Eldre mor krever mye

[AnonymBruker]

Jeg er i 40-årene, og er enebarn av en mor på snart 80. Hun klarer seg fint alene, og de praktiske tingene hun trenger hjelp til er ikke noe problem. Hun har TT-kort, hjemmehjelp, og både hun og jeg har råd til å leie inn ekstra hjelp/betale for transport og andre praktiske ting utover det ved behov. 

Problemet er heller det sosiale. Mor har vært alene siden faren min døde for 30 år siden, og har vært fornøyd med det. Hun trives i eget selskap og har aldri hatt stort behov for sosialisering - med unntak av meg. Helt fra jeg flyttet hjemmefra har hun vært kravstor på tid og oppmerksomhet, og det har vært vanskelig de gangene jeg har prioritert andre ting enn ferie/besøk/middager med henne, ikke har ringt så ofte som hun ønsker osv. Jeg har måttet unngå å fortelle henne at jeg har gjort noe sammen med svigerfamilien min, for hun var overbevist om at jeg og mannen min var mye mer sammen med dem enn med henne. Det motsatte var tilfelle, som også skapte frustrasjon hos min mann. Hun har hatt noen få venner, men kontakten med dem har gradvis dabbet av etter at hun ble pensjonert. 

I dag snakker jeg med henne minst én time på telefon hver dag, besøker henne en gang i uken, kjører henne til lege, frisør og tannlege og handler for henne to ganger i uken. Vi har det hyggelig sammen, men jeg sliter med å planlegge noe annet på fritiden, for alt må passe inn med hennes program. 

Jeg har selvfølgelig forståelse for at hun trenger hjelp nå i alderdommen, men jeg hadde taklet det bedre dersom jeg ikke hadde måttet være hennes eneste støttespiller og sosiale alibi hele mitt voksne liv. 

Nå sliter jeg med blandede følelser: Jeg vil jo ikke miste henne, men jeg ser med gru på årene som kommer, for det kommer jo bare til å bli mer og mer etterhvert som helsa hennes går. Er det andre som sitter med det samme? Hvordan takler dere det? 

Anonymkode: 2c749...a59

[fru Alving]

Har og en mor på 84. Jeg er eldre enn deg. 

Jeg handler for henne en dag i uken og blir da ofte litt der og prater. Vi inviterer henne til oss noen ganger i året og det går andre veien også.

Snakke med mor på telefon en time hver dag er helt uaktuelt altså. Hun må rett og slett ta mer ansvar for sitt sosiale liv tenker jeg.  Er også enebarn så forstår seg godt. Min mor er blitt sånn alt er skummelt og huff a meg🤣

[AnonymBruker]

Kanskje du finner ting i nærmiljøet hun kan gå på. Seniorkafe, eldresenteret, bondekvinnelaget osv 

Anonymkode: 8865f...529

[AnonymBruker]

Gjør det du kan, plutselig er hun borte. Du vil aldri angre på det du la det for at mor skulle ha det bra. 

Anonymkode: 2abfc...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kanskje du finner ting i nærmiljøet hun kan gå på. Seniorkafe, eldresenteret, bondekvinnelaget osv 

Anonymkode: 8865f...529

Det er litt det som er problemet, hun er totalt uinteressert i alt sånt. Hun vil være alene, eller sammen med meg.

Anonymkode: 2c749...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er litt det som er problemet, hun er totalt uinteressert i alt sånt. Hun vil være alene, eller sammen med meg.

Anonymkode: 2c749...a59

Gjelder det støttekontakt også?

Anonymkode: 232ad...005

[fru Alving]

Du kan ikke være din mors eneste livlinje til verden. Hvis jeg var deg ville jeg satt litt hardt imot og bedt henne om å oppsøke eldresenter, der har de både cafe og trimgrupper og sikkert underholdning og konserter også. Hun kan og selv ta taxi eller buss om hun går greit til en del ting.

Ville og aktivisert ungene, de kan også være behjelpelig med å ringe og besøke sin mormor.

[AnonymBruker]

Få deg et liv.

Anonymkode: 6b061...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Få deg et liv.

Anonymkode: 6b061...a89

Jo takk, det er akkurat det jeg prøver. 

Anonymkode: 2c749...a59

[AnonymBruker]

Du er enebarn men har ikke ansvaret for å gjøre alt for moren din. Guilt-tripping er en manipulasjonsteknikk og viser at hun har giftige personlighetstrekk. Kutt ned på telefonsamtalene og gjør det du føler for.

Anonymkode: e0768...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjelder det støttekontakt også?

Anonymkode: 232ad...005

Hvor kommer støttekontakt inn i bildet her?

Anonymkode: 784b8...42f

[AnonymBruker]

Støtter forslaget om å presse hun litt til å møte andre. Terskelen kan være veldig høy for hun om hun ikke har vært sosial på mange år og hun trenger gjerne en liten dytt bak. Sjekk gjerne med lokal Røde kors om de har besøksvenner.

Anonymkode: 84fb2...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du er enebarn men har ikke ansvaret for å gjøre alt for moren din. Guilt-tripping er en manipulasjonsteknikk og viser at hun har giftige personlighetstrekk. Kutt ned på telefonsamtalene og gjør det du føler for.

Anonymkode: e0768...51c

Her er jo svaret in  real life  folk kommer med når de blir spurt om hvorfor de velger å få barn :

" jeg vil ikke bli ensom som gammel " 

Nettopp slik moren til TS har sørget for å ikke bli..

Anonymkode: 60bf5...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Her er jo svaret in  real life  folk kommer med når de blir spurt om hvorfor de velger å få barn :

" jeg vil ikke bli ensom som gammel " 

Nettopp slik moren til TS har sørget for å ikke bli..

Anonymkode: 60bf5...63a

Hvis ts hadde hatt søsken, kunne de delt på ansvaret.

Anonymkode: adefd...f9c

[AnonymBruker]

Jeg har vært tydelig overfor min mor at jeg er datteren hennes, men ikke hennes venninne.

I det legger jeg at jeg besøker med ujevne mellomrom utenom anledninger, vi snakkes når vi har noe å snakkes om, vi feirer sånn ca halvparten av merkedager sammen (min mann er også enebarn), og hun blir invitert på middag når det passer seg slik. Men jeg har også jobb, barn, mann, venner, verv, ønske om å trene, prøve å følge med på en eller to tv-serier osv.

Jeg kan ikke være hennes hele og fulle sosiale liv. Ei heller kan jeg ha 20% vaktmesterstilling i hennes hjem.

Hun er ikke enig. Jeg var alt for henne, hvorfor kan hun ikke være alt for meg? Vel, denne tosomheten var kvelende nok da jeg var barn, jeg har null behov for å gjenta opplegget. Ei heller mulighet.

Vi har jevnlige diskusjoner, som ender med at jeg stiller ulitmatum. Hun gir seg, for så å prøve seg igjen etter et par måneder.

For å oppsummere: Når du har funnet ut hvordan dette skal løses, gi meg et vink!

Anonymkode: 460fa...6c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har vært tydelig overfor min mor at jeg er datteren hennes, men ikke hennes venninne.

I det legger jeg at jeg besøker med ujevne mellomrom utenom anledninger, vi snakkes når vi har noe å snakkes om, vi feirer sånn ca halvparten av merkedager sammen (min mann er også enebarn), og hun blir invitert på middag når det passer seg slik. Men jeg har også jobb, barn, mann, venner, verv, ønske om å trene, prøve å følge med på en eller to tv-serier osv.

Jeg kan ikke være hennes hele og fulle sosiale liv. Ei heller kan jeg ha 20% vaktmesterstilling i hennes hjem.

Hun er ikke enig. Jeg var alt for henne, hvorfor kan hun ikke være alt for meg? Vel, denne tosomheten var kvelende nok da jeg var barn, jeg har null behov for å gjenta opplegget. Ei heller mulighet.

Vi har jevnlige diskusjoner, som ender med at jeg stiller ulitmatum. Hun gir seg, for så å prøve seg igjen etter et par måneder.

For å oppsummere: Når du har funnet ut hvordan dette skal løses, gi meg et vink!

Anonymkode: 460fa...6c9

Der satte du ord på hvordan jeg føler det. Akkurat sånn tenker jeg også.

Jeg prøvde. en periode da hun var yngre og mer aktiv, å stille tilsvarende krav, eller sette grenser, rett og slett. Det fungerte dårlig, sikkert delvis fordi jeg var for umoden til å gjøre det på en nøktern og grei måte. Jeg "løste saken" ved å gi etter, og føye henne. Orket ikke mer dårlig stemning, rett og slett.

Ja nei, har heller ikke løsningen.

Anonymkode: 2c749...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Gjør det du kan, plutselig er hun borte. Du vil aldri angre på det du la det for at mor skulle ha det bra. 

Anonymkode: 2abfc...aa5

Tull. Man skal også ta vare på seg selv i det hele. Man skylder ikke foreldre all sin tid og energi bare fordi de har født og oppdratt deg.

TS skal ha veldig god samvittighet for det hun gjør. Og ikke et snev av dårlig samvittighet for det hun ikke gjør. 

Anonymkode: 69d74...20f

[AnonymBruker]

Finnes det ikke mange sosiale tilbud for pensjonister og eldre de fleste steder i landet? Har du sjekket hva din kommune kan tilby? Du skriver at hun har hjemmehjelp, er dette hjemmesykepleien og kan du eventuelt forhøre deg med de? Det kan også være lurt å snakke med din mor om dette men jeg tipper det er vanskelig. Kan hende hun selv skjønner at det blir for mye på deg men at hun kanskje er litt ensom? 

Du tar godt vare på din mor og det er fint å høre. Jeg jobber i eldreomsorgen og det er ikke få som tar avstand fra foreldrene sine når de blir gamle og syke. 

Anonymkode: 07072...4d6

[jegerrinne]

En del kommuner tilbyr besøkssenter vis røde kors eller frivillighetssentralen,  og de hat og altivitets sentere som lege/hjemmesykepleien kan hjelpe å søke inn på

[AnonymBruker]

Hun må kanskje pushes litt til å være med på ting for eldre? Besøksvenn er nevnt, det er kanskje en fin start? 
 

Nå har ikke jeg en eldre mor, men en far i den alderen. Han er med på ulike aktiviteter for eldre, og han besøker også «de gamle», som han sier, på et av sykehjemmene i byen. 

Anonymkode: de3b0...b8f