Gjest Gjest_anonym_* Skrevet 3. februar 2006 #1 Skrevet 3. februar 2006 jeg er sammen med en kjempe snill og god fyr. Vi har lenge vist at han skal flytte til nord norge og har derfor ikke blitt helt "avhengige" av hverandre siden vi vet at det ikke kommer til å gå pga min jobb i Oslo og hans nye ting der oppe. Problemet er at jeg har blitt gravid. Jeg har tenkt og ikke si dette til han, mest pga at jeg er redd han skal bli sint og ikke ville ha noe mer med meg og gjøre...vi har det så utrolig fint sånn som vi har det nå... Alle vennene mine støtter meg i dette bortsett fra søsteren min som sier at han har rett til å vite dette. Jeg har allerede bestemt meg for å ta abort og tenker at da er det ikke noe vits i å gjøre han stresset/ forbannet. søsteren min sier at han er like gravid som meg og har rett til å få vite dette, hvis ikke lyver jeg han rett i trynet... Uff, jeg vet ikke hva jeg skal....hadde dere fortalt han at dere tar abort? forholdet hadde ikke hatt en sjangs med tanke på avstand og slikt og han flytter i februar... Hva skal jeg gjøre???
Gjest Gjesta Skrevet 3. februar 2006 #2 Skrevet 3. februar 2006 Jeg ville fortalt det. Tenk om han om la oss si 5 år er sammen med en dame og de prøver å få barn, men så sliter de. Da "vet" han at det ikke er han det trolig er noe i veien med. Dette er den praktiske årsaken... Også synes jeg han bør få vite det rett og slett fordi det er hans barn også.
Gjest gjest1 Skrevet 3. februar 2006 #3 Skrevet 3. februar 2006 Under slike omstendigheter hadde jeg nok ikke sagt noe, så lenge du er bestemt på å ta en abort uansett, og hans følelser likevel ikke vil forandre noe. Hvis det er slik at du ville vurdert å beholde barnet om han ombestemmer seg og ikke reiser pga graviditeten, bør du vurdere å fortelle det.
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #4 Skrevet 3. februar 2006 Jeg var nesten i samme situsjon som deg inntil sist mandag da jeg hadde en spontan abort. Jeg ble gravid med en elsker og jeg hadde bestemt meg for ikke å fortelle noe til ham om jeg tok abort( hadde ikke bestemt meg da jeg jeg begynte å blø hvorvidt jeg ville ta abort eller ei) Jeg kommer helle r ikke å fortelle om denne spontanaborten. Ser ikke noe poeng i å plage han med dette når det likevel er ute av verden. Men siden dere tross alt er kjærester burde du kanskje fortelle ham det da han kan støtte deg i en vanskelig tid lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #5 Skrevet 3. februar 2006 Hvis jeg hadde vært mann og fått vite lenge etterpå at dama mi hadde vært gravid med mitt barn og hadde tatt abort uten at jeg engang ble informert, hadde jeg blitt rasende forbanna! Rett og slett! Du sier han skal flytte i februar og at forholdet da mest sannsynlig vil ta slutt. Hvorfor vil du ikke fortelle ham det, da? Fordi du vil beholde romansen i to uker til? Spiller vel ingen rolle hvordan han reagerer, når han skal flytte likevel?
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 3. februar 2006 #6 Skrevet 3. februar 2006 uff..dette hadde jeg aldri trodd skulle være såå vanskelig!! Til gjest: Det er ikke for å beholde romansen i 2 uker til..han sier jeg må komme å besøke han og sånt, jeg er jo dama hans som han sier... Men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si det!! tenkte å si: "det er godt at i begge er enige om hvor vi står..jeg er gravid og skal ta abort" må liksom forklare på et vis at JEG har bestemt meg for å ta abort. Han har mangen ganger sagt at skrekken er om han plutselig hadde gjort meg gravid så det frister jo ikke akkurat.. han er gammel og', han er 32 og jeg 24 så egentlig bør jo han snart begynne å tenke på barn..forstår ikke hvorfor han er så redd!! eller..jeg er jo redd selv... har egentlig bestemt meg for å ikke si det..skal til legen på mandag og fylle ut søknadskjema, og han er bortreist i helgen.. vi er ikke "sånn" sammen heller ser dere! men jeg elsker fyren...og vet han er utrolig glad i meg...
Gjest GreenSky Skrevet 3. februar 2006 #7 Skrevet 3. februar 2006 Det er en vanskelig situasjon. Men jeg tror jeg ville sagt det.
Gjest Bellatrix Skrevet 3. februar 2006 #8 Skrevet 3. februar 2006 Det er da hans barn også. Så, ja, jeg mener du bør si det.
Gjest Bøllefrøet Skrevet 3. februar 2006 #9 Skrevet 3. februar 2006 Jeg skjønner at du ikke vil si det, men tenk om han noen gang får vite det da? Tenk hvor sint han blir da for at du ikke fortalte det? Ting kommer veldig ofte fram en eller annen gang, selv om du kanskje tenker at det er "umulig" at han får vite det..
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #10 Skrevet 3. februar 2006 Det er da hans barn også. Så, ja, jeg mener du bør si det. ← jeg mener dette ikke nødvendigvis er riktig i og med at det aldri blir noe barn i dette tilfellet. Hun skal jo ta abort. I slike tilfeller tror jeg at utrykket " det man ikke vet har man ikke vondt av" er veldig dekkende. for å ta et eks. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde tAtt en graviditets test som slo ut positivt da jeg spontaborterte noen dager senere. Hadde jeg ikke testet hadde jeg vært lykkelig uvitende og bare gått noen dager over tiden. Ser det på samme måte i forhold til å la han vite om dette i og med at hun likevel har valgt å ta abort.
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #11 Skrevet 3. februar 2006 Jeg tror jeg ville valgt å fortelle han om graviditeten og din bestemmelse. Du sier du elsker han. Hva om det blir dere to i framtiden? Skal du da ha en slik hemmelighet som du må bære i årevis, hvis du ikke røper det i en eller annen situasjon du ikke vet om nå?
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #12 Skrevet 3. februar 2006 Enig med den over!!! Det blir for mange "tenk hvis" i fremtiden. J eg skjulte for min kjæreste at jeg hadde tatt abort, og da han satt med meg på legevakten et par år senere(magesmerter) og jeg fikk spm om jeg hadde tatt abort følte jeg meg passe dum!!!!!!! Jeg angrer virkelig på at jeg ikke var ærlig.
Samantha Skrevet 3. februar 2006 #13 Skrevet 3. februar 2006 Skjønnar godt at det er vanskelig å vite kva ein skal gjere i ein sånn situasjon. Ser absolutt poenget til søstra di, men trur eg er enig med deg. Du kjem uansett til å ta abort, og dokke kjem ikkje til å fortsette å vere ilag pga avstanden? Ser ikkje at det blir anna enn vondt for han å vite det, sidan han ikkje kan gjere noko frå eller til. For din egen del burde du kanskje seie det. Det kan vere godt å ha nokon å prate med, du slepp å vere redd for å "røpe" deg i framtida osv. Lykke til uansett
Gjest roxy Skrevet 3. februar 2006 #14 Skrevet 3. februar 2006 samantha skrev:"Du kjem uansett til å ta abort, og dokke kjem ikkje til å fortsette å vere ilag pga avstanden? Ser ikkje at det blir anna enn vondt for han å vite det, sidan han ikkje kan gjere noko frå eller til." Hvorfor skal det bli så vondt for HAN og vite det? It takes two.. han har like mye ansvar og syns det blir for teit å begynne å "skåne" han for det!
Gjest Sukkerert Skrevet 3. februar 2006 #15 Skrevet 3. februar 2006 Ja, han har rett til å få vite det. Først og fremst: Det er hans barn også. Å la være å si noe, vil jeg si at er umoralsk og å føre ham bak lyset. Og kanskje reagerer han annerledes enn du tror. Jeg tror det vil gjøre det lettere for deg å gå gjennom aborten om han vet det. Mange får problemer i etterkant, og viss du ikke forteller om det vil han ikke forstå.
Shanka Skrevet 3. februar 2006 #16 Skrevet 3. februar 2006 Hvorfor er du redd for å si det? Det kan hende at han er ening med deg at det lureste er å ta abort, og da sitter du heller ikke igjen med dårlig samvittighet, som kanskje fører til at du ikke klarer å holde det for deg selv lenger.. Mitt råd er så si DET!
Gjest Aimable Amie Skrevet 3. februar 2006 #17 Skrevet 3. februar 2006 Litt vanskelig å svare på for meg som aldri i livet hadde tatt abort. Men jeg reagerer på en ting du sier her: Jeg har tenkt og ikke si dette til han, mest pga at jeg er redd han skal bli sint og ikke ville ha noe mer med meg og gjøre...vi har det så utrolig fint sånn som vi har det nå... Hvis jeg hadde visst at kjæresten min ikke ville hatt noe å gjøre med meg hvis jeg skulle bli gravid så hadde han ikke vært min kjæreste lenger. Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som tenker slik - og det forstår jeg ærlig talt ikke at noen kvinner kan.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 3. februar 2006 #18 Skrevet 3. februar 2006 ja, jeg er redd! når han har sagt i fra at det siste han ønsker seg er barn nå... han er verdens snilleste mann, men jeg har kanskje ikke forklart godt nok at vi ikke er offesielt sammen. Jeg er mye med han, og vi har det bra,men pga at vi har hele tiden vist at han skal flytte har vi ikke vært ett typisk kjærestepar. Spør folk om jeg har type er jeg i tvil om hva jeg skal svare! Tviler veldig sterkt på at det blir oss i fremtiden-det er det som er så vanskelig! Jeg vil ikke bry han med dette nå... Vil bare glemme det!
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2006 #19 Skrevet 3. februar 2006 Jeg lurer på noe. Tror du at han vil beholde barnet, eller tror du at han vil at du skal ta abort? Jeg mener, siden han har sagt at skrekken er å gjøre deg gravid, jeg tolker det som om skrekken er å få barn?
Smashing Skrevet 3. februar 2006 #20 Skrevet 3. februar 2006 Synes du skal fortelle det. Det er hans barn også. Men, det er bare min mening. Hva sier samvittigheten din??
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå