Har du straffet exen din når han/hun gikk fra deg og fant ny partner?

[AnonymBruker]

Din partner gjør det slutt, dere har barn sammen og han/hun flytter ut og blir sammen med en ny ganske kjapt eller med en gang.

Har du da straffet din ex med å holde barna hjemme/nektet samvær?

Eller krevet at den nye kjæresten til din ex ikke får møte barna, og hvis det skjer så nekter du samvær?

Jeg forstår at det er vondt når partneren din gjør det slutt, men man bruker ikke barna uansett.

 

Anonymkode: 81f39...9a3

[AnonymBruker]

Sikkert mange som kommer til å svare : «Ja jeg gjorde det, men det var fordi…». Også kommer de med en tåpelig grunn som skal rettferdiggjøre hvorfor de holdt igjen samvær, men som ikke gir mening😂

Anonymkode: 0a9b7...748

[AnonymBruker]

Nei. Snakket sammen om introduksjon av barna, hvor jeg mente det ikke må forhastes etter ferskt brudd. Men der var det dialog, ingen krav , trusler eller annet. 

Anonymkode: 6d59a...05d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en psykopat som hater ungene mine.

Anonymkode: 36fe1...21a

[Fru2020]

Jeg var lettet da han fant seg ny samboer. Han fungerer best sammen med en annen, og jeg ville jo at han skulle fungere så godt som mulig.

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg fikk barn med min ex uten at det var planlagt (etter 3 mnd) men tenkte at det kom til å gå bra, men det gjorde det ikke.

Hun ble veldig kranglete og hormonell i graviditeten, mye kjefting og kritikk, og dette ble verre etter at babyen ble født.

Da skulle hun styre over hvem jeg fikk være med av kompiser, hva jeg skulle ha på meg, om jeg fikk drikke alkohol,stress med økonomi og til slutt orket jeg ikke mer av krangling og stress dagen lang, og jeg flyttet på gjesterommet og sov der i månedsvis for å holde ut.

I denne vonde perioden møtte jeg en søt jente jeg falt for, flyttet ut og gjorde det slutt for å kunne bli sammen med denne jenten.

Da klikket barnets mor og nektet meg samvær fordi jeg hadde gått fra henne.

Vi dro til mekling og jeg fortalte at forholdet bare var krangling, og at jeg hadde flyttet ut selv om jeg ikke hadde blitt forelsket i noen andre.

Jeg sa jeg ønsket å stille opp så mye som mulig for å avlaste moren og elsket barnet mitt og ønsket å se henne så mye som mulig.

Det endte med at hun nektet meg samvær med datteren min i to måneder.

Når jeg kom i gang med samvær etter at advokat hadde vært inne i bildet, satte hun som krav at min kjæreste skulle holdes borte fra barnet, hvis ikke fikk jeg ikke se henne.

Nå etter to år har enda ikke kjæresten min møtt barnet mitt, fordi moren truer😐

 

Anonymkode: 81f39...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her

Jeg fikk barn med min ex uten at det var planlagt (etter 3 mnd) men tenkte at det kom til å gå bra, men det gjorde det ikke.

Hun ble veldig kranglete og hormonell i graviditeten, mye kjefting og kritikk, og dette ble verre etter at babyen ble født.

Da skulle hun styre over hvem jeg fikk være med av kompiser, hva jeg skulle ha på meg, om jeg fikk drikke alkohol,stress med økonomi og til slutt orket jeg ikke mer av krangling og stress dagen lang, og jeg flyttet på gjesterommet og sov der i månedsvis for å holde ut.

I denne vonde perioden møtte jeg en søt jente jeg falt for, flyttet ut og gjorde det slutt for å kunne bli sammen med denne jenten.

Da klikket barnets mor og nektet meg samvær fordi jeg hadde gått fra henne.

Vi dro til mekling og jeg fortalte at forholdet bare var krangling, og at jeg hadde flyttet ut selv om jeg ikke hadde blitt forelsket i noen andre.

Jeg sa jeg ønsket å stille opp så mye som mulig for å avlaste moren og elsket barnet mitt og ønsket å se henne så mye som mulig.

Det endte med at hun nektet meg samvær med datteren min i to måneder.

Når jeg kom i gang med samvær etter at advokat hadde vært inne i bildet, satte hun som krav at min kjæreste skulle holdes borte fra barnet, hvis ikke fikk jeg ikke se henne.

Nå etter to år har enda ikke kjæresten min møtt barnet mitt, fordi moren truer😐

 

Anonymkode: 81f39...9a3

Moren kan ikke nekte deg å ta inn ny samboer. Du mister ikke barna av den grunn. Med mindre den nye samboeren er rusmisbruker eller noe sånt da selvfølgelig.

Hun kan true så mye hun vil. Og hun kan sabotere samvær, men da dokumenterer du det så godt du klarer, og kan til og med ende opp med å få hovedansvaret for barnet. Ta alt skriftlig.

Anonymkode: 0a9b7...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her

Jeg fikk barn med min ex uten at det var planlagt (etter 3 mnd) men tenkte at det kom til å gå bra, men det gjorde det ikke.

Hun ble veldig kranglete og hormonell i graviditeten, mye kjefting og kritikk, og dette ble verre etter at babyen ble født.

Da skulle hun styre over hvem jeg fikk være med av kompiser, hva jeg skulle ha på meg, om jeg fikk drikke alkohol,stress med økonomi og til slutt orket jeg ikke mer av krangling og stress dagen lang, og jeg flyttet på gjesterommet og sov der i månedsvis for å holde ut.

I denne vonde perioden møtte jeg en søt jente jeg falt for, flyttet ut og gjorde det slutt for å kunne bli sammen med denne jenten.

Da klikket barnets mor og nektet meg samvær fordi jeg hadde gått fra henne.

Vi dro til mekling og jeg fortalte at forholdet bare var krangling, og at jeg hadde flyttet ut selv om jeg ikke hadde blitt forelsket i noen andre.

Jeg sa jeg ønsket å stille opp så mye som mulig for å avlaste moren og elsket barnet mitt og ønsket å se henne så mye som mulig.

Det endte med at hun nektet meg samvær med datteren min i to måneder.

Når jeg kom i gang med samvær etter at advokat hadde vært inne i bildet, satte hun som krav at min kjæreste skulle holdes borte fra barnet, hvis ikke fikk jeg ikke se henne.

Nå etter to år har enda ikke kjæresten min møtt barnet mitt, fordi moren truer😐

 

Anonymkode: 81f39...9a3

Jeg vet om en som har et barn som nå har blitt 15. Og siden barnet var 2 år har moren jobbet heftig mot at far ikke får treffe barnet. De var unge foreldre og graviditeten traff litt for tidlig i forholdet. 

Far har god utdanning, god jobb, er rolig og stabil, litt sånn "unnskyld at jeg syns" fyr. Helt merkelig at han ikke får treffe barnet sitt på fast basis. 

Selv har jeg opplevd at eks straffer meg for å ha gått videre før han gjorde det. 

Anonymkode: f8ee0...0a1

[Thyra]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet om en som har et barn som nå har blitt 15. Og siden barnet var 2 år har moren jobbet heftig mot at far ikke får treffe barnet. De var unge foreldre og graviditeten traff litt for tidlig i forholdet. 

Far har god utdanning, god jobb, er rolig og stabil, litt sånn "unnskyld at jeg syns" fyr. Helt merkelig at han ikke får treffe barnet sitt på fast basis. 

Selv har jeg opplevd at eks straffer meg for å ha gått videre før han gjorde det. 

Anonymkode: f8ee0...0a1

Her vet du jo ikke nødvendigvis hva som ligger bak. Selv om barnefar framstår som en "unnskyld at jeg synes-fyr", så kan han jo ha andre sider...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Moren kan ikke nekte deg å ta inn ny samboer. Du mister ikke barna av den grunn. Med mindre den nye samboeren er rusmisbruker eller noe sånt da selvfølgelig.

Hun kan true så mye hun vil. Og hun kan sabotere samvær, men da dokumenterer du det så godt du klarer, og kan til og med ende opp med å få hovedansvaret for barnet. Ta alt skriftlig.

Anonymkode: 0a9b7...748

Min kjæreste har faktisk samme utdannelse som barnemoren, så det kan hun ikke krangle på.

Hun er vanskelig men mener ikke det selv, flytter på samvær og unnskyldningen hennes er at hun og hennes familie har bedre tradisjoner enn meg, derfor er det best at barnet er hos henne feks på 17 mai selv om det er min samværs helg, hun har bedre tradisjoner i julen, for påsken osv.

Hun kommer fra en rik familie med egen familieadvokat, og tror at penger og status er viktig.

Ts

Anonymkode: 81f39...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min kjæreste har faktisk samme utdannelse som barnemoren, så det kan hun ikke krangle på.

Hun er vanskelig men mener ikke det selv, flytter på samvær og unnskyldningen hennes er at hun og hennes familie har bedre tradisjoner enn meg, derfor er det best at barnet er hos henne feks på 17 mai selv om det er min samværs helg, hun har bedre tradisjoner i julen, for påsken osv.

Hun kommer fra en rik familie med egen familieadvokat, og tror at penger og status er viktig.

Ts

Anonymkode: 81f39...9a3

Morens foreldre har null respekt for meg, og tar innimellom med barnet på hytten de helgene hun skal til meg.

Jeg får kun en sms om at barnet er på hyttetur og kommer til meg to dager senere.

Ikke noe spørsmål om det passer meg, kun at de føler for å ta med barnebarnet på hytten.

Ts

Anonymkode: 81f39...9a3

[AnonymBruker]

https://www.tv2.no/arkiv/samværssabotasje

Her er det flere gode historier på fedre og mødre som 'gjør det for barnas beste' 

Anonymkode: 185ff...07a

[AnonymBruker]

Thyra skrev (7 minutter siden):

Her vet du jo ikke nødvendigvis hva som ligger bak. Selv om barnefar framstår som en "unnskyld at jeg synes-fyr", så kan han jo ha andre sider...

Jeg kjenner han godt, han har ikke andre sider. Ikke sinne, ingen traumer, a4 familiebakrunn, ikke noe form for rus på verken han eller hans omgangskrets, ikke vold, ikke noe som finnes ustabilt. Har ikke sagt hvilke relasjon jeg har til han, men jeg har kjent han hele livet. Hadde han slitt med sinneproblemer så ville jeg forstått mer. 

Anonymkode: f8ee0...0a1

[mionaS]

Nei straffet aldri barnefar for at han fant seg ei ny dame. Vi deler 50/50 og hva far og stemor gjør i sine uker, legger ikke jeg meg borti. 

Hører om altfor mange rundt meg som har barn med mødre som bruker barna for å straffe eller forsøke å få tilbake x'er. Synes det er fortvilt at mange damer kan styre showet sånn og ikke få konsekvenser. 😔 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Morens foreldre har null respekt for meg, og tar innimellom med barnet på hytten de helgene hun skal til meg.

Jeg får kun en sms om at barnet er på hyttetur og kommer til meg to dager senere.

Ikke noe spørsmål om det passer meg, kun at de føler for å ta med barnebarnet på hytten.

Ts

Anonymkode: 81f39...9a3

Slik levde jeg under i 2 år. Ble rettssak og ny avtale ble satt, det var ikke jeg som fikk det som jeg ville. Likevel bryter den andre alt av avtaler som er i sitt favør. Ingen tar han på det selv om avtalen er satt i retten heller. Som bostedsforelder får han gjøre som han vil uansett. Bli vant til det.

Far har størst familie med mest penger og utad "best." 

Anonymkode: f8ee0...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kjenner han godt, han har ikke andre sider. Ikke sinne, ingen traumer, a4 familiebakrunn, ikke noe form for rus på verken han eller hans omgangskrets, ikke vold, ikke noe som finnes ustabilt. Har ikke sagt hvilke relasjon jeg har til han, men jeg har kjent han hele livet. Hadde han slitt med sinneproblemer så ville jeg forstått mer. 

Anonymkode: f8ee0...0a1

Er ikke alltid man kjenner folk så godt som man tror. Ikke uvanlig at kvinner som opplever fysisk og psykisk vold i forholdet opplever å ikke bli trodd når de bryter ut. Andre kan kjenne han som snill, omtenksom, hjelpsom. Jeg har selv sett hvordan enkelte nærmest skifter personlighet etter hvem de snakker med, og hvem som ser dem. Min eks kunne sitte å skrike de verste skjellsord og beskyldninger til meg i bilen, snerre trusler til meg i heisen, og smile pent og være hyggelig og jovial når vi kom inn til dem vi skulle besøke. Sitte og prate i telefonen med hyggelig stemme mens han så stygt på meg, rett finger, gjorde alle slags stygge håndbevegelser. Han kunne sitte på besøk og prate hyggelig med folk mens han sendte meg stygge tekstmeldinger. Mm.

For all del, mulig han er en kjernekar. Men uansett hvor godt du kjenner han og hvor lenge du har kjent han, så vet du faktisk ikke hvordan han er mot kona/samboeren sin når ingen andre er tilstede. Selv om han er en barndomsvenn eller familiemedlem du har kjent hele livet. Han trenger ikke å ha sinneproblemer i vanlig forstand for å drive partnervold. Ingen trenger å ha mistanke.

Det er det samme med f.eks incest. Du kan ikke kjenne noen så godt at du kan vite at de ikke driver med det.

Anonymkode: 2ec11...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er ikke alltid man kjenner folk så godt som man tror. Ikke uvanlig at kvinner som opplever fysisk og psykisk vold i forholdet opplever å ikke bli trodd når de bryter ut. Andre kan kjenne han som snill, omtenksom, hjelpsom. Jeg har selv sett hvordan enkelte nærmest skifter personlighet etter hvem de snakker med, og hvem som ser dem. Min eks kunne sitte å skrike de verste skjellsord og beskyldninger til meg i bilen, snerre trusler til meg i heisen, og smile pent og være hyggelig og jovial når vi kom inn til dem vi skulle besøke. Sitte og prate i telefonen med hyggelig stemme mens han så stygt på meg, rett finger, gjorde alle slags stygge håndbevegelser. Han kunne sitte på besøk og prate hyggelig med folk mens han sendte meg stygge tekstmeldinger. Mm.

For all del, mulig han er en kjernekar. Men uansett hvor godt du kjenner han og hvor lenge du har kjent han, så vet du faktisk ikke hvordan han er mot kona/samboeren sin når ingen andre er tilstede. Selv om han er en barndomsvenn eller familiemedlem du har kjent hele livet. Han trenger ikke å ha sinneproblemer i vanlig forstand for å drive partnervold. Ingen trenger å ha mistanke.

Det er det samme med f.eks incest. Du kan ikke kjenne noen så godt at du kan vite at de ikke driver med det.

Anonymkode: 2ec11...7dd

Vi er søskenbarn som vokste opp i felles hjem siden jeg ikke kunne bo hos biologiske. Da vi tok utdanning så leide vi felles leilighet for å spare penger. Så jeg bodde med han fra jeg var 5 til jeg var 21. At han skulle brått få en grusom personlighet med dette mennesket syns jeg høres veldig rart ut. Han har samme venner nå som fra ungdomskolen. Ja, han viser følelser som et normalt og oppegående menneske. Men det er ingenting som tilsier at han ikke får noen timer i mnd med barnet sitt en gang. 

Anonymkode: f8ee0...0a1

[AnonymBruker]

Eneste jeg sa da eksen forlot meg til fordel for kollegaen da yngste barnet var 2 måneder var at jeg ikke ønsket at hun skulle involveres i babyen i starten. De eldre barna var greit.  
 

da hun ble involvert i babyen etterhvert ønsket jeg ikke at de skulle trille tur her jeg bor så jeg risikerte å møte de. Han respekterte det og følelsene mine. Det var et vondt brudd for meg siden han fortalte meg høygravid at han ikke hadde følelser for meg lenger. Har kommet noen diskusjoner mellom oss pga handlingene hans rundt bruddet, men det har aldri vært rundt barna eller gått utover dem. 
 

Jeg har vært fleksibel og samarbeidet. Han har hatt mer samvær med yngste enn «anbefalingene» fordi vi har satt barnet først. Så han har hatt 50/50 med henne også fra hun var 3 år:) 

 

en gang elsket jeg han. Jeg hater det han gjorde mot meg og barna, men han er en god far:) 

Anonymkode: 5673f...16d

[AnonymBruker]

Meg over: han måtte også hente og levere barna om hun var hos han det første halve året siden jeg ikke ville møte henne. Det hadde han full forståelse for. Så han ga beskjed på forhånd. 
 

vi hadde en avtale at den som hadde barna skulle levere til den andre. 

Anonymkode: 5673f...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi er søskenbarn som vokste opp i felles hjem siden jeg ikke kunne bo hos biologiske. Da vi tok utdanning så leide vi felles leilighet for å spare penger. Så jeg bodde med han fra jeg var 5 til jeg var 21. At han skulle brått få en grusom personlighet med dette mennesket syns jeg høres veldig rart ut. Han har samme venner nå som fra ungdomskolen. Ja, han viser følelser som et normalt og oppegående menneske. Men det er ingenting som tilsier at han ikke får noen timer i mnd med barnet sitt en gang. 

Anonymkode: f8ee0...0a1

Han kan være grusom mot sin partner selv om han ikke er det mot venner og familie. Noen anser kone/samboer som en eiendel, som en de skal kontrollere, en de kan ligge med når de vil, slippe ut frustrasjon på, en gratis hushjelp, de kan være sykelig sjalu... Og de oppfører seg gjerne ikke sånn ovenfor andre.

Anonymkode: 2ec11...7dd