Dere som sparer dere til ekteskapet

[AnonymBruker]

Hva tenker dere egentlig?
Hvordan resonnerer dere rundt det?
Skjønner dere egentlig hvor ille det er mulig å faktisk kræsje seksuelt?
Er dere ikke redde for å være fanget i et ekteskap resten av livet med noen man har helt totalt HORRIBEL sex med?
(Særlig hvis det er om å gjøre å ikke skille seg også, som vel er samme "verdisettet" som å spare seg?)

Jeg er veldig nysgjerrig, altså!
Please enlighten me!

Anonymkode: 8e95b...a6b

[AnonymBruker]

Ja, og hvis noen her HAR spart seg til ekteskapet, men så blitt gift:

Hvordan "endte" det?

Anonymkode: 8e95b...a6b

[AnonymBruker]

Jeg lever ikke sånn, men jeg er oppvokst med denne tankegangen. Helt ærlig ser jeg ikke nødvendigvis noe feil ved det. De som lever sånn, er ofte gode på å bli kjent med hverandre også på ikke-seksuelle måter. Mye ved sex handler mer om kommunikasjon enn sex, egentlig. 

Selvfølgelig fant jeg kjæresten min via match på seksuelle preferanser, og dette er viktig for oss. Men mye av vår seksualitet er match i personlighet pluss vi har gjort hjemmeleksa vår med å utvikle oss som mennesker før vi ble kjærester. Særlig den siste biten føler jeg er et fokus jeg har med hjemmefra. Er ikke oppvokst i et naivt hjem. Tror ikke det er så uvanlig at man prater ganske mye om sex i kristne hjem. Det er særlig fokus på det at menn må skjønne typisk kvinnelig seksualitet og ikke være ego i eller utenfor senga. 

Mine to søstre ble begge gift som jomfruer til menn med lite til ingen erfaring. Den ene av dem er fortsatt lykkelig gift med sin sindige mann (han sitter og hører på ekteskaps-podcasts i bilen og sånn. Den andre ble forlatt av mannen sin og syntes det var vanskelig fordi "å skille seg gjør man ikke" i det miljøet, det ble dobbel sorg på en måte. 

Anonymkode: e8971...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2024 den 22.39):

Jeg lever ikke sånn, men jeg er oppvokst med denne tankegangen. Helt ærlig ser jeg ikke nødvendigvis noe feil ved det. De som lever sånn, er ofte gode på å bli kjent med hverandre også på ikke-seksuelle måter. Mye ved sex handler mer om kommunikasjon enn sex, egentlig. 

Selvfølgelig fant jeg kjæresten min via match på seksuelle preferanser, og dette er viktig for oss. Men mye av vår seksualitet er match i personlighet pluss vi har gjort hjemmeleksa vår med å utvikle oss som mennesker før vi ble kjærester. Særlig den siste biten føler jeg er et fokus jeg har med hjemmefra. Er ikke oppvokst i et naivt hjem. Tror ikke det er så uvanlig at man prater ganske mye om sex i kristne hjem. Det er særlig fokus på det at menn må skjønne typisk kvinnelig seksualitet og ikke være ego i eller utenfor senga. 

Mine to søstre ble begge gift som jomfruer til menn med lite til ingen erfaring. Den ene av dem er fortsatt lykkelig gift med sin sindige mann (han sitter og hører på ekteskaps-podcasts i bilen og sånn. Den andre ble forlatt av mannen sin og syntes det var vanskelig fordi "å skille seg gjør man ikke" i det miljøet, det ble dobbel sorg på en måte. 

Anonymkode: e8971...838

Jeg er enig i at det ikke nødvendigvis er noe negativt eller dumt ved det, men for meg hadde det vært helt uaktuelt nettopp fordi jeg har erfart gjentatte ganger at det er fullt mulig å være TOTALT dismatch seksuelt. Jeg er en som setter institusjoner som ekteskap høyt, så jeg hadde nok dessverre kunnet levd livet mitt i et ekteskap med miserabel sex hvis jeg først hadde valgt å leve slik, men det ville jo vært nitrist. Så jeg er jo veldig glad jeg heller har erfaring, prøver om jeg funker med folk seksuelt før vi går inn i forhold og får leve livet mitt i forhold der sexen fungerer optimalt. Alle kan finne noen de kan funke bra med på alle fronter utenom sex, men fungerer det ikke på sexfronten er man jo strengt talt bare venner. Leit å da være stuck i et ekteskap med en som bare blir en venn, eller en du har miserabel sex med liksom. 

Å gifte seg uten å ha testet er jo bare et åpent lotteri.

Ser jeg tilbake på egen statistikk, så ville jeg tippet den ser ca slik ut:
Jeg har vel ligget med 40 stk tror jeg (er 31 år).

Seksuelle matcher over 90%: Maks 5 stk (som jeg kunne vært i langvarige forhold med f. eks.)
Seksuelle matcher rundt 50%: Maks 10 stk
Seksuelle MISmatcher: 25 stk, hvorav minst 10-15 stk av disse igjen har vært skikkelig kræsj anatomisk, altså ikke mulig å fikse heller...

Det er ganske nedslående da... For, det er jo faktisk flere av de jeg har vært skikkelig mismatch med seksuelt jeg godt kunne vært gift med hvis sexen faktisk hadde fungert...

Anonymkode: 8e95b...a6b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig i at det ikke nødvendigvis er noe negativt eller dumt ved det, men for meg hadde det vært helt uaktuelt nettopp fordi jeg har erfart gjentatte ganger at det er fullt mulig å være TOTALT dismatch seksuelt. Jeg er en som setter institusjoner som ekteskap høyt, så jeg hadde nok dessverre kunnet levd livet mitt i et ekteskap med miserabel sex hvis jeg først hadde valgt å leve slik, men det ville jo vært nitrist. Så jeg er jo veldig glad jeg heller har erfaring, prøver om jeg funker med folk seksuelt før vi går inn i forhold og får leve livet mitt i forhold der sexen fungerer optimalt. Alle kan finne noen de kan funke bra med på alle fronter utenom sex, men fungerer det ikke på sexfronten er man jo strengt talt bare venner. Leit å da være stuck i et ekteskap med en som bare blir en venn, eller en du har miserabel sex med liksom. 

Å gifte seg uten å ha testet er jo bare et åpent lotteri.

Ser jeg tilbake på egen statistikk, så ville jeg tippet den ser ca slik ut:
Jeg har vel ligget med 40 stk tror jeg (er 31 år).

Seksuelle matcher over 90%: Maks 5 stk (som jeg kunne vært i langvarige forhold med f. eks.)
Seksuelle matcher rundt 50%: Maks 10 stk
Seksuelle MISmatcher: 25 stk, hvorav minst 10-15 stk av disse igjen har vært skikkelig kræsj anatomisk, altså ikke mulig å fikse heller...

Det er ganske nedslående da... For, det er jo faktisk flere av de jeg har vært skikkelig mismatch med seksuelt jeg godt kunne vært gift med hvis sexen faktisk hadde fungert...

Anonymkode: 8e95b...a6b

Du får ligge med noen hundre til da vettu, så finner du nok en match - om han vil ha ei som deg da 😉. It’s all in the numbers

Anonymkode: 84a1c...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får ligge med noen hundre til da vettu, så finner du nok en match - om han vil ha ei som deg da 😉. It’s all in the numbers

Anonymkode: 84a1c...909

Noen hundre til?! ... Eh..?

Ser forresten jeg skrev feil: Det er 30 stk jeg har ligget med, men ja, poenget var vel mer at det er ganske mange jeg har følt jeg har passet veldig dårlig med anatomisk, og også noen utover det jeg ikke har passet så bra med seksuelt, selvom jeg gjerne har passet bra med de ellers, så at det er mye fallhøyde ved å ikke finne ut av det før man gjør noe så "alvorlig" som å gifte seg.

Jeg syns ikke at 30 er så sykt mye? Er det? Aldri fått noe dårlige reaksjoner på det ihvertfall.
Med det sagt er jeg allerede i et forhold, og å finne noen som vil ha meg har absolutt ikke vært et problem, men det er jo noe helt annet enn jeg spurte om og lurte på her.

Om jeg skulle bli singel kommer jeg ikke til å ligge med noen med mindre det er for å finne ut av om vi kan fungere i et forhold, jeg er ikke interessert i ONS, og jeg kommer aldri til å ligge med "noen hundre til". Altså... Eh...

Anonymkode: 8e95b...a6b

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du får ligge med noen hundre til da vettu, så finner du nok en match - om han vil ha ei som deg da 😉. It’s all in the numbers

Anonymkode: 84a1c...909

Ja, for det finnes ingen mellomting mellom 0 og 100 før man er gift?

[AnonymBruker]

Vi er en av dem som sparte oss.
Det går veldig bra!

Jeg tror ikke det har noe med å matche eller ikke, vi er og var jo forelsket i hverandre, så selv om sexen sikkert ikke kunne klassifiseres som dritbra første gangene, så tenkte vi ikke at «vi er en mismatch når det kommer til sex» Vi snakket sammen, utforsket, fant ut av hva man likte og ikke likte… og nå vet begge hva som fungerer på begge.  

Fordelen er nok også at vi ikke har noen tidligere å sammenligne med. Så man må bare finne ut sammen og underveis hva man liker.
Kan likevel forstå de som ikke skjønner hvorfor noen vil vente til ekteskap, hvis de har hatt flere partnere og vet nøyaktig hva de vil ha fra dag 1. Jeg var absolutt ikke der. Nå er jeg der, og mannen min kjenner meg og vet hva jeg liker. Men det skjedde ikke på én dag, det tok litt tid å komme dit.

Det går fremdeles utrolig fint med oss i dag, 8, snart 9 år etter:)

Anonymkode: 9c15d...a98

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er en av dem som sparte oss.
Det går veldig bra!

Jeg tror ikke det har noe med å matche eller ikke, vi er og var jo forelsket i hverandre, så selv om sexen sikkert ikke kunne klassifiseres som dritbra første gangene, så tenkte vi ikke at «vi er en mismatch når det kommer til sex» Vi snakket sammen, utforsket, fant ut av hva man likte og ikke likte… og nå vet begge hva som fungerer på begge.  

Fordelen er nok også at vi ikke har noen tidligere å sammenligne med. Så man må bare finne ut sammen og underveis hva man liker.
Kan likevel forstå de som ikke skjønner hvorfor noen vil vente til ekteskap, hvis de har hatt flere partnere og vet nøyaktig hva de vil ha fra dag 1. Jeg var absolutt ikke der. Nå er jeg der, og mannen min kjenner meg og vet hva jeg liker. Men det skjedde ikke på én dag, det tok litt tid å komme dit.

Det går fremdeles utrolig fint med oss i dag, 8, snart 9 år etter:)

Anonymkode: 9c15d...a98

Poenget er vel ikke den fysiske kompatibiliteten, men for eksempel at den ene ønsker sex mye mindre enn den andre, har spesielle kinker og lignende.

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (3 minutter siden):

Poenget er vel ikke den fysiske kompatibiliteten, men for eksempel at den ene ønsker sex mye mindre enn den andre, har spesielle kinker og lignende.

Kommunikasjon gjelder her og. Og holdning om at begge kan gi og ta. Ikke bare den ene hver gang. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt, er noe totalt uaktuelt for den ene, respekterer den andre det. - Tenker jeg, og heldigvis giftet jeg meg med en som har lik tankegang på dette. Hvis ikke hadde sikkert vi også hatt utfordringer og problemer. jeg tror (tror, ikke vet) at de fleste som venter, snakker om disse tingene på forhånd, og vet hvordan den andre stiller seg til disse sakene. 

Anonymkode: 9c15d...a98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vi er en av dem som sparte oss.
Det går veldig bra!

Jeg tror ikke det har noe med å matche eller ikke, vi er og var jo forelsket i hverandre, så selv om sexen sikkert ikke kunne klassifiseres som dritbra første gangene, så tenkte vi ikke at «vi er en mismatch når det kommer til sex» Vi snakket sammen, utforsket, fant ut av hva man likte og ikke likte… og nå vet begge hva som fungerer på begge.  

Fordelen er nok også at vi ikke har noen tidligere å sammenligne med. Så man må bare finne ut sammen og underveis hva man liker.
Kan likevel forstå de som ikke skjønner hvorfor noen vil vente til ekteskap, hvis de har hatt flere partnere og vet nøyaktig hva de vil ha fra dag 1. Jeg var absolutt ikke der. Nå er jeg der, og mannen min kjenner meg og vet hva jeg liker. Men det skjedde ikke på én dag, det tok litt tid å komme dit.

Det går fremdeles utrolig fint med oss i dag, 8, snart 9 år etter:)

Anonymkode: 9c15d...a98

I mitt første forhold var det jo sånn for meg og, og jeg håpet jo det skulle vare for alltid selvfølgelig da. Altså, jeg skule jo aller helst gjerne hatt det slik at det var oss enda, og jeg vet han føler det samme, men der var det en ytre faktor som dessverre gjorde det umulig. Fordi vi ble "tvunget" fra hverandre av den grunnen utenfor vårt ønske har vi begge aldri kommet helt over hverandre og vi begge føler sorg over at det ikke ble oss for alltid, og vi sier elsker deg enda når vi snakkes. Men, ja, det er vel det med å ikke gråte over spilt melk, eller hva de sier.

Men, det er kanskje vanskelig for deg å se for deg ettersom du aldri har opplevd det, men jeg mener sånne ting som at f. eks. når det er helt kræsj anatomisk så har det gjort seriøst skikkelig vondt, altså vært smertefullt, eller fysisk umulig, eller tilnærmet umulig å ha sex, altså at det rett og slett ikke går eller BARE er vondt/ubehagelig. Det hadde jo vært ekstremt kjipt å finne ut av ETTER man allerede er "stuck" med hverandre... Mye kan man jo både tilpasse, kommunisere om, komme frem til, venne seg til, finne ut av, justere og alt det er, men at man er fysisk "ukompatible" får man jo ikke gjort noe med... Jeg har hatt sex der det har føles ut som jeg blir banket opp nedentil, hvor jeg har hatt smerter i flere dager etterpå, og jeg har til og med besvimt for jeg har prøvd å presse meg gjennom det fordi jeg har villet at det skal fungere ettersom vi har likt hverandre så godt ellers. Tenker jo bare at det hadde vært så utrolig ufattelig kjipt hvis det viste seg etter man alt var gift, jeg bare forstår ikke at noen tør å ta den risikoen. Jeg kunne sikkert giftet meg med første kjæresten uten å ha sex først, da var jeg veldig sånn at jeg ønsket å kun ha sex med han og være med han for alltid, og som sagt skulle jeg jo aller helst sett at det forble meg og han for alltid også, men når det nå først ikke ble sånn så har jeg jo enten jeg vil eller ikke fått erfaringer som har gjort at jeg tenker som jeg gjør da.

Det er jo selvfølgelig ikke mitt problem sånn sett, hva andre velger å gjøre, men jeg håper det er greit å være nysgjerrig på hvordan man tenker likevel. Det er jo liksom sex som skiller forhold fra vennskap, man kommer jo ikke utenom at det er en vesentlig del av et forhold, og viktig at fungerer om man skal klare å leve hele livet sammen. 

Veldig fint å høre da!! ❤️ Glad på deres vegne!  Det er selvfølgelig ingenting som er bedre enn at det går bra når det først er blitt slik, men hvordan tenkte du før dere ble gift og sånn rundt det? Var du aldri redd for at det kunne bli helt mismatch, eller er det mer at siden du ikke har opplevd det/erfart/prøvd å hatt sex som er skikkelig jævlig rett og slett, så fryktet du det ikke fordi du ikke skjønner hvor ille det kan være kanskje? Hvis du skjønner hva jeg mener.. 🙈🤓

Rosalilje84 skrev (57 minutter siden):

Poenget er vel ikke den fysiske kompatibiliteten, men for eksempel at den ene ønsker sex mye mindre enn den andre, har spesielle kinker og lignende.

De siste tingene er jo lettere å "komme rundt", det har man jo iallefall mulighet til å gjøre noe med, justere, inngå kompromisser, venne seg til, møte hverandre på, kommunisere rundt, tilpasse, finne ut av, jobbe med og alt det der, men fysisk kompatibilitet får man jo ikke "løst" på noen måte hvis det først butter skikkelig... Så det er mest det jeg tenker på... Det er jo veldig mye med sex man faktisk KAN gjøre noe med til en viss grad ihvertfall, men ihvertfall var det fysisk kræsj jeg tenkte mest på/det man ikke får gjort noe med uansett hvor mye man gjerne hadde villet... 

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kommunikasjon gjelder her og. Og holdning om at begge kan gi og ta. Ikke bare den ene hver gang. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt, er noe totalt uaktuelt for den ene, respekterer den andre det. - Tenker jeg, og heldigvis giftet jeg meg med en som har lik tankegang på dette. Hvis ikke hadde sikkert vi også hatt utfordringer og problemer. jeg tror (tror, ikke vet) at de fleste som venter, snakker om disse tingene på forhånd, og vet hvordan den andre stiller seg til disse sakene. 

Anonymkode: 9c15d...a98

Ja, selvfølgelig, alt man kan kommunisere om og gjøre noe med på andre måter er jo mer "angripelig" eller hva jeg skal si, men det jeg tenkte mest på er som jeg skriver over her mer det med når det er helt kræsj fysisk, og liksom sånt man IKKE får gjort noe med uansett hvor mye man kommuniserer eller vil imøtekomme hverandre... Man får ikke snakket seg til annen anatomi heller liksom. 🙊😆

Anonymkode: 8e95b...a6b

[Vinterjenta]

Helt seriøst, fins sånne folk i Norge i 2024? : o

[AnonymBruker]

Jeg kan si at det funka jævlig dårlig. Men fordi vi aldri hadde hatt noen annen kjæreste, rakk vi å få barn før vi skjønte hvor lite kompatible vi var.

Skilt og veldig lykkelig gift på nytt i dag. 

Anonymkode: e5684...a31

[AnonymBruker]

Vinterjenta skrev (42 minutter siden):

Helt seriøst, fins sånne folk i Norge i 2024? : o

Ja, jeg vet om/kjenner rundt 10 stk, tross at jeg er på ingen måte religiøs eller noe slikt selv...

Anonymkode: 8e95b...a6b

[Vinterjenta]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Ja, jeg vet om/kjenner rundt 10 stk, tross at jeg er på ingen måte religiøs eller noe slikt selv...

Anonymkode: 8e95b...a6b

Hjelpe meg..

 

Det framstår utrolig naivt for meg. 

[AnonymBruker]

Vinterjenta skrev (3 timer siden):

Hjelpe meg..

 

Det framstår utrolig naivt for meg. 

Hva?
At jeg vet om/kjenner til "sånne", eller at de sparer seg til ekteskapet?
(Det er som oftest/kanskje alltid (?) ifbm. religion, i tilfellene jeg kjenner til er det folk som er vokst opp i "tyngre" religiøse hjem, altså de som tilhører de litt mer "ekstreme" trossamfunnene innenfor/rundt (?) kristendommen (jeg kan ikke nok om religion, så om det er liksom "undergrener" til de som er mer "vanlig kristne" eller om det er mer regnet som "sidespor" eller hva er jeg usikker på. Av de jeg kjenner er også et par av de muslimer. Jeg kan overhodet ikke nok om det, men for meg virker det nesten som at det er bare damene (?) av muslimer som sparer seg, mens mennene kan styre som de vil (?). Om det "skal" være sånn, om det bare er selektiv tolkning eller tilfeldig at det fremstår slik blant akkurat de jeg har vært borti vet jeg dog ikke...)

Anonymkode: 8e95b...a6b

[AnonymBruker]

Vinterjenta skrev (3 timer siden):

Hjelpe meg..

 

Det framstår utrolig naivt for meg. 

Hva er logikken her? Jeg synes ikke det er naivt å se på ekteskap som noe man bestemmer seg for og noe man får til å fungere. Jeg ser ingen grunn til å anta at folk som venter med sex til ekteskap ikke forstår at det finnes en risiko for at sexen kan bli en utfordring. Jeg tenker heller at de har mer edruelige tanker om hva et samliv innebærer. 

Anonymkode: c350f...c97

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min endte opp med å "spare oss". Vi er ikke veldig religiøse og vi fant hverandre tidlig.  Selv var jeg bevisst på at jeg ikke ville ha sex med noen før jeg fant den rette. Syns det var litt ekkelt da jeg forsto at gutt jeg dro på date med hadde vært sammen med mange, og skjønte da at det var viktig for med å velge en partner med en lignende seksualmoral som meg selv. Det føles veldig bra. Det kan da ikke være så uvanlig??

Anonymkode: ac75e...292

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg og mannen min endte opp med å "spare oss". Vi er ikke veldig religiøse og vi fant hverandre tidlig.  Selv var jeg bevisst på at jeg ikke ville ha sex med noen før jeg fant den rette. Syns det var litt ekkelt da jeg forsto at gutt jeg dro på date med hadde vært sammen med mange, og skjønte da at det var viktig for med å velge en partner med en lignende seksualmoral som meg selv. Det føles veldig bra. Det kan da ikke være så uvanlig??

Anonymkode: ac75e...292

Jo, veldig uvanlig er det jo. Forståelig nok. 

Anonymkode: 8e95b...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva er logikken her? Jeg synes ikke det er naivt å se på ekteskap som noe man bestemmer seg for og noe man får til å fungere. Jeg ser ingen grunn til å anta at folk som venter med sex til ekteskap ikke forstår at det finnes en risiko for at sexen kan bli en utfordring. Jeg tenker heller at de har mer edruelige tanker om hva et samliv innebærer. 

Anonymkode: c350f...c97

Man må sikkert også ha erfart akkurat hvor utrolig elendig sex det er mulig å ha før man skjønner at det faktisk ikke er alle man kan få et fungerende sexliv med. Men det er jo naivt på et vis.

Anonymkode: 8e95b...a6b