AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #1 Skrevet 9. mars 2024 Jeg har hatt et av og på forhold med min nå ex i mange år, rundt 15 år. Et usunt forhold egentlig, hvor pause har hjulpet hver gang. Vi har barn sammen nå, og bor hver for oss. Jeg har lenge trodd han har mishandlet med psykisk, da det hwr vært mye stygt som har skjedd. For eksempel kunne jeg ikke uttrykke mine følelser til han (verken sinne, glede, tristhet, frustrasjon), da dette alltid endre med at han reagerte på en måte så jeg følte meg ydmyket. Hvis jeg lo og hadde det gøy, fikk han meg ofte til å føle meg teit og rar. Hvis jeg gråt sa han at jeg var ekkel og skulle gå å gråte et annet sted, hvis jeg var sint ble han sint, så for å roe situasjonen måtte jeg trekke mitt sinne tilbake ellers eskalerte det kraftig fra begge sin side. han kalte meg stygge ting da jeg var gravid som «feit», «æsj, du hwr hår på magen», «Fyfaen nå er du svær» «det er kjedelig å kjenne på magen», «du er kjedelig å høre på», «du klarer deg selv». Jeg dro på alt med lege og ultralyd alene, jeg tok alle graviditetsbilder alene og ordnet alt til barnet skulle komme også alene. hvis jeg har følt meg urettferdig behandler har han vært veldig flink til å fortelle meg at jeg ikke fortjener bedre. At jeg er en drittsekk, så derfor fortjener jeg ikke hans hjelp. Jeg har hatt sex med han mot min vilje, med tårer i øynene altfor mange ganger. Han tar ikke et nei for et nei, og jeg har gitt etter pga at jeg ikke orker mas. men, så har vi min side i saken. Jeg er sjalu, kontrollerende og kan være slem føler jeg. en gang vi kranglet veldig, så sa han bare «det er slutt, jeg orker deg ikke mer så jeg reiser», da i panikk tok jeg tingene hans og låste de inn på soverommet, mens jeg satte meg ned på kne foran han og tryglet han om å ikke forlate meg. Dette har skjedd flere ganger, og jeg har nå lest at dette er ekstremt kontrollerende atferd fra min side..men der og da, føltes det som at verden min raste sammen, jeg var livredd han skulle dra fra meg og hvis jeg ikke gjorde det hadde han bare reist fra meg, det var smertefullt men også feil av meg. jeg har alltid vært redd for at han skal bruke porno, så jeg var alltid med på sex før jeg skulle reise bort eller ut med venner, fordi da følte jeg meg tryggere på at han ikke brukte porno mens jeg var borte. Alt dette skjedde foresten før vi fikk barn..etter vi fikk barn var vi allerede inne i en usunn sirkel, han var aldri ute med venner pga meg og jeg var aldri ute med mine venner pga meg…jeg var redd. Vi kranglet en del fordi han etterlot ansvar for meg, men det verste var rolig mens vi hadde barn og bodde sammen. Utenom at han dro til meg en gang, og ofte sa jeg ikke fortjente hjelp og ignorerte både meg og barn.. uansety. I det siste har jeg tenkt mye. da jeg er med han, føler jeg på sjalusi og lite verdt. Jeg klarer ikke gå forbi han hvis det er lettkledde damer på tv, da føler jeg meg ekkel. Jeg blir sykelig sjalu og føler jeg vil ha kontroll på han. da vi ikke er sammen, da føler jeg ikke på dette. Men jeg er redd for at jeg skal føle dette hvis jeg møter noen andre? Samtidig tenker jeg at hvis jeg møter noen som faktisk elsker meg og tar vare op forholdet, så kanskje er jeg ikke verken kontrollerende eller sjalu? Men jeg vet ikke.. samtidig elsker jeg han, og jeg vil ikke miste han. Jeg vil faktisk tilbake til han.. til tross for at jeg gråt minst en gang daglig da vi bodde sammen… etter jeg flyttet ut gråter jeg iblandt, men av helt andre grunner. Aleri fordi jeg har fått frekke kommentarer eller fordi jeg føler meg verdiløs. Er mer gråt fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med livet og hva jeg vil… søker vel ikke så mye svar i innlegget, men må få det ut og høre hva andre tenker? … Anonymkode: 65292...f41
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #2 Skrevet 9. mars 2024 Dere trenger hjelp begge to, og ingen av dere har godt av å være i et forhold før dere evner å ha det bra på egenhånd. Anonymkode: 45ab6...541
Nymerïa Skrevet 9. mars 2024 #3 Skrevet 9. mars 2024 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Er mer gråt fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med livet Du skal prøve å få hjelp til å stå stødig på egne ben før du involverer noen andre i livet ditt igjen.
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2024 #4 Skrevet 9. mars 2024 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Dere trenger hjelp begge to, og ingen av dere har godt av å være i et forhold før dere evner å ha det bra på egenhånd. Anonymkode: 45ab6...541 Men det er nettopp det. At når jeg er alene har jeg hatt det ganske bra. Utenom denne gangen. For på slutten av forholdet sist gang var jeg så utbrent og visste ikke lenger hvem jeg var, jeg kjente ikke igjen meg selv. jeg følte meg nærmest voldtatt hver kveld, jeg hadde ikke følelser lenger, klarte ikke gråte, følte meg gal og orket ingenting. jeg har vært hos både privat psykolog, dps og fastlegen, men de avsluttet det med meg alle tre…vanskelig å få hjelp da ingen vil hjelpe 😅 exen min nekter hjelp, han mener problemet er meg og at han er feilfri, utenom en gang iblandt da han ser tilbake på det han har gjort, da er han enig i at det er feil. Men så skjer det igjen, og da mener han det er min skyld igjen.. da har han glemt at han noengang har sagt seg enig i å ha feil Anonymkode: 65292...f41
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå