Hvorfor vil jeg slå opp?

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med at jeg får lyst til å slå opp ved første uenighet, krangel eller dårlig stemning. Går noe litt ut av skinner, så tenker jeg bare nei nei dette fungerer ikke, jeg må slå opp med engang, det er ferdig! 

Jeg er så lei av å tenke så brutalt ved hver minste lille skuffelse, misforståelse eller hva enn som er helt vanlig mellom to mennesker i et forhold. Hvorfor gir jeg opp med engang? 
 

Har begynt å få noe mer selvinnsikt etterhvert, men i stunden føler jeg fortsatt like sterk på det. Nesten så jeg bare vil blokke og slette kjæresten ut av livet mitt for alltid. Heldigvis er jeg nå sammen med en som er god på kommunikasjon og løse det at han klarer få meg ut av de tankene. Jeg tenker bare dette fungerer ikke, vi er for ulike eller jeg orker ikke dette, så slitsomt, jeg trenger ingen uansett osv. Jeg er voksen kvinne men oppfører meg som en tenåring, begynner bli flaut. 
 

Noen som kjenner seg igjen og har noen råd? 

Anonymkode: 27353...65a

[AnonymBruker]

Eneste råd du får på KG er "dump han!".

Anonymkode: 328e3...709

[AnonymBruker]

Eksen min var som deg. Fryktelig usikker fyr som sendte meg merkelige meldinger og spurte om det var slutt🙃

Anonymkode: e45ab...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Eksen min var som deg. Fryktelig usikker fyr som sendte meg merkelige meldinger og spurte om det var slutt🙃

Anonymkode: e45ab...245

Høres slitsomt ut

Anonymkode: 24a94...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres slitsomt ut

Anonymkode: 24a94...5f0

Det varte ikke lenge, så overlevde fint

Anonymkode: e45ab...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Eksen min var som deg. Fryktelig usikker fyr som sendte meg merkelige meldinger og spurte om det var slutt🙃

Anonymkode: e45ab...245

Jeg sender ikke merkelige meldinger, så den skjønte jeg ikke hvorfor du sammenligner meg med eksen din. Jeg slår opp og mister helt lyst på forholdet, er vel mer typen som sender meldinger og vil prate. Jeg vil bare avslutte alt og ikke se meg tilbake. 

Anonymkode: 27353...65a

[AnonymBruker]

Kanskje du forsøker å beskytte deg selv? Noen ubehagelige opplevelser i fortiden? 

Anonymkode: 5491a...a80

[AnonymBruker]

Dette er veldig umodent, men bunner sikkert i noe. Ville gått til psykolog. Du sliter ut både deg selv og menn med slikt. 

Anonymkode: c48e9...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter veldig med at jeg får lyst til å slå opp ved første uenighet, krangel eller dårlig stemning. Går noe litt ut av skinner, så tenker jeg bare nei nei dette fungerer ikke, jeg må slå opp med engang, det er ferdig! 

Jeg er så lei av å tenke så brutalt ved hver minste lille skuffelse, misforståelse eller hva enn som er helt vanlig mellom to mennesker i et forhold. Hvorfor gir jeg opp med engang? 
 

Har begynt å få noe mer selvinnsikt etterhvert, men i stunden føler jeg fortsatt like sterk på det. Nesten så jeg bare vil blokke og slette kjæresten ut av livet mitt for alltid. Heldigvis er jeg nå sammen med en som er god på kommunikasjon og løse det at han klarer få meg ut av de tankene. Jeg tenker bare dette fungerer ikke, vi er for ulike eller jeg orker ikke dette, så slitsomt, jeg trenger ingen uansett osv. Jeg er voksen kvinne men oppfører meg som en tenåring, begynner bli flaut. 
 

Noen som kjenner seg igjen og har noen råd? 

Anonymkode: 27353...65a

Slett ham og gå videre, problem løst

Anonymkode: 24a94...5f0

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også! For min del tror jeg det handler om at jeg var i et svært utrygt forhold i 20-årene. Da var det han som hele tiden avsluttet forholdet. Tilslutt ble jeg helt skadet. Alle forhold jeg har vært i etter det er det som om jeg arvet den samme reaksjonen. PMS hjelper ikke på. Blir mye mer dramatisk før menstruasjon. Første skritt er å anerkjenne. Øv på å stopp deg selv. Tenk at ingen avgjørelse skal tas før det har gått 1 uke. Snakk med psykolog som kanskje har gode råd.

Anonymkode: 7af08...3f0

[AnonymBruker]

Psykolog her. Jeg anbefaler at du leser om tilknytningsteori, det er vitenskapsbasert teori som vi bruker mye i analyse av hvordan vi forholder oss til andre i voksen alder. Du høres ut som du har en unnvikende tilknytninsmønster. Råder deg til å gå til psykolog. Lykke til.

Anonymkode: 2057e...878

[AnonymBruker]

Er dette noe som har skjedd etterhvert? Da er det i såfall en avsky som har bygd seg opp over tid.

Anonymkode: 9fab9...56f

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med det å gi opp, trekke meg bort, ønske å avslutte både forhold og vennskap og familierelasjoner ved tøffe settinger. Jeg gjør det ikke da jeg er flink til å vente til følelsene roer seg. Selv da kan det være tøft å la ver selv om jeg vet det er småting jeg ikke burde bry meg om og heve meg over. 
 

Jeg tror i min situasjon så er det at i min oppvekst fikk jeg aldri bestemme. Ble ikke hørt og forstått av familie og andre voksne. Jeg var heldig med gode venner der vi hadde respekt for hverandre og hørte på hverandre. Aldri krangling og drama. Men tror dette med å føle seg overkjørt av foreldre og andre voksne (var syk som barn så de ville bare mitt beste, men så bare sykdommen og ikke meg som person), gjør at jeg gir opp for de hører eller forstår meg vel ikke uansett. Så hvorfor gidde bruke tid og mye energi på å være med noen som ikke hører på det jeg mener uansett? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 671b9...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du forsøker å beskytte deg selv? Noen ubehagelige opplevelser i fortiden? 

Anonymkode: 5491a...a80

Ja, har en veldig dårlig barndom/ oppvekst bak meg. Og et ekteskap som jeg ønsket meg ut av i mange år før jeg fikk det til. 

Har og en annen stor traume i tillegg som jeg ikke ønsker utlevere meg her på. 

Noen som nevner PMS, ja det er litt sammenheng der også, det skjer som oftest rett før mensen perioden. 

Jeg har tidligere slettet/ blokkert kjærester og gått videre, det var ikke bra for samvittigheten min og synes enda synd på dem. Vil ikke være slem heller med noen. Dessuten løser det ingenting, blir bare en ond sirkel. Og jeg kan ikke fortsette sånn heller. Elsker jo denne mannen og er ikke interessert i å finne en ny. 

 

 

Anonymkode: 27353...65a

[FrkSolsikke]

Uansett hvor stabilt og trygt er  forhold, så vil det naturlig nok være uenigheter og krangling gjennom et samliv. Hvis man skal gjøre det slutt hver gang man krangler, vil man aldri kunne bygge noe varig.
Mannen min er også sånn, hver gang vi krangler så skal han flytte fra hjemmet vårt, jeg synes det er særdeles umodent og barnslig,  jeg synes vi må kunne snakke sammen av voksne folk. Dessverre gjør dette at jeg stadig mister litt respekt for han, og synes han er umoden  

Så det er veldig slitsomt for motparten i et forhold når den ene parten har det sånn som du har det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, har en veldig dårlig barndom/ oppvekst bak meg. Og et ekteskap som jeg ønsket meg ut av i mange år før jeg fikk det til. 

Har og en annen stor traume i tillegg som jeg ikke ønsker utlevere meg her på. 

Noen som nevner PMS, ja det er litt sammenheng der også, det skjer som oftest rett før mensen perioden. 

Jeg har tidligere slettet/ blokkert kjærester og gått videre, det var ikke bra for samvittigheten min og synes enda synd på dem. Vil ikke være slem heller med noen. Dessuten løser det ingenting, blir bare en ond sirkel. Og jeg kan ikke fortsette sånn heller. Elsker jo denne mannen og er ikke interessert i å finne en ny. 

 

 

Anonymkode: 27353...65a

Hver gang det skjer så sier du fra at du må trekke deg litt tilbake for å sortere tanker så du ikke sier noe feil. Så gjør du det, ta den tiden du trenger. Men husk å si i fra til han så han ikke tror du driver silent treatment på han. For det skal du ikke gjøre. Du må bare ha en pause fra diskusjonen. 

Anonymkode: 671b9...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sliter også med det å gi opp, trekke meg bort, ønske å avslutte både forhold og vennskap og familierelasjoner ved tøffe settinger. Jeg gjør det ikke da jeg er flink til å vente til følelsene roer seg. Selv da kan det være tøft å la ver selv om jeg vet det er småting jeg ikke burde bry meg om og heve meg over. 
 

Jeg tror i min situasjon så er det at i min oppvekst fikk jeg aldri bestemme. Ble ikke hørt og forstått av familie og andre voksne. Jeg var heldig med gode venner der vi hadde respekt for hverandre og hørte på hverandre. Aldri krangling og drama. Men tror dette med å føle seg overkjørt av foreldre og andre voksne (var syk som barn så de ville bare mitt beste, men så bare sykdommen og ikke meg som person), gjør at jeg gir opp for de hører eller forstår meg vel ikke uansett. Så hvorfor gidde bruke tid og mye energi på å være med noen som ikke hører på det jeg mener uansett? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 671b9...592

Først trist å høre om hvordan du har hatt det i din barndom. Men jeg kjenner meg veldig igjen. 
 

Tror jeg er utslitt av å prate og forklare og bli hørt og forstått. Både når jeg var liten og i et langt ekteskap, jeg brukte nok opp all min energi der. Nå er det liksom første bagatell og jeg er på vei ut døra. For min del er det lite drama med venner, har mer tålmodighet med venner, kollegaer osv. problemet ligger mest i forhold. 
 

 

Anonymkode: 27353...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hver gang det skjer så sier du fra at du må trekke deg litt tilbake for å sortere tanker så du ikke sier noe feil. Så gjør du det, ta den tiden du trenger. Men husk å si i fra til han så han ikke tror du driver silent treatment på han. For det skal du ikke gjøre. Du må bare ha en pause fra diskusjonen. 

Anonymkode: 671b9...592

Ja det er måten jeg nå håndterer det på. Altså må sies jeg slår ikke opp med han, har tidligere slått opp men har nå selvinnsikt nok til å skjønne at jeg ikke skal si noe om det, men det er tanken og lysten jeg har i hodet mitt, bare at nå har jeg sluttet å være impulsiv rundt det. 
 

Har så lyst til å slutte ville rømme og tåle at forhold går opp og ned uten å bli helt fra meg liksom. Er som å kjempe mot demoner i hodet. 

Anonymkode: 27353...65a

[AnonymBruker]

Har du for høye forventninger til hva et samliv skal handle om? Eller tåler du generelt motgang dårlig? Det høres utrygt ut å ha det sånn, så jeg håper du finner ut av det, du fortjener å ha det bra. Når det er sagt, kjæresten din fortjener ikke at du tenker sånn bare fordi dere er uenig om noe. Er dette noe du sier til ham, eller bare tenker du det inni deg? Jeg har en eks som brukte det som hersketeknikk hver bidige krangel, og da orket ikke JEG mer. I ettertid tror jeg han brukte det for å få MEG til å slå opp, så slapp han å gjøre det selv. Sier ikke at det er sånn hos deg og dere, men reflekter litt over hvordan dette lander hos partneren din også. 

Anonymkode: 1d7c0...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Psykolog her. Jeg anbefaler at du leser om tilknytningsteori, det er vitenskapsbasert teori som vi bruker mye i analyse av hvordan vi forholder oss til andre i voksen alder. Du høres ut som du har en unnvikende tilknytninsmønster. Råder deg til å gå til psykolog. Lykke til.

Anonymkode: 2057e...878

Har gått til psykolog før, pga andre grunner men snakket også litt om dette. Ble bare mer oppmerksom på det, noe flinkere til å skille mellom følelser og logikk. Men det er langt ifra fikset. 

Anonymkode: 27353...65a