Hva kjennetegner gode foreldre?

[AnonymBruker]

En liten respons til tråden om dårlige foreldre. Jeg har møtt utrolig mange imponerende foreldre etter at jeg fikk barn. Flotte folk som kjemper for å gi barna sine en god barndom. 
 

Hva tenker du kjennetegner en god forelder? 

Anonymkode: ecce3...8c3

[AnonymBruker]

Foreldre som ikke er redde for å være uenige med barna sine. De har høye forventninger, og forventes at disse innfris.

Gode foreldre motsetter seg heller ikke motstand mot avgjørelsene deres, og diskuterer heller synspunktet sitt istedenfor å si "fordi jeg sa det". 

De skjermer også barna fra vulgaritet. De drikker seg aldri fulle, kler seg alltid passelig, og banner ikke. 

Anonymkode: 6bc0d...457

[AnonymBruker]

- Evnen til å gå inn i seg selv og se at man ikke nødvendigvis har fasiten på alt. 
- Omsorg og tilstedeværelse, men også være nøye på å gi barna frihet til å prøve og feile. 
- Tørre å være upopulær
- Tenke fellesskap fremfor "meg og mitt barn"

Anonymkode: 2040a...7d6

[AnonymBruker]

Støtter barna i å være seg selv, veileder og strever for at barna alltid kan komme til seg med vanskelige ting uansett hva det måtte være. 

Å tørre å være upopulær, sette tydelige grenser, og samtidig er det viktig at foreldrene selv har sin identitet.. 

Jeg tror mange foreldre idag er så redde for at egen familie skal skille seg ut at det kan oppstå mye problemer i forhold til det. Foreldre som ikke tør å si nei når alle andre sier ja og man må gå imot egne verdier og holdninger..

Anonymkode: f7ab8...c7a

[AnonymBruker]

At de faktisk snakker med barna sine hvis de er bekymret for ett eller annet. Jeg hadde foreldre som heller klagde til hverandre, i stedet for å diskutere med meg hvis de var noe de lurte på. Hvis de for eksempel påstår at jeg går på do alt for ofte, selv om de ikke en gang veit hvor ofte jeg går på do. Det hendte vel at jeg gikk på do ved skolen også, og de har null peiling på hvor ofte jeg egentlig går på do. 

Men likevel klager de over at jeg visstnok går alt for ofte på dass. Selv om det egentlig var søsteren min som gikk på dass, så var det jo lett å ta feil hvis de bare HØRTE meg i løpet av natten - og dermed klage over at det visstnok er noe "feil" med meg. Hvis det faktisk hadde vært noe feil med meg, så burde de egentlig spurte går det greit med deg? / hvordan går det? liksom. Man kan jo ha urinveisinfeksjon, eller cøliaki eller noe, som gjør at man føler seg dårlig og ofte må på dass. 

Men hvis det virkelig hadde vært noe galt, så finner man neppe ut av dette b are ved å baksnakke dem i stedet for å faktisk snakke med barna sine.                          

Anonymkode: 2866a...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

At de faktisk snakker med barna sine hvis de er bekymret for ett eller annet. Jeg hadde foreldre som heller klagde til hverandre, i stedet for å diskutere med meg hvis de var noe de lurte på. Hvis de for eksempel påstår at jeg går på do alt for ofte, selv om de ikke en gang veit hvor ofte jeg går på do. Det hendte vel at jeg gikk på do ved skolen også, og de har null peiling på hvor ofte jeg egentlig går på do. 

Men likevel klager de over at jeg visstnok går alt for ofte på dass. Selv om det egentlig var søsteren min som gikk på dass, så var det jo lett å ta feil hvis de bare HØRTE meg i løpet av natten - og dermed klage over at det visstnok er noe "feil" med meg. Hvis det faktisk hadde vært noe feil med meg, så burde de egentlig spurte går det greit med deg? / hvordan går det? liksom. Man kan jo ha urinveisinfeksjon, eller cøliaki eller noe, som gjør at man føler seg dårlig og ofte må på dass. 

Men hvis det virkelig hadde vært noe galt, så finner man neppe ut av dette b are ved å baksnakke dem i stedet for å faktisk snakke med barna sine.                          

Anonymkode: 2866a...8d2

Fikk du kjeft fordi du gikk mye på do??

Anonymkode: 0e146...aed

[Helene1982]

Jeg tror ikke det finnet ett svar på god oppdragelse, men jeg tenker at barn som kommer til foreldrene når de har dummet seg ut, er trygge barn. De vet at de kommer til å få kjeft, men de vet også at selv om foreldrene er sinte, skuffet eller frustrerte, tåler de at alle feiler av og til, og at det å eie egne feil er integritet. Og selv om foreldrene ikke har svaret på alt, kan de alltid be om hjelp hjemme.

[AnonymBruker]

Nettopp snakket om dette med min sønn, som kom veldig sent hjem, men med den hyggelige tingen å dele at nå er han offisiell med jenta han har likt lenge. Det har vært på gang en stund, men hun kommer fra en utrygg oppvekst, med følgelige utfordringer med å stole på noen. Med å vite hva kjærlighet er og skal være også, som han sa, "...men det vet jeg, på grunn av deg." ❤️

Det er selvfølgelig hyggelig å høre, men jeg har ikke vært noe perfekt mamma og menneske jeg heller. Det tror jeg imidlertid ikke er det viktigste, men det å gi barna trygghet i at de er elsket og respektert/akseptert som den de er, og at man sier unnskyld når man feiler. For eksempel kjefter for noe, men ikke har hørt historien ut først/misforstått noe. 

Mine barn vet at de kan feile og komme til meg likevel. At jeg kommer til å si hva jeg mener om det, og være streng om de har gjort noe dumt, men likevel vil jeg være der for dem også. Jeg er på deres lag og heier på dem, men samtidig er det min plikt å ta seriøse samtaler med dem om rett og galt, og det gjør jeg. Å feile er en del av livet, men man må lære av det. Elske dem gjør jeg uansett. De må ikke være perfekte for det, og det vet de. Så det er trygg å komme til meg med ting, selv om det innebærer at de må si noe jeg blir skuffet over, og vil få høre det også. 

Jeg har prøvd å være den mammaen min egen mor ikke var, og det som er spennende med å få store barn, unge voksne barn, er at da får man dommen over innsatsen. Fine tilbakemeldinger som den i dag, og man får høre om de gangene man bommet ved andre anledninger. Har man gjort mest rett klarer barna og le av de feil man også gjorde tror jeg. Mine erter meg med noen bommert jeg har gjort ved anledninger vi mimrer sammen, og så ler vi godt av det alle sammen, og det gjør meg trygg på at slike feiltrinn ikke har satt seg vondt i dem. At de episodene huskes og kan trekkes frem for å erte meg med dem betyr også at det ikke kan ha vært overveldende for mange slike feiltrinn. 

Å være mamma er forferdelig skummelt til tider, og man føler seg usikker og rådløs innimellom gjerne, men jeg tror jeg kan puste ut nå. Jeg gjorde det ikke 100% perfekt, men godt nok. 🥰

Anonymkode: 1a2ee...8b0

[AnonymBruker]

UBETINGET KJÆRLIGHET

Trygge og omsorgsfulle

Autoritativ oppdragerstil

Anonymkode: 53f6c...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 Fikk du kjeft fordi du gikk mye på do??

 Anonymkode: 0e146...aed

Det var mest at de snakket med hverandre om hva som visstnok skal har vært "feil" med meg. 

Men tydeligvis uten at de brydde seg nok til å faktisk spørre MEG hvordan ting egentlig gikk.   

Anonymkode: 2866a...8d2

[Aoo19]

Noen som bryr seg om deg

[missLynch]

Gode foreldre evner å «koble seg på» barna sine og se de. Man klarer å møte behov som kan være å gi de nærhet, støtte og kontakt når barna trenger det, eller gi rom for privatliv når man ser de  trenger det. 
Gode foreldre er trygge i seg selv og tåler å bli upopulære når de setter grenser. Gode foreldre er ikke «kompiser» eller «venninner», men tydelige og klare omsorgspersoner.

Gode foreldre setter barna sine behov først, uten å være selvutslettende.
Gode foreldre viser normale følelser som glede, sårbarhet, tristhet- og ja, sinne. Og hvordan man ber om unnskyldning når man har sagt/gjort noe dumt.

Gode foreldre stiller rimelige krav til barna sine, men bruker de ikke som et utstillingsvindu for egen vellykkethet.

Gode foreldre snakker fint om læreren, treneren, andre voksne i barna sine liv. 

 

[AnonymBruker]

Gode foreldre bruker tid med barna sine og lytter til dem. Setter tydelige grenser og har forventninger. Er gode rollemodeller og forbilder. Setter barnas beste først. Ubetinget kjærlighet. 

Anonymkode: 97b69...8e5