Eldre mor krever mye

[AnonymBruker]

Vil bare takke for alle svar så langt. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

Og så vil jeg også si at jeg forstår moren min også. Det er frustrerende for meg å ha det sånn, men jeg hadde ikke likt å være i hennes situasjon, heller. Hvis jeg var gammel og noen hadde forslått at jeg kunne ha godt av en besøksvenn, hadde jeg nok blitt rasende. Men ja. Hva kan man gjøre.

Anonymkode: 2c749...a59

[Rainstorm2.0]

Nei gi nå faen i å være moren din sin støtte og krykke. Det er trist at hun har valgt som hun har valgt, men det er HENNES valg. Det er kynisk å si det sånn, men det er også sant. Hun kan for alt du vet leve i 25 år til! Skal du bruke EN TIME hver dag (!!!) på å underholde henne, eller skal hun ta noen grep for å være mer sosial av seg selv. 

Jeg synes det er vanskelig å leve etter dette selv. Jeg tok det opp med en psykolog en gang (i en litt annen situasjon og relasjon enn din, men likevel handler det om det samme) og hun sa til meg "som man reder ligger man", jeg syntes det var SÅ kynisk. Og strever med å følge det. Men jeg innser at det er sant. Hvis jeg skal ha noe å gi til potensielle barn (hvis jeg i det hele tatt skal orke å FÅ barn), hvis jeg skal greie å ha et LIV selv slik mine relasjoner har hatt sitt liv, så kan jeg ikke være deres støtte og krykke fordi de valgte som de gjorde. 

Du har ditt liv å leve! ❤️ 

Jeg har mitt liv å leve. Sukk. Enklere sagt enn gjort, men jeg ville si det! 

[AnonymBruker]

Sjekk ut tilbud i kommunen som frisklivssentralen, seniorkafe, strikkekafe om hun liker slikt. Dra gjerne sammen med henne eller prøv å finn på noe utenfor hjemmet som tur, kafé, museum, kjøretur til gamle trakter, ta hun med på butikken osv. Gradvis vil hun kanskje se det positive ved å komme seg ut. 

Hva med brevvenn? Eller via telefon? Gamle venner hun kan gjennoppta kontakt med? Kjenner du noen og kan ta en telefon og være ærlig om at du trir din mor kunne satt pris på en telefon, men at du trir det er vanskelig for henne å ta kontakt først?

Kan hun være deprimert siden hun ikke virker som hun ønsker å gjøre det beste utav livet? Ser ikke verdien i å komme seg ut, treffe andre og prøve å ha det så bra som mulig. I såfall kan hun snakke med legen om det. 

Du har tidligere stilt ultimatum og hun godtar det til slutt. Hun vil sannsynligvis godta mer. Hun vet at hun kun har deg. Si i fra ar du til nå har skjult at dere er med svigers i frykt for at hun skal bli sur og klagete. Si at det nå er slutt på det. Dere må kunne fortelle at dere har holdt på med annet. Si også i fra om at dere har en hverdag med skole/barnehage, aktiviteter ettermiddag, egne ting å ta dere av som hjem/oppussing/eget sosialt liv/ pleie parforholdet/jobb/og behov for å roe ned innimellom. Det er slik det er og dette må hun bare godta og innse. 

Ville avtalt besøk en gang i uken. Handle før du kommer. Utenom det kan du handle en ekstra dag hvis det trengs, men da avtale at du kun kommer innom og leverer feks rett etter jobb. De ukene det blir litt ekstra som kjøring til lege, frisør osv, så kan du droppe besøk utenom. Hun må rett og slett lære seg å sette pris på "her og nå" i stedet for å tenke at møtene med deg til og fra lege ikke er "gyldig". Ring med ujevne mellomrom, og nær det passer din timeplan. Evt en fast dag om det passer bedre. Men legg gjerne en "avtale" til 20min etter hvis du ikke har mulighet for at samtalen drar ut. Og ikke gi mer etter. Vær konsekvent. For hun vet hun har deg litt rundt lillefingeren.

Anonymkode: 3354a...9c4

[Nonish91]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Feil. Man ba ikke om å bli født, man skylder ikke foreldrene sine noen ting automatisk bare fordi de satt deg til verden. Det er manipulerende å si, fyfaen. Ts gjør faktisk en bra jobb! 

Anonymkode: 72f21...133

Det driter jeg vel i, nå er ts blitt født fått en ny familie og barn. Så da har ts også satt barn her i  verden. 

[Maleficenta]

Nonish91 skrev (19 minutter siden):

Det driter jeg vel i, nå er ts blitt født fått en ny familie og barn. Så da har ts også satt barn her i  verden. 

Hører du at ts krever noe av de barna hun satte til verden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 21.14):

Du er enebarn men har ikke ansvaret for å gjøre alt for moren din. Guilt-tripping er en manipulasjonsteknikk og viser at hun har giftige personlighetstrekk. Kutt ned på telefonsamtalene og gjør det du føler for.

Anonymkode: e0768...51c

«Giftige personlighetstrekk». Jaja, veldig mange blir nok mer krevende som eldre, og endrer seg til å bli mer uselvstendige.

Anonymkode: 074b3...87a

[AnonymBruker]

Har verdens, snilleste gamle og slagrammede mor. Hun maser aldri. Bruker ca en time på henne daglig (små gjøremål og sosialt samvær). Det samme gjør mitt søsken. Hun har hjemmesykepleie, hjemmehjelp og støttekontakt en gang i uka (rettigheter via kommunen). Støttekontakt følger til lege, frisør osv. Hun får taxi til trening hos fysioterapeut en gang i uka. Ellers ingen omgang med folk. Venner er døde eller syke de også.

Skjønner godt at du blir sliten, TS. Men tror dessverre ikke du får gjort noe med situasjonen. Det er vanskelig å endre på en gammel dame. Jeg har tatt vare på min mor i 5 år nå, og blir noen ganger veldig sliten av alt ansvar. Det verste er perioder når hun blir syk, og det blir mye telefoner og styr med lege, hjemmetjeneste osv og masse bekymring. Men sånn er det å ha gamle foreldre. Har ingen problemer i forholdet til min mor, og det hjelper mye. Og det at hun aldri maser eller ber om noe.

Anonymkode: a0863...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hva i alle dager snakker dere om i en time hver dag? Jeg tror jeg hadde klikka. 

Anonymkode: 01d91...e14

Har du en kjedelig mor? Eller er du kjedelig selv?

Anonymkode: 074b3...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vil bare takke for alle svar så langt. Det hjelper å vite at man ikke er alene.

Og så vil jeg også si at jeg forstår moren min også. Det er frustrerende for meg å ha det sånn, men jeg hadde ikke likt å være i hennes situasjon, heller. Hvis jeg var gammel og noen hadde forslått at jeg kunne ha godt av en besøksvenn, hadde jeg nok blitt rasende. Men ja. Hva kan man gjøre.

Anonymkode: 2c749...a59

Hvorfor skulle du bli rasende for det? Det er da ingen skam å ha besøksvenn. Min mor hadde det en periode, i tillegg til kontakt med barn og barnebarn, men droppet det pga at det var ikke helt match. 

Anonymkode: 074b3...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Giftige personlighetstrekk». Jaja, veldig mange blir nok mer krevende som eldre, og endrer seg til å bli mer uselvstendige.

Anonymkode: 074b3...87a

Rette personlighetstypene kan bli ganske manipulerende på sine gamle dager. Og  når de blir enker eller enkemenn har de ingen å styre over lenger. Jeg husker min fars uro hvis min mor var sint. Da ble det misstemning i huset helt til hun hadde roet seg.

Deres evige søken etter et syndebukkobjekt.De vil kontrollere. Og har et helt arsenal av midler de villig benytter.Så har du dem som ser hva som skjer men vil holde fred. Hvem vil ikke holde fred? Alle vil  jo det eller de fleste hvertfall. Noen trekker seg unna for å slippe belastningen. Bare vent til jeg ligger i graven så min mor til meg som 13åring. Regner ikke med å få mer enn pliktdelsarven. Heldigvis har jeg bok selv spart opp endel innen da begynte å spare for flere år siden nettopp med tanke på det. Så kan jeg ha det født med meg selv og hun ikke kunne manipulere meg. Teknikkene til giftslangen biter ikke lenger og videreføres heller ikke i min del av slekten. Det får andre slite med.

Anonymkode: 6c9c9...cda

[AnonymBruker]

Kan ungene dine ringe og besøke din mor? Jeg gjorde ofte det med bestemor da hun og mamma hadde et mildt sagt anstrengt forhold. 

Anonymkode: 40b47...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Kan ungene dine ringe og besøke din mor? Jeg gjorde ofte det med bestemor da hun og mamma hadde et mildt sagt anstrengt forhold. 

Anonymkode: 40b47...2f4

Barna er for små til å besøke henne alene (jeg var sent ute jeg også), men hun har stor glede av dem når de er på besøk. Og det er alltid bedre mellom oss to når barna er med. Ikke det at vi har et anstrengt forhold per i dag, det er paradoksalt nok bedre enn noensinne. Det blir bare så alt for mye...

Hun har passet barna i feirer, og det elsker hun. Sender oss masse bilder og snakker om det lenge før og etter.

Anonymkode: 2c749...a59

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barna er for små til å besøke henne alene (jeg var sent ute jeg også), men hun har stor glede av dem når de er på besøk. Og det er alltid bedre mellom oss to når barna er med. Ikke det at vi har et anstrengt forhold per i dag, det er paradoksalt nok bedre enn noensinne. Det blir bare så alt for mye...

Hun har passet barna i feirer, og det elsker hun. Sender oss masse bilder og snakker om det lenge før og etter.

Anonymkode: 2c749...a59

Det er vel og fordi da har hun noe å gjøre, det skjønner jeg godt. Vi trenger alle noe og fylle livet med.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (5 timer siden):

Det er vel og fordi da har hun noe å gjøre, det skjønner jeg godt. Vi trenger alle noe og fylle livet med.

Når det er sagt: Sist hun var barnevakt, takket jeg henne og sa vi satte så utrolig pris på at hun kunne stille opp. For det gjør vi jo. Da svarte hun: "Ja, så lenge jeg lever er jo det en god løsning." 

Noen ganger, altså.

Anonymkode: 2c749...a59

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Når det er sagt: Sist hun var barnevakt, takket jeg henne og sa vi satte så utrolig pris på at hun kunne stille opp. For det gjør vi jo. Da svarte hun: "Ja, så lenge jeg lever er jo det en god løsning." 

Noen ganger, altså.

Anonymkode: 2c749...a59

Ja skjønner det er slitsomt, men døden kommer nærmere når man er gammel. Den kan jo komme når som helst egentlig.

[AnonymBruker]

Ser det er noen i tråden som mener det er ens plikt å stille opp. «Plutselig er de borte, da vil du angre om du ikke stilte opp, de gjorde alt for deg og nå må må du gjøre det du kan for dem.»

Jeg lurer på om dere som mener dette selv har opplevd stadig mer pleietrengende, eldre foreldre? Som trenger hjelp til alt og heller ikke har noe sosialt liv utenom barnet sitt? For det er utrolig utmattende.

Kommunale tilbud må du som regel krangle deg til, og personen ønsker det jo gjerne heller ikke. De ønsker sin nærmeste pårørende som privatsjåfør, vaktmester, personal shopper, hushjelp, psykolog og selskapsdame. Det er forståelig ønsker, men ofte helt umulig for en person å innfri uten å kjøre seg selv helt i grøfta. Det blir jo fort en 20-50 prosent stilling arbeid, på toppen av egen jobb, barn, hus og familie å følge opp. Eldre lever dessuten lenger i dag en noen sinne, man kan jo lett bli «sittende fast» med en sånn arbeidsmengde i ti-femten-tjue år. 

Jeg forstår de eldre ikke gjør dette for å være slemme, og at det de ønsker er helt naturlig. Men man må kunne begrense det uten å bli stemplet som et dårlig menneske. 

Sender deg en klem, TS. Du skal ikke være redd for å sette grenser for deg selv 💚
 

 

Anonymkode: 51a6b...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har verdens, snilleste gamle og slagrammede mor. Hun maser aldri. Bruker ca en time på henne daglig (små gjøremål og sosialt samvær). Det samme gjør mitt søsken. Hun har hjemmesykepleie, hjemmehjelp og støttekontakt en gang i uka (rettigheter via kommunen). Støttekontakt følger til lege, frisør osv. Hun får taxi til trening hos fysioterapeut en gang i uka. Ellers ingen omgang med folk. Venner er døde eller syke de også.

Skjønner godt at du blir sliten, TS. Men tror dessverre ikke du får gjort noe med situasjonen. Det er vanskelig å endre på en gammel dame. Jeg har tatt vare på min mor i 5 år nå, og blir noen ganger veldig sliten av alt ansvar. Det verste er perioder når hun blir syk, og det blir mye telefoner og styr med lege, hjemmetjeneste osv og masse bekymring. Men sånn er det å ha gamle foreldre. Har ingen problemer i forholdet til min mor, og det hjelper mye. Og det at hun aldri maser eller ber om noe.

Anonymkode: a0863...db2

Da har hun/ dere en ordning som fungerer.  Hos min far nektet han all hjelp. Og ville jeg skulle ta alt. Jeg er ufør og har utfordringer nok med eget hjem i tillegg to unger som jeg måtte ta meg av. I tillegg var han ikke så hyggelig når jeg kom heller. Så det ble et mareritt å stå i.

Feks hver jul samme greie. 

Ville ikke ha julepynt.  Nei det er greit. Ba han på julaften, men fikk lange triader om hvorfor han hatet å feire jul.  Spurte om jeg skulle komme med juleribbe til han på julaften masse negativt om det før han takket ja.

Kom på julaften  å leverte mat og  tok meg tid til å sitte litt. Da kom det masse klager på at ingen hadde pyntet hos han og at han måtte feire jul alene. Tulbød han å bli med til oss igjen. Men klaget over pakker og feire jul. Men jeg kunne gjerne være hos han da. Jeg sa jeg måtte hjem å feire med barn og mann. Og at han var hjertelig velommen dit. Ble sur for at jeg valgte dem istedenfor for han. 

En gang ble han med. Det ble ikke hyggelig.  Barna mine pakket pent opp gavene sine og var takknemlig for alle sammen. Pappa kritiserte og da de var frekke som fikk julegaver. 

Kan jeg legge til at han også kranglet med meg når jeg kom med gave til han. Sa det er ikke julegave.  Det er en gave, noe du trenger. Så du kan pakke opp nå om du vil. Nei måtte vente til julaften. 

Sånn gikk det hele tiden. Nektet og klaget på alt om hverandre. Hyggelig  var det aldri, selv om jeg prøvde hardt på det.

Han døde rett før julaften.  Og ikke at jeg var glad for det. Men akkurat den julen følte jeg på at jeg for første gang på flere år jeg kunne fokusere 100% på familien min på kun en positiv måte. 

Alt hadde vært lettere å stå i om han kunne ta imot besøkstjeneste,hjemmehjelp og hjemmesykepleier. Og ikke minst mat levert på døra

Anonymkode: ab3a4...640

[AnonymBruker]

Jeg ble enslig mor som ung ville gå på skole kom inn men det lot seg ikke kombinere med et barn som hadde spesielle behov. Hadde ingen nære som kunne steppe inn fast og passe .Dessverre.

 

Da mitt søsken fikk barn sent i livet sluttet hun i egen jobb tvert og passet 100% slik at mitt søsken kunne jobbe fullt. Tydeligvis tima men skal ikke snakkes om.

 

Jeg har tidvis brukt uendelig mye tid på min mor tatt henne med ut på sine eldre dager men får 0 respekt tilbake dvs uten å gå i detalj behandler manipulerer hun meg og min gren noe helt jæ... og favoriserer mitt søsken tilsvarende. Men, det skal ikke nevnes. Elefanten i rommet så åpenbar og tydelig må ingen nevne.

Forstår de kommer i mange utgaver men iblant må man holde avstand så man ikke blir ødelagt.  Og når de ikke lenger kan manipulere en med penger er man syk.Tenk slik uttaler hun seg.

 

Jeg har mange reservemødre mye eldre enn henne. Kontrasten er enorm. For de gir meg sårt tiltrengt morskjærlighet slik hun aldri har maktet eller noen ganger vil være i stand til. Så jeg skylder henne ikke noe som helst.

Mitt søsken kan ta seg av henne de hadde jo barnepass. 

 

Anonymkode: 6c9c9...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ser det er noen i tråden som mener det er ens plikt å stille opp. «Plutselig er de borte, da vil du angre om du ikke stilte opp, de gjorde alt for deg og nå må må du gjøre det du kan for dem.»

Jeg lurer på om dere som mener dette selv har opplevd stadig mer pleietrengende, eldre foreldre? Som trenger hjelp til alt og heller ikke har noe sosialt liv utenom barnet sitt? For det er utrolig utmattende.

Jeg har skrevet noe lignende og ja ; jeg har hatt pleietrengende foreldre og vet akkurat hva jeg uttaler meg om. Så den påstanden står jeg for. Det var hektiske år, slitsomme. Jeg gikk i terapi for å greie å stå i det og balansere det. Og aldri et sekund kallte jeg dem krevende, egoistiske eller noe. Det var sykdom og alderdom som herja med dem, jeg visste jo hele tiden at det var ikke deres personlighet. 

Man blir gammel, syk, redd og kanskje bitter og da ser man ikke følgene av sin oppførsel. Men det er tilgitt for lenge siden ❤️ 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Kommunale tilbud må du som regel krangle deg til, og personen ønsker det jo gjerne heller ikke. De ønsker sin nærmeste pårørende som privatsjåfør, vaktmester, personal shopper, hushjelp, psykolog og selskapsdame. Det er forståelig ønsker, men ofte helt umulig for en person å innfri uten å kjøre seg selv helt i grøfta. Det blir jo fort en 20-50 prosent stilling arbeid, på toppen av egen jobb, barn, hus og familie å følge opp. Eldre lever dessuten lenger i dag en noen sinne, man kan jo lett bli «sittende fast» med en sånn arbeidsmengde i ti-femten-tjue år. 

Jeg forstår de eldre ikke gjør dette for å være slemme, og at det de ønsker er helt naturlig. Men man må kunne begrense det uten å bli stemplet som et dårlig menneske. 

Sender deg en klem, TS. Du skal ikke være redd for å sette grenser for deg selv 💚
 

 

Anonymkode: 51a6b...70e

 

Anonymkode: 2abfc...aa5

[Million]

Du høres ut som en veldig god datter, men du må nesten sette noen grenser overfor din mor, og forklare henne at det sliter deg ut. Du trenger tid og overskudd til familie og jobb. Og... Hvordan finner hun noe å snakke om en hel time i telefonen hver eneste dag? I tillegg til snakking når dere treffes? Det skjer jo lite eller ingenting i livet til en pensjonist som går hjemme, så hva nytt har hun å komme med en hel time dag etter dag?

Jeg hadde blitt sprø om jeg skulle snakket med min far en time hver eneste dag. Han har en tendens (som mange eldre har) å resirkulere de samme historiene sine om og om igjen, alltid noe som skjedde da han var ung eller i alle fall mye yngre enn nå. Og noen av historiene hører jeg kanskje for femte eller sjette gang (eller mer). Selv om jeg sier i starten av historien at "ja, den har du fortalt før, jeg vet det", så fortsetter han bare å fortelle og fullfører den helt til slutten uten å ense at jeg sa noe. Ubegripelig! Hva er det med eldre som repeterer ting uten å skjønne at det er bortkastet og slitsomt for tilhøreren? Er din mor også sånn?