Psykolog- sinne i timene- når gi opp?

[AnonymBruker]

Jeg går i terapi pga traumer og relasjonsproblematikk. Psykologen er hyggelig og virker faglig kompetent, men jeg sliter med relasjonen til henne. Jeg unngår til vanlig sinne, det er der verste jeg vet. Likevel blir jeg rasende i terapitimene. Jeg blir så sint at jeg bobler av raseri i timene og blir vrang og sur på psykologen. Vi snakker om det, men jeg klarer ikke å komme forbi dette sinnet. Det føles som vi står fast. Jeg er og mye sint inni meg mellom timene. Det er vanskelig for meg. Følelser generelt er vanskelig for meg å stå i.
 

Andre som opplevde mye sinne rettet mot psykologen? Hvordan  vet man om dette er mulig å jobbe seg gjennom eller om man bør gi opp terapien? 

Anonymkode: 9552e...54c

[AnonymBruker]

Får håpe du ikke har noen kjæreste som får kjenne på dette sinnet ditt... Eller må han bare akseptere at "slik er du"-holning? 

Har du spørsmål knyttet til terapien din så bør du vel ta det opp med terapeuten og ikke vilt fremmede. 

Anonymkode: 762e1...c33

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du sint? Hvor kommer det fra? 

Kanskje det er bra at du og psykologen får nøsta opp i det. Er du mye sint ellers også? Lurt å få bearbeidet det som trigger sinnet. Du må nok gå inn i deg selv, og prate om det som trigget sinnet. La psykologen hjelpe deg 

Anonymkode: ba794...8d0

[AnonymBruker]

Hvis dette er noe du må gjennom, gå gjennom. Det er aldri lett å ta tak i problemer som er så vonde. Men hvis det bare er dårlig kjemi, bytt psykolog.

Anonymkode: fb90e...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Får håpe du ikke har noen kjæreste som får kjenne på dette sinnet ditt... Eller må han bare akseptere at "slik er du"-holning? 

Har du spørsmål knyttet til terapien din så bør du vel ta det opp med terapeuten og ikke vilt fremmede. 

Anonymkode: 762e1...c33

Jeg er aldri sint eller. Har problemer med å uttrykke sinne. Har snakket mye med psykologen om det, men hjelper ikke. 
 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor blir du sint? Hvor kommer det fra? 

Kanskje det er bra at du og psykologen får nøsta opp i det. Er du mye sint ellers også? Lurt å få bearbeidet det som trigger sinnet. Du må nok gå inn i deg selv, og prate om det som trigget sinnet. La psykologen hjelpe deg 

Anonymkode: ba794...8d0

ikke sint eller. Kun sint på psykologen, som sannsynligvis handler om noe mer uten at jeg får tak i det. Jeg er blitt usikker på hele psykologen og usikker på hvor lenge fortsette å prøve. 
 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis dette er noe du må gjennom, gå gjennom. Det er aldri lett å ta tak i problemer som er så vonde. Men hvis det bare er dårlig kjemi, bytt psykolog.

Anonymkode: fb90e...c5c

Vet ikke hva det handler om. Vanskelig å si om det er dårlig kjemi eller mine traumer som blir trigget. Jeg liker henne som person.

Anonymkode: 9552e...54c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg går i terapi pga traumer og relasjonsproblematikk. Psykologen er hyggelig og virker faglig kompetent, men jeg sliter med relasjonen til henne. Jeg unngår til vanlig sinne, det er der verste jeg vet. Likevel blir jeg rasende i terapitimene. Jeg blir så sint at jeg bobler av raseri i timene og blir vrang og sur på psykologen. Vi snakker om det, men jeg klarer ikke å komme forbi dette sinnet. Det føles som vi står fast. Jeg er og mye sint inni meg mellom timene. Det er vanskelig for meg. Følelser generelt er vanskelig for meg å stå i.
 

Andre som opplevde mye sinne rettet mot psykologen? Hvordan  vet man om dette er mulig å jobbe seg gjennom eller om man bør gi opp terapien? 

Anonymkode: 9552e...54c

Det er jo meningen at du skal kjenne følelser i timene hos psykologen. Hvorfor mener du at det er et problem? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Får håpe du ikke har noen kjæreste som får kjenne på dette sinnet ditt... Eller må han bare akseptere at "slik er du"-holning? 

Har du spørsmål knyttet til terapien din så bør du vel ta det opp med terapeuten og ikke vilt fremmede. 

Anonymkode: 762e1...c33

Det er pga slike utsagn som dette at sinne blir så enormt tabubelagt. 
 

Sinne er ikke farlig. Vold er farlig. Man er ikke nødvendigvis voldelig av å være sint.

 

Ts sier at hun sliter pga traumer og relasjonelle vansker! Ts prøver å ta tak!

Anonymkode: 97395...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er pga slike utsagn som dette at sinne blir så enormt tabubelagt. 
 

Sinne er ikke farlig. Vold er farlig. Man er ikke nødvendigvis voldelig av å være sint.

 

Ts sier at hun sliter pga traumer og relasjonelle vansker! Ts prøver å ta tak!

Anonymkode: 97395...c9c

Hva vet vel du om hvordan det er å være pårørende eller nærmeste til de som har slike diagnoser? 

Anonymkode: 762e1...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva vet vel du om hvordan det er å være pårørende eller nærmeste til de som har slike diagnoser? 

Anonymkode: 762e1...c33

Du vet ikke hvordan jeg er utenfor terapi. Jeg er ikke sint da, og ingen i min omgangskrets eller jobb vet at jeg sliter psykisk. Svaret ditt bærer preg av dine erfaringer som du legger over på meg. 
 

lillevill skrev (17 minutter siden):

Det er jo meningen at du skal kjenne følelser i timene hos psykologen. Hvorfor mener du at det er et problem? 

Det føles som det kommer i veien og at vi sitter fast. 
 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er pga slike utsagn som dette at sinne blir så enormt tabubelagt. 
 

Sinne er ikke farlig. Vold er farlig. Man er ikke nødvendigvis voldelig av å være sint.

 

Ts sier at hun sliter pga traumer og relasjonelle vansker! Ts prøver å ta tak!

Anonymkode: 97395...c9c

Takk!

Anonymkode: 9552e...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva vet vel du om hvordan det er å være pårørende eller nærmeste til de som har slike diagnoser? 

Anonymkode: 762e1...c33

Jo takk du, det vet jeg absolutt alt om. 
 

Og jeg gjentar: sinne er en ekstremt tabubelagt følelse. Å være sint er IKKE det samme som å utøve vold. Ditt bidrag til tråden var å lempe skam over på et problem ts prøver å nøste opp i. 
 

Hvis du møter en mann som dytter en kjerre oppover en bakke fullastet med stein, har du for vane å legge tre steiner til oppå vognen hans, og si "steiner er ufattelig tunge greier ass!" Når han ber deg om hjelp? 

Anonymkode: 97395...c9c

[AnonymBruker]

Kan du gi et eksempel på hva som gjør deg sint i en time?

Anonymkode: 28a8d...f28

[AnonymBruker]

Da virker gjerne terapien? Å kjenne på sinne er jo godt. Sinne skjuler andre følelser under, som håpløshet, at du er lei deg. Det sier noe om grenser. 

Jeg elsker sinne mitt. Det er rett og slett et nyttig redskap som er en veileder ellers. Det gir meg kraft og mot, og hjelper meg med å sette grenser. Det at du aldri er sint ellers sier kanskje noe om at du ikke er trygg nok?

Anonymkode: bcf17...4bf

[AnonymBruker]

For etter traumer er det viktig å være sint, få følelsene ut. Derfor hadde et eksempel vært fint. For å kunne hjelpe deg til å vurdere om det er naturlig og positivt

Anonymkode: 28a8d...f28

[AnonymBruker]

Kan jo være at psykologen blir symbolet på traumene dine og at du blir sint på henne fordi det er hun som er der. En annen årsak kan være at hun pusher deg til å snakke om noe som er ubehagelig (som er meningen i traumebehandling) og at du blir sint av den grunn. Prøv å nøste opp mer i det! Om du aldri er sint ellers så høres det ikke ut som en dum ting å kjenne på denne følelsen. Men det er også viktig å anerkjenne det hvis du blir sint fordi du føler hun tråkker over grensene dine. Vanskelig å si noe helt konkret uten å vite mer!

Anonymkode: a8353...48f

[AnonymBruker]

Å kjenne på sinne hvis noen har gjort deg vondt, høres sunt ut.. Det er det sinne forteller oss, at noen tråkker Over grensene over.

Av alle følelser så tror jeg sinne er sunt når det gjelder traumer. 

Så jeg ville nok holdt ut. Det skjer åpenbart en prosess. Og hva den prosessen er, det forstår man gjerne ikke før etterpå 

Anonymkode: 60c76...c75

[Ebbeliten]

Gjør det noe om du kjenner på sinne da? 

[xQueenKx]

Kan det være at terapien virker, at det er derfor du blir så sint? Du får utløp der inne? Jeg tenker at det er mye bedre å bli sint på psykologen, og så legge det igjen på kontoret der. Så klarer du å jobbe bedre neste gang du er der? Jeg har gått i terapi, har familiemedlemmer og samboer som også har gått i terapi. Alle har vi blitt sinte, sure eller on edge. Enten inne hos pyskologen, eller etter timene. Da er det bedre å gjøre seg ferdig med sinnet inne hos psykologen, slik at du slipper å bli sint på dine nærmeste istede? Sinne er ubehagelig, men det er ikke farlig. Men selvsagt, hvis det hindrer deg i å komme deg videre, må dere finne en annen plan. Og noen gangen kan det hende det er en kjemi-ting. Man blir jo innimellom sur eller irritert på folk ellers i livet også, fordi kjemien ikke stemmer. Hør hva psykologen sier om det, og om det evt er mulighet til å prøve en time med noen andre? Det viktigste er jo at du får utbytte av terapien.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du gi et eksempel på hva som gjør deg sint i en time?

Anonymkode: 28a8d...f28

Det er vanskelig uten å bli for gjenkjennelig. Det handler mye om avvisning og det å ikke bli forstått. jeg er ekstra sårbar på det pga tidligere erfaring, og opplever at det jeg sier blir tråkket på i timene. (Selvom psykologen ikke mener det sånn jeg oppfatter det).

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da virker gjerne terapien? Å kjenne på sinne er jo godt. Sinne skjuler andre følelser under, som håpløshet, at du er lei deg. Det sier noe om grenser. 

Jeg elsker sinne mitt. Det er rett og slett et nyttig redskap som er en veileder ellers. Det gir meg kraft og mot, og hjelper meg med å sette grenser. Det at du aldri er sint ellers sier kanskje noe om at du ikke er trygg nok?

Anonymkode: bcf17...4bf

Kanskje. Jeg blir redd når jeg er sint. Jeg har brukt mesteparten av livet på å ikke føle noe, og da blir det å være sint veldig skummelt.

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kan jo være at psykologen blir symbolet på traumene dine og at du blir sint på henne fordi det er hun som er der. En annen årsak kan være at hun pusher deg til å snakke om noe som er ubehagelig (som er meningen i traumebehandling) og at du blir sint av den grunn. Prøv å nøste opp mer i det! Om du aldri er sint ellers så høres det ikke ut som en dum ting å kjenne på denne følelsen. Men det er også viktig å anerkjenne det hvis du blir sint fordi du føler hun tråkker over grensene dine. Vanskelig å si noe helt konkret uten å vite mer!

Anonymkode: a8353...48f

Det kan være noe i det. At jeg blir ekstra sint på henne på grunn av alt jeg har opplevd som jeg ikke klarer å være sint for. Hun pusher meg ikke, men det føles som vi sitter fast.

 

 

Anonymkode: 9552e...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Å kjenne på sinne hvis noen har gjort deg vondt, høres sunt ut.. Det er det sinne forteller oss, at noen tråkker Over grensene over.

Av alle følelser så tror jeg sinne er sunt når det gjelder traumer. 

Så jeg ville nok holdt ut. Det skjer åpenbart en prosess. Og hva den prosessen er, det forstår man gjerne ikke før etterpå 

Anonymkode: 60c76...c75

Jeg håper du har rett. Det føles håpløst ut akkurat nå. Jeg kan prøve å gi det mer tid. 
 

Ebbeliten skrev (28 minutter siden):

Gjør det noe om du kjenner på sinne da? 

Jeg synes det er ekstremt ubehagelig. Ser heller ikke at det kommer noe positivt ut av det. 
 

xQueenKx skrev (22 minutter siden):

Kan det være at terapien virker, at det er derfor du blir så sint? Du får utløp der inne? Jeg tenker at det er mye bedre å bli sint på psykologen, og så legge det igjen på kontoret der. Så klarer du å jobbe bedre neste gang du er der? Jeg har gått i terapi, har familiemedlemmer og samboer som også har gått i terapi. Alle har vi blitt sinte, sure eller on edge. Enten inne hos pyskologen, eller etter timene. Da er det bedre å gjøre seg ferdig med sinnet inne hos psykologen, slik at du slipper å bli sint på dine nærmeste istede? Sinne er ubehagelig, men det er ikke farlig. Men selvsagt, hvis det hindrer deg i å komme deg videre, må dere finne en annen plan. Og noen gangen kan det hende det er en kjemi-ting. Man blir jo innimellom sur eller irritert på folk ellers i livet også, fordi kjemien ikke stemmer. Hør hva psykologen sier om det, og om det evt er mulighet til å prøve en time med noen andre? Det viktigste er jo at du får utbytte av terapien.

Jeg har tenkt det er fordi terapien ikke hjelper og at jeg blir redd for hva jeg skal gjøre når det jeg trodde skulle hjelpe ikke gjør det. Mulig det er en prosess og jeg forstår mer etterhvert, men nå føles det tungt og vanskelig å stå i det. Godt å høre at andre og har blitt sinte og sure når de går i terapi, føles som jeg er litt mer normal da. 

Anonymkode: 9552e...54c

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg. Aldri sint på folk ellers, men fly forbanna på psykologen. Vi snakket litt om det. En blanding av at jeg var full av sinne etter en voldtekt, empatisvikt fra hennes side på andre områder (hennes ord), dynamikken oss i mellom og at det var lett for meg å være helt ærlig med henne. Aldri hatt det slik med tidligere behandlere, uansett hvor jævlig jeg har hatt det. 

Lurte mange ganger på om jeg skulle orke dette, om det var verdt det og om det var fruktbart. Men jeg valgte å stå i det og holde ut. Tross alt så fikk jeg mye ut av å gå til henne. Og jeg er glad i dag for at jeg holdt ut. 

Men jeg har tenkt mye i ettertid på at, stakkars hennes som måtte sitte der og ta imot alt sinnet mitt.  Men det er fordi jeg nå sitter på andre siden i en lignende jobb og må ta imot mange sterke følelser. Men men... det er en del av jobben.  

Anonymkode: d0f87...2c0