Noen som har bodd skiftet på å bo i barnas hus under separasjon og funnet sammen?

[AnonymBruker]

Jeg og min mann er separert og må bestemme oss for hvordan vi skal bo fremover. Barna er i barnehagealder. 

Jeg ønsket ikke bruddet, men han gikk. Han sier dog at han trenger avstand for å sortere tankene, men at han ikke har gitt opp.  Begge er utmattet av hele opplegget.

For meg virker det litt som at de fleste som har klart å finne sammen måtte bo helt separat i hver sin bolig, der barna flyttet mellom dem.

Jeg lurer på om det er noen her inne som har vært separert (med barn) og hvor man har klart å finne sammen igjen ved å bo noen dager i barnas hus eller annenhver uke over tid ? Eller ble det kun mas og man fikk ikke den roen man trengte?

Noen solskinnshistorier der ute? Jeg blir veldig takknemlig om dere vil si hvor lenge dere var separert og hvordan dere "jobbet med å finne sammen".

Hilsen alenemor👩‍👦👩‍👧

Anonymkode: 81139...1f1

[AnonymBruker]

Vet om mange som har fått et godt vennskap og samarbeid på den måten ihvertfall. 

Anonymkode: 1f451...0a2

[AnonymBruker]

*Dytter denne*

Anonymkode: 81139...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og min mann er separert og må bestemme oss for hvordan vi skal bo fremover. Barna er i barnehagealder. 

Jeg ønsket ikke bruddet, men han gikk. Han sier dog at han trenger avstand for å sortere tankene, men at han ikke har gitt opp.  Begge er utmattet av hele opplegget.

For meg virker det litt som at de fleste som har klart å finne sammen måtte bo helt separat i hver sin bolig, der barna flyttet mellom dem.

Jeg lurer på om det er noen her inne som har vært separert (med barn) og hvor man har klart å finne sammen igjen ved å bo noen dager i barnas hus eller annenhver uke over tid ? Eller ble det kun mas og man fikk ikke den roen man trengte?

Noen solskinnshistorier der ute? Jeg blir veldig takknemlig om dere vil si hvor lenge dere var separert og hvordan dere "jobbet med å finne sammen".

Hilsen alenemor👩‍👦👩‍👧

Anonymkode: 81139...1f1

Altså, i tillegg til å rydde etter deg selv, vil du nå rydde, handle og vaske etter mannen som har "glemt" eller rett og slett ikke giddet å gjøre det i sin uke. Ikke akkurat oppskriften på å finne tilbake igjen. Hva hvis du finner ting etter ei annen dame der? Hvordan vil du reagere da? En mann som bryter opp familie med små barn, er ferdig med deg. Menn går ikke FRA noen, de går TIL noen. Han har ei annen, mest sannsynlig.

Anonymkode: 337c4...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, i tillegg til å rydde etter deg selv, vil du nå rydde, handle og vaske etter mannen som har "glemt" eller rett og slett ikke giddet å gjøre det i sin uke. Ikke akkurat oppskriften på å finne tilbake igjen. Hva hvis du finner ting etter ei annen dame der? Hvordan vil du reagere da? En mann som bryter opp familie med små barn, er ferdig med deg. Menn går ikke FRA noen, de går TIL noen. Han har ei annen, mest sannsynlig.

Anonymkode: 337c4...fa3

Takk for svar.

Jeg har spurt han flere ganger. Jeg er 90% sikke på at det ikke er noen andre..Han vil ikke skille seg. Han vil ikke separere seg. Han vil gå i parterapi. Men han har vonde følelser da jeg ikke klart å se han i mange år (pga. jeg hadde nok med meg selv om mye stress i livet).

Anonymkode: 81139...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar.

Jeg har spurt han flere ganger. Jeg er 90% sikke på at det ikke er noen andre..Han vil ikke skille seg. Han vil ikke separere seg. Han vil gå i parterapi. Men han har vonde følelser da jeg ikke klart å se han i mange år (pga. jeg hadde nok med meg selv om mye stress i livet).

Anonymkode: 81139...1f1

Hvorfor har han gjort det slutt, da? Er han en fjortis? Enten er det slutt, og separasjon, senere skilsmisse, eller så er dere gift og sammen. Voksne mennesker tar ikke "pauser" fra sitt eget forhold. 

Anonymkode: 337c4...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor har han gjort det slutt, da? Er han en fjortis? Enten er det slutt, og separasjon, senere skilsmisse, eller så er dere gift og sammen. Voksne mennesker tar ikke "pauser" fra sitt eget forhold. 

Anonymkode: 337c4...fa3

Takk for engasjementet ditt. Ikke fjortis, men veldig nedbrutt og vonde følelser. Vet ikke om det kan repareres, men han vil gi det tid. Vet ikke hvor lang tid. 

Anonymkode: 81139...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Takk for engasjementet ditt. Ikke fjortis, men veldig nedbrutt og vonde følelser. Vet ikke om det kan repareres, men han vil gi det tid. Vet ikke hvor lang tid. 

Anonymkode: 81139...1f1

Men han har jo gjort det slutt. Altså, dere skal separeres. Man kan ikke gjøre det slutt og forbli gift samtidig. 

Anonymkode: 337c4...fa3

[AnonymBruker]

Å bytte på å bo i huset kan sikkert fungere om begge er oppegående og tar hensyn.

Jeg kom hjem til et rotehus, og tomt for toalettpapir, basisvarer, etc. Etter en måneds tid måtte jeg også rydde blondetruser for hun nye og rot etter sønnen hennes. Jeg måtte også rydde opp etter valentinsmiddagen deres fordi "han har ikke tid til sånt"

Det var godt å komme seg videre i hvert vårt hjem.

Anonymkode: 9980f...e43

[Gjest WhisperingWind]

Jeg vil tro det beste er å få hver deres leilighet og inngå seperasjon. Dere må ikke skille dere før dere er klar.

Det er bedre å gjøre det skikkelig i starten fremfor å leve i stress og limbo. Dere kan fortsatt jobbe med forholdet, men dere får begge avstand og kan også konsentrere dere om egne liv og prioriteringer.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar.

Jeg har spurt han flere ganger. Jeg er 90% sikke på at det ikke er noen andre..Han vil ikke skille seg. Han vil ikke separere seg. Han vil gå i parterapi. Men han har vonde følelser da jeg ikke klart å se han i mange år (pga. jeg hadde nok med meg selv om mye stress i livet).

Anonymkode: 81139...1f1

Hvorfor går dere ikke i parterapi, da?

Dere burde både det, og kanskje begge til hver sin psykolog i tillegg.

Med tanke på at det er barn involvert, så bør man prøve ut alt først. Man har ikke friheten til å "bare" ta en pause i forholdet for å finne seg sjæl og sortere. Du knuser hjertet til to barn og påfører dem noe som faktisk kan være ganske skadelig, gå utover deres lykkefølelse først og fremst, samt dere relasjoner, hvordan de presterer på skole, de er mer utsatt for psykiske problemer og atfedsproblemer.

Det er ikke det at jeg er mot skilsmisse i seg selv, men med barn så kan man ikke ta pause som en fjortis.

Anonymkode: 0cc3c...204

[AnonymBruker]

Hvis han nå treffer noen som ser ham så  ligger du tynt an. 

Men, du må gå i deg selv - du kan umulig ha vært så redd for å miste ham siden du tok ham for gitt..hvorfor tok du ikke vare på det som var i mellom dere? 

Er du redd for å miste ham egentlig, eller er du redd for å bli single? 

Anonymkode: 92575...56b

[AnonymBruker]

Det skal ekstremt mye til for at en mann skal gå fordi han får nok. Uten at det er en ny inne i bildet. 

Ville bare innsett at det var slik det ble. Og ikke drevet videre seigpining. 

Anonymkode: 3c828...ed0

[Melodiana]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar.

Jeg har spurt han flere ganger. Jeg er 90% sikke på at det ikke er noen andre..Han vil ikke skille seg. Han vil ikke separere seg. Han vil gå i parterapi. Men han har vonde følelser da jeg ikke klart å se han i mange år (pga. jeg hadde nok med meg selv om mye stress i livet).

Anonymkode: 81139...1f1

Husk at det er et stort avgjørelse - å gå fra sine barn. Selv om han skal ha dem 50% så skal han ikke ha den 50%. Du lever i drømmene om at dere kan finne tilbake til hverandre. Du er i "nekter alt"-fasen. Gi deg tid for å bearbeide informasjon og følelsene.