Hva har skjedd med verdens oppfattelse av tynn vs. normal vs. overvektig kropp?

[AnonymBruker]

Dette er så rart… Jeg har gått ned fra 93 til 65 kg på et år, og er nå helt normalvektig. Jeg er 169 høy. Har alltid vært en som fryser lett og i går da jeg var ute med et par bekjente og ungene, sa jeg noe sånt som «ååå jeg fryser». Da fikk jeg veldig raskt beskjed om at det er fordi jeg har blitt så skrapa, og ikke har underhudsfett igjen… Om jeg hadde svart «å, så det er derfor dere ikke fryser», hadde det jo blitt månelyst. 

Anonymkode: 4efb5...cba

[AnonymBruker]

Det er generelt en uting å kommentere andres vekt. Det finnes dog ett unntak på begge sider. Hvis noen har bmi på over 50 eller under 15. Si du er i faresonen for å dø av under eller overvekt og familien som er veldig glad i deg er redd hjertet ditt skal stoppe. Men generelt er jo normalen i Norge overvekt( bmi 27/28) derfor ser 20 magert ut for noen. Så lenge fastlegen din sier at alt er bra, svarer man det tilbake når noen kommenterer vekt/ utseende 

Anonymkode: aaef0...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er generelt en uting å kommentere andres vekt. Det finnes dog ett unntak på begge sider. Hvis noen har bmi på over 50 eller under 15. Si du er i faresonen for å dø av under eller overvekt og familien som er veldig glad i deg er redd hjertet ditt skal stoppe. Men generelt er jo normalen i Norge overvekt( bmi 27/28) derfor ser 20 magert ut for noen. Så lenge fastlegen din sier at alt er bra, svarer man det tilbake når noen kommenterer vekt/ utseende 

Anonymkode: aaef0...815

Nei det er ikke noe unntak. Selv har jeg alvorlig anoreksi og har en BMI ganske godt under 15, men det er ikke greit at andre kommenterer vekten min

Anonymkode: 395d6...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2024 den 6.13):

Det er generelt en uting å kommentere andres vekt. Det finnes dog ett unntak på begge sider. Hvis noen har bmi på over 50 eller under 15. Si du er i faresonen for å dø av under eller overvekt og familien som er veldig glad i deg er redd hjertet ditt skal stoppe. Men generelt er jo normalen i Norge overvekt( bmi 27/28) derfor ser 20 magert ut for noen. Så lenge fastlegen din sier at alt er bra, svarer man det tilbake når noen kommenterer vekt/ utseende 

Anonymkode: aaef0...815

Det er ALDRI greit å kommentere andres vekt! 

Anonymkode: 1f0e7...8c1

[AnonymBruker]

Hvis man plutselig går en del ned i vekt, og samtidig har fått baby, så blir man gjerne litt dratt og hul i ansikt og bryst. Kanskje det foreldrene dine har reagert på? Jeg har alltid vært tynn og det er liksom bare sånn jeg ser ut, og har kun fått positive kommentarer på kropp (men sjelden noen kommenterer selvfølgelig). Men en venninne av meg som alltid, helt siden barneskolen, har vært overvektig, ble plutselig så tynn at jeg ble litt bekymret. Men det viste seg at hun bare veier det samme som meg og vi er like høye. Så det er forandringen som gjør at man evt blir litt bekymret. 

Anonymkode: 56db1...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2024 den 10.03):

Nei det er ikke noe unntak. Selv har jeg alvorlig anoreksi og har en BMI ganske godt under 15, men det er ikke greit at andre kommenterer vekten min

Anonymkode: 395d6...dfb

Det er absolutt lov for helsepersonell eller nær familie å uttrykke bekymring for noens helse. Det er ikke det samme som å «kommentere på kropp». Det er det samme som å ta opp bekymring rundt selvskading, alkoholbruk osv. Ikke sammenlikn sykdom med vanlig slanking innenfor normal bmi. Har selv hatt alvorlig anoreksi i mange år, men ærlig talt, du bør ikke ønske at andre skal gå på eggeskall rundt deg. Familie blir engstelige og deres følelser skal også tas på alvor.

Anonymkode: 56db1...4f4

[Forvirret23]

Jeg tror det handler om hvordan de er vant med å se deg. Jeg har vært svært undervektig hele livet, så begynte jeg å legge på meg og er nå faktisk i øvre sikte av normalvektig og alle jeg er så tynn og får sjokk når jeg sier jeg nærmer meg overvekt. Til og les legen måtte legge inn tallene for å se selv. 

[AnonymBruker]

Jeg har spiseforstyrrelser. Overspisingslidelse og anoreksi. Sikkert to uvanlige spiseforstyrrelser å ha sammen. Jeg veksler mellom de to. Kan feks ha anoreksi i 3 år deretter overspisingslidelse i 1 år ( og da er jeg overvektig). Har mellom 14 og 29 i BMI. Det er det verste jeg vet når jeg begynner å sulte meg igjen, og folk kommenterer hvor flott jeg ser ut nå når jeg går ned i vekt. Det fungerer også som en trigger for meg. Ikke kommenter vekt. Dere vet aldri hva folk sliter med.

Anonymkode: 296a4...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er absolutt lov for helsepersonell eller nær familie å uttrykke bekymring for noens helse. Det er ikke det samme som å «kommentere på kropp». Det er det samme som å ta opp bekymring rundt selvskading, alkoholbruk osv. Ikke sammenlikn sykdom med vanlig slanking innenfor normal bmi. Har selv hatt alvorlig anoreksi i mange år, men ærlig talt, du bør ikke ønske at andre skal gå på eggeskall rundt deg. Familie blir engstelige og deres følelser skal også tas på alvor.

Anonymkode: 56db1...4f4

Bekymring er en ting, men nå handler denne tråden om vekt sist jeg sjekka. Og jeg har heller ikke sagt noe om at helsepersonell ikke får lov å ytre sin bekymring heller tvert imot. Jeg har heller ikke sagt at folk skal gå på eggeskall rundt meg.

Anonymkode: 395d6...dfb

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mange av kommentarene her. Har gjennomgått en stor livsstilsendring det siste året, og er nå godt innenfor normal BMI. Fått mange hyggelige kommentarer, men har også opplevd at folk kommenterer at jeg er blitt så tynn. Men jeg er jo faktisk ikke det..jeg er innenfor normalen for første gang på mange år. Tror hva som er normalt har forandret seg mye de siste 20 årene. Ikke en særlig positiv utvikling for folkehelsen. 

 

Anonymkode: d57b8...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bekymring er en ting, men nå handler denne tråden om vekt sist jeg sjekka. Og jeg har heller ikke sagt noe om at helsepersonell ikke får lov å ytre sin bekymring heller tvert imot. Jeg har heller ikke sagt at folk skal gå på eggeskall rundt meg.

Anonymkode: 395d6...dfb

Du sammenliknet det at folk kommenterer på andres normale kropper, som er en uting, med at det er uakseptabelt at noen skal si noe til deg som handler om bekymring for din alvorlige helsetilstand. En helsetilstand som du faktisk kan gjøre noe med. Det er langt ifra å «kommentere på kropp». Når jeg hadde bmi 13 og mine nærmeste gråt og fortalte meg at jeg var altfor tynn, kan ikke det sammenlignes med kommentarer fra kollegaer om at man er altfor tynn når man har bmi 21. Skulle jeg forvente at de la lokk på sine følelser og jo faktisk gå på eggeskall rundt meg? Skjerp deg og ikke lat som anoreksi er en livsstil. 

Anonymkode: 56db1...4f4

[AnonymBruker]

Dersom noen (som helst) ubedt kommenterer din kropp, ts, så er svaret «kommentarer om kropp er ikke noe jeg tolererer!» og så gir du dem et blikk du ville gitt noen som var dårlig nok oppdratt til å kaste stein på katter. 

Voksne tar ofte ikke en rød øre for å irettesette barn. Men det er mye viktigere at vi irettesetter voksne som ikke gidder oppføre seg. 

Om du ser eller ikke ser tynn ut? Irrelevant. Hver - eneste - gang noen kommenterer noe som angår ditt utseende så irettesetter du dem skarpt og tydelig. Særlig om dette er voksne du tenker beholde kontakten med etter at barnet er stort nok til å høre og forstå slik ukultur.

Jeg kan garantere at det går få uker fra du blir kjent som normalt god på å grensesette til kommentarer om utseende rundt deg (inkludert andres og eget utseende) opphører. Pass selvsagt på at du holder deg for god til å kommentere andres og eget utseende. Under enhver omstendighet. 

Husk at det er vi voksne som skaper den verden barn lever i. Og den er per nå ikke noe å tilby et barn, så vi bør ta oss sammen.  Og de som stilltiende godtar er de verste av oss alle.

Anonymkode: b448c...6aa

[AnonymBruker]

Er i 20-årene, og har merket godt at det har blitt mer fokus på å ha en sterk kropp, og at man fort oppfattes som sykelig7usunn dersom man er tynn uten særlig muskler. Stadig mas om å komme seg på treningssenter, noe som jeg støtter, men ikke med utseendet som motivasjon - kun helse. 

Anonymkode: 60014...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du sammenliknet det at folk kommenterer på andres normale kropper, som er en uting, med at det er uakseptabelt at noen skal si noe til deg som handler om bekymring for din alvorlige helsetilstand. En helsetilstand som du faktisk kan gjøre noe med. Det er langt ifra å «kommentere på kropp». Når jeg hadde bmi 13 og mine nærmeste gråt og fortalte meg at jeg var altfor tynn, kan ikke det sammenlignes med kommentarer fra kollegaer om at man er altfor tynn når man har bmi 21. Skulle jeg forvente at de la lokk på sine følelser og jo faktisk gå på eggeskall rundt meg? Skjerp deg og ikke lat som anoreksi er en livsstil. 

Anonymkode: 56db1...4f4

Så fint du har blitt frisk da, men nå er anoreksi den den mest dødelige psykose lidelsen av en grunn og anoreksi er den tredje største årsaken til dødsfall blant unge kvinner i Europa etter bilulykker og kreft.Så nei det er ikke bare våkne opp en dag og tenkte nå skal jeg gjøre noe med det. Og alle blir faktisk ikke friske. Og jeg rapporterte kommentaren din med tanke på det stygge du skreiv på slutten.

Anonymkode: 395d6...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 19.02):

Også claimer de at de ser ut som en Belsenfange hvis de går ned et par kilo…. For det første er bare veldig feil med mindre du er i ferd med å dø av sult, men det er også sykt respektløst og bruke en sånn sammenligning

Anonymkode: 49bf7...9f8

Helt enig. Ikke alle kler å gå ned i vekt, får innhulede øyne og dradd ansikt på en måte. Men man kommenterer da ikke det, på samme måte som man ikke kommenterer at tante Gudrun har fått bollemage. For alt man vet er faktisk personen alvorlig syk, og derfor rast ned i vekt. Ikke alle ønsker å snakke om sykdom, og man skal trå ganske varsomt med å kommentere andres forandringer i utseendet, dersom personen ikke selv tar det opp.

Anonymkode: 60014...85c

[Majer]

Det er helt sinnsykt. Det sunneste er å være relativt slank, men innenfor normal bmi. Det er hverken sunt med masse muskler eller fett. Folk klarte dette før i tiden da det var langt mindre fokus på treningssentre og anoreksi. Nå blir det sunne sett på som usunt. Så lenge man har normal bmi kan man være slank, men ikke tynn

[AnonymBruker]

Jeg har veid 93kg (mulig litt mer også uten å ha veid meg), og gikk ned halve meg pga først seponering av noen medisiner (direkte relatert til vektoppgangen også), så sykdom. Henger meg på den at folk har vært vant med å se meg med høyere vekt, og jeg husker jeg gikk ned fra 93 til 88 kg som nyforelsket og noen sa til meg at «nå må du ikke gå ned mer for da er det ikke mer igjen av meg». Jeg er bare 160cm, så det stemte virkelig ikke. 

Det er nærmere 10år siden jeg veide såpass mye, og jeg har fått mange nye bekjentskaper som nok ikke kan forstille seg meg som overvektig. Nå er jeg under 50kg og nær undervekt på bmi. Jeg er syk, og selv om jeg gikk opp litt igjen for noen år siden (kun innenfor normal bmi), så har jeg gått ned igjen nå. Jeg får lite kommentarer nå, og jeg tipper det er fordi folk er vant med at jeg er «liten». 

Jeg er i et aktivt miljø også, og jeg tenkte faktisk tanken på et årsmøte tidligere i år at «her er det ingen overvektige, knapt noen med «godt i hold»». Det betyr jo ikke at ingen er overvektige der, men av de som var der, og de som jeg er med så er sunn livsstil viktig, og en klarer ofte ikke å være så aktivt om en er veldig overvektig. Ingen problem å være «godt i hold» da, som jeg har møtt flere som er. Er turistforeningen jeg snakker om, og ikke toppidrett. 

En venninne av meg var i et miljø i jobb som minnet mer om Ally McBeal. En skulle ha selvkontroll, og ambisjoner, og opp og frem. Andre steder er en «skrapa» om en har en normal bmi. 

Jeg sliter selv med å finne klær som passer, og har stått på klesbutikk i min ungdom, og ekspeditøren har sagt jeg må spise mer sjokolade fordi de hadde ikke bukser under 36 i størrelse. Dette er over 20 år siden og lettere er det ikke blitt.

Anonymkode: 0cb4a...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Så fint du har blitt frisk da, men nå er anoreksi den den mest dødelige psykose lidelsen av en grunn og anoreksi er den tredje største årsaken til dødsfall blant unge kvinner i Europa etter bilulykker og kreft.Så nei det er ikke bare våkne opp en dag og tenkte nå skal jeg gjøre noe med det. Og alle blir faktisk ikke friske. Og jeg rapporterte kommentaren din med tanke på det stygge du skreiv på slutten.

Anonymkode: 395d6...dfb

Det er kjempeviktig å ikke late som anoreksi er en livsstil. Det er en alvorlig sykdom. Derfor skal du ikke sammenlikne at ts får uheldige kommentarer med at noen har vært bekymret for helsa di. Det er ikke lett å bli frisk, men det er faktisk viktig at man selv søker og går i behandling framfor å kritisere at folk rundt deg kommenterer på vekten din. Jeg blir nok aldri helt frisk, men jeg har da forståelse for at de rundt meg blir bekymret når vekten min daler. Har aldri skrevet at det er lett å bli frisk, men man kan skjerpe seg i den forstand at man må tåle at folk som elsker deg også har følelser. Hvis søsteren din kuttet store kutt i armene flere ganger i uken og du lett kunne se sårene. Hadde ikke du tatt opp din bekymring med henne da? Anoreksi er ikke noe mer privat enn andre psykiske lidelser. Og det er en sykdom som går veldig utover kroppen. Så JO dine nærmeste har absolutt lov å ta opp dette temaet. Og de har en tendens til å gjøre det oftere dersom du ikke går i behandling.

Anonymkode: 56db1...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er kjempeviktig å ikke late som anoreksi er en livsstil. Det er en alvorlig sykdom. Derfor skal du ikke sammenlikne at ts får uheldige kommentarer med at noen har vært bekymret for helsa di. Det er ikke lett å bli frisk, men det er faktisk viktig at man selv søker og går i behandling framfor å kritisere at folk rundt deg kommenterer på vekten din. Jeg blir nok aldri helt frisk, men jeg har da forståelse for at de rundt meg blir bekymret når vekten min daler. Har aldri skrevet at det er lett å bli frisk, men man kan skjerpe seg i den forstand at man må tåle at folk som elsker deg også har følelser. Hvis søsteren din kuttet store kutt i armene flere ganger i uken og du lett kunne se sårene. Hadde ikke du tatt opp din bekymring med henne da? Anoreksi er ikke noe mer privat enn andre psykiske lidelser. Og det er en sykdom som går veldig utover kroppen. Så JO dine nærmeste har absolutt lov å ta opp dette temaet. Og de har en tendens til å gjøre det oftere dersom du ikke går i behandling.

Anonymkode: 56db1...4f4

Ja for det er akkurat det jeg gjør🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 395d6...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 14.20):

Hva er det som har skjedd med folks oppfattelse av hva som er tynt, hva som er normalt og hva som er overvektig? 

Jeg la på meg litt mer enn jeg synes var festlig i barseltiden, men gikk det fort av meg på helt naturlig vis etter at pumping og kolikk la seg og livet ble litt mer normalt. Jeg har i dag en BMI på 21, føler meg sunn, opplagt og sterk. Klærne mine sitter veldig fint og jeg føler meg vel. Spiser helt normalt og trener litt, men er mest hverdagslig aktiv med en aktiv toåring. Veier ca 5 kg mindre enn før jeg ble gravid, men trives veldig mye bedre der jeg er nå.

Problemet er at veldig mange, særlig inad i familien, kommenterer at jeg er så tynn? Jeg befinner meg virkelig midt i sjiktet for normal vekt og jeg ser, i alle fall etter min standard, helt normal ut. Har fortsatt en liten valk på magen når jeg sitter og lår som gnisser, og det synes jeg er helt greit! Virker som om folks oppfattelse av hva som er normalt egentlig er mer overvektig og folk oppfatning av overvekt egentlig heller over mot fedme? Og da samtidig at normalt blir oppfattet som undervektig?

Anonymkode: 49bf7...9f8

Å være " tynnfeit" har alltid vært et begrep. Du sier du trener litt men at fet hovedsakelig er hverdags aktivitet samt at du har gått ned ikke bare svangerskapsvekten men 5 kg ekstra fra vekten før svangerskap. Sannsynligvis så ser du tynnfeit ut/skrøpelig tynn/syk ut. 

Løser seg hvis du bygger litt muskler for å fylle inn huden.

Anonymkode: b55ad...443