Hvordan er det å stelle en død person?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min nærmeste for ikke så lenge siden og dødsøyeblikket var skremmende for meg, og særlig det at avdøde forandret farge og utseende da det skjedde.

Jeg kysset han på pannen like etter at han "dro", og kjente at det var stivt.

Etterpå var han stelt og jeg tenker hvordan det er for pleierne som gjør den jobben.

Hvordan er det å vaske og kle på en person som døde for 30-60 minutter siden?

Hvordan er det å kle på en død person?

Ønsker å legge til at jeg beundrer og setter stor pris på, de som gjør denne jobben med å pleie dødssyke og stelle de etterpå.

 

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

Vi venter til det har gått to timer. Jobber på barneavdeling. Overraskende få som ønsker å stelle egne barn. Barnet har rukket å bli ganske kald, noen har allerede begynt å bli litt stive, spesielt de som ikke har ligget lenge før dødstidspunktet. Helt greit å stelle den døde, ingenting spesielt å beundre. Vil heller beundres for jobben vi gjør hver dag, en en sjelden gang vi har dødssyke og det å stelle de etter at de dør 

Anonymkode: 6b261...9d4

[melatonin]

Vi steller etter 2 timer. Og det er et menneske som jeg ofte har hatt omsorg for en lang stund, siden jeg jobber med eldre. For meg er det fint å kunne gjøre litt flid for dem den siste gangen. Det skal være verdig, rolig og fint. Jeg snakker litt til dem, mimrer, takker for fine stunder og ønsker dem god hvile, mulig jeg er rar. Å jobbe med døde og døende er veldig givende synes jeg da. 

Jeg stelte også min egen bestemor. 

[AnonymBruker]

Pleiemessig er det som å stelle en levende person, men man gjør det litt mer med andektighet på en måte, for å hedre det livet som har ebbet ut.

 

Anonymkode: 9670b...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi venter til det har gått to timer. Jobber på barneavdeling. Overraskende få som ønsker å stelle egne barn. Barnet har rukket å bli ganske kald, noen har allerede begynt å bli litt stive, spesielt de som ikke har ligget lenge før dødstidspunktet. Helt greit å stelle den døde, ingenting spesielt å beundre. Vil heller beundres for jobben vi gjør hver dag, en en sjelden gang vi har dødssyke og det å stelle de etter at de dør 

Anonymkode: 6b261...9d4

Jeg beundrer de som jobber med vanlige syke også, men det å jobbe med pasienter og særlig barn som du vet skal dø, er noe jeg ikke hadde klart.

Det å stelle er vel mer skremmende når det er ens egne, enn en fremmed pasient?

Jeg synes døden er skremmende og hadde aldri klart å stelle en død person tror jeg.

Nå har jeg opplevd å sitte på dødsleiet og se døden inntreffe, og det skremte meg noe grusomt.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Pleiemessig er det som å stelle en levende person, men man gjør det litt mer med andektighet på en måte, for å hedre det livet som har ebbet ut.

 

Anonymkode: 9670b...278

Hvordan er det å ta på en kald og litt stiv kropp som ikke hjelper til selv?

Mange som dør har jo munn og øyne åpne og det ser skummelt ut, og munnen klarer de ikke alltid å lukke har jeg forstått, selv om de tar på en bøyle.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

melatonin skrev (5 minutter siden):

Vi steller etter 2 timer. Og det er et menneske som jeg ofte har hatt omsorg for en lang stund, siden jeg jobber med eldre. For meg er det fint å kunne gjøre litt flid for dem den siste gangen. Det skal være verdig, rolig og fint. Jeg snakker litt til dem, mimrer, takker for fine stunder og ønsker dem god hvile, mulig jeg er rar. Å jobbe med døde og døende er veldig givende synes jeg da. 

Jeg stelte også min egen bestemor. 

Nå ble jeg rørt av det du skrev ❤

Veldig fint og med respekt.

Da avdøde dro kom en sykepleier inn minuttet etterpå, og hun så på han med varme i øynene og sa at han var en vakker mann.

Jeg syntes ikke han så vakker ut da han var veldig preget av sykdommen, men hun så vel noe jeg ikke så, eller så sa hun det for å være hyggelig.

Uansett veldig godt for oss pårørende å oppleve at pleieren brydde seg om pasienten.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå ble jeg rørt av det du skrev ❤

Veldig fint og med respekt.

Da avdøde dro kom en sykepleier inn minuttet etterpå, og hun så på han med varme i øynene og sa at han var en vakker mann.

Jeg syntes ikke han så vakker ut da han var veldig preget av sykdommen, men hun så vel noe jeg ikke så, eller så sa hun det for å være hyggelig.

Uansett veldig godt for oss pårørende å oppleve at pleieren brydde seg om pasienten.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

Hun sa det for å være hyggelig. Og det er jo fint. 

Anonymkode: 6b261...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun sa det for å være hyggelig. Og det er jo fint. 

Anonymkode: 6b261...9d4

Jeg sier det samme også om Multi- barna. De er ikke akkurat vakre, men foreldrene synes jo det, og det koster meg ingenting å si det

Anonymkode: 6b261...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan er det å ta på en kald og litt stiv kropp som ikke hjelper til selv?

Mange som dør har jo munn og øyne åpne og det ser skummelt ut, og munnen klarer de ikke alltid å lukke har jeg forstått, selv om de tar på en bøyle.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

For oss som jobber med det er det jo ikke skummelt. Vi er vandt til det.  Døden er en del av livet. 

Selv synes jeg de ofte er fine. Rynkene og furene i ansiktet glattes mer ut, og de ser mer fredfulle ut.  Bruker å legge fuktige tupfere for å holde øyelokkene nede om de ikke lukker seg helt. Munnen klarer man somregel å lukke ganske god med riktig str på bøyla. Selv om de er kaldere er de jo ikke iskalde etter 2 timer.  Å når man vet hvordan de fysiske prosessen i kroppen fungerer er det heller ikke rart eller ubehagelig. Det er bare sånn det er.

Fysisk kan det være litt tungt siden kroppen er helt slapp, men samtidig jobber jeg med mange tunge pleiepasienter som ikke kan hjelpe selv, eller som stritter i mot, det er ofte tyngre.

 

Anonymkode: 9670b...278

[AnonymBruker]

Jeg har stelt mange døde eldre, og det blir aldri en vane. Selv om stellet i seg selv stort sett er som ellers.

Vi gjør det mest mulig verdig ved å tenke ekstra på hva vi sier og gjør. Tenker ikke at det er ekkelt på noen måte, det er heller andektig som noen skrev tidligere.

Vi spør alltid pårørende om de vil delta, men har aldri opplevd selv at noen vil det.

Før var regelen om å vente med stell 2 timer veldig gjeldende, men det er vel ingen faglig grunn til at man skal vente. Selvfølgelig er den avdøde på rommet helt til legen og pårørende er klare.

Klær pleier vi å klippe midt på bakerst, sånn at man ikke må snu og dra for mye. Da kan man bare ta på skjorte eller bluser ved for eksempel å løfte armer.

Hvis ikke øynene lukker seg, tar man litt vann på en bomullsdott. Vi tar på bøyle ganske fort etter dødsfallet for å beholde ansiktsform. 

Hos oss som har eldre pasienter er ofte døden ventet, så vi passer på i terminalfasen/før døden at vi for eksempel steller negler hvis mulig. Det samme gjelder å tilkalle prest, kan være greit å tenke på det før pasienten går inn i koma/siste timene.

 

Håper ikke dette ble for detaljert.

Anonymkode: 762f1...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg sier det samme også om Multi- barna. De er ikke akkurat vakre, men foreldrene synes jo det, og det koster meg ingenting å si det

Anonymkode: 6b261...9d4

Multi-barna? Hvordan ser de ut?

Aldri hørt utrykket

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For oss som jobber med det er det jo ikke skummelt. Vi er vandt til det.  Døden er en del av livet. 

Selv synes jeg de ofte er fine. Rynkene og furene i ansiktet glattes mer ut, og de ser mer fredfulle ut.  Bruker å legge fuktige tupfere for å holde øyelokkene nede om de ikke lukker seg helt. Munnen klarer man somregel å lukke ganske god med riktig str på bøyla. Selv om de er kaldere er de jo ikke iskalde etter 2 timer.  Å når man vet hvordan de fysiske prosessen i kroppen fungerer er det heller ikke rart eller ubehagelig. Det er bare sånn det er.

Fysisk kan det være litt tungt siden kroppen er helt slapp, men samtidig jobber jeg med mange tunge pleiepasienter som ikke kan hjelpe selv, eller som stritter i mot, det er ofte tyngre.

 

Anonymkode: 9670b...278

Da hadde de nok feil str på bøylen, for munnen var fremdeles litt åpen og bøylen var på.

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har stelt mange døde eldre, og det blir aldri en vane. Selv om stellet i seg selv stort sett er som ellers.

Vi gjør det mest mulig verdig ved å tenke ekstra på hva vi sier og gjør. Tenker ikke at det er ekkelt på noen måte, det er heller andektig som noen skrev tidligere.

Vi spør alltid pårørende om de vil delta, men har aldri opplevd selv at noen vil det.

Før var regelen om å vente med stell 2 timer veldig gjeldende, men det er vel ingen faglig grunn til at man skal vente. Selvfølgelig er den avdøde på rommet helt til legen og pårørende er klare.

Klær pleier vi å klippe midt på bakerst, sånn at man ikke må snu og dra for mye. Da kan man bare ta på skjorte eller bluser ved for eksempel å løfte armer.

Hvis ikke øynene lukker seg, tar man litt vann på en bomullsdott. Vi tar på bøyle ganske fort etter dødsfallet for å beholde ansiktsform. 

Hos oss som har eldre pasienter er ofte døden ventet, så vi passer på i terminalfasen/før døden at vi for eksempel steller negler hvis mulig. Det samme gjelder å tilkalle prest, kan være greit å tenke på det før pasienten går inn i koma/siste timene.

 

Håper ikke dette ble for detaljert.

Anonymkode: 762f1...a95

Vi tenkte ikke på å bestille prest, selv om avdøde ikke var gammel og kristen.

Er det noe man bør gjøre?

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Multi-barna? Hvordan ser de ut?

Aldri hørt utrykket

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

Lurer jeg også på  Multihadicap ?

Anonymkode: c3009...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Vi venter til det har gått to timer. Jobber på barneavdeling. Overraskende få som ønsker å stelle egne barn. Barnet har rukket å bli ganske kald, noen har allerede begynt å bli litt stive, spesielt de som ikke har ligget lenge før dødstidspunktet. Helt greit å stelle den døde, ingenting spesielt å beundre. Vil heller beundres for jobben vi gjør hver dag, en en sjelden gang vi har dødssyke og det å stelle de etter at de dør 

Anonymkode: 6b261...9d4

Det er vel kanskje ikke så overraskende at folk ikke takler det å skulle stelle sitt eget døde barn? Folk er jo i sorg og sjokk så da klarer de sikkert ikke å stå og se på og ta på et lik.

Anonymkode: 0da7a...458

[Daisy-love]

Kondolerer 🤍

Jeg har vært med å stelle flere i jobben jeg har hatt og vi lot de ligge litt først. Eneste var at vi festet på sånn hakebøyle (husker ikke navnet i farten) ganske raskt. Hørt flere steder har gått bort fra det, mens det ble brukt der jeg jobbet. Øyne ble også lukket om de ikke var det. 

Noen pårørende ønsket at gifteringen skulle av, og den ble ofte fjernet så raskt som mulig om vi viste om det. Noen ganger var den alt fjernet tidligere pga enten hevelser, eller at den var blitt så stor at den kunne falle av (litt stor gjorde ikke noe, men noen pårørende tok den selv av når den var veldig stor, for de var redde den skulle forsvinne, og ville forsikre seg). 

Det var alltid en stille, og skånsom helvask i sengen ved stellet, med verdighet i utførelsen. Byttet nattskjorte, og byttet undertøy, og la inn bleie uansett, sånn om noe skulle renne ut så tok noe i mot. Hendte det kom et «dødssukk» ved snuing, og det var alltid litt rart, og jeg skvatt første gang jeg opplevde det. Det kunne være tungt å utføre. Vi hadde på oss både stelleklær, og munnbind, sånn utenom hansker som jo er vanlig i stell. Vi var fullt tildekket samme om den avdøde hadde noen kjente sykdommer eller ei. Det var bare sånn prosedyren var. 

Jeg ble opplært i å legge laken på litt ulike måter, med eget klede over ansiktet som vi tok på sist. Det ble også festet en markør med navn og fødselsdato på høyre stortå. 

For meg som pleier var det på mange måter en fin avslutning å få være med å stelle pasienter jeg hadde hatt et forhold til. Jeg gjorde ikke selv noe av det, mens andre virkelig ikke likte det. Der er vi ulike, og vi som kollegaer prøvde å ivareta hverandre rundt det. 
 

[AnonymBruker]

Prosedyre på sykehuset jeg har jobbet mest på var vel stell etter 2 timer. Men jeg har vært borti spesielle tilfeller der man har måtte vente opptil 12 timer og den døde har ligget i romtemperatur hele den tiden. Den ene gangen man måtte vente så lenge med å stelle, luktet det så ille under vask nedentil at jeg måtte gå ut av rommet en tid for å ikke gå i bakken, og den andre gangen var det vanskelig å utføre stellet på den respektfulle måten man ønsker fordi dødsstivheten hadde slått helt inn (f.eks at man ikke får på skjorten på riktig måte og må ta den på bak-frem pga dødsstivheten). Ellers har jeg opplevd andre stell der man får gjort det raskere som mer respektfullt ovenfor den døde.

Anonymkode: e4584...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lurer jeg også på  Multihadicap ?

Anonymkode: c3009...6a1

Multifunksjonshemmet ja

På samme vis som vi sier Downs- barn, men mener barn med downs syndrom 

Anonymkode: 6b261...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi tenkte ikke på å bestille prest, selv om avdøde ikke var gammel og kristen.

Er det noe man bør gjøre?

Ts

Anonymkode: ad2f0...dde

Kondolerer. Det er vanlig å spørre den syke evnt pårørende om prest er ønsket. Mange eldre vet at de er syke og veldig dårlige, og trenger det spørsmålet. Selv om man ikke tenker at de vil det. Når pasienten er i koma og det er helt på slutten, ønsker noen ganger pårørende at presten skal komme og be for den syke (nattverd?). Men det er forskjellig fra pasient til pasient og familie til familie. Det er jo pårørende som kjenner pasienten best, hvis den syke ikke kan svare selv. Men det er jo fint å tenke på hva man kan gjøre for å dekke for eksempel eksistensielle behov og evnt uro. For noen er det viktigste å ha familie der. Alle er forskjellige. Så tenker at det ikke er noe man bør gjøre eller skal gjøre. Hvis det ikke falt dere naturlig å tenke på, så er det jo en grunn til det tenker jeg.. 

Anonymkode: 762f1...a95