Hvordan tåle å leve fra hånd til munn som student?

[AnonymBruker]

Hei! Lurte på om noen har noen tips, for jeg klarer ikke helt å mentalt godta situasjonen jeg er i nå som student. Jeg har tre år igjen, men har nå levd to år fra hånd til munn (eller ved bruk av sparepenger), og trives virkelig ikke med det.

Har god "kontroll" på forbruket, problemet er ikke at jeg ikke klarer meg, men klarer ikke å trives i disse stramme rammene. Handler alt på salg, passer konstant på og er bare stresset hele tiden. Skjønner at dette er slik det er i studietiden, men er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få mer avslappet forhold til dette?

Tror det er at det er så mye jeg ønsker å bruke penger på som jeg ikke har penger til, og når jeg etterhvert har spart opp og får betalt for det jeg trenger så merker jeg trykket på skuldrene løfte seg, men hvordan hindrer jeg denne vekten å komme i utgangspunktet? F.eks. når strømregningen kommer så har jeg jo satt av nok alltid, men det er fortsatt ubehagelig helt til et par dager etter jeg har betalt.

Har prøvd å få meg jobb for å få friere økonomiske rammer, men er veldig vanskelig synsest jeg, aldri slitt så mye med å få meg jobb. Har hatt flere jobber som ung pga dårlig økonomi hjemme, og er dermed vandt til å ha bedre økonomi og attpåtil spare mye mer og investere mer fritt, og er dette jeg savner. Tror litt av problemet også er at vennegjengen min har svært god råd og får mye av foreldrene, så merker et mye større "skille" en noen gang, da jeg sørget for alt ekstra selv som ung.

Anonymkode: af17a...08d

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert minst dobbelt så gammel som deg, men noe disse årene har fått meg til å innse, er at de fleste av de tingene jeg så inderlig ønsket meg, viste seg å ikke være så viktig likevel. Faktisk har jeg snudd helt om, og etter å ha blitt fullstendig drittlei av jaget etter ting og problemet med å få lagret dem og finne dem igjen, kvitter meg nå med alt jeg er helt sikker på at jeg ikke trenger, og er kjempestreng når det kommer til nye innkjøp. Jeg har "ønskelister" både i nettbutikker og på lapper, og plukker med meg når prisen blir bedre, om jeg ikke har mistet interessen i mellomtiden. Jeg er kjempeivrig på å utforske salg og få de beste prisene, jeg har som mål å ikke betale mer enn jeg må, og å ikke kjøpe noe til full pris som jevnlig kommer på tilbud. 

Dette kan jeg altså gjøre, år ut og år inn, fordi jeg har det som en slags hobby, jeg ser på det som en jakt, en sport, å ikke la "kjøpmannen" overliste meg. Hvis jeg hadde tenkt at dette var fælt og jeg må gjøre det fordi jeg er fattig, hadde jeg ikke giddet mer en en måned, kanskje. 

 Jeg vokste opp uten noe særlig luksus, men jeg så jo andre barn bare "få alt de pekte på". Av en eller annen grunn slo det meg dog aldri at dette var "urettferdig"; det var bare sånn det var. Min mor var også en racer på tilbud - en stående vits hjemme var "kjøpt den på tilbud?". Og nå har jeg blitt sånn, også 😁

Jeg ble over førti før jeg fikk kjøpt meg leilighet, og da var det med hjelp fra kommunen. Jeg lever enkelt, men jeg synes jeg lever godt.

Så jeg tror det har med innstilling å gjøre. Hva man tillegger verdi. Jeg verdsetter forutsigbarhet og trygghet over bling og stas. 

Anonymkode: 6dc66...f64

[Juliv]

Å leve kun på basis lån og stipend er vanskelig. Det eneste tipset jeg har er å få deg en deltidsstilling. Hvor mange jobber har du søkt på i løpet av de 3 årene? 

[AnonymBruker]

Dessverre kjenner jeg meg så inderlig godt igjen… og jeg er 45 år 😔 

Det startet i studietiden og da jeg ble alenemor til 2 som ganske ung fortsatte dette på tross av god utdannelse og jobb. 
Jeg får inn en ganske ok lønn hver måned, men det blir kun råd til akkurat det jeg og barna trenger.  
Alt jeg har «lyst» på er overforbruk og har dermed ikke råd. 
Kjenner det fortsatt stikker når jeg ser venner ha råd til alt det fine og gode jeg også vil ha. 
For min del er det å kunne spise god mat viktig, men unner meg ikke engang et lammelår i påsken 😔 

Skulle så gjerne kjøpt nye klær og gode produkter til kroppspleie. Men det går i first price og klær på Fretex… 

Så har ingen trøstende ord annet enn at jeg føler med deg. Og for de fleste blir det tross alt bedre. ❤️

Anonymkode: f7f8e...bab

[AnonymBruker]

Voksenliv er noe dritt altså!

Ta sjansen og ta læring. Du er jo student? 

Det handler om prioriteringer. Romslig økonomi har kun de som prioriterer rett.

Har du behov for smarttelefon?

De færreste har det sånn egentlig.

Billig usmart dings å ringe med og kontantkort som du lader en gang i året til 100kr. Masse penger spart.

Men er du villig til å ta de tøffe prioriteringer for å ha det romslig?

Anonymkode: 9c474...a58

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke anbefale å jobbe for mye, for da blir det stress at du ikke får tid til å studere. Mitt beste råd må være å få så god kontroll som mulig. Gjerne med Excel-tabeller, noe som ikke trenger å være så vanskelig siden du sier at du vet at du har pengene til regningen. Hvis tallene står ført opp, klarer du kanskje å overbevise følelsene dine om at du har pengene også?
I tillegg kan det hjelpe på forskjelsfølelsen fra venner at du ser på sparing og god økonomihelse som en dyd. Når tallene går opp denne måneden også, ta en liten seiersdans. Når vennene dine kan sløse med pengene, kan du klappe deg på skulderen for at du har kontroll på både økonomi og viljestyrke til ikke å kjøpe det som ikke er absolutt nødvendig. Dette er en fase, og fem år er ikke så lenge i det store perspektivet. 

Dessuten vet jeg ikke om noen som ikke har problemer i livet sitt. Det betyr at de vennene som har bedre råd sannsynligvis enten har eller kommer til å få andre problemer som ikke er noe lettere. Men alle gjør ofte så godt de kan for å skjule dem selv om alle føler at sine problemer er veldig synlig for andre. Det betyr at de andre sannsynligvis ikke legger merke til dine økonomiske problemer, og hvis du sier at du ikke har råd til noe, svarer andre "ok" før de går tilbake og tenker på sine problemer igjen. 
Jeg ønsker deg lykke til med studier og økonomi, med å ikke bruke så mye energi på ting du ikke kan gjøre noe med nå, på å oppdage at folk ikke tenker så mye på deg slik at du ikke trenger å bekymre deg for hva andre tenker og med å lære nyttige prioriteringer du kan ta med deg videre i livet!

Anonymkode: f8ec9...ce7

[Mt3]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Voksenliv er noe dritt altså!

Ta sjansen og ta læring. Du er jo student? 

Det handler om prioriteringer. Romslig økonomi har kun de som prioriterer rett.

Har du behov for smarttelefon?

De færreste har det sånn egentlig.

Billig usmart dings å ringe med og kontantkort som du lader en gang i året til 100kr. Masse penger spart.

Men er du villig til å ta de tøffe prioriteringer for å ha det romslig?

Anonymkode: 9c474...a58

Er du student og lever med enkel telefon og kun kontantkort for 100kr pr år? Hvordan får du i såfall til det?

De fleste oppgaver skal ordnes og sendes på nett, beskjeder gis oftest via app. Og har en først smarttelefon så sparer en fint lite på å kvitte seg med den og kjøpe ny 'usmart' telefon og kontantkort.

TS bør vel heller prøve å unngå å stresse over de tingene som egentlig er under kontroll, som eksempelet med strømregningen. Skjønner jo godt at det knipes inn så godt det går på alle utgiftsposter og at det kan føles surt å ikke ha samme støtten fra foreldrene som andre studentvenner har, men det bør jo også gi en god følelse at en faktisk klarer seg helt på egenhånd også. Så får en bare prøve så godt en kan å få en ekstrainntekt via jobb

[AnonymBruker]

Too good to go kan være bra ekstrating. Er du så god i noen fag at du kan få betalt for leksehjelp av yngre? 

Anonymkode: 55441...860

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (6 minutter siden):

Er du student og lever med enkel telefon og kun kontantkort for 100kr pr år? Hvordan får du i såfall til det?

De fleste oppgaver skal ordnes og sendes på nett, beskjeder gis oftest via app. Og har en først smarttelefon så sparer en fint lite på å kvitte seg med den og kjøpe ny 'usmart' telefon og kontantkort.

TS bør vel heller prøve å unngå å stresse over de tingene som egentlig er under kontroll, som eksempelet med strømregningen. Skjønner jo godt at det knipes inn så godt det går på alle utgiftsposter og at det kan føles surt å ikke ha samme støtten fra foreldrene som andre studentvenner har, men det bør jo også gi en god følelse at en faktisk klarer seg helt på egenhånd også. Så får en bare prøve så godt en kan å få en ekstrainntekt via jobb

Gjorde alt med datamaskinen.

Ingen behov for mobil annet enn at jeg kunne bli ringt. 

Hvilken app kan du ikke leve utenom?

Anonymkode: 9c474...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Så jeg tror det har med innstilling å gjøre. Hva man tillegger verdi. Jeg verdsetter forutsigbarhet og trygghet over bling og stas. 

Anonymkode: 6dc66...f64

Dette! Får ikke understreket det nok.

Du må jobbe med å endre innstilling. Jeg levde som en minimalist da jeg var student, selv om jeg var vant til å få «alt jeg pekte på» som barn. Ba aldri om penger fra mine foreldre som student, men pleide å få litt penger til jul og bursdag - som da gikk til bufferkonto.

Lever forsåvidt som en minimalist nå også. Kjøper ikke mer enn det jeg trenger 😉 Jeg sparer til leilighet, og det er den beste investeringen jeg vil gjøre i løpet av livet!

Anonymkode: c8b40...4e7

[Eneri]

Kanskje du har god sjanse til å få deg en sommerjobb?Jobbe så mye du får/klarer i sommer så du får litt penger å spe på med utover studieåret. Hvis du tenker taktisk med sommerjobb, kan den være en liten fot innafor til litt jobb i løpet av studieåret også. Mulig det da er gunstigst med type virksomhet som trenger folk i helger/ettermiddag/kveld, da kræsjer det ikke med forelesninger. Feks velge type jobb som pleieassistent på sykehjem, kafe eller restaurant, dagligvarebutikk, kiosk fremfor barnehage. 

[AnonymBruker]

Jeg studerer deltid, blir bare 1 år lengre på studiet. Da studerer jeg hjemme og har obligatorisk undervisning 3x per måned ca. Så jeg har mulighet til å jobbe veldig mye. Det har gjort at jeg har tjent en del mer og spart opp mer enn når jeg var fulltidsstudent. Fant meg også samboer som ikke er student, men jobber fast 100%. Så da blir det også lettere når man er to stk som deler på utgifter, spesielt når man vet at den ene tjener ganske godt så er det en trygghet. 

Anonymkode: 376c5...ca1