Dere som har 5+ barn

[AnonymBruker]

Dette er på ingen måte noe kritikk til dere, jeg har alltid ønsket meg stor familie selv (minimum 4 barn) men etter å ha fått to barn ser jeg at det ikke kommer til å skje😅 lurer jeg litt på noe fra dere rutinerte 5-barns+ foreldre

 

1) hvorfor ville dere ha så mange barn?

 

2) hvordan i alle dager får dere det til? Må dere begrense f. eks fritidsaktiviteter eller er det fritt frem? Blir det så de eldste barna må passe de yngste osv.?😅

 

kudos til dere🏆 jeg er bare genuint nysgjerrig på hvordan dere får det til å gå rundt😄

Anonymkode: 491f2...d1f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fem + barn, men jeg vil gjerne kommentere likevel.

jeg kjenner flere familier med mange barn (ikke i flere «kull», alle norske og ikke i noen sekter eller trossamfunn), og alle foreldrepartnere er gode, snille og omsorgsfulle med store hjerter.
 

Likevel så ser det utenefra ut som om de ikke har kontroll på livet, ting er kaotisk, økonomien er dårligere enn gjennomsnittet, de bor trangt, barna mangler fritidsaktiviteter, foreldrene strekker ikke helt til, på en måte. Glemmer avtaler, klarer ikke følge opp godt nok.

jeg har observert dette med trist hjerte fordi jeg selv ønsker meg flere barn, men stoppet på fire fordi jeg tror det er tålegrensen min for å opprettholde kvaliteten i vår hverdag.

jeg hører disse foreldrene si at de ofrer mye for å ha så mange barn; de ofrer barnehage for de minste, SFO, de ofrer ferier, fritidsaktiviteter, kino, badeland osv. De tror at dette offeret er deres offer, men sannheten er at det er barna som ofrer dette, ikke foreldrene. Foreldrene mener oppriktig at å miste disse vanlige og hverdagslige tingene som av mange er essensielt og viktig i livet er ok fordi de har gleden av mange søsken, og den gleden kommer de til å ha resten av livet. Det er på mange måter sant at man har glede av søsken hele livet, men veier det opp for en begrenset barndom på kanten av eller i fattigdom? Manglende opplevelser som for de fleste barn er en del av hverdag og oppvekst? Det setter begrensing på både sosialt liv, evne til relasjonsbygging og vennskap.

Disse foreldrene evner ikke å se at de begrenser livene til barna i barndommen, og at det kanskje ikke veier opp for gleden av å ha søsken som voksen. Som voksen vil man uansett ikke savne søsken man aldri har hatt. 
 

selvfølgelig er det for foreldrene den rene lykken å ha mange barn, men dersom man ikke har meget over snittet inntekt, så vil søskenflokken leve med begrensinger de fleste andre ikke har. For meg er det svært tydelig at de store søskenflokkene jeg kjenner mangler mye essensielt, og at foreldrene ikke ser eller forstår annet enn deres glede og kjærlighet over alle barna, hvilket tross alt er det viktigste selvom flere av barna sliter på skolen og sosialt, mangler grensesetting, forståelse for andre osv fordi hverdagen er så kaotisk at foreldrene ikke har tid til å følge opp hvert enkelt barn.

ja, dette er stigmatisering, og det finnes masse unntak. Dette er kun mine observasjoner, hvilket jeg har tenkt på lenge fordi jeg egentlig ønsker meg flere barn.

Anonymkode: 0260f...10f

[AnonymBruker]

Som eldst av fire søsken kan jeg si at jeg gjorde mye mer hjemme enn de fleste jeg kjente, og mye mer enn mine yngre søsken. Jeg lagde middag 4 av 7 dager i uken, noe som naturlig nok satte begrensninger på å være med venner hjem. Jeg har null glede av mine søsken i voksen alder, (jeg opplever at min rolle ift dem er som fikseren, og at de har null interesse av meg som person), og også som barn er det begrenset hvor interessant en to-åring og en femåring er for en tolvåring. 
 

Jeg skulle personlig heller hatt færre søsken og foreldre med overskudd, og har selv valgt å holde meg til to, mye av dette handler om hvordan jeg selv opplevde livet som eldste søster.

Anonymkode: 1cc72...06d

[AnonymBruker]

Som en med fem barn, er svaret på det første så enkelt at vi hadde lyst på mange barn, og tilfeldigvis ble det fem. Jeg tror ikke det blir flere, men det er ingen garanti.

Svaret på hvordan vi får det til er struktur, prioritering, fleksible jobber, og kanskje enkle barn. Vi har ikke hatt begrensning på fritidsaktiviteter, men to aktiviteter per barn er nok en økonomisk smertegrense. Derimot har vi stilt krav om at de må transportere seg selv til og fra faste aktiviteter, ingen kjøring 

Barna må bidra hjemme, men hos oss tror jeg også et enebarn hadde vært nødt til å bidra. De eldste må ikke passe de yngste, selv om de kunne bli bedt om å holde øye med minstemann mens jeg gjorde noe annet. 

Jeg synes vi har god tid til å være tilgjengelig for alle barna på tomannshånd. Når jeg ser hvordan huset blir fylt med venner, kan ikke vårt hjem være særlig dårligere enn andres. Jeg har aldri tenkt at søsken har særlig glede av hverandre, selv om våre leker fint sammen. Det er selvsagt opplevelser og aktiviteter våre barn ikke får, men samtidig får de være med på andre ting.

Anonymkode: 55cfa...d9e

[AnonymBruker]

Ja, verden trenger jo enda flere barn. Spesielt nå i disse krigstider, kanskje ingen lever om 10 år…

Anonymkode: 104a5...2b9

[AnonymBruker]

Virker som om det er et "bestefallsscenario" hvor livet er greit å koordinere, alle barna kommer noenlunde overens, og foreldrene har nok tid. Dette forekommer selvsagt, men så virker det som så godt som alle foreldre til mange barn mener at deres situasjon er dette "bestefallsscenarioet"...

Det er nok veldig forskjellig hvordan barna opplever dette. Er man eldst, så må man bære mye av ansvaret, som en bruker skriver godt om i et innlegg her, og er man introvert, kan det være svært slitsomt å aldri få alenetid i et hus fullt av barn. Virker også som om noen har et litt naivt syn på søsken og tror at "søsken er et gode uansett", mens virkeligheten er langt mer nyansert.    

Selv har jeg alltid vært lettet over at jeg ikke er del av en "kjempefamilie". Selvsagt ikke noe jeg hadde sagt høyt til noen i den situasjonen, men jeg sier det anonymt her på KG😉

Anonymkode: 12843...e7c

[AnonymBruker]

Jeg kan like godt spørre hvorfor du ville ha to barn? Hvorfor tror du ønsket om antall barn er annerledes for de som har 5, 10 eller 0 enn for de som har 2? 

Anonymkode: be6f7...5a8

[AnonymBruker]

Jeg har 5 barn. 4-15år. Jeg er enebarn, og ville ha en stor flokk. Mannen var heldigvis enig. Alle har gått i bhg og sfo (sfo i perioder). Dagene og familien AS går på rutiner, prioriteringer og mulig enkle barn. På fritidsaktiviteter har vi også satt en grense på 2 stk. Både pga økonomien, og tiden. Vi bor i en bygd, og byen er 15min unna med bil, og det går ikke bil. De eldste kan sykle til sine aktiviteter sommertid. Her er vi heldige og alle går på samme idrett i samme lag. Speider etc er i tilknytning til nærskolen, så heldige der. 

De eldre må av og til hjelpe til med små søsken, og noen ganger gjør de gjerne det. De får alltid lønn for det. Jeg syns at i en familie så bør alle hjelpe til, for de må lære seg husarbeid feks og lage mat. Derfor hjelper de til med det. 

Vi passer på å ha alenetid med hver enkelt. Det er jo klart at vi gjør det beste for barna for at de ikke skal lide under det å ha mange søsken. Men hensyn må taes. Feks er der "regel" om ro etter 1900. De kan ha besøk, men det må være rolig i huset. Samtidig er det mange av vennene deres som gjerne kommer hit og tåler at det er stille 1900, da slenger de seg i sofaen og ser på barnetv med de som fortsatt er våkne, så med oss.

Det som jeg ser som problem er økonomisk. Nå må vi spare en del i mnd til konfirmasjoner og førerkort. Det er vanskelig å bygge opp en stor buffer. Vi har heller ikke mulighet til å hjelpe alle med huslån. Det er heller ingen fet sparekonto som venter på de. Eller dyre komfirmasjonsgaver. Noen vi kjenner gav barnet sitt båt og 10k. Den muligheten har ikke vi. Store dyre ferier hvert år er heller ikke alternativ. Alenetid vi voksne er ikke alltid like lett, og vi må ofte dele oss. Så det er klart at det baksider med å ha så mange barn og. 

Anonymkode: 56c5c...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har ikke fem + barn, men jeg vil gjerne kommentere likevel.

jeg kjenner flere familier med mange barn (ikke i flere «kull», alle norske og ikke i noen sekter eller trossamfunn), og alle foreldrepartnere er gode, snille og omsorgsfulle med store hjerter.
 

Likevel så ser det utenefra ut som om de ikke har kontroll på livet, ting er kaotisk, økonomien er dårligere enn gjennomsnittet, de bor trangt, barna mangler fritidsaktiviteter, foreldrene strekker ikke helt til, på en måte. Glemmer avtaler, klarer ikke følge opp godt nok.

jeg har observert dette med trist hjerte fordi jeg selv ønsker meg flere barn, men stoppet på fire fordi jeg tror det er tålegrensen min for å opprettholde kvaliteten i vår hverdag.

jeg hører disse foreldrene si at de ofrer mye for å ha så mange barn; de ofrer barnehage for de minste, SFO, de ofrer ferier, fritidsaktiviteter, kino, badeland osv. De tror at dette offeret er deres offer, men sannheten er at det er barna som ofrer dette, ikke foreldrene. Foreldrene mener oppriktig at å miste disse vanlige og hverdagslige tingene som av mange er essensielt og viktig i livet er ok fordi de har gleden av mange søsken, og den gleden kommer de til å ha resten av livet. Det er på mange måter sant at man har glede av søsken hele livet, men veier det opp for en begrenset barndom på kanten av eller i fattigdom? Manglende opplevelser som for de fleste barn er en del av hverdag og oppvekst? Det setter begrensing på både sosialt liv, evne til relasjonsbygging og vennskap.

Disse foreldrene evner ikke å se at de begrenser livene til barna i barndommen, og at det kanskje ikke veier opp for gleden av å ha søsken som voksen. Som voksen vil man uansett ikke savne søsken man aldri har hatt. 
 

selvfølgelig er det for foreldrene den rene lykken å ha mange barn, men dersom man ikke har meget over snittet inntekt, så vil søskenflokken leve med begrensinger de fleste andre ikke har. For meg er det svært tydelig at de store søskenflokkene jeg kjenner mangler mye essensielt, og at foreldrene ikke ser eller forstår annet enn deres glede og kjærlighet over alle barna, hvilket tross alt er det viktigste selvom flere av barna sliter på skolen og sosialt, mangler grensesetting, forståelse for andre osv fordi hverdagen er så kaotisk at foreldrene ikke har tid til å følge opp hvert enkelt barn.

ja, dette er stigmatisering, og det finnes masse unntak. Dette er kun mine observasjoner, hvilket jeg har tenkt på lenge fordi jeg egentlig ønsker meg flere barn.

Anonymkode: 0260f...10f

Det er jo kun stigmatiserende fordi folk som deg mener det er det. Velstand og materialisme er for mange ikke svaret på lykke, heller ikke for meg, selv om jeg kun har ett barn. Vær forsiktig med fordommene og uttalelsene dine, det smitter - og familier som du beskriver vil lide under det ikke på grunn av hvordan de lever, men hvordan andre foreldre og barn forholder seg til dem.

Anonymkode: 78f00...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, verden trenger jo enda flere barn. Spesielt nå i disse krigstider, kanskje ingen lever om 10 år…

Anonymkode: 104a5...2b9

Du mener det er fint å la barn bli utsatt for drap og tortur av russiske soldater? Spenstig. 

Anonymkode: 7a4b5...3a1

[AnonymBruker]

Vi har «bare» 4 barn, men har helt frem til nå sett for oss en stor barneflokk. Vi tjener over gjennomsnittet begge to, og bor i et hus som har vært i familien i generasjoner så har ikke mye gjeld / lån. Alle barna har eget soverom, de yngste har 1 aktivitet og de eldste 2 (selvvalgt). Ungene har vært i bhg å på sfo, og ikke manglet noe materialistisk. 

Selvom vi økonomisk og plassmessig kunne fått flere barn, så har vi sagt stopp. Ettersom de vokser og ikke er så veldig tett i alder krever de forskjellige aldrene mye. Vi ønsker ikke at det skal bli slik at de eldste skal ta mer ansvar enn hva et barn skal i hjemmet, og vi ønsker og følge de opp på alle plan. I tillegg har man ingen garanti for liv og helse i fremtiden. 

Vi er begge to engasjerte i skole og fritidsaktiviteter, og mannen er trener for et fotballag og jeg er i FAU. 

De to eldste ungene har soverom i kjelleren hvor de også har en kjellerstue og eget bad, slik at de trenger ikke å ta så mye hensyn for de to minste på kveldene. Også et fint samlingssted for venner. 

For meg virker det som om at fler å fler uavhengig av inntekt og ressurser blir mer opptatte av at man kan ikke få barn over evne.

Anonymkode: a782e...d7c

[AnonymBruker]

Kanskje vi bare skal slutte å ha så mange meninger om hvor mange barn andre får? Enten det er ingen barn, enebarn eller en hel haug. Det er virkelig helt vanvittig at mange ser ut til å mene at det eneste akseptable antallet barn er 2, 3 og kanskje 4 og at alt annet er noe som må kommenteres og synses om. Stakkars enebarn som ikke har søsken, de kommer til å bli ensomme og bortskjemte. Stakkars de som har ingen barn, de vet jo ikke hva meningen med livet er. Stakkars barn som har mange søsken, foreldrene kan jo umulig ha kontroll og må være ressurssvake, en del av en kult eller hva verre er. Her er det egentlig bare en ting å si: pass deres egne saker!

Anonymkode: be6f7...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje vi bare skal slutte å ha så mange meninger om hvor mange barn andre får? Enten det er ingen barn, enebarn eller en hel haug. Det er virkelig helt vanvittig at mange ser ut til å mene at det eneste akseptable antallet barn er 2, 3 og kanskje 4 og at alt annet er noe som må kommenteres og synses om. Stakkars enebarn som ikke har søsken, de kommer til å bli ensomme og bortskjemte. Stakkars de som har ingen barn, de vet jo ikke hva meningen med livet er. Stakkars barn som har mange søsken, foreldrene kan jo umulig ha kontroll og må være ressurssvake, en del av en kult eller hva verre er. Her er det egentlig bare en ting å si: pass deres egne saker!

Anonymkode: be6f7...5a8

Selvfølgelig skal man ikke dømme eller synse, men det fins jo statistikker over dette med mange barn og oppvekstvilkår, ressurser osv.

Anonymkode: a782e...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan like godt spørre hvorfor du ville ha to barn? Hvorfor tror du ønsket om antall barn er annerledes for de som har 5, 10 eller 0 enn for de som har 2? 

Anonymkode: be6f7...5a8

Fordi de fleste kan ta seg av 2 barn,men ikke 5 eller 10.

Anonymkode: f3664...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Selvfølgelig skal man ikke dømme eller synse, men det fins jo statistikker over dette med mange barn og oppvekstvilkår, ressurser osv.

Anonymkode: a782e...d7c

Hvilke statistikker kan du legge fram som viser at barn i større familier har dårlige oppvekstvilkår? At det blir mindre tilgjengelige økonomiske midler er selvsagt, men ikke at barna derfor får dårlige oppvekstvilkår.

Egentlig er jeg fascinert over hvor mye erfaring og empiri dere har som støtte for synspunktene. Selv vet jeg ikke om en eneste familie med fem barn eller mer, unntatt vår egen. Jeg vet derimot om flere barn i familier med ett, to eller tre barn som helt klart har dårlige oppvekstvilkår. Jeg vet om flere barn som er hjelpeløse og uselvstendige, selv om de har ressurssterke foreldre som server dem.

Anonymkode: 55cfa...d9e

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette er på ingen måte noe kritikk til dere, jeg har alltid ønsket meg stor familie selv (minimum 4 barn) men etter å ha fått to barn ser jeg at det ikke kommer til å skje😅 lurer jeg litt på noe fra dere rutinerte 5-barns+ foreldre

 

1) hvorfor ville dere ha så mange barn?

 

2) hvordan i alle dager får dere det til? Må dere begrense f. eks fritidsaktiviteter eller er det fritt frem? Blir det så de eldste barna må passe de yngste osv.?😅

 

kudos til dere🏆 jeg er bare genuint nysgjerrig på hvordan dere får det til å gå rundt😄

Anonymkode: 491f2...d1f

Jeg har seks barn.
 

1) Ønsket meg en flokk, og fikk det. Jeg har tre store (fyller henholdsvis 21, 17 og 15 i år) og tre små (nylig blitt 4, 2 og 11 uker). 
 

2) Ingen begrensninger. Det har løst seg selv, de tre eldste hadde 2-3 aktiviteter hver da de var små, så dabbet interessen av etterhvert og de landet på én aktivitet hver som de ønsket å fortsette med. De minste har ingen aktiviteter ennå.
 

De store passer de små et par timer her og der innimellom etter avtale og mot betaling. Dette er noe både store og små trives med, og 16-åringen og 14-åringen maser stadig om å få være barnevakt, både fordi de koser seg med søsknene og fordi de tjener penger på det. 
 

Det går rundt, men det er selvfølgelig hektisk og vi har ikke akkurat mye egentid, men det savner vi ikke heller. Tida går til ungene og det er noe vi har valgt selv. Vi trives med det, og ville ikke hatt det annerledes. 

 

Endret 12. mars 2024 av Lorieen

[AnonymBruker]

Jeg synes det er absolutt hårreisende å få så mange barn at man blir avhengig av at de eldste i søskenflokken hjelper til med de yngste. Tenk å måtte ofre fritid og egentid på daglig basis på grunn av et valg foreldrene dine har tatt?!

Jeg har forresten ALDRI hørt eldstemann i en stor søskenflokk snakke varmt om oppveksten. På en eller annen måte (uansett om de ikke måtte være barnevakt) ble den/de eldste pålagt langt større plikter enn det som er normalt for andre på samme alder. De yngste i flokken slapp derimot mye "billigere" unna når de selv nådde den samme alderen, noe som selvsagt skyldtes at da var de eldste allerede flyttet ut og det var mindre oppgaver å utføre.

Foreldre som får mange barn kan også sikkert innbille seg at de fint klarer å ivareta alle barna og deres individuelle behov, men dette er jo nettopp innbilning. Selvbedrag er blant den menneskelige hjernens ekspertiser  

Anonymkode: 3ff34...b47

[AnonymBruker]

Jeg har 5 barn, men jeg har de i 2 puljer så jeg startet på nytt etter 10 år. 2 er flyttet ut, men hadde 4 stk boende hjemme lenge sammen. Det har gått fint siden det er stor aldersforskjell. Jeg ønsket meg 3-4 barn og var ferdig etter 3 tette, men så skjer livet og jeg er veldig takknemelig for alle barna mine. De store er selvstendig og har tjent egne penger fra de var 15/16 år☺️

Anonymkode: 23e88...825

[AnonymBruker]

Mitt barns bestekompis har 3 søsken (pluss en voksen stesøster). Til tider føles det som om jeg har tre barn, selv om jeg kun har født to. Vet at et av søsknene også er mye hos vennene sine. 

Det er koselig nok det her altså, men tror ikke hverdagen deres hadde gått opp om ikke vi hadde sørget for logistikk.. 

Anonymkode: b99b6...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig skal man ikke dømme eller synse, men det fins jo statistikker over dette med mange barn og oppvekstvilkår, ressurser osv.

Anonymkode: a782e...d7c

Statistikk eller din personlige synsing? Her må du legge fram link til forskning som viser at mange barn fører til dårligere oppvekstvilkår og ressurser. Det tviler jeg sterkt på at du vil finne fordi dette nettopp er dømming og synsing, som du ironisk nok driver med selv om du starter hele svaret ditt med å si at man ikke skal gjøre det. 

Anonymkode: be6f7...5a8