi har også både ei hytte og et sommerhus hvor vi tilbringer mye tid. Mange barn er ikke ensbetydende med dårlig råd alltid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Du mener det er fint å la barn bli utsatt for drap og tortur av russiske soldater? Spenstig. 

Anonymkode: 7a4b5...3a1

Du er ikke så god på ironi du..?

Anonymkode: d03a3...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva har moderator med det å gjøre? Det lager jo ingen mening å få masse barn om det er krig. Da risikerer en jo tortur og drap. Det er jo fakta? Selvfølgelig er det ingen som vil at barna skal bli utsatt for det. 

Anonymkode: 7a4b5...3a1

Du skjønte ikke ironien ser jeg. Merkelig, for som du selv sier, ingen mener jo det.

Anonymkode: 01e59...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ååh høres ut som herlig kaos med dyr og livet på landet🥰 men 100 kvadrat hørtes litt lite ut ja, vi har 130 på to og jeg tenker det er lite😂 men deler noen av barna rom da eller?  de må jo være tette i alder hvis dere har 4 barn på 8 år?:) ts 

Anonymkode: 491f2...d1f

De første 4 fikk jeg på under 3 år 😮‍💨 Så en liten attpåklatt nå som er 5 mnd og en på vei 😇 

Vi har ett rom som de to guttene deler, et hver til de to jentene og lillemann sover med oss. Vi har en kjeller som ikk er er innredet som vi skal innrede og lage tvstue i sommer. 

Vi har stor uteplass da 😄

Anonymkode: e59ad...3f8

[AnonymBruker]

Som midt i av flere søsken skulke jeg ønske de hadde stoppet i tide. Jeg fikk ingen oppfølging og måtte klare det meste selv.

Anonymkode: f0199...d77

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i en stor søskenflokk (riktignok grunnet mine, dine våre). Og for å si det sånn: jeg har valgt å få bare to barn. Ønsker å være tilstede for de barna jeg har, noe mine foreldre ikke hadde kapasitet til (uklart om de hadde noe ønske om det). 
 

I en stor søskenflokk vil det alltid være noen med større behov enn andre, og noen som krever mer enn andre. Jeg var dritten i midten, klarte meg selv og fikk aldri hjelp til noe. Måtte passe småsøsken mot min vilje, ble aldri kjørt noe sted (var den som alltid måtte snylte på andre ved kjøring), jobbet fra ung alder for å kunne ha penger. For all del, jeg har blitt veldig fornuftig og selvstendig, men ikke en oppvekst jeg ønsker for mine egne barn. 
 

Anonymkode: 87168...1f1

[AnonymBruker]

Jeg var den første, og var absolutt ikke planlagt. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 7 år, og fikk kjapt andre partnere som nå er ektefeller og gift 15 år+. 

Har tre søsken på begge sider. Totalt seks. Det var utmattende. Jeg eksisterer bare som hjelp og belastning for mine foreldre. Hjelper dem med søsknene mine, matlaging, rydding, kjøring til aktiviteter og lekser. Er en belastning for dem i og med at de måtte betale klær og fritidsaktiviteter for meg en stund. Og jeg var ett barn da de første søsknene kom, noe som gjorde at jeg tok mer plass da enn nå. Etter hvert hadde ikke mamma råd til å betale for aktiviteten, og jeg måtte slutte. Pappa ville ikke betale mammas del, fordi de var jo likestilte. Det var to timer i uka jeg var for meg selv og kunne slappe av, men det ble en forventning om at jeg heller skulle bruke tiden på familien. 

I helgene var foreldrene mine med søsknene mine, og fulgte dem opp. Men det var alltid noen hjemme. Jeg kunne aldri ha besøk, bare dra på besøk -såfremt det var avtalt. 

I ferier jobbet jeg for å tjene egne penger, eller var med søsknene mine. 

Nå er jeg voksen, søsknene mine er ungdommer. Det er stor forskjell på oss. Jeg elsker dem, men føler meg ikke nær dem. For dem er jeg en slags forelder/omsorgsperson, ikke søster. 

Jeg husker tiden som ett slit. Hvor jeg fikk være barn for kort. Hvor jeg gikk gjennom sorg over å miste kjernefamilien, og havnet utenfor de to nye familiene som ble laget. Samtidig som rollen min som storesøster ble utvidet til ufrivillig omsorgsperson. Flytting hver uke, livet i en bag og månedskort på bussen fra jeg var 10 år. 

 

Anonymkode: 47ca1...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var den første, og var absolutt ikke planlagt. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 7 år, og fikk kjapt andre partnere som nå er ektefeller og gift 15 år+. 

Har tre søsken på begge sider. Totalt seks. Det var utmattende. Jeg eksisterer bare som hjelp og belastning for mine foreldre. Hjelper dem med søsknene mine, matlaging, rydding, kjøring til aktiviteter og lekser. Er en belastning for dem i og med at de måtte betale klær og fritidsaktiviteter for meg en stund. Og jeg var ett barn da de første søsknene kom, noe som gjorde at jeg tok mer plass da enn nå. Etter hvert hadde ikke mamma råd til å betale for aktiviteten, og jeg måtte slutte. Pappa ville ikke betale mammas del, fordi de var jo likestilte. Det var to timer i uka jeg var for meg selv og kunne slappe av, men det ble en forventning om at jeg heller skulle bruke tiden på familien. 

I helgene var foreldrene mine med søsknene mine, og fulgte dem opp. Men det var alltid noen hjemme. Jeg kunne aldri ha besøk, bare dra på besøk -såfremt det var avtalt. 

I ferier jobbet jeg for å tjene egne penger, eller var med søsknene mine. 

Nå er jeg voksen, søsknene mine er ungdommer. Det er stor forskjell på oss. Jeg elsker dem, men føler meg ikke nær dem. For dem er jeg en slags forelder/omsorgsperson, ikke søster. 

Jeg husker tiden som ett slit. Hvor jeg fikk være barn for kort. Hvor jeg gikk gjennom sorg over å miste kjernefamilien, og havnet utenfor de to nye familiene som ble laget. Samtidig som rollen min som storesøster ble utvidet til ufrivillig omsorgsperson. Flytting hver uke, livet i en bag og månedskort på bussen fra jeg var 10 år. 

 

Anonymkode: 47ca1...cc4

💔

Anonymkode: e59ad...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som midt i av flere søsken skulke jeg ønske de hadde stoppet i tide. Jeg fikk ingen oppfølging og måtte klare det meste selv.

Anonymkode: f0199...d77

Det er det samme de sier de jeg kjenner som har hatt mange søsken,,forekdrene synes det har gått så fint men barna sier noe annet. 

Anonymkode: 5a4b0...2e0

[Piggsopp]

Her var det mye firkantet tenkning om hav barn trenger for å ha en god barndom. Trenger barn virkelig å gå på masse fritidsaktiviteter og sfo? Trenger barn eget rom, masse leker og tur til badeland hele tiden? Er det skadelig å måtte ta hensyn til andres behov og hjelpe til hjemme? 

Det er ikke rart at vi ser en generasjon med selvopptatte, lettkrenkte individer om så mange tenker at en god barndom = å alltid få sine behov satt først. 

Selv har jeg tre barn og det blir nok ikke flere. Men det har med mine behov, og ikke det praktiske rundt det å ha flere barn. De som har mange barn ofrer nok mye av sin egentid og egne ambisjoner for å bruke tid på barna.

[solsolsol]

Vi har fem, med ganske stor spredning. Føler vi ofrer sløvetid foran TVen 😅 Spesielt inntil ganske nylig da alle skulle kjøres på aktiviteter (og vi bor i tillegg på småbruk litt utenfor sentrum, så ingen kan gå eller sykle på ting). I tillegg var 2, og en liten stund 3, samtidig veldig gode i idrettene sine,så de skulle hele tiden på ekstra krets/landssamlinger og sånt 🤪

Men vi har det i det store og hele ganske harmonisk. Vi har godt med penger (bor ikke i verdens navle, lave boligpriser og god lønn på begge, jeg har også tidvis hatt ulønna permisjon uten at det har vært noe stress økonomisk), ungene er med på aktiviteter som de vil og ja. 

Til en viss grad passer de hverandre, men det gjorde de jo lenge før de var fem. Mest i form av at de underholder hverandre. To av de er veldig musikalske (en av de eldste og en av de yngste), da blir det til at de to er mye sammen og spiller. Mens da den eldste var alene om musikken måtte vi voksne hele tiden mase om øving. 

Rent praktisk løser vi det ved at jeg står opp tidlig, tar dyrene, jobber en times tid, så ordner jeg frokost og drikker kaffe og smører matpakker mens ungene spiser (rolig og koselig frokoststund, går gjennom dagen for alle og alt sånt), mannen har ordnet seg selv mens de spiser, og han kjører de på skolen. Så jobber jeg videre til de kommer med bussen rundt halv tre. Da er det lekser, venner på besøk og sånt, vi lager middag sammen, også kommer mannen hjem, vi spiser, og etter middag er vi i gang med tidsklemma. De yngste må rett og slett være med i hallen en del,både jeg og mannen trener forskjellige lag og ofte er det to treninger samtidig. Heldigvis synes de små det er gøy, ofte er det noen andre småsøsken der også, ellers leker de bare med ball eller andre treningsgreier de finner 😅 Vi har også en bestemor som elsker å være med ungene, så det er stort sett en unge på overnatting der alle hverdagene. 

 

Vi ville ha mange fordi mannen har vokst opp i flokk og elsket det, jeg har bare en søster og har både som barn, og spesielt som voksen virkelig savnet flere søsken. 

[solsolsol]

Forresten, begge de to eldste (begge er ca voksne) sier de vil ha mange barn. Hørte den ene si det til kjæresten her om dagen, at han aldri ville giftet seg med noen som visste at de ikke ville ha mange barn 😅

[solsolsol]

Forresten nummer to, økonomisk handler det jo ekstremt mye mer om hvor dyrt man velger å bo enn hvor mange barn man har. Vi har ca 2 mill i inntekt, har i dag lån på ca 1 mill (inkl traktor og ny bil i fjor). Selvfølgelig ikke den voldsomme (teoretiske) verdiøkningen man får i storby, men man får råd til ganske mange ekstra fritidsaktiviteter liksom. Her er forøvrig sfo gratis for de yngste, mine små har allikevel sluppet fordi de har det bedre uten.

[Ebbeliten]

Vi har 7. Og selvsagt har vi måttet begrense fritidsaktiviteter. En aktivitet per barn den gang vi hadde 4 relativt tette. Jeg har også vært opptatt av at barnas fritid ikke skal være gjennomorganisert. Å løpe fra aktivitet til aktivitet overlater lite tid til reell fritid og fri lek. I tillegg er det viktig å kunne fokusere på skolearbeidet. 

Nå er det jo etterhvert god aldersspredning på våre, så de yngste har nok fått litt mer enn de eldste, fordi det er færre som skal følges opp nå. 

Syns det er stas å ha en stor flokk. Gleder meg til barnebarna begynner å komme. Når vi er samlet alle sammen er det et sånt deilig kaos. Masse lyd og latter. 

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (42 minutter siden):

Vi har 7. Og selvsagt har vi måttet begrense fritidsaktiviteter. En aktivitet per barn den gang vi hadde 4 relativt tette. Jeg har også vært opptatt av at barnas fritid ikke skal være gjennomorganisert. Å løpe fra aktivitet til aktivitet overlater lite tid til reell fritid og fri lek. I tillegg er det viktig å kunne fokusere på skolearbeidet. 

Nå er det jo etterhvert god aldersspredning på våre, så de yngste har nok fått litt mer enn de eldste, fordi det er færre som skal følges opp nå. 

Syns det er stas å ha en stor flokk. Gleder meg til barnebarna begynner å komme. Når vi er samlet alle sammen er det et sånt deilig kaos. Masse lyd og latter. 

 

 

solsolsol skrev (54 minutter siden):

Vi har fem, med ganske stor spredning. Føler vi ofrer sløvetid foran TVen 😅 Spesielt inntil ganske nylig da alle skulle kjøres på aktiviteter (og vi bor i tillegg på småbruk litt utenfor sentrum, så ingen kan gå eller sykle på ting). I tillegg var 2, og en liten stund 3, samtidig veldig gode i idrettene sine,så de skulle hele tiden på ekstra krets/landssamlinger og sånt 🤪

Men vi har det i det store og hele ganske harmonisk. Vi har godt med penger (bor ikke i verdens navle, lave boligpriser og god lønn på begge, jeg har også tidvis hatt ulønna permisjon uten at det har vært noe stress økonomisk), ungene er med på aktiviteter som de vil og ja. 

Til en viss grad passer de hverandre, men det gjorde de jo lenge før de var fem. Mest i form av at de underholder hverandre. To av de er veldig musikalske (en av de eldste og en av de yngste), da blir det til at de to er mye sammen og spiller. Mens da den eldste var alene om musikken måtte vi voksne hele tiden mase om øving. 

Rent praktisk løser vi det ved at jeg står opp tidlig, tar dyrene, jobber en times tid, så ordner jeg frokost og drikker kaffe og smører matpakker mens ungene spiser (rolig og koselig frokoststund, går gjennom dagen for alle og alt sånt), mannen har ordnet seg selv mens de spiser, og han kjører de på skolen. Så jobber jeg videre til de kommer med bussen rundt halv tre. Da er det lekser, venner på besøk og sånt, vi lager middag sammen, også kommer mannen hjem, vi spiser, og etter middag er vi i gang med tidsklemma. De yngste må rett og slett være med i hallen en del,både jeg og mannen trener forskjellige lag og ofte er det to treninger samtidig. Heldigvis synes de små det er gøy, ofte er det noen andre småsøsken der også, ellers leker de bare med ball eller andre treningsgreier de finner 😅 Vi har også en bestemor som elsker å være med ungene, så det er stort sett en unge på overnatting der alle hverdagene. 

 

Vi ville ha mange fordi mannen har vokst opp i flokk og elsket det, jeg har bare en søster og har både som barn, og spesielt som voksen virkelig savnet flere søsken. 

 

AnonymBruker skrev (På 13.3.2024 den 8.33):

De første 4 fikk jeg på under 3 år 😮‍💨 Så en liten attpåklatt nå som er 5 mnd og en på vei 😇 

Vi har ett rom som de to guttene deler, et hver til de to jentene og lillemann sover med oss. Vi har en kjeller som ikk er er innredet som vi skal innrede og lage tvstue i sommer. 

Vi har stor uteplass da 😄

Anonymkode: e59ad...3f8

 

Lorieen skrev (På 12.3.2024 den 22.33):

Vi reiser på ferie hvert år. Legoland, Tusenfryd, Liseberg, Hunderfossen… Vi har også både ei hytte og et sommerhus hvor vi tilbringer mye tid. Mange barn er ikke ensbetydende med dårlig råd alltid.

Dere med mange barn,deltar dere på alle foreldremøter i barnehage og skole og dugnader i barnehage og lignende?

Får dere til det?

Anonymkode: bf6ef...7ca

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

 

 

Dere med mange barn,deltar dere på alle foreldremøter i barnehage og skole og dugnader i barnehage og lignende?

Får dere til det?

Anonymkode: bf6ef...7ca

Ja. Det var et av forresten-ene jeg hadde lyst til å legge til. Vi er jo også trenere/ledere for aktiviteter, og her er det *ikke* sånn at de med mange barn er de som ikke stiller opp. Å få folk til å gidde å delta på dugnad eller foreldremøter er et mareritt, men det er like gjerne de med ett barn som ikke har tid. Kjenner bare tre (norske) familier med mer enn fem barn da, men det er en del med fire. Ofte er det de som trener den andre idretten på det kullet + er foreldrekontakt + aktiv i politikken som har tid til alle dugnader 🤨

(Har hatt dugnadsfrie barnehager da). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2024 den 10.08):

Du mener det er fint å la barn bli utsatt for drap og tortur av russiske soldater? Spenstig. 

Anonymkode: 7a4b5...3a1

Hvordan i alle dager klarte du å tolke den du siterte slik? 

Det var nå det motsatte vedkommende mente, at det ikke er noe verden å lage unger til og at om ti år så vil kanskje ingen engang overleve.

Anonymkode: 02459...a97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

 

 

Dere med mange barn,deltar dere på alle foreldremøter i barnehage og skole og dugnader i barnehage og lignende?

Får dere til det?

Anonymkode: bf6ef...7ca

For min del deltar jeg på det som er viktig og velger bort det som ikke er viktig av møter. Møter der de går igjennom skoleregler og generell info for de som starter på skolen trenger jeg ikke da jeg har hørt alt det før. Foreldresamtale for å snakke om hvordan det går på skolen er jeg selvfølgelig med på. 

Vi har valgt å være leksefri familie 

Dugnader er vi med på. 

Anonymkode: e59ad...3f8

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

 

 

Dere med mange barn,deltar dere på alle foreldremøter i barnehage og skole og dugnader i barnehage og lignende?

Får dere til det?

Anonymkode: bf6ef...7ca

Ja, vi deltar stort sett på alt. Barna har jo gått i samme barnehage, på samme skoler, i samme fotballklubb, i samme kor osv.