Alltid kommentarer på mine spisevaner

[AnonymBruker]

Hva er greia med å kommentere andres spisevaner? Kunne aldri falt meg inn å gjort.

Jeg er ikke noe frokostmenneske og spiser sjeldent lunsj. Ingen spesiell grunn for det, annet enn at jeg ikke er sulten. Tidligere stappet jeg i meg mat for syns skyld, fordi jeg ikke orket å begrunne noe, men endte med mye vondt i magen og dårlig humør. Nå spiser jeg når jeg er sulten, men får alltid kommentarer på det.

«Spiser du ikke lunsj? Hvorfor ikke?» «det hadde jeg aldri klart, for en viljestyrke» «det er ikke bra å ikke spise frokost eller lunsj» «kanskje du kan prøve en yoghurt eller en salat?» 

om jeg mot formodning en dag er sulten til lunsj og spiser et knekkebrød «se der ja, klarte ikke å holde ut uten mat allikevel» «er ikke mye næring i et knekkebrød» «oi så mye smør du bruker» 

Jeg spiser heller ikke noe særlig godteri, og det er fordi jeg ikke er glad i det. Kan spise om jeg har lyst på, men gidder ikke stappe i meg godteri for andre skal få bedre samvittighet for å spise det selv. Da kommer også kommentarene: «Glad jeg kan spise det jeg vil uten restriksjoner» «du er jo så tynn så du kan vel ta deg et kakestykke» «må være slitsomt å være så streng mot seg selv»

altså hva er greia? Leave me alone. 

Anonymkode: 63789...048

[AnonymBruker]

Si fra. Og vær tydelig: Jeg vil ikke at du kommenterer på mine spisevaner. 

Anonymkode: 62c2a...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Si fra. Og vær tydelig: Jeg vil ikke at du kommenterer på mine spisevaner. 

Anonymkode: 62c2a...f0b

Har veldig lyst til det, men føler det blir frekt og skaper dårlig stemning. 

Anonymkode: 63789...048

[Sannhetsøkende]

Det er jo de som er frekke da. Dessuten er det sunt å spise mindre. Vi spiser egentlig for mye og for ofte. Men det vil ikke alle ta til seg. 

 

[AnonymBruker]

Si ifra. Tydelig.

Anonymkode: 3ef75...04f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har veldig lyst til det, men føler det blir frekt og skaper dårlig stemning. 

Anonymkode: 63789...048

Det er ikke frekt å si i fra om ens egne grenser. De er frekke som kommenterer dine vaner.

Anonymkode: 04cb1...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva er greia med å kommentere andres spisevaner? Kunne aldri falt meg inn å gjort.

Jeg er ikke noe frokostmenneske og spiser sjeldent lunsj. Ingen spesiell grunn for det, annet enn at jeg ikke er sulten. Tidligere stappet jeg i meg mat for syns skyld, fordi jeg ikke orket å begrunne noe, men endte med mye vondt i magen og dårlig humør. Nå spiser jeg når jeg er sulten, men får alltid kommentarer på det.

«Spiser du ikke lunsj? Hvorfor ikke?» «det hadde jeg aldri klart, for en viljestyrke» «det er ikke bra å ikke spise frokost eller lunsj» «kanskje du kan prøve en yoghurt eller en salat?» 

om jeg mot formodning en dag er sulten til lunsj og spiser et knekkebrød «se der ja, klarte ikke å holde ut uten mat allikevel» «er ikke mye næring i et knekkebrød» «oi så mye smør du bruker» 

Jeg spiser heller ikke noe særlig godteri, og det er fordi jeg ikke er glad i det. Kan spise om jeg har lyst på, men gidder ikke stappe i meg godteri for andre skal få bedre samvittighet for å spise det selv. Da kommer også kommentarene: «Glad jeg kan spise det jeg vil uten restriksjoner» «du er jo så tynn så du kan vel ta deg et kakestykke» «må være slitsomt å være så streng mot seg selv»

altså hva er greia? Leave me alone. 

Anonymkode: 63789...048

Man kommer ofte veldig langt ved å late som man ikke synes ting er frekt, selv om man egentlig synes det, og svare som man ville gjort om kommentarerene var innafor (jeg et enig i at de ikke er det, altså):

- Spiser du ikke lunsj: "Nei, idag var jeg ikke sulten, tar ofte litt tid før jeg blir sulten"

-Klarte du ikke holde ut likevel: "Hva mener du? Jeg spiser når jeg er sulten, og nå var jeg sulten  :)"

-glad jeg kan spise det jeg vil etc: "Jeg spiser det jeg vil, jeg er bare ikke så glad i godteri/kaker, og da er det jo ikke noe vits"

Anonymkode: bf9f5...9e2

[Pringle]

Haha! Ser ut som du har knekt koden. Dessverre har jeg ikke noe råd til deg, for folk rundt deg vil alltid komme til å ha problemer med å se "så komplekse" sammenhenger 😄

Kunne egentlig tenkt meg å komme med ikke-svar, av typen "ja, der sa du noe" og "der ga du meg jammen noe å tenke over" 

For å understreke: Du trenger hverken unnskylde deg, lyve, takke for dumme råd, eller prøve å forklare noe for folk som åpenbart aldri vil forstå. Det beste er å komme med passiv-aggressive responser, som folk som gir den typen kommentarer/råd er for dumme til å forstå er passiv-aggressive, men gir dem en følelse av å bli sett/hørt, som er det de egentlig ønsker.

Endret 11. mars 2024 av Pringle

[AnonymBruker]

Hvor mye snakker du om dette egentlig?

Jeg spiser ikke frokost. men det er da ingen på jobb som vet det.

Og vil jeg ikke ha lunsj så blir jeg ikke med i kantina, det ser jo bare litt dumt ut. 

Anonymkode: a8508...e08

[AnonymBruker]

Moren min er lik, kommenterer alt. Spør også om alt rundt mar; "har du spist?" "Hva spiste du?"

"vil du forsyne deg med mer?" "Skal jeg sende deg?" "Her ta litt mer mat". 
 

Utrolig utrolig slitsomt… jeg er 32, jeg forsyner meg mer hvis jeg vil. Trenger jeg poteter ber jeg deg om å sende meg de. 
 

hun kaller også mat for ja-mat og nei-mat. Hun spiser ikke frukt feks, fordi "det blir sukker i kroppen, æsj!" hun har selv et ufattelig vanskelig forhold til mat. Det har jeg også - pga mammas forhold til mat. 
 

I voksen alder har jeg sagt fra flere ganger. "Ikke mas mer om mat!" "Jeg forsyner meg med det jeg ønsker". "Ikke uttrykk deg om sukkeroppfattelsen din til meg, JEG spiser appelsinen min med glede". 
 

Det nytter ikke… tre sekunder senere kommer en ny kommentar…. 

Anonymkode: 0f164...9b6

[AnonymBruker]

Anmeld.

Anonymkode: 3a9bb...c97

[AnonymBruker]

Føler med deg, TS. Det er sinnsykt irriterende med folk som hele tiden skal kommentere andres matvaner. 

Anonymkode: a0c3a...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor mye snakker du om dette egentlig?

Jeg spiser ikke frokost. men det er da ingen på jobb som vet det.

Og vil jeg ikke ha lunsj så blir jeg ikke med i kantina, det ser jo bare litt dumt ut. 

Anonymkode: a8508...e08

Snakker ikke om det i det hele tatt, med mindre de spør som er flere ganger i uken.  Blir med til felles spisepause fordi jeg vil ikke være den eneste som sitter igjen i avdelingen mens alle andre sitter sammen og spiser, det er jo enda dummere.

Anonymkode: 63789...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Man kommer ofte veldig langt ved å late som man ikke synes ting er frekt, selv om man egentlig synes det, og svare som man ville gjort om kommentarerene var innafor (jeg et enig i at de ikke er det, altså):

- Spiser du ikke lunsj: "Nei, idag var jeg ikke sulten, tar ofte litt tid før jeg blir sulten"

-Klarte du ikke holde ut likevel: "Hva mener du? Jeg spiser når jeg er sulten, og nå var jeg sulten  :)"

-glad jeg kan spise det jeg vil etc: "Jeg spiser det jeg vil, jeg er bare ikke så glad i godteri/kaker, og da er det jo ikke noe vits"

Anonymkode: bf9f5...9e2

Er akkurat dette jeg svarer, men spørsmålene kommer like fordømt dagen etterpå😅

Anonymkode: 63789...048

[AnonymBruker]

Sånn er mine kollegaer også 😅 De er veldig hyggelige ellers, men å kommentere det jeg spiser er så masete. Jeg har alltid med meg en gulrot, litt selleri og annet grønt i tillegg til knekkebrød eller brødskive. Nesten hver dag er det noen som skal kommentere "så sunn du er,da!! "Her kommer hun sunne..!" "Spiser du alltid så sunt?"  Og det er ikke sånn at de stapper i seg nugatti og bolle heller, så de er ikke så usunne selv, men at jeg har med meg litt tomat og kålrabi er tydeligvis veldig uvanlig. Jeg smiler og jatter med, og skjønner det er small-talk, men inni meg lurer jeg på når de skal slutte å la seg imponere. 

Anonymkode: 43b0a...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Snakker ikke om det i det hele tatt, med mindre de spør som er flere ganger i uken.  Blir med til felles spisepause fordi jeg vil ikke være den eneste som sitter igjen i avdelingen mens alle andre sitter sammen og spiser, det er jo enda dummere.

Anonymkode: 63789...048

"blir du aldri lei av å stille de samme spørsmålene og få de samme svarene hver eneste dag? Tror du at svarene mine kommer til å endre seg plutselig en dag? Jeg kan heller si i fra den dagen, så slipper du stille det samme spørsmålet flere dager i uken..."

Anonymkode: b82b8...1a2

[AnonymBruker]

Jeg bare smiler og jatter med, mens inni meg tenker jeg "så mange idioter og så få kanoner".

 

Anonymkode: 89c33...323

[AnonymBruker]

Haha folk ass. Jeg sliter med mage-tarm sykdom, og har det best når jeg spiser når jeg er sulten. Høflighetsspisingen fikk en avslutning for flere år siden. Det som er mest synd er at jeg er sluttet å besøke en del mennesker, pga ekstremt mat/snop/kakemas🥹Stå på ditt ts. Har dessverre ikke noen råd da dette plager meg og, og aldri tar slutt.

Anonymkode: ff220...577

[Million]

Kjenner jeg blir litt småaggressiv bare av tanken, når jeg leser denne tråden og husker hvordan det var en vanlig arbeidsdag ved lunsjtider på jobben.... ALLTID noen som kommenterte vekten min (jeg var fryktelig tynn og undervektig) og siden jeg var så tynn, følte de fleste det som en rettighet de hadde, det å fritt kunne kommentere både kroppen min (hvor tynn den var osv) og hvor mye jeg spiste. Faktum var at jeg ikke orket frokost, fordi jeg aldri hadde matlyst de første par timene etter at jeg sto opp. Så da spiste jeg desto mer i kantinen til lunsj, så jeg kunne ofte spise ganske store porsjoner og spise varmmat-retter i steden for brødskiver. Kolleger synes det var helt på sin plass å kommentere dette, mengden mat jeg spiste som ikke rimte med vekten min, år ut og år inn.

En dag sprakk det for meg i heisen på vei opp til kontoret igjen, etter å ha spist lunsj. Havnet i heisen alene med en nær kollega av meg, vi hadde jobbet mye sammen. Og IGJEN kom hun med den jævla kommentaren sin om at "vet du at du er utrolig tynn og mager og blablabla!".... SOM OM JEG ALDRI HADDE SPEILET MEG OG ALDRI HADDE GÅTT PÅ EN PERSONVEKT!!!?

Jeg bjeffet tilbake at jeg var luta lei av den kroppskritikken hennes etter så mange år, og understreket at jeg var HELT klar over hva jeg veide. Hun reagerte med å bli veldig overrasket, det hadde tydeligvis ikke falt henne inn at tynne folk ville ha seg frabedt kommentarer om vekten, akkurat som overvektige folk sikkert ikke vil høre om vekt.

Hun sa ikke noen kommentarer om kroppen min igjen etter det. Det var en lettelse, for hun drev på ukentlig i årevis, så det var godt å få en slutt på det. Hun, og mange andre. Venner, kollegaer (de var verst), slektninger... ja, alle kommenterte hvor tynn jeg var.

PS! I dag er jeg normalvektig. Begynte å legge på meg da jeg kom i 40 årene og sluttet å røyke også.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Snakker ikke om det i det hele tatt, med mindre de spør som er flere ganger i uken.  Blir med til felles spisepause fordi jeg vil ikke være den eneste som sitter igjen i avdelingen mens alle andre sitter sammen og spiser, det er jo enda dummere.

Anonymkode: 63789...048

Får du nye kolleger hele tida? Hvis ikke så bør det vel være greit å bare si fra.

Slå på glasset i neste lunsj. «Hei dere! Jeg vil bare si fra om en liten ting. Det vil si - mange små ting, tenker kanskje dere, men det blir litt mye til sammen for meg. Som dere har sett, spiser jeg som oftest ikke lunsj. Det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Jeg blir ikke sulten før om ettermiddagen, og DA spiser jeg altså  Alt jeg har lyst på! Jeg har ikke spisevegring, jeg er fulllt normalvektig og har ingen mangelsykdommer - frisk og sunn! Jeg bare spiser på litt andre tider av døgnet enn de fleste. Koser meg med mye god mat hjemme.

Jeg tar meg ikke egentlig nær av at dere spør og kommenterer det, men det ble litt mye, følte jeg. Så nå har jeg forklart min litt annerledes spise-døgnrytme, og tenker at da er vi ferdige med det temaet for en stund.»

Anonymkode: 1ca0f...155