Gå inn i et forhold med mann med små barn når jeg selv har store barn?

[AnonymBruker]

Jeg har store og selvstendige barn, og har tenkt at jeg nå var ferdig med Bamseklubb og å trenge barnevakt når jeg skal på matbutikken. Har møtt en mann med et barn i tidlig barneskolealder, så om jeg velger å gå inn i dette og bli samboer på et eller annet tidspunkt forplikter jeg meg også til hans barn i minimum 10 år fram i tid. Alternativt være særboere, men det er han egentlig ikke så interessert i, han ønsker å være samboer på et eller annet tidspunkt. Hva tenker dere som har vært borti denne typen situasjoner tidligere?

Anonymkode: 1ff94...4af

[Hmmmmmm]

Uansett hva du gjør, vær kjærester uten å flytte sammen så lenge du kan. Jeg skjønner ikke hvorfor han absolutt vil ha samboer. Det er noe du kan spørre han om. Hva han tror det gjør med livet hans?! 
 

Du kan få det ganske tøft om du føler deg helt ferdig, men nå må ta så hensyn til andres barn. 
 

Jeg hadde i alle fall vært veldig forsiktig. Og 100% sikker på at jeg skal stå i det, hvis jeg først tar det valget. 

[AnonymBruker]

Du må forsikre deg om at han ikke er på utkikk etter en ny kokk, hushjelp og barnevakt etter at det ble slutt med barnas mor.

Jeg lurte på hvordan i all verden eksen skulle takle å være aleneforelder og gjøre alt husarbeide alene etter bruddet. Men han hadde ei ny som sto klar.

Uansett. Skjønner at du er skeptisk til å flytte sammen når dere har barn. Stol på deg selv. Han har jo lov til å mene det han vil, men du bestemmer jo over deg og barna dine.

Anonymkode: 0df68...082

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (26 minutter siden):

Uansett hva du gjør, vær kjærester uten å flytte sammen så lenge du kan. Jeg skjønner ikke hvorfor han absolutt vil ha samboer. Det er noe du kan spørre han om. Hva han tror det gjør med livet hans?! 
 

Du kan få det ganske tøft om du føler deg helt ferdig, men nå må ta så hensyn til andres barn. 
 

Jeg hadde i alle fall vært veldig forsiktig. Og 100% sikker på at jeg skal stå i det, hvis jeg først tar det valget. 

Han har det ikke travelt med å flytte sammen, men ønsker det på sikt for å kunne dele hverdagen med den han er glad i. Og det har jeg full forståelse for 🙂 

Anonymkode: 1ff94...4af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må forsikre deg om at han ikke er på utkikk etter en ny kokk, hushjelp og barnevakt etter at det ble slutt med barnas mor.

Jeg lurte på hvordan i all verden eksen skulle takle å være aleneforelder og gjøre alt husarbeide alene etter bruddet. Men han hadde ei ny som sto klar.

Uansett. Skjønner at du er skeptisk til å flytte sammen når dere har barn. Stol på deg selv. Han har jo lov til å mene det han vil, men du bestemmer jo over deg og barna dine.

Anonymkode: 0df68...082

Han har vært singel alenepappa i flere år, så han kan både lage mat og rydde hus. Han ønsker en partner, ikke en hushjelp.

Anonymkode: 1ff94...4af

[AnonymBruker]

Jeg innrømmer at jeg unngår menn med barn særlig yngre enn mine (yngste er 13). Uansett er det ikke aktuelt å bli samboere før alle barn har flyttet ut (mest sannsynlig ikke da heller). Det er overraskende mange menn på 40+ som enda har barn i barnehage/småskolen, ev. som ikke har fått, men som ønsker barn. 

Jeg opplever at menn (som er det jeg har erfaring med, finnes sikkert tilsvarende damer) som er ivrige på å få samboer primært ønsker seg en avlaster; noen som vasker, lager mat, følger opp ungene og tar over gavekjøp til jul (satt på spissen). Det finnes nok av damer som tilsynelatende gjerne tar den rollen, jeg er bare ikke en av dem.

Jeg liker livet mitt som det er, en mann må berike det, ikke gjøre det vanskeligere (så skal selvfølgelig jeg gjøre det samme). Jeg er en god kjæreste, leken, glad i kroppskontakt og generelt livsglad, men jeg er ikke en typisk «konemor», de må være selvgående og ta ansvar for eget liv.

Anonymkode: 84f05...fc9

[AnonymBruker]

Hva syns dine egne barn om planene dine?

Anonymkode: dc7cf...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg innrømmer at jeg unngår menn med barn særlig yngre enn mine (yngste er 13). Uansett er det ikke aktuelt å bli samboere før alle barn har flyttet ut (mest sannsynlig ikke da heller). Det er overraskende mange menn på 40+ som enda har barn i barnehage/småskolen, ev. som ikke har fått, men som ønsker barn. 

Jeg opplever at menn (som er det jeg har erfaring med, finnes sikkert tilsvarende damer) som er ivrige på å få samboer primært ønsker seg en avlaster; noen som vasker, lager mat, følger opp ungene og tar over gavekjøp til jul (satt på spissen). Det finnes nok av damer som tilsynelatende gjerne tar den rollen, jeg er bare ikke en av dem.

Jeg liker livet mitt som det er, en mann må berike det, ikke gjøre det vanskeligere (så skal selvfølgelig jeg gjøre det samme). Jeg er en god kjæreste, leken, glad i kroppskontakt og generelt livsglad, men jeg er ikke en typisk «konemor», de må være selvgående og ta ansvar for eget liv.

Anonymkode: 84f05...fc9

Du har et godt poeng, jeg må date langt ned eller opp om jeg skal finne menn uten barn eller med store barn. Han er ikke ivrig, men har vært tydelig på at han dater for å finne en livsledsager, da helst i samme hus på sikt. Men ikke enda, det er snakk om flere år til. Men om jeg går inn i dette forholdet for å satse, så må jeg allerede nå ta stilling til hva jeg ønsker å gjøre i framtiden, siden framtiden inneholder hans barn. Mine er såpass store at de er på vei ut av redet når det evt er snakk om å bli samboere.

Anonymkode: 1ff94...4af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva syns dine egne barn om planene dine?

Anonymkode: dc7cf...6ea

Mine barn har ikke møtt ham, de vet bare at jeg dater en mann. De får møte ham når jeg er sikker på at dette er noe jeg ønsker å satse på. De vet også at jeg i utgangspunktet ønsker å være særboer så lenge de bor hjemme. Mine har muligens flyttet hjemmefra om ikke altfor mange år, men hans barn er mye yngre enn mine så jeg må da bo med hans barn en del år til de flytter ut. 

Anonymkode: 1ff94...4af

[AnonymBruker]

Det hadde vært 100% uaktuelt for meg. Du kommer garantert til å angre.

Anonymkode: 77458...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han har vært singel alenepappa i flere år, så han kan både lage mat og rydde hus. Han ønsker en partner, ikke en hushjelp.

Anonymkode: 1ff94...4af

Greit nok, men uansett vil det bli en ny runde med barn, med alt det innebærer - fra kjøring og henting, klesvask, rydding, krangling, huset fullt av venner, tenåringsopprør osv. Når man endelig er ferdig med alt deg så skal man altså gå løs på det igjen - denne gangen med noen andres barn som man knapt kjenner.

For du kan jo ikke melde deg ut og bare sitte på soverommet hele tiden heller?

Anonymkode: 77458...dfb

[AnonymBruker]

Her var svarene overraskende samstemte. Jeg kjenner at dette er utfordrende, fordi de fleste menn på min alder har små barn. Menn i tidlig 49-årsalderen har sjelden voksne barn, men barn fra 0-12, så hva gjør man da? Ikke dater de på sin egen alder men går opp eller ned i alder? 

Anonymkode: 1ff94...4af

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen med han! Han trenger barnevakt, vaskehjelp og kokk. Derfor vil han flytte sammen med deg. Og moren til barna er garantert ustabil sjalu psykokjerring. 

Anonymkode: f0153...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke flytt sammen med han! Han trenger barnevakt, vaskehjelp og kokk. Derfor vil han flytte sammen med deg. Og moren til barna er garantert ustabil sjalu psykokjerring. 

Anonymkode: f0153...bdd

Han trenger hverken barnevakt, vaskehjelp eller kokk. Barnemoren er en hyggelig dame, ingen problemer der. Men takk for innspillet. 

Anonymkode: 1ff94...4af

[Merlin]

Hadde en mann spurt dette spørsmålet ville jeg sagt at du vil alltid komme etter barna i alle avgjørelser, slik må det være.  Men du begynner å kjenne ham og vet hva slags verdier han har.   Hvordan vil livet ditt være om ett år om du slår opp med ham nå ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Han trenger hverken barnevakt, vaskehjelp eller kokk. Barnemoren er en hyggelig dame, ingen problemer der. Men takk for innspillet. 

Anonymkode: 1ff94...4af

Trenger og har lyst på er to ulike ting. OK han klarer seg selv pt, men vil tro han raskt skufler ansvaret over på deg straks han kan. Jeg ville ikke ha gjort det, det høres bare slitsomt ut. Jeg vil heller nyte 50-årene med store barn

 

Anonymkode: 3a744...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her var svarene overraskende samstemte. Jeg kjenner at dette er utfordrende, fordi de fleste menn på min alder har små barn. Menn i tidlig 49-årsalderen har sjelden voksne barn, men barn fra 0-12, så hva gjør man da? Ikke dater de på sin egen alder men går opp eller ned i alder? 

Anonymkode: 1ff94...4af

Jeg skjønner ikke hva du snakker om. Tidlig 49-årsalder? Jeg tror knapt jeg kjenner menn på 49 som har babyer. Og hvorfor tror du en enslig mann med baby ønsker et nytt forhold om ikke for å dytte over ansvaret på andre? Folk med babyer som tar ansvar har mer enn nok å drive på med.

De fleste på 49 har store barn. Om ikke voksne så i hvert fall godt opp i skolealder. Hvis man vil være særboere noen år (som voksne folk som har noe impulskontroll foretrekker å være) så er barna i midten/ slutten av tenårene før det er aktuelt å flytte sammen. Da er det bare snakk om en kort periode før de er voksne og som særboere noen år har man funnet ut hva slags forelder partneren er og hvordan forholdet til eksen er.

Jeg ville ha gått etter noen som hadde tenåringsbarn. Da er de voksne før man flytter sammen. Det er slett ikke umulig hvis det er en tidlig 49-åring du ønsker.

Anonymkode: d57ac...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har store og selvstendige barn, og har tenkt at jeg nå var ferdig med Bamseklubb og å trenge barnevakt når jeg skal på matbutikken. Har møtt en mann med et barn i tidlig barneskolealder, så om jeg velger å gå inn i dette og bli samboer på et eller annet tidspunkt forplikter jeg meg også til hans barn i minimum 10 år fram i tid. Alternativt være særboere, men det er han egentlig ikke så interessert i, han ønsker å være samboer på et eller annet tidspunkt. Hva tenker dere som har vært borti denne typen situasjoner tidligere?

Anonymkode: 1ff94...4af

Jeg hadde store barn som var flyttet ut da jeg møtte mannen min, hans barn var så vidt fylt 4 og 7 år. 

Og vi gikk all in etter litt betenkningstid fra meg og nå har det gått 14 år og snart er yngste hans ute av redet.

Har gått over all forventning, selv om det var "tungt" å starte på nytt med små barn. Ungene og jeg har et utmerket forhold, de har sett på meg som en tredje forelder og mannen min lar seg heller ikke pille på nesa av ekskona, noe som har gjort det veldig enkelt for meg. Vi har hatt ungene annenhver uke. 

Jeg har prioritert egentid når jeg har følt det har vært viktig og mannen min har hatt hovedansvaret for sine unger, noe som bare skulle mangle. Men vi har vært sammen i det daglige og selvsagt på ferier og sånt. 

Min rolle har aldri vært å være en barnevakt, noe jeg også ga klar beskjed om og som har blitt respektert 100 %. Dog har jeg selvsagt hjulpet til om det har vært noe. 

 

Anonymkode: 3be95...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke flytt sammen med han! Han trenger barnevakt, vaskehjelp og kokk. Derfor vil han flytte sammen med deg. Og moren til barna er garantert ustabil sjalu psykokjerring. 

Anonymkode: f0153...bdd

Hadde min mann trengt dette for seg og sine barn, hadde det vært kroken på døra før det hadde startet. 

For noe vås! 

Anonymkode: 3be95...08d

[AnonymBruker]

Vær særboer lengst mulig.

Husk at barnet har en mor som vil blande seg inn.

 

Hilsen en med dårlig erfaring

 

Anonymkode: 34c98...0a8