Gravid og alle er irriterende

[AnonymBruker]

Jeg tenkte jo mitt om enkelte før jeg ble gravid og, men nå orker jeg ikke å ta tlf eller å være sosial fordi de tingene irriterer meg. Fra å kun legge merke til folk sine rare sider til at jeg nå blir grønn av irritasjon for hvordan de ordlegger seg. 

Jeg klarer såklart å styre meg foran og med andre, men jeg irriterer meg senere. Tenker på hva jeg kunne ønske jeg kunne sagt til de, men dropper det jo. 

Flere enn meg som har det slik?

Anonymkode: 05258...823

[AnonymBruker]

Nei... 

Anonymkode: 42305...a02

[Musken]

Haha, nei. 

Blir kanskJe litt mer utålmodig noen ganger, men heldigvis synes jeg ikke alle er irriterende.  🙈

Endret 10. mars 2024 av Musken
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Hehe, ja. Spesielt i første trimester da energinivået var veldig lavt og jeg ikke hadde krefter til å ha så mye takhøyde for andre sitt tull. Nå i andre trimester er jeg litt mer tålmodig, men merker jeg har lavere terskel for å finne folk irriterende, spesielt folk jeg ikke er så glad i fra før.  

Anonymkode: 2e5ca...f0e

[AnonymBruker]

Enkelte på jobb irriterte meg sykt mye da jeg var gravid, hadde jeg ikke blitt sykmeldt da jeg ble det, hadde jeg klikket på de. De er jo egentlig bare snille og gode, men de snakket altfor mye da jeg var gravid 😂

Anonymkode: 1efc5...1c1

[AnonymBruker]

Jeg tror det henger sammen med at jeg er utfra eget valg konflitksky ift enkelte. Jeg orker ikke resultatene av å si meningene mine med enkelte, men nå har jeg kommet dit at jeg ikke bryr meg.

Ei venninne av meg driver hele tiden å baksnakker ei annen, problemet er bare at første venninna tar samme valg i livet som den hun klager på. Før har jeg kunne si jaja, huffameg, men nå er det nippet før jeg sprekker å sier min faktiske mening. Problemet er at det fører med seg uutholdelig mye drama. 

Så da irriterer jeg meg på innsiden, mens jeg unnlater å ta telefonen når den ringer.

Anonymkode: 05258...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tenkte jo mitt om enkelte før jeg ble gravid og, men nå orker jeg ikke å ta tlf eller å være sosial fordi de tingene irriterer meg. Fra å kun legge merke til folk sine rare sider til at jeg nå blir grønn av irritasjon for hvordan de ordlegger seg. 

Jeg klarer såklart å styre meg foran og med andre, men jeg irriterer meg senere. Tenker på hva jeg kunne ønske jeg kunne sagt til de, men dropper det jo. 

Flere enn meg som har det slik?

Anonymkode: 05258...823

Jeg hadde det slik i noen uker. Var sint og irritert på alt og alle. Irriterte meg over kollegaer som snakket til tross for "deep work" og som spurte om hjelp i tide, venninner som ringte til alle døgnets tider og klaget over det konstante dramaet i livet sitt, samboeren som dro dumme spøker, sa uintelligente ting og ikke umiddelbart forstod hva jeg hadde behov for. Dette er ting som kan irritere meg ellers også, men vanligvis er jeg veldig tålmodig og har høy toleranse for folk. Særlig fra uke fem og utover kjentes det ut som at jeg skulle eksplodere av sinne!!! Er i uke 12 nå og det har heldigvis blitt mye bedre  

Anonymkode: e8e01...33a

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn i begge mine graviditeter. Hadde så lite energi at alt som krevde noe av meg ble helt pyton, selv de tingene jeg gledet meg til. Det var helt forferdelig! Meget mulig at graviditet ikke er en sykdom, men det er fader meg ikke en dans på roser heller..

Anonymkode: 88d47...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde det slik i noen uker. Var sint og irritert på alt og alle. Irriterte meg over kollegaer som snakket til tross for "deep work" og som spurte om hjelp i tide, venninner som ringte til alle døgnets tider og klaget over det konstante dramaet i livet sitt, samboeren som dro dumme spøker, sa uintelligente ting og ikke umiddelbart forstod hva jeg hadde behov for. Dette er ting som kan irritere meg ellers også, men vanligvis er jeg veldig tålmodig og har høy toleranse for folk. Særlig fra uke fem og utover kjentes det ut som at jeg skulle eksplodere av sinne!!! Er i uke 12 nå og det har heldigvis blitt mye bedre  

Anonymkode: e8e01...33a

Jeg er halveis og det har ikke roet seg ennå.

Anonymkode: 05258...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde det sånn i begge mine graviditeter. Hadde så lite energi at alt som krevde noe av meg ble helt pyton, selv de tingene jeg gledet meg til. Det var helt forferdelig! Meget mulig at graviditet ikke er en sykdom, men det er fader meg ikke en dans på roser heller..

Anonymkode: 88d47...ec6

Det føles helt klart som en sykdom når det fører til at jeg ikke kan anstrenge meg uten å risikere livet til den i magen. Fra å aldri være sykemeldt til å ikke få lov til å jobbe bare pga en graviditet. Man skal ikke høre på de som sier at graviditet er ingen sykdom når det kan skape så mange problemer for kroppen.

Anonymkode: 05258...823