Blir man mer knyttet til sine døtres barn enn sine sønners?

[AnonymBruker]

Mannen har to søstre som har barn. Foreldrene hans har et svært nært forhold til barnebarna sine, og er veldig flinke besteforeldre som stiller opp på alle måter - tar de med på ferie, kjører på fotballtrening, sitter barnevakt etc. Både søstrene og mannen min har et godt forhold til sine foreldre, og vi bor alle i nærheten av hverandre. Av en eller annen grunn har jeg blitt veldig bekymret for at foreldrene til mannen ikke skal bry seg like mye om vårt barn, fordi jeg ser for meg at man kanskje får et tettere bånd til sine døtres barn enn til sine sønners. Mine foreldre er veldig engasjert i graviditeten, mens svigerforeldrene mine ikke er det, og jeg tror det er derfor jeg har begynt å tenke disse tankene. Bekymrer jeg meg uten grunn? Hvordan opplever dere andre damer at svigerforeldrenes forhold til barnebarna er? 

Anonymkode: e9484...01b

[AnonymBruker]

Svigermor bor i utlandet, men er kjempeflink til å sette av tid til barna når hun er på besøk. Vi treffer henne 1-2 ganger i året og da har hun fullt fokus på ungene, og hun er flink til å holde kontakt på telefon. Hun behandler barnebarna likt og jeg har aldri tenkt over at hun behandler sin datters barn annerledes. Min mor har 2 døtre og hun forskjellsbehandler barnebarna på samme måte som hun forskjellsbehandlet meg og min søster i barndommen. 

Jeg tror nok kanskje mor-barn forholdet er viktigere enn sønn/datter.  

Anonymkode: a9fd4...49e

[AnonymBruker]

Opplever at min mor er mest engasjert i selve graviditeten, mens svigers not so much. De er dog engasjert i barnet vi allerede har. 

Anonymkode: 74044...4fe

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det har noe å si. Min mor stiller like mye opp til min bror sin datter som hun stiller opp for mine barn. Hun er en engasjert bestemor overalt. Det Hun derimot kan oppleve er at svigerdatteren ikke ønsker at hun skal ta så mye plass i deres liv. Nå er datteren til min bror så stor at hun er mest sjåfør, og stiller alltid opp. Jeg tenker at hvis du viser at du ønsker at de skal være delaktige besteforeldre og inviterer de inn i livet deres, tenker jeg de vil engasjere seg like mye. Noen svigermødre vil kanskje tråkke litt varsomt overfor svigerdatter, det betyr ikke at de ikke vil være like engasjerte besteforeldre for barnebarnet deres. Tror ting blir mye anderledes når ungen er født. 

Anonymkode: fd3f0...442

[AnonymBruker]

Jeg har tre gutter, en er 21 og de to andre i slutten av tenåra. Har tenkt litt på dette, da jeg selv kommer til å bli farmor den dagen mine sønner blir fedre. Min bror har også barn, og foreldrene våre har vært like engasjerte begge steder, med besøk, pass og overnattinger. Barna våre har også vært hos besteforeldrene samtidig, og har mange gode minner sammen derfra. Forskjellen jeg ser i ettertid, er at spesielt moren min har følt seg mer "fri" når hun passet mine barn enn broren min sine. Med "fri" mener jeg at hun ikke alltid har fulgt rutinene slavisk da barna var små, men har f.eks sagt etterpå at "Han fikk ikke til å sove i vogna i dag, så jeg la han i senga i stedet". Hadde det vært broren min sine barn, hadde hun nok ringt svigerdatter og spurt om det var i orden. Nå er svigerinnen min super, men jeg skjønner på en måte hvorfor det blir slik likevel. Det er noe med respekt for morsrollen, som begge har/har hatt, og at man passer seg for å bli oppfattet som belærende. Ellers tror jeg at det kommer an på hvor mye man engasjerer seg i det, både som foreldre og besteforeldre. Jeg måtte selv minne meg på å involvere svigermor like mye, fordi instinktet mitt var "ring mamma" når barnet lærte nye ting eller jeg hadde spørsmål. Mannen tenkte ikke like mye på det. Jeg har et åpent, godt og nært forhold til sønnene mine, og jeg har et stort ønske om å ha det til fremtidige barnebarn også. Hvordan det gjøres, tror jeg kommer etter hvert. Man må prate sammen og bli enige, og si fra at man gjerne ønsker å passe eller invitere/finne på ting sammen. Samtidig skal man jo ikke invadere familielivet. Respekt, kommunikasjon og kjærlighet ❤️

Anonymkode: 433ae...b82

[Wilma89]

Her er farfars mest knyttet til min manns barn, mens farmor er mest knyttet til min svigersøsters barn🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg har både sønner og døtre som alle har barn. Jeg bryr meg om alle barnebarna, men er nok mest knyttet til de som bor nærmest. De kan jeg treffe etter jobb. De andre må jeg overnatte hos om jeg skal se de. Har inkluderende svigerbarn så har aldri følt meg utestengt på noen som helst måte. 

Anonymkode: 8a547...2e8

[Million]

Min manns foreldre var ikke så engasjerte i selve graviditeten, de regnet vel med å få høre det om det var noe spesielt. Men etter at barnet (en gutt) ble født, stilte de opp hele tiden. De trengte seg aldri på, men det var aldri nei i deres munn, og de passet han gjerne, veldig gjerne. Han var deres første barnebarn.

Min mor, som jeg aldri har hatt noe nært forhold til, var en ganske slapp bestemor, som allerede var bestemor til to-tre av mine brødres barn. Hun har oppfostret fire unger selv (meg og mine brødre), men jeg ble alltid nervøs av å se henne håndtere sønnen min. Hun kunne sitte med han på fanget og ikke ense hva han grep fatt på bordet og begynte å leke med. En gang var det en spiss kniv som han begynte å veive med og hun enset det ikke før jeg grep inn og tok fra han kniven, som var farlig nær øyet hans flere ganger. Han var veldig liten da.

Uansett, jeg følte meg alltid trygg på at mitt barns farmor passet godt på hele tiden når han var der. Stolte ikke på min egen mor, etter å ha sett hvordan hun ikke enset hva barnet holdt på med mange ganger. Min mor var aldri særlig knyttet til mitt barn, selv om jeg er den eneste datteren hennes. Hun har alltid favorisert sine sønner...

[AnonymBruker]

Her har mine barn best kontakt med de som er farmor og farfar. Mens mormor og morfar har aldri vist interesse.  Aldri passet dem, aldri møtt i bursdag eller kommet til jul.

Anonymkode: a5043...099

[Tiram]

Jeg tror det er opp til hva de får mulighet til,og hvor tett de er knyttet til sine sønner, kanskje?

Jeg vil tro at det historisk sett er ganger hvor når en kvinne blir mor så søker hun sin mor og moren søker sin datter, mer en mor søker sin svigermor -Hvis det virker logisk? Noen er kanskje ikke like flink til å slippe svigermor til, som de slipper sin mor(mormor) til?

Her har begge besteforeldre par like god kontakt med våre gutter. Jeg har en fantastisk svigermor som jeg «slapp inn» nesten mer en min egen mor i starten. Vi er nøye på at de får ha de like mye hver (vi har et luksusproblem, for både farmor og mormor vil gjerne ha barna hver helg 😂).

Jeg håper at jeg klarer å være like god mot mine fremtidige svigerdøtre som min svigermor var/er mot meg. Og at mine sønner tillater meg like mye kontakt med barna sine.

[AnonymBruker]

I enkelte tilfeller så tror jeg at farmor kanskje kan være redd for å trenge seg på under svangerskapet, for de fleste døtre søker nok til sin mor når det er noe hun lurer på. Det samme tror jeg gjelder når barnet er født, at det er faller seg ofte mer naturlig å søke hjelp/ informasjon fra sin mor.

Sier ikke at dette gjelder alle, men ofte tror jeg det er sånn. 

Anonymkode: 0936d...9c7

[AnonymBruker]

Jeg tror som flere over her at det kan være lettere å ta en rolle en datters graviditet enn en svigerdatters. Det er jo ganske intimt og fysisk i en graviditet?

Men når barnet er født, gjelder det å slippe til svigermor og -far også.  Jeg var veldig nær med min ekssvigermor som er en helt super bestemor, men eksmannen min sin nye kone slipper ikke helt kontrollen og vil mye heller ha hjelp av sin egen mor enn sin svigermor. Resultatet er at av tre barn, er bestemor supertett med eldste og ikke like avslappet, tilstede og nær med de to yngste. Jeg tror hun synes det er sårt å ikke bli spurt som barnevakt før etter at mormor er spurt og takker nei. (Dette er ikke kritikk mot nye kona, hun er helt super altså, og har gode grunner for å være tett med sin egen mor. Dessuten er ekssvigermor blitt mye eldre siden mitt barn ble født og kanskje mindre fleksibel nå.) 

Anonymkode: 44a13...43c

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye å gjøre med hvordan svigerdatter er. Leser jo ofte her på KG om kvinner som ønsker minst mulig kontakt med mannens foreldre. Da blir logisk nok kontakten med barnebarn dårlig, om ikke mannen er god på å ta med barna til sine foreldre. Hvis kvinnen ikke vil møte svigerforeldre til f.eks søndagsmiddag eller kaffe innimellom, så virker det som om det er hun som får viljen sin.

Jeg har sønn, men ikke svigerdatter eller barnebarn ennå, så det blir spennede 🙂. Jeg er vant til at flere generasjoner møtes jevnlig, kan dra på hytteturer og ferier sammen osv. Men er jo ikke sikkert jeg får en svigerdatter som liker det.

Anonymkode: a692c...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Mannen har to søstre som har barn. Foreldrene hans har et svært nært forhold til barnebarna sine, og er veldig flinke besteforeldre som stiller opp på alle måter - tar de med på ferie, kjører på fotballtrening, sitter barnevakt etc. Både søstrene og mannen min har et godt forhold til sine foreldre, og vi bor alle i nærheten av hverandre. Av en eller annen grunn har jeg blitt veldig bekymret for at foreldrene til mannen ikke skal bry seg like mye om vårt barn, fordi jeg ser for meg at man kanskje får et tettere bånd til sine døtres barn enn til sine sønners. Mine foreldre er veldig engasjert i graviditeten, mens svigerforeldrene mine ikke er det, og jeg tror det er derfor jeg har begynt å tenke disse tankene. Bekymrer jeg meg uten grunn? Hvordan opplever dere andre damer at svigerforeldrenes forhold til barnebarna er? 

Anonymkode: e9484...01b

Been there. Hilsen svigerdatter. Håper du slipper oppleve dette.

Anonymkode: f97e6...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Mannen har to søstre som har barn. Foreldrene hans har et svært nært forhold til barnebarna sine, og er veldig flinke besteforeldre som stiller opp på alle måter - tar de med på ferie, kjører på fotballtrening, sitter barnevakt etc. Både søstrene og mannen min har et godt forhold til sine foreldre, og vi bor alle i nærheten av hverandre. Av en eller annen grunn har jeg blitt veldig bekymret for at foreldrene til mannen ikke skal bry seg like mye om vårt barn, fordi jeg ser for meg at man kanskje får et tettere bånd til sine døtres barn enn til sine sønners. Mine foreldre er veldig engasjert i graviditeten, mens svigerforeldrene mine ikke er det, og jeg tror det er derfor jeg har begynt å tenke disse tankene. Bekymrer jeg meg uten grunn? Hvordan opplever dere andre damer at svigerforeldrenes forhold til barnebarna er? 

Anonymkode: e9484...01b

Jeg tror kanskje det er lett å engasjere seg for mye i første barnebarn. Søsken av det barnebarnet kan man lett dta med på lasset. Like tett med famile nr 2 kan mulig bli litt mye. Også  vil man kanskje ikke miste den relasjonen man har allerede bygget opp.

I tillegg kan det ligge litt konkurranse mellom besteforeldre.  Mine barnebarn(bonus) der er det besteoreldre som direkte går inn å saboterer samvær med oss.  De krever  og bestemmer for mye på foreldrene.  De er også nedlatende og overser oss når vi er der samtidig og de går imellom oss og barnebarna. 

Så vi har trekt oss litt tilbake. Men kjører kvalitets tid når vi møtes. Også har jeg heller vært god på facetime med dem. Siden det å møtes ofte blir avlyst , pga de andre to som skal lage konkurranse om barnebarnas gunst. 

Så jeg vil jo tro at når min sønn får barn, vil jeg nok få en litt annen kontakt med dem på en annen måte. Selv om.jeg har et nært og veldig spesielt bånd med barnebarna jeg har nå. Tror jeg ar det blir litt det samme men mer, med min sønns barn. Jeg har en datter og ser ikke helt for meg at hun kommer til å bli mamma, og tenker at hun kanskje ikke bør det heller. Da hun sliter litt med helse og adhd åå rn måte som ikke blir så bra. Hun er flink  med barn. Hun bare sliter med å være med barn litt for lenge. Pga ikke tåler støy og stress 

Anonymkode: c9e5d...be9

[Vera Vinge]

Det det kommer nok an på flere ulike ting, både hvor nært man bor, hvordan forholdet er til svigerbarn m.m. Hos oss har barna hatt nærmest forhold til sine besteforeldre på farssiden. Selv bekymrer jeg meg ikke for dette (har bare gutter), men i følge KG burde jeg visst det, har jeg skjønt. Men jeg tror også det kan være forskjell på å være farmor nå og tidligere, når de fleste fedre er tettere på i barnas liv enn tidligere.

[AnonymBruker]

Mannen har bare en bror. Svigermor var veldig redd for å komme i andre rekke sammenlignet med mormor. Men du får hva du satser! Alle barnebarna elsker farmor over alt på jord. Er det noen som ikke føler de strekker til er det moren min(mormor) fordi farmor er så fabelaktig.  Mine foreldre og svigers utfyller hverandre og kan tilby ulike ting, og har et like tett forhold til barnebarna. 

Anonymkode: 204aa...470

[Arkana]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine foreldre er veldig engasjert i graviditeten, mens svigerforeldrene mine ikke er det, og jeg tror det er derfor jeg har begynt å tenke disse tankene. 

Anonymkode: e9484...01b

Men engasjerer DU dine svigerforeldre i graviditeten? For jeg tror det er mye der det ligger. Jeg har inntrykk av at mange kvinner forventer at svigerforeldrene skal gjøre all jobben med å ivareta kontakt og en relasjon uten at de selv trenger å gjøre noe samtidig som de pleier forholdet til sine egne foreldre. Og det er selvsagt naturlig at du er nærere dine foreldre enn dine svigerforeldre, men forholdet du har til dine svigerforeldre avhenger av både deg og dem, det er en toveis greie og kanskje de er mindre engasjert fordi du også er det. Det er verdt å tenke på i alle fall. Ta kontakt med dem, gi dem oppdateringer i svangerskapet, send bilder av UL-bildene og involver dem. Gjør det samme med dem som du gjør med egne foreldre. Du må også ta ansvar for forholdet mellom dere. 

[Eneri]

Jeg følte at mine barns mormor/morfar og farmor/farfar var like helhjertet engasjerte i våre barn. 

Min mor spurte mer mens jeg gikk gravid,men det var nok også fordi jeg spurte henne om ditt og datt med svangerskap. Svigermor spurte ikke like mye, men det er jo også ganske personlig og helserelatert og jeg er nokså privat ang helse. 

Ikke noe å si på engasjement og interesse etter fødsel iallefall 💕

[AnonymBruker]

Avhengige jo av hvordan forholdet mellom foreldre og barn er - uavhengig av kjønn.. Men er vel ofte slik at man står sine døtre tettere enn sønner, men er jo alltid variabler. 

Mine barn har tettere reaksjoner til farfar/farmor, men vi bor i samme gate, mens mine foreldre bor 3t unna. 

Anonymkode: 64b07...e7c