Søskensjalusi. Hvordan håndtere.

[AnonymBruker]

Hei. 

Vi er i en litt kinkig situasjon. Jeg har to barn. Det første barnet fikk jeg sammen med en ungdomskjæreste og det andre sammen med min nåværende mann.
Omsorgssituasjonen for disse to er vidt forskjellig. Det er forskjellige holdninger, verdier og oppdragelser som blir gitt, på to forskjellige plasser. Det fører med seg diverse vanskelige situasjoner for alle involverte.  

Mitt første barn ønsker å bo sammen med oss mesteparten av tiden og føler på at han ikke blir hørt. Han ser på at hans søsken er hos oss alle dager hele året, samtidig som han selv ikke er det. Jeg får så vondt av ham. I det siste når han er hjemme, ødelegger han ting som tilhører sitt søsken. Klipper opp tøyleker, ruinerer legobygninger eller andre gjenstander som søskenet har laget til meg. Dette er selvsagt ikke greit, men jeg forstår så inderlig godt hvor det kommer fra og det stikker så hardt i mammahjertet. Jeg har aldri sett han gjøre dette og har derfor ikke fått tatt han på «fersken».

 

Jeg trenger råd for hvordan jeg skal håndtere situasjonen på best mulig måte for de begge to. Hans søsken må forstå at dette tar jeg på alvor og at det ikke er akseptabelt at hans bror ødelegger. Samtidig er det viktig for meg å trå forsiktig ovenfor storebror som sitter med vonde følelser som igjen fører til slike handlinger.
 

Er det noen som kan gi meg noen gode råd til hvordan dette bør håndteres? Takk på forhånd ❤️

Anonymkode: 84d06...994

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: 1bc3c...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: 1bc3c...d3b

Barna er 6år og 9år.

Anonymkode: 84d06...994

[AnonymBruker]

Kan ikke din eldste få lov til å bo fast hos dere en periode da? Bare for å prøve?

Hvis han får prøve så kan det være han ikke synes det er så kjekt som han først tenkte, han har det nok veldig fint hos faren sin også☺️

Anonymkode: c6668...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei. 

Vi er i en litt kinkig situasjon. Jeg har to barn. Det første barnet fikk jeg sammen med en ungdomskjæreste og det andre sammen med min nåværende mann.
Omsorgssituasjonen for disse to er vidt forskjellig. Det er forskjellige holdninger, verdier og oppdragelser som blir gitt, på to forskjellige plasser. Det fører med seg diverse vanskelige situasjoner for alle involverte.  

Mitt første barn ønsker å bo sammen med oss mesteparten av tiden og føler på at han ikke blir hørt. Han ser på at hans søsken er hos oss alle dager hele året, samtidig som han selv ikke er det. Jeg får så vondt av ham. I det siste når han er hjemme, ødelegger han ting som tilhører sitt søsken. Klipper opp tøyleker, ruinerer legobygninger eller andre gjenstander som søskenet har laget til meg. Dette er selvsagt ikke greit, men jeg forstår så inderlig godt hvor det kommer fra og det stikker så hardt i mammahjertet. Jeg har aldri sett han gjøre dette og har derfor ikke fått tatt han på «fersken».

 

Jeg trenger råd for hvordan jeg skal håndtere situasjonen på best mulig måte for de begge to. Hans søsken må forstå at dette tar jeg på alvor og at det ikke er akseptabelt at hans bror ødelegger. Samtidig er det viktig for meg å trå forsiktig ovenfor storebror som sitter med vonde følelser som igjen fører til slike handlinger.
 

Er det noen som kan gi meg noen gode råd til hvordan dette bør håndteres? Takk på forhånd ❤️

Anonymkode: 84d06...994

Der dummeste er jo om du ikke tar det med en gang.  Søskenet som får alt ødelagt trenger også å vite at det er beskyttet. 

Du må ta det opp med støste barnet, at du ser at noe plager , og spør masse spm, hva føler du når du klipper i stykker osv.  Og spør om det er andre måter å håndtere dette på. Og der skal bes om unskyld. 

Bare pass på å ikke kall ungen slem osv. 

Barn som oppfører seg dårlig  og som ikke får korrigeringer og blir skjermet på det blir jo bare værre. Og når de skal ut i verden , så møter de mye negativitet, ikke mammas forståelse og dulling.

Men det går helt fint an å korrigere dårlig oppførsel og forstå at det er vanskelig.  Men du skal ikke akseptere dårlig oppførsel,  men lære ungen å håndtere de vanskelige følsene. 

Anonymkode: 0e2b3...a06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan ikke din eldste få lov til å bo fast hos dere en periode da? Bare for å prøve?

Hvis han får prøve så kan det være han ikke synes det er så kjekt som han først tenkte, han har det nok veldig fint hos faren sin også☺️

Anonymkode: c6668...d08

Far ønsker ikke det, så det er uaktuelt. 

Anonymkode: 84d06...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Far ønsker ikke det, så det er uaktuelt. 

Anonymkode: 84d06...994

Ånei. Synes det er leit at foreldre setter sine egne følelser høyere enn barnets, det er en uting.

Anonymkode: c6668...d08