Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Mannen min har alltid vært en mann som egentlig har vist lite følelser, brydd seg lite om å vise nærhet og omtrent aldri sa at han elsket meg, eller var glad i meg. Vi har alltid hatt det ganske "fritt" i forholdet vårt , med at vi har stolt på hverandre og latt hverandre leve et eget liv også ( være med venner, snakke med venner på meldinger/tlf uten å måtte vite alle detaljer osv.) Det har selvfølgelig ikke vært så fritt at det har vært greit med utroskap osv. Dette har jeg heller aldri mistenkt, og jeg har heller aldri vært utro eller utnyttet denne "friheten".  Jeg har jo ønsket opp gjennom at han kunne vært mer kjærlig. Uansett så hadde han andre måter å vise at han var glad i meg på, så jeg hadde det for så vidt bra. 

Uansett, så har han det siste året endret atferd totalt. Nå har han blitt ekstremt sjalu, skal vite alt jeg gjør på tlf, hvem jeg skriver med, hva jeg skriver, har lest meldinger på tlf min uten å si ifra osv. Han kommer også med syrlige kommentarer. En gang var jeg lenge på do etter at han hadde lagt seg , da jeg kom opp igjen spurte han om jeg hadde brukt så langt tid på badet fordi jeg hadde skrevet meldinger med noen. Dette var ikke tilfelle, og det sa jeg også. Da fikk jeg " yeah, right" som svar. Et annet eksempel er at jeg ikke gikk å la meg samtidig som han en dag ( vi legger oss egentlig alltid likt, og legger oss nokså tidlig, siden vi har to små barn). Akkurat den kvelden hadde jeg lyst å se ferdig et program på tv han ikke liker, så jeg ble sittende oppe til halv 12, siden jeg tittet litt på ulike oppskrifter på telefonen min også. Da kom han ut av soverommet og lurte på hva som skjedde. Jeg fortalte at jeg bare så ferdig programmet, og glemte tiden litt. Da kom spørsmålet om jeg også hadde sittet på telefonen min. Jeg fortalte at jeg hadde gjort det også. Da sa han " ja, du hadde vel spart opp masse meldinger du måtte svare på når jeg ikke var tilstede". Han snakker også plutselig mye om eksene mine, og ting jeg har gjort med andre, og som jeg ikke har gjort med han. Dette er også slitsomt. 

Jeg prøver å være ekstremt bevisst på å ikke sitte på telefonen når vi er sammen som en familie , og lar den stort sett ligge - med mindre det er en viktig melding/telefon jeg må ta. Når kvelden kommer ,så  sitter jeg en halvtimes tid på tlf etter de har lagt seg, så legger jeg den bort, men svarer på meldinger og snakker med venner også en del gangen. Mannen sitter ofte på telefonen, men så fort jeg sitter på den litt hangler spørsmålene inn om hvem jeg skriver med og hva jeg gjør osv. 

En annen endring er at han har blitt så ekstremt "klengete" og ønsker å ha sex HELE tiden.. Fra tidligere har vi hatt sex 2- 3 ganger i uka, og jeg og han har egentlig aldri hatt sex som et diskusjonstema i forholdet vårt. Det har også vært jeg som oftest har hatt lyst på sex når vi hadde det. Men nå så ønsker han sex omtrent hver eneste kveld, og kommer med kommentarer /hint gjennom hele dagen på at han vil ha sex. Jeg synes det er ekstremt slitsomt, og det har nesten blitt sånn at jeg gruer meg til å legge meg om kvelden siden da kommer en forventning om sex. Når vi har sex, så "klager" han ofte over sexen - f.eks at han kom for fort, sånn at den "sexen" her ikke telles , så derfor "må" vi ha sex dagen etter også. Det pleier som oftest å vare i rundt en halvtime, med forspill, og jeg synes det er en grei lengde. Dersom jeg sier nei til sex, eller sier at jeg er sliten - og ikke vil ha sex tre dager på rad, blir jeg kalt kjip. 

Han skal også kose og kline MYE gjennom hele dagen. Det er jo for så vidt koselige det. Jeg kan godt gi klemmer i løpet av dagen, små kyss, stryk osv. men han skal liksom RÅKLINE i 4-5 minutter flere ganger i timen. Vi har jo små barn, som er ekstremt mammadalte, så de få øyeblikkene i løpet av dagen de ikke henger etter meg vil jeg bruke på å f.eks få ryddet, laget matpakker, vasket klær osv. ikke stå å råkline med han hvert ledige minutt. Jeg har prøvd å forklare han dette, men han tar det som en avvisning, og at jeg ikke har lyst på han. Men det er ekstremt slitsomt å føle at noen "følger" etter deg i de grader. I går skulle jeg sende en pakke i posten, og da trengte jeg et ark. Da ble det først spørsmål om hva jeg drev med, hvorfor jeg hentet et ark, hvorfor jeg brettet det, hva jeg skulle med pennen osv. Jeg brukte en halvtime på å pakke inn den pakka , siden han stilte så mange spørsmål og avbrøt med hele tiden for å kose /holde/kline. TIl slutt så sprakk det for meg, og jeg sa at han skulle slutte å følge etter meg hele tiden, og la meg være litt i fred. Da ble han sur, og gikk og la seg. 

Noen av endringene er jo for så vidt fint, men det blir så ekstremt intenst og slitsom å leve i. Akkurat det med sjalusien er faktisk ødeleggende, og han har lovet flere ganger å skjerpe seg, men det tar et par dager så er det like ille som før. Jeg kjenner også at sjalusien sammen med den intense trangen han har til å være nær meg HELE tiden er ekstremt slitsom.. 

Anonymkode: cebae...bb6

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes det skriker litt "jeg har vært utro, men fikk ekstremt dårlig samvittighet, og nå må jeg projisere over på henne før hun finner det ut"-vibber.

En sånn forandring skjer ikke over natta uten at noe har trigga det.

  • Liker 22
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Oisann - en så stor endring ville jeg tatt på alvor.

Her kan det både ligge hendelser (som nevnt over), men også fysiske og psykiske lidelser til grunn. 

Hva sier han når du sier at han har endret seg?

 

Anonymkode: 2b649...cf4

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
Bålkaffe skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det skriker litt "jeg har vært utro, men fikk ekstremt dårlig samvittighet, og nå må jeg projisere over på henne før hun finner det ut"-vibber.

En sånn forandring skjer ikke over natta uten at noe har trigga det.

Synes ditt svar skriker litt overhysterisk dame som skal tolke den minste forandring i verste mening, og som projiserer egen usikkerhet over på han.

Det er slik man ødelegger all lykke i et forhold.

Anonymkode: bb2d6...bb1

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Har du spurt han rett ut om hvorfor han har endret seg? Og hvis han nekter, kom med eksempler.

Anonymkode: 298df...ede

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Så sykelig sjalu, mistillitsfull, mistenksom, herskete, kontrollbehov, maktsyk, usaklig oppmerksomhetsbehov, stort bekreftelsesbehov og manglende selvinnsikt er noe av stikkordene jeg hentet ut om mannen din av teksten din. 

Dette er det du er sammen med og lever i. Mulig du ser på noen av dette som "koselig" og "fint", men jeg lover deg at i bunn og grunn så er det ikke det. Det er noe sykelig og usunt over det. Så her har det skjedd noe som du bør finne ut av. Dette har et opphav. Et hvorfor. Og gjør du ikke det, så bør du vurdere om dette er framtiden du ser for deg. 

Mulig du kan se noe av dette an, men ikke gjør det for lenge i fare for at det bryter deg sønder og sammen tilslutt. Finn heller ut hvorfor tidligst mulig. Og noe sier meg at dette hvorfor er dårlige nyheter både for dere og ikke minst deg.

Endret av Bombasi
  • Liker 4
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

På seg selv kjenner man andre. Han har nok noe tasting å skjule. 

Anonymkode: 38216...13b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Mannen min har alltid vært en mann som egentlig har vist lite følelser, brydd seg lite om å vise nærhet og omtrent aldri sa at han elsket meg, eller var glad i meg. Vi har alltid hatt det ganske "fritt" i forholdet vårt , med at vi har stolt på hverandre og latt hverandre leve et eget liv også ( være med venner, snakke med venner på meldinger/tlf uten å måtte vite alle detaljer osv.) Det har selvfølgelig ikke vært så fritt at det har vært greit med utroskap osv. Dette har jeg heller aldri mistenkt, og jeg har heller aldri vært utro eller utnyttet denne "friheten".  Jeg har jo ønsket opp gjennom at han kunne vært mer kjærlig. Uansett så hadde han andre måter å vise at han var glad i meg på, så jeg hadde det for så vidt bra. 

Uansett, så har han det siste året endret atferd totalt. Nå har han blitt ekstremt sjalu, skal vite alt jeg gjør på tlf, hvem jeg skriver med, hva jeg skriver, har lest meldinger på tlf min uten å si ifra osv. Han kommer også med syrlige kommentarer. En gang var jeg lenge på do etter at han hadde lagt seg , da jeg kom opp igjen spurte han om jeg hadde brukt så langt tid på badet fordi jeg hadde skrevet meldinger med noen. Dette var ikke tilfelle, og det sa jeg også. Da fikk jeg " yeah, right" som svar. Et annet eksempel er at jeg ikke gikk å la meg samtidig som han en dag ( vi legger oss egentlig alltid likt, og legger oss nokså tidlig, siden vi har to små barn). Akkurat den kvelden hadde jeg lyst å se ferdig et program på tv han ikke liker, så jeg ble sittende oppe til halv 12, siden jeg tittet litt på ulike oppskrifter på telefonen min også. Da kom han ut av soverommet og lurte på hva som skjedde. Jeg fortalte at jeg bare så ferdig programmet, og glemte tiden litt. Da kom spørsmålet om jeg også hadde sittet på telefonen min. Jeg fortalte at jeg hadde gjort det også. Da sa han " ja, du hadde vel spart opp masse meldinger du måtte svare på når jeg ikke var tilstede". Han snakker også plutselig mye om eksene mine, og ting jeg har gjort med andre, og som jeg ikke har gjort med han. Dette er også slitsomt. 

Jeg prøver å være ekstremt bevisst på å ikke sitte på telefonen når vi er sammen som en familie , og lar den stort sett ligge - med mindre det er en viktig melding/telefon jeg må ta. Når kvelden kommer ,så  sitter jeg en halvtimes tid på tlf etter de har lagt seg, så legger jeg den bort, men svarer på meldinger og snakker med venner også en del gangen. Mannen sitter ofte på telefonen, men så fort jeg sitter på den litt hangler spørsmålene inn om hvem jeg skriver med og hva jeg gjør osv. 

En annen endring er at han har blitt så ekstremt "klengete" og ønsker å ha sex HELE tiden.. Fra tidligere har vi hatt sex 2- 3 ganger i uka, og jeg og han har egentlig aldri hatt sex som et diskusjonstema i forholdet vårt. Det har også vært jeg som oftest har hatt lyst på sex når vi hadde det. Men nå så ønsker han sex omtrent hver eneste kveld, og kommer med kommentarer /hint gjennom hele dagen på at han vil ha sex. Jeg synes det er ekstremt slitsomt, og det har nesten blitt sånn at jeg gruer meg til å legge meg om kvelden siden da kommer en forventning om sex. Når vi har sex, så "klager" han ofte over sexen - f.eks at han kom for fort, sånn at den "sexen" her ikke telles , så derfor "må" vi ha sex dagen etter også. Det pleier som oftest å vare i rundt en halvtime, med forspill, og jeg synes det er en grei lengde. Dersom jeg sier nei til sex, eller sier at jeg er sliten - og ikke vil ha sex tre dager på rad, blir jeg kalt kjip. 

Han skal også kose og kline MYE gjennom hele dagen. Det er jo for så vidt koselige det. Jeg kan godt gi klemmer i løpet av dagen, små kyss, stryk osv. men han skal liksom RÅKLINE i 4-5 minutter flere ganger i timen. Vi har jo små barn, som er ekstremt mammadalte, så de få øyeblikkene i løpet av dagen de ikke henger etter meg vil jeg bruke på å f.eks få ryddet, laget matpakker, vasket klær osv. ikke stå å råkline med han hvert ledige minutt. Jeg har prøvd å forklare han dette, men han tar det som en avvisning, og at jeg ikke har lyst på han. Men det er ekstremt slitsomt å føle at noen "følger" etter deg i de grader. I går skulle jeg sende en pakke i posten, og da trengte jeg et ark. Da ble det først spørsmål om hva jeg drev med, hvorfor jeg hentet et ark, hvorfor jeg brettet det, hva jeg skulle med pennen osv. Jeg brukte en halvtime på å pakke inn den pakka , siden han stilte så mange spørsmål og avbrøt med hele tiden for å kose /holde/kline. TIl slutt så sprakk det for meg, og jeg sa at han skulle slutte å følge etter meg hele tiden, og la meg være litt i fred. Da ble han sur, og gikk og la seg. 

Noen av endringene er jo for så vidt fint, men det blir så ekstremt intenst og slitsom å leve i. Akkurat det med sjalusien er faktisk ødeleggende, og han har lovet flere ganger å skjerpe seg, men det tar et par dager så er det like ille som før. Jeg kjenner også at sjalusien sammen med den intense trangen han har til å være nær meg HELE tiden er ekstremt slitsom.. 

Anonymkode: cebae...bb6

Har han begynt å trene veldig mye også? Og eventuelt fått mye muskelmasse?

Anonymkode: 20543...dd0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes ditt svar skriker litt overhysterisk dame som skal tolke den minste forandring i verste mening, og som projiserer egen usikkerhet over på han.

Det er slik man ødelegger all lykke i et forhold.

Anonymkode: bb2d6...bb1

Det er jo derfor damene er her, fordi de ikke får til noe forhold på grunn av egen usikkerhet. 

Mannen forandrer seg til det bedre = fy faen, her MÅ det være noe galt.

 

 

Anonymkode: c0bcf...074

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synes ditt svar skriker litt overhysterisk dame som skal tolke den minste forandring i verste mening, og som projiserer egen usikkerhet over på han.

Det er slik man ødelegger all lykke i et forhold.

Anonymkode: bb2d6...bb1

Lett å si man hopper til konklusjoner, men det er faktisk veldig ofte sånn at den endringen i ham, all mistenksomheten, skyldes at de har tabbet seg selv og vet hvor lett det er. Hvor galt de brukte telefonen, hvordan de snek en kjapp melding til noen på vei inn i dusjen etc. Etterpå ser de etter dette  hos partner og blir ofte mer sjalu. 

Eksen til en nær venn var utro. Ble sykelig sjalu selv og den stakkars samboeren visste ingenting om hvorfor før ryktene gikk på arbeidsplassen til den som var utro. 

Anonymkode: 77ece...6f5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har han begynt å trene veldig mye også? Og eventuelt fått mye muskelmasse?

Anonymkode: 20543...dd0

Tenker du også sterioder?

Anonymkode: a49a6...b6a

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Har du spurt han rett ut om hvorfor han har endret seg? Og hvis han nekter, kom med eksempler.

Anonymkode: 298df...ede

Ja, har snakket med han flere ganger om dette. Jeg har også sagt at en av de tingene jeg satt mest pris på med forholdet vårt, var at vi fikk "lov" å være oss selv i forholdet: snakke med venner og la hverandre ha samtaler med andre - uten at man må vite hver detalj, men at vi stolte på at vi fortalte det til hverandre hvis det var noe som angikk den andre, eller vårt liv sammen f.eks. Han forteller da at han har endret seg , fordi han har begynt å sette mer pris på meg, og er mer redd for å miste meg.

Dette regner jeg med at bunner i en episode i sommer med alkohol, som gjorde at jeg vurderte veldig sterkt å gå fra han, for første gang i forholdet vårt. Han har flere uheldige episoder med alkohol bak seg, at han blir svært stygg i språket mot meg, men denne gangen bikket det nesten over til fysisk vold. - Altså, det skjedde ikke noe voldelig, men det kunne lett ha skjedd. Vi var på en bursdagsfest sammen og han ble svært full og aggressiv mot flere av gjestene der, helt uprovosert. Endte med at han ble kastet ut, og jeg måtte få han hjem. Han var da svært stygg mot meg språklig, mens jeg svarte så lite som mulig for å unngå at situasjonen skulle eskalere seg. Da vi endelig kom hjem og jeg fikk han inn døra, skulle han til å gå ut igjen , så stod jeg foran døra for å hindre at han gikk ut . Han presset meg da inn i veggen, og stod med ansiktet sitt presset opp i midt og kroppen presset mot min slik at jeg ikke kom meg løs. Jeg fikk da beskjed om å være " jævlig forsiktig med hva jeg sa og gjorde nå". Jeg forholdt meg helt rolig, og stod stille, før han til slutt fjernet seg fra meg. Da fortet jeg meg vekk. Han husker ingenting av dette sier han, men han fikk da valget mellom meg og alkohol. 

Dette har igjen ført til at han ikke er med på fester med venner, og da har han vel ikke så mange å spille på, slik at jeg nesten blir den eneste han har. Dette har han også sagt til meg er en av grunnene til at han har blitt mer på meg: at han ikke føler han har så mange andre. Men jeg mener jo at han kan være med på ting med venner uten alkohol, og han har gjort dette mer i det siste. 

 

ts

Anonymkode: cebae...bb6

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Har han begynt å trene veldig mye også? Og eventuelt fått mye muskelmasse?

Anonymkode: 20543...dd0

Han har begynt å trene mer , ja, men det tror jeg helt ærlig er fordi han vil ha en hobby. Jeg tviler også MEGET sterkt på at han har vært utro. Jeg kan bare ikke skjønne når han skal ha tid til det i hverdagen vår. Uansett så har jeg ikke tenkt til å gjøre noe aktivt for å finne ut av dette, som å se på telefonen hans , gjøre undersøkelser osv. Jeg tenker at jeg stoler på han helt til jeg får noen meget sterke indikasjoner på at jeg ikke burde det. 

ts

Anonymkode: cebae...bb6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gammel er han? Hvis det er en totalendring i atferden uten at det er rus eller psykisk lidelse i bunnen, så ville jeg ha hatt frontallappsdemens i bakhodet. Hilsen lege.

Anonymkode: eb1b0...154

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Gjest WhisperingWind
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Han har begynt å trene mer , ja, men det tror jeg helt ærlig er fordi han vil ha en hobby. Jeg tviler også MEGET sterkt på at han har vært utro. Jeg kan bare ikke skjønne når han skal ha tid til det i hverdagen vår. Uansett så har jeg ikke tenkt til å gjøre noe aktivt for å finne ut av dette, som å se på telefonen hans , gjøre undersøkelser osv. Jeg tenker at jeg stoler på han helt til jeg får noen meget sterke indikasjoner på at jeg ikke burde det. 

ts

Anonymkode: cebae...bb6

Jeg tenker steroider?

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Han har begynt å trene mer , ja, men det tror jeg helt ærlig er fordi han vil ha en hobby. Jeg tviler også MEGET sterkt på at han har vært utro. Jeg kan bare ikke skjønne når han skal ha tid til det i hverdagen vår. Uansett så har jeg ikke tenkt til å gjøre noe aktivt for å finne ut av dette, som å se på telefonen hans , gjøre undersøkelser osv. Jeg tenker at jeg stoler på han helt til jeg får noen meget sterke indikasjoner på at jeg ikke burde det. 

ts

Anonymkode: cebae...bb6

Right... en hobby. 

Anonymkode: 38216...13b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Synes ditt svar skriker litt overhysterisk dame som skal tolke den minste forandring i verste mening, og som projiserer egen usikkerhet over på han.

Det er slik man ødelegger all lykke i et forhold.

Anonymkode: bb2d6...bb1

Jøsses, så sur du ble.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 14.46):

Hvor gammel er han? Hvis det er en totalendring i atferden uten at det er rus eller psykisk lidelse i bunnen, så ville jeg ha hatt frontallappsdemens i bakhodet. Hilsen lege.

Anonymkode: eb1b0...154

Han er i starten av 30 -årene. 

ts

Anonymkode: cebae...bb6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...