AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #1 Skrevet 9. mars 2024 Jeg klarer ikke å slippe folk inn på meg, og jeg oppfører meg alltid sånn som jeg tror motparten vil like. Jeg speiler liksom motparten. Jeg har altså "ulike personligheter" etter hvem jeg er med. Dette gjelder både fysisk og skriftlig. Klarer aldri å være bare meg. Hva kan være årsaken til det? Hadde ingen god hovedomsorgsperson som barn, så sliter nok med tilknytningsvansker pga det. Kan det være det? Ellers tror jeg ikke at jeg har noen diagnoser. Skoleflink, bachelor, hatt samme jobb i 11 år siden jeg ble ferdig utdannet. Samboer, barn, hus og bil. Eneste jeg klarer å være meg selv rundt er nærmeste familie. Er introvert. Anonymkode: af478...306 3
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #2 Skrevet 9. mars 2024 Er vel ganske normalt det da Anonymkode: 275dd...4b5 3 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #3 Skrevet 9. mars 2024 Samme her og jeg liker det ikke. Anonymkode: c0b65...31e 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #4 Skrevet 9. mars 2024 Jeg har det akkurat på samme måte. Utrolig plagsomt egentlig, og forvirrende. Er så ille at jeg nesten snakker gebrokkent når jeg snakker med folk som ikke snakker så godt norsk. Anonymkode: 225c3...ada 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #5 Skrevet 9. mars 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg klarer ikke å slippe folk inn på meg, og jeg oppfører meg alltid sånn som jeg tror motparten vil like. Jeg speiler liksom motparten. Jeg har altså "ulike personligheter" etter hvem jeg er med. Dette gjelder både fysisk og skriftlig. Klarer aldri å være bare meg. Hva kan være årsaken til det? Hadde ingen god hovedomsorgsperson som barn, så sliter nok med tilknytningsvansker pga det. Kan det være det? Ellers tror jeg ikke at jeg har noen diagnoser. Skoleflink, bachelor, hatt samme jobb i 11 år siden jeg ble ferdig utdannet. Samboer, barn, hus og bil. Eneste jeg klarer å være meg selv rundt er nærmeste familie. Er introvert. Anonymkode: af478...306 Gå til psykolog Anonymkode: fceb7...b15
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #6 Skrevet 9. mars 2024 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Jeg har det akkurat på samme måte. Utrolig plagsomt egentlig, og forvirrende. Er så ille at jeg nesten snakker gebrokkent når jeg snakker med folk som ikke snakker så godt norsk. Anonymkode: 225c3...ada Hehe. Jeg snakker også veldig dårlig engelsk hvis jeg prater med noen som snakker dårlig engelsk. Jeg snakker ganske flytende når jeg er alene og ellers når jeg snakker med folk som snakker bra engelsk. Tror det det er veldig vanlig å speile seg i andre og at vi da tilpasser oss deretter. Er veldig få folk jeg føler jeg kan være 100% meg selv sammen med. Møter jeg f.eks en veldig Kristen person, så kommer jeg ikke med masse motargumenter som kan provosere. Jeg er flink til å bare jatte med slik at motparten blir trygg på meg Anonymkode: baf51...aae 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #7 Skrevet 9. mars 2024 Du er et menneske. Du tilpasser deg andre mennesker. Det er helt naturlig. Anonymkode: c598a...345 2
Gjest Hoia Skrevet 9. mars 2024 #8 Skrevet 9. mars 2024 Men det er jo bare ordinær sosialisering? Så lenge du ikke skifter personlighet etc.? Hvorfor skal du slippe andre mennesker innpå deg mer enn det, når du har en indre sfære der du er deg selv? Hvordan er du når du er deg selv da, i hjemmesfæren? Hvis du er veldig forskjellig hjemme og ute kan jeg forstå at du føler deg delt.
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #9 Skrevet 9. mars 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg klarer ikke å slippe folk inn på meg, og jeg oppfører meg alltid sånn som jeg tror motparten vil like. Jeg speiler liksom motparten. Jeg har altså "ulike personligheter" etter hvem jeg er med. Dette gjelder både fysisk og skriftlig. Klarer aldri å være bare meg. Hva kan være årsaken til det? Hadde ingen god hovedomsorgsperson som barn, så sliter nok med tilknytningsvansker pga det. Kan det være det? Ellers tror jeg ikke at jeg har noen diagnoser. Skoleflink, bachelor, hatt samme jobb i 11 år siden jeg ble ferdig utdannet. Samboer, barn, hus og bil. Eneste jeg klarer å være meg selv rundt er nærmeste familie. Er introvert. Anonymkode: af478...306 Høres vel ut som du har litt traumer fra liten av. Og føler det tryggest å speile rundt deg når du ikke er helt trygg og komfortabel. Ikke sikkert du egentlig er mest introvert, men at det er tryggere å være det Anonymkode: c86de...a26
Keiko99 Skrevet 9. mars 2024 #10 Skrevet 9. mars 2024 Lav selvfølelse. Jobb med den og du vil kunne være deg selv. Slutt å bry deg om hva andre mener og tenker om deg. 2
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2024 #11 Skrevet 10. mars 2024 Ts her. Takk for alle svar. Jeg skjønner at det nok til en viss grad er vanlig, men jeg føler likevel at ingen jeg møter speiler meg? Føler at alle er seg selv i stor grad, og jeg er alltid den som "må" tilpasse meg. Feks liker jeg å bruke emojier når jeg skriver, for syns det virker så surt ellers. Men alle liker ikke å bruke dette. Så da slutter jeg med emojiene fordi jeg føler at motparten syns det blir too much. Anonymkode: af478...306
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2024 #12 Skrevet 10. mars 2024 De tingene du føler at andre synes, det er egentlig bare dine egne tanker. Vi kan ikke vite helt sikkert hva som foregår inne i hodene på andre og vi bør i det minste ikke gjøre negative antagelser. Da skader og plager vi bare oss selv med våre egne ideer. Det går an å øve seg på å vise mer av hvem man er. Det kan kjennes farlig. Man er redd for å bli dømt. Som oftest går det bra. Man kan øve seg på personer man føler seg tryggere på i starten. Når man opplever at det går bra, at man ikke blir dømt men godtatt, da vinner man mye og kan oppleve å få virkelig meningsfulle og ekte relasjoner til andre. Det er en veldig god ting å oppleve. ❤️ Anonymkode: e97ca...5af
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2024 #13 Skrevet 10. mars 2024 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Jeg klarer ikke å slippe folk inn på meg, og jeg oppfører meg alltid sånn som jeg tror motparten vil like. Jeg speiler liksom motparten. Jeg har altså "ulike personligheter" etter hvem jeg er med. Dette gjelder både fysisk og skriftlig. Klarer aldri å være bare meg. Hva kan være årsaken til det? Hadde ingen god hovedomsorgsperson som barn, så sliter nok med tilknytningsvansker pga det. Kan det være det? Ellers tror jeg ikke at jeg har noen diagnoser. Skoleflink, bachelor, hatt samme jobb i 11 år siden jeg ble ferdig utdannet. Samboer, barn, hus og bil. Eneste jeg klarer å være meg selv rundt er nærmeste familie. Er introvert. Anonymkode: af478...306 Er prikk lik Anonymkode: dd7ba...3c2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå