Eldre mor krever mye

[AnonymBruker]

Du må begrense det. Hvordan rekker du å ta vare på deg selv? Hva med en eventuell hvit løgn om at legen sier at du må ta mer vare på deg selv? "Legen" pleier å være en autoritetsperson som de hører litt på. Handle den dagen du besøker i uka, annen handling på nettet eller en ungdom i nabolaget, om hun ikke klarer det selv? 

Kjører du til/fra jobb? Ta en telefon til henne på vei hjem fra jobb, men avslutt når du er hjemme. 

Hvordan var det med hennes foreldre? Gjorde hun så mye for dem? Jobbet hun? I den alderen går det gjerne nedover med selvinnsikt og refleksjon,  men en godt forberedt samtale kan kanskje hjelpe litt siden hun virker oppegående fortsatt?

Anonymkode: 03bbc...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Finnes det ikke mange sosiale tilbud for pensjonister og eldre de fleste steder i landet? Har du sjekket hva din kommune kan tilby? Du skriver at hun har hjemmehjelp, er dette hjemmesykepleien og kan du eventuelt forhøre deg med de? Det kan også være lurt å snakke med din mor om dette men jeg tipper det er vanskelig. Kan hende hun selv skjønner at det blir for mye på deg men at hun kanskje er litt ensom? 

Du tar godt vare på din mor og det er fint å høre. Jeg jobber i eldreomsorgen og det er ikke få som tar avstand fra foreldrene sine når de blir gamle og syke. 

Anonymkode: 07072...4d6

Takk for at du sier dette, jeg sliter mye med dårlig samvittighet.

Hun er smertelig klar over hvordan det er for meg. Det er nok en del av problemet. Før snakket hun mye om hvor vanskelig det sikkert var for meg, og at hun var "en byrde". Det sluttet hun med, vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi hun skjønte at det ikke hjalp. Men det er tydelig at hun forstår situasjonen, og har dårlig samvittighet hun også.

Anonymkode: 2c749...a59

[emilie123]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er litt det som er problemet, hun er totalt uinteressert i alt sånt. Hun vil være alene, eller sammen med meg.

Anonymkode: 2c749...a59

Da må hun ta mer ansvar for seg selv og du må ta vare på deg. Hvis du plutselig ikke orker mer, så er ingen tjent med det. Har selv en gammel mor på over 90 og jeg besøker henne en gang i uka + daglige telefonsamtaler. Har selv hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke greier mer, men den samvittigheten må jeg bare ha lagt bort. Selv har jeg fått beskjed av hjemmesykepleien + fastlegen at en gang i uka er nok og at det er viktig at jeg tar vare på meg selv.   

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Gjør det du kan, plutselig er hun borte. Du vil aldri angre på det du la det for at mor skulle ha det bra. 

Anonymkode: 2abfc...aa5

Herregud, man skal jo ikke få skyldfølelse fordi man prioriterer litt annet enn å være sammen med moren sin flere ganger i uka. Alle skal dø, det viktigste er ikke hvor mye de har vært sammen, men at det ikke er vonde ord som henger igjen. Og det skal gå BEGGE veier, moren har også et ansvar for å sørge for at sin voksne datter faktisk gjør litt andre ting også. 

Anonymkode: 6ca1c...ed5

[AnonymBruker]

Du er heldig som har mammaen din, og enda heldigere som har en mamma som gjerne vil snakke med ig tilbringe tid med deg  

Anonymkode: 93c17...d8d

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er i 40-årene, og er enebarn av en mor på snart 80. Hun klarer seg fint alene, og de praktiske tingene hun trenger hjelp til er ikke noe problem. Hun har TT-kort, hjemmehjelp, og både hun og jeg har råd til å leie inn ekstra hjelp/betale for transport og andre praktiske ting utover det ved behov. 

Problemet er heller det sosiale. Mor har vært alene siden faren min døde for 30 år siden, og har vært fornøyd med det. Hun trives i eget selskap og har aldri hatt stort behov for sosialisering - med unntak av meg. Helt fra jeg flyttet hjemmefra har hun vært kravstor på tid og oppmerksomhet, og det har vært vanskelig de gangene jeg har prioritert andre ting enn ferie/besøk/middager med henne, ikke har ringt så ofte som hun ønsker osv. Jeg har måttet unngå å fortelle henne at jeg har gjort noe sammen med svigerfamilien min, for hun var overbevist om at jeg og mannen min var mye mer sammen med dem enn med henne. Det motsatte var tilfelle, som også skapte frustrasjon hos min mann. Hun har hatt noen få venner, men kontakten med dem har gradvis dabbet av etter at hun ble pensjonert. 

I dag snakker jeg med henne minst én time på telefon hver dag, besøker henne en gang i uken, kjører henne til lege, frisør og tannlege og handler for henne to ganger i uken. Vi har det hyggelig sammen, men jeg sliter med å planlegge noe annet på fritiden, for alt må passe inn med hennes program. 

Jeg har selvfølgelig forståelse for at hun trenger hjelp nå i alderdommen, men jeg hadde taklet det bedre dersom jeg ikke hadde måttet være hennes eneste støttespiller og sosiale alibi hele mitt voksne liv. 

Nå sliter jeg med blandede følelser: Jeg vil jo ikke miste henne, men jeg ser med gru på årene som kommer, for det kommer jo bare til å bli mer og mer etterhvert som helsa hennes går. Er det andre som sitter med det samme? Hvordan takler dere det? 

Anonymkode: 2c749...a59

Må si at jeg føler med deg. Har det akkurat likt deg. Enebarn og har en gjenlevende far. Han klarer seg helt fint selv, kjører bil, har kjæreste og har et mye bredere sosialt liv enn meg. Likevel forventer han at jeg kommer på besøk 3-4 dager i uken + at jeg må vaske og holde huset hans i orden. Jeg holder på å bli kvalt. De gangene jeg har tatt det opp med han ender det i tårer på oss begge. Han ser kun sin side.

Tror vi må som noen påpeker, sette oss selv først av og til. Det er lettere sagt enn gjort. Det holder på å slite meg i 1000-biter. I tillegg er min far ganske kontrollerende, i den forstand at han vil vite hvor jeg skal, hvem jeg er på besøk hos og og hvem jeg har besøk av. Er singel....heldigvis, for han hadde taklet dårlig at jeg hadde noen andre i livet mitt.

Sorry, nå tok jeg over hele posten din, men vit at du er ikke alene om å ha det slik.

Anonymkode: 433bb...dc9

[Nonish91]

Din mor tok vare på deg mens du va en baby og fått deg til å bli voksen. Det minste du kan gjøre er å ta vare på moren din så godt du kan. 

[AnonymBruker]

Føler med deg. Min svigermor er på samme viset, og hun spiller noe sykt på samvittigheten til sønnene sine. Om de en sjelden gang setter ned foten, kommer kommentarer a la «ja, jeg skal jo dø snart, så da kan dere jo sitte og tenke på at jeg var så ensom da jeg levde». For et giftig menneske. 
 

Jeg har jobbet mye med min mann om å ikke la henne detaljstyre, ikke la henne bestemme og diktere, men han er vokst opp med dette samvittighetsbeistet. Det er vanskelig å legge det vekk, og han sitter der med dårlig samvittighet når mora hyler og gråter for at han ikke stiller opp på flekken. Jeg løser det med å ikke ta telefonen alltid når hun ringer. Ikke åpne døra alltid når hun kommer. Hun hadde nøkkel, men jeg byttet lås og skyldte på at en av ungene hadde mistet nøkkelen. Hun ville ha ny, men fikk ikke. Besøk skjer på mine premisser i mitt hus. Jeg baker ekstra brød når jeg baker, så hun får, og jeg hjelper henne når jeg har tid i det daglige. Hun får ikke bestemme over voksne mennesker. Nevnte jeg at hun misliker meg? Det lever jeg helt greit med. 

Anonymkode: 7cc8c...ed4

[AnonymBruker]

Nonish91 skrev (4 minutter siden):

Din mor tok vare på deg mens du va en baby og fått deg til å bli voksen. Det minste du kan gjøre er å ta vare på moren din så godt du kan. 

Feil. Man ba ikke om å bli født, man skylder ikke foreldrene sine noen ting automatisk bare fordi de satt deg til verden. Det er manipulerende å si, fyfaen. Ts gjør faktisk en bra jobb! 

Anonymkode: 72f21...133

[AnonymBruker]

Nonish91 skrev (5 minutter siden):

Din mor tok vare på deg mens du va en baby og fått deg til å bli voksen. Det minste du kan gjøre er å ta vare på moren din så godt du kan. 

Tuller du? 
 

Ingen har VALGT å bli født. Ingen skylder foreldrene sine noe som helst, bare for at de valgte å bli foreldre. Du vet ingenting om denne damens omsorgsevne, om hvordan hun var som mor. Du vet ingenting om barndommen til TS. En eldre dame kan ikke forlange at hennes voksne barn skal fungere som hjemmehjelp, psykolog og støttekontakt. En eldre dame kan få hjelp fra offentlige instanser, og hun kan ta ansvar for sitt eget liv. Hennes voksne barn kan selvsagt besøke henne, finne på ting med henne, invitere på middager og hjelpe til med enkle ting for å gjøre livet lettere, men det kan ikke forventes at over en time hver eneste dag skal settes av til sin gamle mor. En dame i 40-årene har som regel full jobb, eget hjem og barn å ta seg av. 

Anonymkode: 7cc8c...ed4

[AnonymBruker]

Ser de samme tendensene hos moren min og bestemor. Bestemor gjør at hun går konstant med dårlig samvittighet.. de bor 2 timer unna hverandre, men alikevell drar mamma dit å overnatter 1-3 dager i uken for å vaske, være selskap og handle. Hun er utslitt😳 Har prøve å snakke til henne, men bestemor manipulerer henne og hun gir etter så jeg bare lar de holde på.
 

Blir matt av hele opplegget - så har allerede gitt klar beskjed til egen mor om at jeg ikke kommer til å føye meg på den måten den dagen hun blir så gammel - det er ikke aktuelt. (Hun bor 3 timer unna meg). Hun skal få besøk og bli invitert på lik linje med alle andre, men det sosiale livet sitt får hun stå for sjøl

Anonymkode: 72f21...133

[AnonymBruker]

Du hjelper ikke mor hvis du brenner lyset helt ut hos deg selv.  Det som er spesielt tøft med å være enebarn er at du ikke har søsken å sparre med.  Har selv en mor som TS, men fikk klar beskjed av mine brødre at jeg måtte bli flinkere til å bidra det jeg hadde lyst til samt å si til meg selv at det er mer enn godt nok.  

Oppfordre henne til å bli sosial med det som finnes av tilbud og så må det være godt nok.  Du har mer enn nok kontakt med henne som det er....

Anonymkode: d7432...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tuller du? 
 

Ingen har VALGT å bli født. Ingen skylder foreldrene sine noe som helst, bare for at de valgte å bli foreldre. Du vet ingenting om denne damens omsorgsevne, om hvordan hun var som mor. Du vet ingenting om barndommen til TS. En eldre dame kan ikke forlange at hennes voksne barn skal fungere som hjemmehjelp, psykolog og støttekontakt. En eldre dame kan få hjelp fra offentlige instanser, og hun kan ta ansvar for sitt eget liv. Hennes voksne barn kan selvsagt besøke henne, finne på ting med henne, invitere på middager og hjelpe til med enkle ting for å gjøre livet lettere, men det kan ikke forventes at over en time hver eneste dag skal settes av til sin gamle mor. En dame i 40-årene har som regel full jobb, eget hjem og barn å ta seg av. 

Anonymkode: 7cc8c...ed4

Helt enig. Det er så grusomt manipulerende å si «du skylder meg fordi jeg oppdro deg»🤮 

Anonymkode: 72f21...133

[AnonymBruker]

Når jeg leser hvordan du har det så skjønner jeg at det å være introvert er en velsignelse. Så glad jeg er det og slipper å belaste mine barn på den måten. Du må ta vare på deg selv og sette grenser. Ingen andre kan gjøre det for deg.

Anonymkode: 6c9c9...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig. Det er så grusomt manipulerende å si «du skylder meg fordi jeg oppdro deg»🤮 

Anonymkode: 72f21...133

Her føler jeg gutta er flinkere til å sette grenser enn vi jenter er.  VI føler litt for mye på dårlig samvittighet når vi blir manipulert...

Anonymkode: d7432...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du må begrense det. Hvordan rekker du å ta vare på deg selv? Hva med en eventuell hvit løgn om at legen sier at du må ta mer vare på deg selv? "Legen" pleier å være en autoritetsperson som de hører litt på. Handle den dagen du besøker i uka, annen handling på nettet eller en ungdom i nabolaget, om hun ikke klarer det selv? 

Kjører du til/fra jobb? Ta en telefon til henne på vei hjem fra jobb, men avslutt når du er hjemme. 

Hvordan var det med hennes foreldre? Gjorde hun så mye for dem? Jobbet hun? I den alderen går det gjerne nedover med selvinnsikt og refleksjon,  men en godt forberedt samtale kan kanskje hjelpe litt siden hun virker oppegående fortsatt?

Anonymkode: 03bbc...e7a

Hun hadde det på samme måte med min bestemor. Det kjørte henne veldig ned psykisk, hun ble et nytt menneske etter at bestemor døde. Som jeg skrev i et annet svar, tror jeg det er noe av problemet: Hun ser situasjonen, men det hjelper ikke, snarere tvert imot. Det gir henne dårlig samvittighet, og den snur hun liksom mot meg. Ikke alltid da, det skal sies. Det har bedret seg litt, med årene.

Anonymkode: 2c749...a59

[AnonymBruker]

Hadde sett etter en bolig med en lettstelt hybel til henne slik at hun kan være med din familie, eller leilighet i et bofellesskap for eldre hvis du ikke liker å være sammen med henne. 

Anonymkode: 93c17...d8d

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg TS, og jeg har ingen gode råd å komme med. Jeg sitter i nesten samme situasjon selv forutenom at det er en god del mer sykdom inne i bildet.

Jeg aner virkelig ikke hva man skal gjøre, for det virker nesten som at jo eldre mamma blir jo mer "barnlig" blir hun. Det går nesten ikke ann å snakke med henne, hun er satt i sitt tankemønster og sitt følelsesliv og klarer hverken tenke annerledes eller nytt. Å snakke sammen fører ingen vei.

Hjemmehjelp skal hun ikke ha, besøksvenn har hun IKKE lyst på, hun har ikke lyst til å bli kjent med andre mennesker - hun vil kun ha det vante og kjente - nemlig meg.

Og det er jo veldig vondt å kjenne på. At hun sliter og har det vondt er mye egenpåført, fordi hun er trass og barnlig og negativ. I mens holder min dårlige samvittighet nesten på å ødelegge min egen psyke. For hun er ikke så hyggelig å være sammen med på sine eldre dager, siden det er mye klaging og sutring og irritasjon og sykdom - noe hun ikke er i stand til å gjøre noe med heller. For oppførselen hennes er antageligvis et forstadie til demens.

Jeg har vært inne på å skaffe bolig med utleiedel, fordi hun er så avhengig av hjelp. Det vil lette på den dårlige samvittigheten, men usikker på om jeg kommer til å få det bedre med å ha henne så tett innpå meg. Gruer meg.

Anonymkode: e5180...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du er enebarn men har ikke ansvaret for å gjøre alt for moren din. Guilt-tripping er en manipulasjonsteknikk og viser at hun har giftige personlighetstrekk. Kutt ned på telefonsamtalene og gjør det du føler for.

Anonymkode: e0768...51c

Det gjør man ikke mot sin gamle mor. Man strekker seg litt lenger de få årene de har igjen. Man kan ikke begynne å forhandle og forandre en person på 84 år, det toget har gått. 

Anonymkode: 2abfc...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det gjør man ikke mot sin gamle mor. Man strekker seg litt lenger de få årene de har igjen. Man kan ikke begynne å forhandle og forandre en person på 84 år, det toget har gått. 

Anonymkode: 2abfc...aa5

Nei, man strekker seg ikke litt lenger hvis det går utover egen psyke. Fint for deg hvis du gjør det, men man skal ikke shame noen fordi de velger å ta vare på seg selv😊

Anonymkode: 72f21...133