Kjærlighetssorg og følelser med autisme

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med autisme, og hvordan det påvirker nære relasjoner og empati? Er svært bekymret for en nær venn. Godt voksen mann, aldri hatt lengre relasjoner, stortsett avbrutt på grunn av høyt konfliktnivå, ofte er det han selv som avslutter på grunn av responsen han får etter utidig oppførsel. Så angrer han seg, uten at jeg vet nærmere om detaljene så har det vært en del av og på med de siste jentene. Ikke at jeg forstår tålmodet deres, men jeg tror ikke han forstår at noen faktisk bryr seg om ham, og dermed ikke konsekvensene av oppførselen heller. 

Vi møtes ganske sjelden, men snakker egentlig om alt. Men jeg traff ham i går, og vil jo tro ting har gått ganske langt når det synes utad. Han er svært tynn, sannsynligvis preget av rus (dette har vært en del av mange episoder tidligere) men sier at det går greit. Nå prøver han å reparere restene av forrige forhold igjen. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal stille opp, eller hvordan man skal gå frem. Det har somsagt vært mye rus oppigjennom, og aldri relasjoner lengre enn et par måneder. I utgangspunktet tror jeg jo ikke det er så lett å forandre et slikt mønster, men den pågående og evigvarende depresjonen gjør oss i rundt dypt bekymret akkurat nå. Han avsluttet dette forholdet også etter et par uker, men det er over et år siden, og det preger ham vanvittig mye. De har mye dialog, og såvidt jeg vet er jenta bare snill, men han finner stadig årsaker til å devaluere det.

Han er som sagt høytfungerende autist, trolig med noen tilleggsdiagnoser. Hadde vi vist mer hvordan den varme/kalde adferden henger sammen så kanskje det hadde vært lettere å finne en innfallsvinkel for å kunne snakket ordentlig med ham og forsøkt å sende ham i terapi. 

Noen med lignende erfaringer? 

Anonymkode: 2eefc...0c3