Kan man ha en negativ livsfilosofi uten å være deprimert?

[AnonymBruker]

Hvorfor er man automatisk deprimert når man ser negativt på livet? Hvorfor sykeliggjør vi naturlige tanker og ikke ser på dette som en naturlig variasjon i mennesket? Noen er konstant positive, hvorfor sykeliggjør vi ikke det?

Har det noe med trangen vår til å late som om det er mening med livet siden vi sier at negativitet er feil?

Jeg kan sette pris på en god film, god mat og fine øyeblikk med de svært få menneskene jeg har i mitt nettverk. Allikevel kjenner jeg på tomhet og tristhet når filmen er over, maten er fortært eller når øyeblikket er over.

Jeg må jobbe for å få mat og tak over hodet. Hadde jeg vært deprimert hadde jeg ikke kunnet stå i jobb.

Anonymkode: 9b775...8e0

[AnonymBruker]

Normalvariasjon. Det er helt normalt å ha negative tanker om livet, men å være klinisk deprimert betyr mer enn å se negativt på livet. Tankene er ikke naturlige. Man har ekstreme tanker om lavt selvverd, dårlig samvittighet for småting som ikke er noe å bry seg om, man har tanker om å avslutte livet. Det er ikke normalt. Og det er liten grunn til å tro at urmennesket var deprimert. 

Så hele premisset for innlegget ditt mener jeg er feil. Det er dumt at folk omtaler det å være lett nedstemt som "deppa" eller "deprimert", for det er de jo ikke. Det er helt naturlig og normalt, livet går opp og ned, man har tyngre perioder, og lettere perioder. Men klinisk deprimert er de ikke. 

Om folk er konstant positive på en måte som ikke står i stil med omgivelsene kaller vi det mani/hypomani. 

Anonymkode: 9222b...42c

[AnonymBruker]

De fleste som er friske vil ikke føle at livet er meningsløst. Det er et typisk tegn på sykdom.

Å ha depresjon betyr ikke at man ikke greier å stå i jobb. Det finnes grader av depresjon. Noe som ikke er så veldig uvanlig å ha er dystymi, en type mildere depresjon som vedvarer over lengre tid.

Det er vanskelig å ta inn over seg at man kanskje er syk, skadet av sin oppvekst eller trenger hjelp. Å kjenne på håp er skummelt, å ane konturene av hva man har gått glipp av er skummelt. Tapet er så stort.

Anonymkode: 1fd1a...f86

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at livet er meningsløst, har aldri vært deppa av den grunn.

Anonymkode: 5da9c...9a3

[AnonymBruker]

Bare til info

Har du en pessimistisk innstilling er du ettertraktet hos NASA. De ønsker ikke å ansette lykkelige og optimistiske folk. De vil ha folk som kan bekymre seg. Det er en vanskelig og krevende jobb.

 

Anonymkode: db2ab...8ab

[Gjest Hoia]

Sånn jeg har forstått det kan man være deprimert uten å være trist, og trist uten å være deprimert. Er en trist har en jo kontakt med følelsene sine etc. En kan også være høystemt og deprimert. Aner ikke noe om dette, men det er rare greier. Noen er lett deprimerte, andre er moderat deprimerte og så er noen dypt deprimerte. De burde få hjelp uansett hva, kanskje det handler om en påført likegyldighet? 

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke ser så lyst på livet. Livet er en kamp, og så dør vi. Det er ingen overordnet mening med livet, vi er bare dyr som suller rundt her til vi dør, og jorden hadde egentlig vært et bedre sted uten mennesker.

Folk som er sprudlende lykkelige og overøser alle med " Såååå fantastisk!!" hele tiden, er bare plagsomme. Men det er litt tabu å si, egentlig. Alle må jo like gledesspredere.

Men jeg er ikke deprimert. Jeg har bare et litt lavt stemningsleie, pleier jeg å si. Rolig, avmålt, sindig og realistisk. 

Anonymkode: 809b3...265

[Gjest Hoia]

Jeg tror for eksempel at folk som aldri forventer motgang, som tenker at alt skal gå på skinner, de som alltid er glade utad ofte er mer deprimerte enn de som har en shitty dag i ny og ne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har alltid tenkt at livet er meningsløst, har aldri vært deppa av den grunn.

Anonymkode: 5da9c...9a3

Nettopp  Viktig å kunne tenke slik. Det meste vi gjør i livet er meningsløst, stort sett rutine. Vi hjernevaskes jo heletiden som ung...hvordan vi skal leve. En flink soldat som er slave av pengesystemet.

Anonymkode: af38f...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er en av dem som ikke ser så lyst på livet. Livet er en kamp, og så dør vi. Det er ingen overordnet mening med livet, vi er bare dyr som suller rundt her til vi dør, og jorden hadde egentlig vært et bedre sted uten mennesker.

Folk som er sprudlende lykkelige og overøser alle med " Såååå fantastisk!!" hele tiden, er bare plagsomme. Men det er litt tabu å si, egentlig. Alle må jo like gledesspredere.

Men jeg er ikke deprimert. Jeg har bare et litt lavt stemningsleie, pleier jeg å si. Rolig, avmålt, sindig og realistisk. 

Anonymkode: 809b3...265

Nei, jeg ser helt ærlig ikke problemet med å rasjonelt sett tro at døden er bedre enn livet. I mine øyne er bunnpunktene flere og dypere enn lykkefølelsen høydepunktene gir.

Anonymkode: 9b775...8e0