Lei av at bioligien overkjøres i likestillingsdebatten

[AnonymBruker]

Jeg har vært tilhenger av tredelingen frem til jeg selv ble mor. Jeg er for lik lønn for likt arbeid og like mulugheter, rett og slett fordi jeg ikke ser bedre alternativer til en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser i kroner og øre. Men jeg tror også at dette er feil metode, selv om det er det eneste som til dels fungerer.

Jeg syns det er utrolig trist hvordan fasiten på det å fordele ressursene skal være ved at kvinner må jage karriere, ta styreverv, lederjobber, studere lenge, investere også kommer morsrollen til sist. Det er det minst viktige. Dette har blitt fasiten på det optimale samfunn. Så kan menn gjøre det samme. Omsorgen for barn og jobben i hjemmet er totalt latterliggjort og lavstatus. Det er så lavstatus at det ikke er verdt noe som helst i kroner og øre. (Amming inngår i dette). Det er nødvendige onder uten kortsiktig økonomisk gevinst.

Jeg er drittlei av å skulle prestere like bra som menn når jeg hele 7 dager av 28 er relativt slapp pga. pms. Jeg er hoven i kroppen, får løs mage, kramper, er trøtt, nedstemt og ukonsentrert. Men jeg klarer det jo, så tar piller og går på jobb. Så er det neste fokuset kvinners sykefravær, og ingen kan skjlnne hvorfor.

Jeg er lei av å høre at kvinner MÅ investere, at kapitalgapet må tettes, at kvinner tjener minst. 

Kan noen bare gi litt slack og se at mange kvinner innerst inne helst vil være med barna sine eller i det hele tatt få barn før det er for sent. At mange av oss ikke ønsker styreverv fordi det virker så uviktig i forhold til å investere i barna, selv om det er viktig at kvinner har en stemme der beslutninger tas. Kan det ikke løses på en bedre måte enn at kvinner må jobbe 100%, sørge over å ikke være nok mødre, ta på seg styreverv, jobbe på kveldene og fremstå som mer vellykkede enn de som arbeider i hjemmet ( ofte omtalt som hjemmeværende og altså ikke hjemmearbeidende).

Er det ingen som syns det er trist at IVF og sæddonasjon blir løsningen for mange fordi fokuset på karriere stjal den fruktbare tiden.

Kan ikke ressurser fordeles annerledes enn at kvinner skal leke menn og motsatt?

Å ha en mann hjemme i permisjon i månedsvis fungerer ikke her. Jada, han er en flink pappa og veldig huslig. Men, han får ikke blitt mor. Det er en grunn til at kvinner mister fruktbarheten mens menn kan reprodusere seg til de er halvdøde. Driter vi i dette? Mannen min har ikke samme omsorgsevne selv om han er veldig flink. Jeg kjenner en trang til å være med barnet i langt større grad enn han selv om han har vært mye tilstede fra første stund og jeg har jobbet.

Han er misfornøyd i permisjon, jeg er trist på jobb og gir blaffen i karriere for å ha tid med barna. Han ønsker seg tilbake i jobb, jeg ønsker meg hjem.

Men vi fortsetter å late som. Vi fortsetter å leke at jeg er karrierekvinne og han er en moderne mann som elsker permisjonslivet.

Kan jeg ikke bare få lov til å være meg selv,så kan han få være seg selv.

Anonymkode: c7cab...a16

[AnonymBruker]

Gitt at du er kvinne som skriver dette, så er jeg helt enig med deg.
Det er flere feminister som sier rett ut at kvinner som ønsker seg noe tilsvarende, eller deler av "tradisjonelle roller", er frivillige slaver, motarbeider feminismen og likeverd.
Det verste tilfellet var da min petite, bedre halvdel ufrivillig havnet i diskusjon med ei dundre av ei dame for ei del år sia. På avstand hørte og så jeg bare slutten på opptrinnet: Feministen kjeftet løs, og plutselig spyttet på henne! Det eskalerte utrolig raskt. Da kom jeg stormende til dempet hun den aggressive fremtoningen. Det handlet om noe så lovlig som å diskutere ulikt syn av personlige verdier der feministen hatefull angrep fruen fysisk etterfulgt av særdeles ufine beskyldninger om internalisert misogyni, samt skjellsord både mot meg og fruen. Hun ble politianmeldt på flekken.
Nå var dette et helt ekstremt tilfelle som umulig gjelder flertallet av gærningene. Det er likevel ikke sjelden jeg merker at kvinner på intolerant vis dømmer andre kvinners valg og krever enerett på definisjoner.

Anonymkode: 8978d...4d9

[herzeleid]

Det ligger nok mye i at vi som samfunn har valgt å dyrke "likhet" kanskje enda mer enn "frihet", eller på mange måter virker å se likheten som en forutsetning for friheten. Dermed blir det viktigere at kvinner velger likere menn, og menn likere kvinner, enn at kvinner og menn velger etter egne ønsker og det som passer og gir lykke til deres familie. Kanskje er dette et område der kvinner selv i større grad må komme på banen og snakke om sine ønsker. Det slår i alle fall meg som interessant når feminister er så opptatt av at kvinner velger "feil" når de prioriterer andre ting enn høy lønn og verv, og også en anelse umusikalsk når det å prioritere familie og tid med barna fremstilles som galt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han er misfornøyd i permisjon, jeg er trist på jobb og gir blaffen i karriere for å ha tid med barna. Han ønsker seg tilbake i jobb, jeg ønsker meg hjem.

 

Anonymkode: c7cab...a16

Men da KAN dere jo bare ta et steg tilbake i tid og du kan ta ulønnet permisjon eller for den saks skyld si opp jobben din, så kan mannen din ta så mange styreverv han bare vil.

Å, har dere ikke råd til det sier du?
Da min mor ble født i 1960, av min kjære mormor som selv fødte 7 barn, hadde de utedo, jordgulv i halve huset, og av de 7 barna var det 5 som levde til ettårsdagen sin. Jeg er HUNDRE-OG-TI prosent sikker på at dere har råd til å leve i den samme standarden med kun din manns lønn.

Eller så kan du tenke litt på at det at kvinner jobber faktisk er mye av grunnen til at vi klarer å opprettholde den velferden vi har i dag i Norge....

Anonymkode: e1f20...7c8

[AnonymBruker]

En link, om du vil lese litt om temaet:

https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2442440

Anonymkode: e1f20...7c8

[AnonymBruker]

Kondolerer med valg av mann. 

Anonymkode: 3ffb4...1ed

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv, jeg kunne ikke tenke meg det livet du skisserer og er sjeleglad det ikke lenger er forventet at jeg skal gjøre noe så hjernedødt som å tråkke hjemme og løpe etter unger hele dagen.

Anonymkode: 2dd0d...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Snakk for deg selv, jeg kunne ikke tenke meg det livet du skisserer og er sjeleglad det ikke lenger er forventet at jeg skal gjøre noe så hjernedødt som å tråkke hjemme og løpe etter unger hele dagen.

Anonymkode: 2dd0d...c6f

Helt enig, er sjeleglad for at min mann har kunnet tatt halvparten av foreldrepermisjonene. At han er like mye forelder som meg, og har like god tilknytning til ungene som meg. Er så lei av at det er forventet at kvinnen skal ha hovedansvar for barn og hus pga biologi liksom, vel den biologien har tydeligvis gått en omvei om oss.

Anonymkode: 0cfa6...78e

[AnonymBruker]

Ingen tvinger deg til noe som helst. Flytt til en billigere bolig og bli hjemmeværende. Du har valgfrihet. Men du mister pensjon og står igjen med lite eller ingenting dersom det blir skilsmisse eller mannen bestemmer seg for å forlate deg for noen andre. 

Vi vokste opp i fattigdom fordi moren min valgte å være hjemmeværende. Vår far forlot oss og betalte ikke noe som helst i barnebidrag. Hun hadde ikke råd til å ha oss i barnehage og hun hadde heller ikke helse til å jobbe. 

Ikke romantiser hverdagen som fattig alenemamma eller minstepensjonist. Fokuset nå til dags er ikke at kvinner må jobbe, må lede eller investere. Men at de har muligheten til det. Akkurat som du har muligheten til å ikke jobbe. 

Anonymkode: a210e...775

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (6 timer siden):

Det ligger nok mye i at vi som samfunn har valgt å dyrke "likhet" kanskje enda mer enn "frihet", eller på mange måter virker å se likheten som en forutsetning for friheten. Dermed blir det viktigere at kvinner velger likere menn, og menn likere kvinner, enn at kvinner og menn velger etter egne ønsker og det som passer og gir lykke til deres familie. Kanskje er dette et område der kvinner selv i større grad må komme på banen og snakke om sine ønsker. Det slår i alle fall meg som interessant når feminister er så opptatt av at kvinner velger "feil" når de prioriterer andre ting enn høy lønn og verv, og også en anelse umusikalsk når det å prioritere familie og tid med barna fremstilles som galt. 

Det viktige er å fastsette rammer som gir mulighet for likhet, og at det samtidig er mulig med frihet. TS har heldigvis frihet til å velge å jobbe mindre, droppe styreverv og være med barna sine om hun vil det. Så bør samfunnet være lagt opp slik at de som ikke vil det også har frihet til det. 

Poenget er å tilrettelegge for valgfrihet. Om noen mener det er feil at noen kvinner velger å være mer hjemme og ikke gjøre karriere er et problem med den enkeltes holdninger. Det er ikke en holdning man kan tillegge feminister generelt. 

Anonymkode: 1efe0...aa5

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det viktige er å fastsette rammer som gir mulighet for likhet, og at det samtidig er mulig med frihet. TS har heldigvis frihet til å velge å jobbe mindre, droppe styreverv og være med barna sine om hun vil det. Så bør samfunnet være lagt opp slik at de som ikke vil det også har frihet til det. 

Poenget er å tilrettelegge for valgfrihet. Om noen mener det er feil at noen kvinner velger å være mer hjemme og ikke gjøre karriere er et problem med den enkeltes holdninger. Det er ikke en holdning man kan tillegge feminister generelt. 

Anonymkode: 1efe0...aa5

I den grad vi som samfunn tilrettelegger mer for det ene og beskriver det andre som et problem mener jeg vi i alle fall til dels kan tilskrive det holdninger blant de som i størst grad jobber for tilretteleggingen og beskrivelsen. 

[AnonymBruker]

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke må leve ditt liv, at jeg har valgfrihet til å gjøre det som gjør meg lykkelig. 

Så har jeg ikke noe problem med at andre tar andre valg, men da er det også konsekvenser knyttet til det. Jeg har valgt å bo alene, jeg må ta alle kostnader ved å bo alene. Da måtte jeg flytte ut av byen for å få den størrelsen og det huset jeg ønsket. Det gir lang pendletid og større utgifter. Valg og konsekvenser. 

Du kan velge å være hjemme med barn. Din mann kunne tatt en dag i uka over lengre tid om han ønsket det, men det har selvfølgelig konsekvenser for økonomien deres. Sånn er det for alle. 

Anonymkode: b6ba2...441

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (13 minutter siden):

I den grad vi som samfunn tilrettelegger mer for det ene og beskriver det andre som et problem mener jeg vi i alle fall til dels kan tilskrive det holdninger blant de som i størst grad jobber for tilretteleggingen og beskrivelsen. 

Gjør vi det som samfunn? 

Anonymkode: 1efe0...aa5

[AnonymBruker]

Kudos - Mener det samme.

Anonymkode: 7e4e4...fde

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gjør vi det som samfunn? 

Anonymkode: 1efe0...aa5

Ja det mener jeg er ganske tydelig. Å få være lenger/mer hjemme er de færreste forunt, og at kvinner ikke i "tilstrekkelig" grad velger styreverv eller (de best betalte) karrierene beskrives som store utfordringer vi må til livs. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt TS. 

Jeg er glad jeg fikk barn før tredelingen, og jeg er glad for den tiden jeg fikk hjemme med mine barn. Det er vel det jeg tenker. Jeg kjente jo også en helt annen tilknytning det første året enn far. En panikk av å være borte fra mine barn. Det var vondt. 

Anonymkode: 2c23c...5d1

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår deg veldig godt TS. 

Jeg er glad jeg fikk barn før tredelingen, og jeg er glad for den tiden jeg fikk hjemme med mine barn. Det er vel det jeg tenker. Jeg kjente jo også en helt annen tilknytning det første året enn far. En panikk av å være borte fra mine barn. Det var vondt. 

Anonymkode: 2c23c...5d1

Ja, vi er også glade for at vi fikk barn før tredelingen. Dermed kunne far få vært hjemme hele permisjonstiden, det passet best for oss.

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg syns det er utrolig trist hvordan fasiten på det å fordele ressursene skal være ved at kvinner må jage karriere, ta styreverv, lederjobber, studere lenge, investere også kommer morsrollen til sist.

 sterke kvinner takler alle disse tingene samtidig.

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er lei av å høre at kvinner MÅ investere, at kapitalgapet må tettes, at kvinner tjener minst. 

Ja, og jeg er lei av at kvinner ikke er glad nok i seg selv til at de gidder å sette seg inn i økonomi.

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kan jeg ikke bare få lov til å være meg selv,så kan han få være seg selv.

Joda, bare vær deg selv du, men ikke forvent at samfunnet skal betale for at du skal gå hjemme og vase.

🥴

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (2 minutter siden):

Ja det mener jeg er ganske tydelig. Å få være lenger/mer hjemme er de færreste forunt, og at kvinner ikke i "tilstrekkelig" grad velger styreverv eller (de best betalte) karrierene beskrives som store utfordringer vi må til livs. 

35 % av kvinner i jobb har deltidsstilling, så mange kvinner er en del hjemme. Det er opp til hver enkelt å velge om de vil være hjemme lenger, det er for eksempel en lovfestet rettighet at foreldre med små barn kan ta ulønnet permisjon. Det er her valgfriheten jeg nevnte kommer inn.

Jeg opplever heller ikke at det fremstilles som "store utfordringer" at kvinner ikke velger styreverv eller de best betalte karrierene, men at det hadde vært bedre med en mer jevn kjønnsbalanse. 

Anonymkode: 1efe0...aa5

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

35 % av kvinner i jobb har deltidsstilling, så mange kvinner er en del hjemme. Det er opp til hver enkelt å velge om de vil være hjemme lenger, det er for eksempel en lovfestet rettighet at foreldre med små barn kan ta ulønnet permisjon. Det er her valgfriheten jeg nevnte kommer inn.

Kvinner som jobber deltid beskrives som et problem vi må til livs, og ulønnet permisjon er rett og slett et gode de færreste kan unne seg. 

Aftenposten mener: Deltid – en felle for kvinner og for velferdsstaten

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/PoGJa7/aftenposten-mener-deltid-en-felle-for-kvinner-og-for-velferdsstaten

 

Sitat

 

Jeg opplever heller ikke at det fremstilles som "store utfordringer" at kvinner ikke velger styreverv eller de best betalte karrierene, men at det hadde vært bedre med en mer jevn kjønnsbalanse. 

Anonymkode: 1efe0...aa5

 

For få kvinner i styreverv oppfattes som en så stor utfordring at en lovfester krav om minst 40% og lønnsforskjeller er et av de, om ikke det, mest sentrale temaet innen likestilling.  

Historisk enighet om krav til kjønnsbalanse i norske styrer

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-enighet-om-krav-til-kjonnsbalanse-i-norske-styrer/id2985631/

 

Poenget mitt er at hvordan vi bruker velferden vår og hvilke valg vi incentiverer er ganske tydelig formet av en ideologi som løfter "likhet" som særskilt viktig, på bekostning av reell valgfrihet. Det er derfor vi nekter par å selv bestemme hvem som skal være hjemme hele permisjonen og derfor feminister gjerne beskriver det å være med og prioritere barn fremfor arbeid som "mindre verdifullt". 

- Man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe – men det er det ikke

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/oRjjV/man-kan-si-det-er-like-verdifullt-aa-gaa-hjemme-med-barn-som-aa-jobbe-men-det-er-det-ikke