Enebarn uten søskenbarn

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har ett barn. Avgjørelsen om vi skal få en til eller ikke har vært mye vanskeligere enn jeg trodde. Mye vanskeligere enn beslutningen om det barnet vi nå har. Kanskje vanlig..?

Ingen av våre søsken har barn så vårt barn har hverken søsken eller søskenbarn. Familiemiddager og ferieturer er med kun andre voksne til stede.

Jeg føler meg sterkt knyttet til mine søsken, og tenker jeg ville følt meg veldig ensom i oppveksten som enebarn. Min samboer har ikke det samme nære båndet til sine søsken eller familie så vi er litt ulike der.

Hvis jeg får et barn til vil det hovedsakelig være for at mitt barn ikke skal være alene i sin oppvekst eller å stå i ansvaret for min og samboers begravelse etc alene. 

Jeg vil gjerne høre fra andre som har stått i samme vanskelige beslutning og høre hva dere veide opp mot hverandre. 

Anonymkode: f8391...83a

[AnonymBruker]

Har en venninne som er enebarn uten søskenbarn. Begge hennes foreldre døde tidlig, da hun var ung voksen. Hun er helt alene, har ingen familie. Det er ensomt ❤️

Anonymkode: 5e92a...e2a

[AnonymBruker]

Vi har ett barn. Er ikke sikre på om vi skal ha en til, men jeg håper det. Etterhvert som vi foreldrene blir eldre vil familien vår dø ut med oss. Vårt barn vil være alene med minnene om oppveksten sin. De med søsken kan dele minner og historier. Det tenker jeg litt på. 

Anonymkode: c32dc...e62

[AnonymBruker]

Svigermor er enebarn uten søskenbarn. Hun er over 70 år nå og sier hun har aldri savnet noe. Hun har alltid hatt mange venner og de ble hennes familie.  Mitt barn er også enebarn og hennes søskenbarn er 15 + år eldre enn henne. Hun har også mange venner som kan hjelpe og støtte henne. 

 

 

Anonymkode: 11e40...7a3

[AnonymBruker]

Jeg er en av to biologiske søsken, men vi er ikke tette i det hele tatt. Passert 40 begge to. I fjor derimot så fikk vi litt bedre kontakt, fordi vi mistet et familiemedlem. Da var det godt å ha hverandre. 
Jeg synes likevel det er litt tynt grunnlag å få barn på da, for det er ikke gitt at de får mye kontakt. 

Personlig hadde jeg ønsket meg flere, men av andre grunner. 

Anonymkode: 71b40...3af

[Hareena]

Veldig mange har lite eller ingen kontakt med søsken eller søskenbarn. Noen har store konflikter gående med nærmeste familie/slekt.

Venner og partner du har valgt selv kan veie opp for nære slektninger.

[AnonymBruker]

Vi valgte å få flere barn av den grunn. Jeg har ingen søsken og samboer hadde lite kontakt med sine og de var uansett så små at det ikke kom barn der på noen år. Vi fikk 4 barn! Skal sies at jeg ville ha en stor flokk og er glad i barn. (Samme med mannen så klart 😉). Angrer ikke! Jeg syns det er fint at de har hverandre. Det er ikke gitt at de får ett godt søskenforhold når de blir eldre, men vi legger ett godt grunnlag for de nå. Her får de "endelig" ett søskenbarn nå, og det er 10år mellom den og mitt yngste. 

Anonymkode: 5408d...cc6

[AnonymBruker]

Vi var fire søstre og vi har et veldig tett bånd. Har selv to og mine søstre har mellom to og fire barn. Kunne aldri tenkt meg noe annet enn fullstendig kaos når vi alle er sammen. Mannen er enebarn og det var nok i starten litt overveldende, men nå tror jeg ikke han heller kunne tenkt seg noe annet. Svigers er selvsagt også alltid med i kaoset. 

Anonymkode: d76a7...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har en venninne som er enebarn uten søskenbarn. Begge hennes foreldre døde tidlig, da hun var ung voksen. Hun er helt alene, har ingen familie. Det er ensomt ❤️

Anonymkode: 5e92a...e2a

Jeg har tre søsken, og 12 søskenbarn, men har ikke kontakt med noen av de. Jeg har ikke kontakt med mamma eller noen andre i slekta, bare pappa. Når han dør blir jeg helt alene. Det fins ingen garantier for at man har bra forhold til familien sin, dessverre. 

Anonymkode: ca539...1ec

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som har nær kontakt med verken søsken eller søskenbarn, uansett hvor mange det er. Jeg har en søster, som jeg kanskje snakker med en gang annethvert år. Søskenbarn har jeg mange av, men null kontakt.

Anonymkode: be342...bfb

[AnonymBruker]

Fikk 2 barn av den grunn. Går strålende.

Anonymkode: 3cbe1...e89

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn med søskenbarn, men aldri hart noen kontakt med dem. I voksen alder ble jeg venn med en, men de andre 11 er null kontakt. Jeg har aldri savnet noe, hadde jo venner på skolen og nærområdet, og som voksen har jeg fortsatt nære venner og også egen  familie.

Vi er enige om ett barn, fordi jeg trivdes så godt som enebarn. Hun får heller ikke søskenbarn (mannens søster bor i annet land, så de blir ikle nære i alle fall).

Anonymkode: 0536e...2dd

[AnonymBruker]

Har to søsken og over 25 søskenbarn på den ene siden og jeg har ikke kontakt med noen av de.

Å velge å få et til barn ut ifra faren for at det barnet man allerede har ender opp med å bli "alene" som voksen er ikke det beste grunnlaget å få et barn til på. Du har ingen garanti for at barnet du får vil kommer overens med det barnet du har. Mye kan skje når man vokser opp som gjør at man holder avstand som voksne.

Anonymkode: 2617b...e19

[AnonymBruker]

Jeg har ingen søsken, og heller ikke noen søskenbarn. Det har ikke vært noe savn i oppveksten, selv om vi var en liten familie. Hadde mange venner og de fleste av de er fortsatt mine venner i voksen alder. Noen av foreldrene til mine venner var som onkler og tanter, og har fortsatt kontakt med de i dag.

Har to barn selv, men det at jeg vokste opp som enebarn er ikke grunnen til der valget.

Anonymkode: dbf57...033

[Jadzia]

Jeg er enebarn, men har masse søskenbarn. Problemet er at jeg ikke har kontakt med den siden av familien. Jeg vet de er der ute, men har de ikke engang på Facebook. Pappa er død. Så ja, det er ensomt! Bf sin søster er barnløs (og for gammel til å få barn nå). Så det var viktig for meg at jeg fikk to. Så de hadde hverandre. Men! Hadde jeg vært i tvil om jeg ønsket eller orket en til, hadde jeg ikke fått en til. For man skal ikke angre på valget heller. 

[Peanut]

Jeg er enebarn uten søskenbarn. Jeg har ikke savnet noe 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg og samboer har ett barn. Avgjørelsen om vi skal få en til eller ikke har vært mye vanskeligere enn jeg trodde. Mye vanskeligere enn beslutningen om det barnet vi nå har. Kanskje vanlig..?

Ingen av våre søsken har barn så vårt barn har hverken søsken eller søskenbarn. Familiemiddager og ferieturer er med kun andre voksne til stede.

Jeg føler meg sterkt knyttet til mine søsken, og tenker jeg ville følt meg veldig ensom i oppveksten som enebarn. Min samboer har ikke det samme nære båndet til sine søsken eller familie så vi er litt ulike der.

Hvis jeg får et barn til vil det hovedsakelig være for at mitt barn ikke skal være alene i sin oppvekst eller å stå i ansvaret for min og samboers begravelse etc alene. 

Jeg vil gjerne høre fra andre som har stått i samme vanskelige beslutning og høre hva dere veide opp mot hverandre. 

Anonymkode: f8391...83a

Fy faen i deres tilfelle er det ikke noe å lure på en gang! Du må gi ungen et søsken minst! 

Anonymkode: 4d21b...9f1

[AnonymBruker]

Min mormor var enebarn uten søskenbarn. Til sammen 9 tanter og onkler, flere av dem med ektefeller. Så hun hadde stor familie da hun vokste opp, men var det eneste barnet.

I tillegg til at det var ensomt, gjorde det mye med dynamikken i familien. Da hun i tillegg giftet seg ung med en mann som er en del eldre, ble dette forsterket. Det var nok svært så uheldig å alltid være ikke bare barn, men selveste barnet. Hun hatet det, men samtidig kom hun aldri ut av rollen selv heller.

Mormor fikk fire barn, hun unte dem mange søsken. Men hun kom aldri ut av enebarnrollen og har til tider vist mye irrasjonell sjalusi når barn, barnebarn eller oldebarn kommer i fokus på bekostning av henne.

Jeg tenker at man kan få det fint som enebarn, men da må foreldre være veldig bevisst på å omgi seg med andre barn. Også i familiesettinger.

Anonymkode: d20fa...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fy faen i deres tilfelle er det ikke noe å lure på en gang! Du må gi ungen et søsken minst! 

Anonymkode: 4d21b...9f1

Hvorfor? Jeg er glad jeg aldri fikk søske , da jeg følte på hvor slitsomt det var å besøke venner med småsøsken, og ser så mange ikke-eksisterende eller dårlige søskenforhold i voksen alder. Spesielt der arv og sånn er involvert.

Anonymkode: 0536e...2dd

[AnonymBruker]

Få et barn til om dere vil ha flere barn, men ikke få et barn til om det er for å holde nr1 med selskap. 

Anonymkode: f72cb...60c