Dumme spørsmål om anoreksi.

[AnonymBruker]

Håper ikke at jeg støter noen nå, men jeg lurte på et par ting om anoreksi  

Veit de som har det at de er tynne? Har alltid trodd at de så seg selv som tykke og at det var en stor frykt for å være overvektige. Men hadde du ikke hatt body dysmorphia da? Eller er det en del av sykdommen?

Eller veit de at de er tynne og at de stadig blir tynnere og undervektige? Men at sykdommen er den at de fortsatt vil miste vekt til tross for det? 

Jeg skjønner det ikke helt. Så filmen "to the bone" og da fikk jeg mye å tenke på. Til slutt, bør man kommentere vekten til noen med anoreksi? Som er det en god ting man kan si? 

 

Anonymkode: 70e95...f35

[AnonymBruker]

Nei, ikke kommenter vekten til en med anoreksi. Og ingen andre heller. 

Anonymkode: 8986f...0b2

[AnonymBruker]

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/anoreksi/

Anonymkode: 22857...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, ikke kommenter vekten til en med anoreksi. Og ingen andre heller. 

Anonymkode: 8986f...0b2

Tenkte "du ser sunn ut" eller noe? 

Anonymkode: 70e95...f35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/anoreksi/

Anonymkode: 22857...a0c

Så de tror de er overvektige? Da er vi tilbake til start. Forvirret nå. Det står også her at å kaste opp er en metode for å miste vekt, men har du bulimi da også?

Anonymkode: 70e95...f35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tenkte "du ser sunn ut" eller noe? 

Anonymkode: 70e95...f35

Du tenkte å fortelle en syk person at hun/han ser sunn ut?

Anonymkode: 8986f...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenkte "du ser sunn ut" eller noe? 

Anonymkode: 70e95...f35

Nei! I mitt hode blir det fremdeles tolket som «du har lagt på deg»/«du er feit». Det er mange år siden jeg hadde anoreksi, men slike kommentaren trigger fremdeles noe voldsomt. Da jeg var syk ville det ødelagt dagen/uken/ måneden min. Jeg hadde sikkert hoppet over noen måltider og løpt et par mil ekstra de neste dagene. Ikke kommenter kropp, si heller noe fint om personligheten. Eller bare vær sammen med personen.

Anonymkode: c849f...425

[AnonymBruker]

Psykiatrisk diagnose, ikke alt som er rasjonelt i psykiatrien

Anonymkode: cf86a...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenkte "du ser sunn ut" eller noe? 

Anonymkode: 70e95...f35

Den kommentaren vil en anorektiker oversette i hodet sitt til du ser lubben ut. Fokuser på personlige styrker. Du er god i engelsk/ piano/ hoderegning/ til å strikke el.

Anonymkode: 20c62...df2

[AnonymBruker]

Generelt ikke kommenter kroppen til andre uansett burde være en leveregel. 

Anonymkode: 3ed80...c1c

[AnonymBruker]

Hvordan mener du man skal kommentere på vekta "som en god ting"?

De fleste med anoreksi vet at de er syke...

Anonymkode: a5fa8...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eller veit de at de er tynne og at de stadig blir tynnere og undervektige? Men at sykdommen er den at de fortsatt vil miste vekt til tross for det? 

Følte meg aldri tynn med anoreksi, men det var heller ikke målet. Jeg var undervektig, men følte absolutt ikke det. 

Kommentarer om kropp blir alltid vridd til noe negativt, så unngå det! 

Anonymkode: b0b67...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Veit de som har det at de er tynne? Har alltid trodd at de så seg selv som tykke og at det var en stor frykt for å være overvektige. Men hadde du ikke hatt body dysmorphia da? Eller er det en del av sykdommen?

Dette tror jeg varierer veldig fra person til person. Jeg forsto at tallene på vekten viste at jeg var undervektig. Jeg så det også når jeg fikk se bilder av meg selv ved siden av andre. Mange ganger opplevde jeg at «hun tynne» som sto ved siden av meg, i virkeligheten var ganske mye større enn meg. Samtidig føltes kroppen min for stor og ga meg en kvalm/klaustrofobisk(?) følelse. Det var som om kroppen var altfor stor for personligheten min. Jeg vet ikke om det gir mening for andre, men det kan hende det har med selvfølelse å gjøre. Jeg følte meg som en dårlig person som ikke fortjente å ta opp så mye plass. 
 

Anonymkode: c849f...425

[AnonymBruker]

Jeg så aldri meg selv som tykk, så meg selv sikkert slik andre så meg, veldig tynn og undervektig. Men var livredd for å legge på meg, og var alltid redd jeg skulle legge på meg selv om jeg åpenbart spise alt for lite til at jeg skulle ha lagt på meg. Var en ond sirkel, kastet sjeldent opp, spiseforstyrrelser er komplisert og det fins ikke en fasit på hvordan en med anoreksi er. SF går ofte inn i hverandre, og noen ganger over i hverandre, at noen med anoreksi i tenårene utvikler bulimi senere, eller andre veier. Felles omhandler det mat, og følelser enn regulerer med mat på ulike måter for å ofte føle på en form av kontroll eller distraksjon fra noe vondt. Maten blir ofte et symptom på noe annet, og for noen dreier det seg ikke så veldig mye om vekt, men nei, ville ikke kommentert kroppen til noen generelt sett. Anoreksi er ikke alltid synlig, noen er normalvektige og ikke slik bilder i bøkene fremstiller anorektikere. Undervekt er et symptom, men ikke eneste symptomet for anoreksi

Anonymkode: 210d4...595

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Generelt ikke kommenter kroppen til andre uansett burde være en leveregel. 

Anonymkode: 3ed80...c1c

Dette er normal folkeskikk, anoreksi eller ei. Man kommenterer aldri kroppen til folk, selv om man mener det positivt.

Anonymkode: 10bc6...8c3

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lyst til å si noe til ei som trener samme sted som meg at nå må hun spise, ellers så dør hun. 

Hun begynte der som veldig slank, så ble hun tynn. Nå er hun knokkel-tynn. Tilogmed tightsen hennes har begynt å slenge. Hun kan ikke veie så veldig mye mer enn 35 kg.

Jeg har selvfølgelig aldri sagt noe, men jeg er ikke så sikker på om hun overlever våren, så blek, tynn og innesluttet hun var sist. 

Anonymkode: 1dd85...412

[AnonymBruker]

Ja, jeg visste at jeg var tynn (sammenlignet med andre folk) da jeg hadde anoreksi. Men jeg opplevde fullstendig at alle andre mennesker var ekstraordinært overvektige, med mindre at de også hadde anoreksi. Jeg trodde virkelig at det å ha fett på kroppen i det hele tatt var farlig. Jeg kunne ikke forstå at andre, som turte å spise så mye, var så grisete.

Det var absolutt en bisarr tilstand som var karakterisert av å ha så lite selvinnsikt at jeg var på grensen til vrangforestillinger. Jeg var 100 prosent sikker på at jeg var sunnere enn alle andre, selv om jeg objektivt sett hadde veldig dårlig helse.   

F30, hadde anoreksia fra 15-25

Anonymkode: 982df...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har hatt lyst til å si noe til ei som trener samme sted som meg at nå må hun spise, ellers så dør hun. 

Hun begynte der som veldig slank, så ble hun tynn. Nå er hun knokkel-tynn. Tilogmed tightsen hennes har begynt å slenge. Hun kan ikke veie så veldig mye mer enn 35 kg.

Jeg har selvfølgelig aldri sagt noe, men jeg er ikke så sikker på om hun overlever våren, så blek, tynn og innesluttet hun var sist. 

Anonymkode: 1dd85...412

Du er snill som bryr deg, men jeg tror ikke det er noe du kan gjøre for å hjelpe henne. Jeg tror at det beste du kan gjøre er å være hyggelig mot henne (uten å overdrive!). 

Du kan også si ifra til dem som jobber der. Treningssenteret har ansvar for kundene sine. Da jeg var syk tok hun som ledet senteret kontakt og spurte hvordan det gikk og om jeg fikk hjelp. Jeg forsto at hun brydde seg og var bekymret, men det endte med at jeg sluttet å gå der, og heller løp alene i skogen tidlig om morgenen. Så jeg vet ikke…

Anonymkode: c849f...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tenkte "du ser sunn ut" eller noe? 

Anonymkode: 70e95...f35

Nei. Aldri kommentar kropp. 
 

les «hvis jeg forsvinner ser du meg da?» av Kristine getz for å forstå mer. De har den på biblioteket. Aldri kommenter kropp. Aldri.

Anonymkode: 922db...6b2

[AnonymBruker]

Visste jeg var veldig tynn, men så ikke alltid hvor skrøpelig og sykelig jeg så ut. Var mer som at jeg noen ganger ble skikkelig redd, selv,  f.eks i butikker når jeg forsøkte klær og ble konfrontert i avslørende lys og med størrelser på klær. Fikk typisk dødsangst da. Det kunne faktisk lede til at jeg ikke kjøpte noe og gikk hjem å spiste ett bra måltid i stedet, men så var jeg som regel tilbake i anorektisk mønster. Anoreksi handler mye om mønster, lage seg (skadelige) rutiner, tvang og sykelig angst knyttet mot mat. At man ser at man er for tynn, betyr ikke at man greier bryte den skadelige adferden. En anorektiker kan og ha et ønske om bedring men fortsette å gå ned i vekt fordi de ikke greier få porsjonsstørrelsen rett. Man har gjerne ingen begreper om hva en normal porsjon og bestanddeler i ett normalt balansert måltid er. Jeg er frisk av anoreksi, men det er noe av det som henger igjen. Jeg spiser f.eks aldri mer enn 2 skiver uansett hvor sulten jeg er fordi jeg ser 2 som det meste som er normalt for kvinner (bare tull, selvsagt). Samme med f.eks poteter. Max 2, uansett hvor små eller store de er. Jeg er og litt redd nye middagsfat, for da blir jeg usikker på hvor mye jeg skal forsyne meg med og blir så redd for å ta mer enn jeg bruker, at jeg fort ender med å gå ned noen kilo fordi jeg tar oppå for lite middag.

Anonymkode: 19894...ba1