"Rekalibrere" et nervesystem, hvordan og hvor lang tid tok det for deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Neida. Dette er ikke noe du har diktet opp, men noe som har blitt forsket på lenge. Faktisk så viser det seg gjennom forskning i flere tiår at det stressresponsive nevroendokrine systemet kalibrerer seg etter hvor hardt miljøforholdene er innenfor ulike stadier, og dersom forholdene endrer seg kan HPAaksen re-kalibrere seg under puberteten slik at prosessert i kroppen fører til økt nevral plastisitet og modning av nevrokognitive systemer. Dette har økt interessen for potensialet for både kalibrering og /re-kalibrering av stresssystemer gjennom utviklingen, og det drives derfor forskning innenfor dette området. 

Anonymkode: 2d3ec...5f6

Kult! Siden du kjenner så godt til dette og at det er forsket på lenge hadde det vært sweet om du ville dele noen av ressursene og verktøyene man bruker for å "rekalibrere" nervesystemet. Utover å gå gjennom puberteten igjen, for det kan jeg dessverre ikke få til.  

TS

Anonymkode: 2ede8...202

[Bombasi]

Å "rekalibrere" et nervesystem er noe kvakksalvere basert på NLP (nevrolingvistisk programmering) har prøvd å selge til folket i mange tiår. Her finner du alt fra Lightning Process, til ANS Rewire, til Gupta, til MindBody osv. Du finner flere eksempler i tråden her også. Det eneste dette er godt for er "behandlerne", som egentlig er ufaglærte coacher - aka meg og deg - fordi det koster ofte hensides mye å delta på dette. Eventuelt at de tjener på klikk og baits.

Og på veien for å fronte kvakkeriet sitt så har de produsert mye "forskning" rundt det. Dvs bestillingsstudier med bias, feilkonklusjoner, tunnelsyn og manglende objektive utfallsmål som ikke har noen vitenskapelige verdier ved seg. Litt som at VitaePro sier at deres piller er godt for alt. Som vi vet så er det ingen som tror på det, for "forskningen" har de bedrevet med selv.

Ironien er at det psykologiske miljøet har i høy grad hengt seg på dette. Det er ikke måte på hvor mye kognitive teknikker og "hode og kropp henger sammen" skal lindre og kurere alt mulig. Bare så synd at "forskningene" ikke klarer å få effekten ut i behandlingspraksis, så man kan jo lure på hva som skjer innenfor psykologien da. Ligner bestillingsverk her også.

Det du etterlyser og tror vil dominere medisin innenfor 10 år eksisterer og har eksistert i titalls av år uten noen objektive, fysiske resultater ved seg. 

I bestefall kan du bruke slike metoder som mestringsstrategier. Og er du heldig så kan du bli rammet av en placeboeffekt. En effekt som forklarer de fleste av effektutfallene. Er du skikkelig heldig så kan det hende du er en av disse svært få som faktisk kan legge ansvaret for bedring på behandlingen. Men dessverre er det lett å se seg blind på effekt og placeboeffekt. 

Uansett så er mestringsstrategier lurt innenfor visse områder og til visse formål. Men husk også at alt fører med seg konsekvenser, noe hverken kvakksalvere eller psykologien forteller deg om. Det er mange som har blitt verre på veien i jakt etter bedring. Så vær forsiktig, og gå for mer anerkjente metoder som har mest virkning. F.eks meditasjon, pusteteknikker og/eller yoga. Og det er gratis. Og kanskje opplever du en form for bedring eller placeboeffekt av det du også.

Endret 8. mars 2024 av Bombasi

[Trolltunge]

De siste to årene har jeg skjønt at pusten har svært mye å si, og bruker pusten aktivt for å roe meg ned når jeg blir stresset. Jeg har adhd og ptsd, og har levd med konstant mentalt stress i mange år, med påfølgende kroppslige plager og sykdommer. Ikke hele mitt sykdomsbilde er ting man naturlig relaterer til å være stress- skader, men alt henger sammen med alt tenker jeg, og å leve med slikt mentalt stress, og også det at jeg "håndterte" det i flere år med å jobbe så hardt at jeg slet meg fysisk ut for å ikke tenke har totalt sett slitt ut kropp og hode. 

Hvor mye pust kan påvirke meg og bidra til å roe meg ned fant jeg altså ut for et par år siden, men jeg har kun brukt dette med pust når jeg allerede var opprørt og kjente på mentalt stress veldig tydelig. Nå leste jeg nylig en bok som rett og slett heter Pust, og den var svært opplysende og lærerik, og har medført at jeg ikke lenger bare bruker pust til å roe meg ned når jeg er angstfull/for stresset, men prøver å gjøre det jevnt over. Jeg er i startfasen på dette, og ærlig talt ikke flink til å gjøre det jevnlig nok og lenge nok ennå, men jeg øver litt på det hver dag. Tar meg små pusterom hvor jeg konsentrerer meg om bare pust og å slappe av. Min erfaring fra at det med pust hjelper meg når jeg er opprørt, samt det jeg har lest nå, medfører at jeg har stor tro på at dette er veien å gå for å hjelpe kroppen min (og hodet) til å slappe bedre av og få leget seg bedre. Jeg forventer ikke å bli frisk, men målet er å få mer ro og en bedre total fungering. Det tror jeg er mulig, om jeg er flink til å være bevisst på pust, ro og avslapning. Jeg merker jo at det har noe for seg. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (7 minutter siden):

Å "rekalibrere" et nervesystem er noe kvakksalvere basert på NLP (nevrolingvistisk programmering) har prøvd å selge til folket i mange tiår. Her finner du alt fra Lightning Process, til ANS Rewire, til Gupta, til MindBody osv. Du finner flere eksempler i tråden her også. Det eneste dette er godt for er "behandlerne", som egentlig er ufaglærte coacher - aka meg og deg - fordi det koster ofte hensides mye å delta på dette. Eventuelt at de tjener på klikk og baits.

Og på veien for å fronte kvakkeriet sitt så har de produsert mye "forskning" rundt det. Dvs bestillingsstudier med bias, feilkonklusjoner, tunnelsyn og manglende objektive utfallsmål som ikke har noen vitenskapelige verdier ved seg. Litt som at VitaePro sier at deres piller er godt for alt. Som vi vet så er det ingen som tror på det, for "forskningen" har de bedrevet med selv.

Ironien er at det psykologiske miljøet har i høy grad hengt seg på dette. Det er ikke måte på hvor mye kognitive teknikker og "hode og kropp henger sammen" skal lindre og kurere alt mulig. Bare så synd at "forskningene" ikke klarer å få effekten ut i behandlingspraksis, så man kan jo lure på hva som skjer innenfor psykologien da. Ligner bestillingsverk her også.

Det du etterlyser og tror vil dominere medisin innenfor 10 år eksisterer og har eksistert i titalls av år uten noen objektive, fysiske resultater ved seg. 

I bestefall kan du bruke slike metoder som mestringsstrategier. Og er du heldig så kan du bli rammet av en placeboeffekt. En effekt som forklarer de fleste av effektutfallene. Er du skikkelig heldig så kan det hende du er en av disse svært få som faktisk kan legge ansvaret for bedring på behandlingen. Men dessverre er det lett å se seg blind på effekt og placeboeffekt. 

Uansett så er mestringsstrategier lurt innenfor visse områder og til visse formål. Men husk også at alt fører med seg konsekvenser, noe hverken kvakksalvere eller psykologien forteller deg om. Det er mange som har blitt verre på veien i jakt etter bedring. Så vær forsiktig, og gå for mer anerkjente metoder som har mest virkning. F.eks meditasjon og yoga. Det trenger du ikke betale dyrt for heller. Og kanskje opplever du en form for bedring eller placeboeffekt av det du også.

Her virker det som du har satt vrangsiden til. Det jeg etterlyser er ikke NLP, da jeg kan være enig i at det er kvakksalveri. Jeg tror lite på at man kan endre nervesystemet sitt med å tenke bestemte tanker f.eks. Selv om CBT klart han ka noe effekt. Men det er klart at nervesystem som er hyperaktivt kan roes ned, da har jeg mer tro på somatiske modaliteter enn kognitive. Selv om alt henger sammen. 

TS

Anonymkode: 2ede8...202

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her virker det som du har satt vrangsiden til. Det jeg etterlyser er ikke NLP, da jeg kan være enig i at det er kvakksalveri. Jeg tror lite på at man kan endre nervesystemet sitt med å tenke bestemte tanker f.eks. Selv om CBT klart han ka noe effekt. Men det er klart at nervesystem som er hyperaktivt kan roes ned, da har jeg mer tro på somatiske modaliteter enn kognitive. Selv om alt henger sammen. 

TS

Anonymkode: 2ede8...202

Ja, jeg har det. Det er fordi den forskningen det hevdes å ligge bak ikke holder mål. Og metodene er så dårlige at det er latterlig. Det er høye pengemotiver bak. Det meste er placebobehandlinger. Og knapt nok det. Selv vanlig samtaleterapi gir bedre resultat enn disse teknikkene.

Derfor oppfordrer jeg dere til å være skeptisk, og heller ta i bruk tradisjonelle mestringsstrategier. Tenker det var greit å nevne i tråden også, før du eller andre hev deg eller dere rundt og ble lokket inn i kvakksalververdenen. Det var godt ment, fra et kritisk syn.

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg har det. Det er fordi den forskningen det hevdes å ligge bak ikke holder mål. Og metodene er så dårlige at det er latterlig. Det er høye pengemotiver bak. Det meste er placebobehandlinger. Og knapt nok det. Selv vanlig samtaleterapi gir bedre resultat enn disse teknikkene.

Derfor oppfordrer jeg dere til å være skeptisk, og heller ta i bruk tradisjonelle mestringsstrategier. Tenker det var greit å nevne i tråden også, før du eller andre hev deg eller dere rundt og ble lokket inn i kvakksalververdenen. Det var godt ment, fra et kritisk syn.

Ja, skjønner den! Om folk prøver og får placebo så er det greit. Jeg tror mange har gått på flere smeller når de lever med kroniske sykdommer. Om det funker funker det. 

En lur tanke jeg prøver å tenke er om jeg kan prøve noe som er gratis først, eller om folk vil ha masse penger fra meg. Da er det ofte scam. Men jeg tror også på alternative ting, som feks qigong og somatics, fordi det fungerer for meg. OG det er gratis å prøve. Så man må ha tunga beint i munnen, være håpefull. Forskning er ikke alt. Jeg tenker egen kropp er den viktigste standarden å lytte til. Men man skal ikke gaslighte seg selv. 

TS

Anonymkode: 2ede8...202

[Trolltunge]

Bombasi skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg har det. Det er fordi den forskningen det hevdes å ligge bak ikke holder mål. Og metodene er så dårlige at det er latterlig. Det er høye pengemotiver bak. Det meste er placebobehandlinger. Og knapt nok det. Selv vanlig samtaleterapi gir bedre resultat enn disse teknikkene.

Derfor oppfordrer jeg dere til å være skeptisk, og heller ta i bruk tradisjonelle mestringsstrategier. Tenker det var greit å nevne i tråden også, før du eller andre hev deg eller dere rundt og ble lokket inn i kvakksalververdenen. Det var godt ment, fra et kritisk syn.

Det er jo litt dårlig butikk om det å være bevisst på pust og avslapning er forretningsideen, selv om noen guruer kan tre frem og tjene litt på dette, for dette må da være billigste form for å påvirke og bearbeide. Å puste og slappe av er rett og slett gratis. 

Terapi er ikke dumt det, spesielt om man finner en form for terapi som fungerer godt for deg, og en behandler man får god nok tone med til å klare å jobbe godt, men pusteteknikker og avslapning har da også mye for seg. Samme har fokus på en god og oppbyggende indre dialog med seg selv. Både pust og fokus på sin indre dialog er 100% gratis, med mindre man hopper på alle mulige kurs og foredrag som koster penger. Det er unødvendig for å gjøre dette. 

Jeg brukte riktignok rundt 300 kr på boka Pust i pocketutgave, fordi jeg ville ha den til eie, men den kan også lånes på biblioteket. 

[Nekinn@]

Det er nok like mange løsninger som det er utfordringer. Jeg tenker at uavhengig av løsning så må man først og fremst ha et ønske om å bli bedre og samtidig ha tillit til hjelpeapparatet og smøre seg med tålmodighet. Dette kan være krevende og utfordrende nok.

Jeg for min del har ingen tro på muligheten for å "rekalibrere" nervesystemet. Mental helseutfordringer som er invalidiserende er sammensatt og ofte et resultat av vesentlig svikt og mangler i de formative årene - her legges et viktig grunnlag for vår mentale helse. Å tenke at dette kan endres er for meg naivt. Man kan jobbe med det, bedre det og få en bedre forståelse. Men fikse det, nei - det har jeg dessverre ikke tro på. Skaden er allerede gjort. 

Jeg tror likevel at mange gir opp potensielle behandlingsmetoder fordi man er for opptatt av resultater eller fordi man får en midlertidig forverring av helseutfordringer som er for krevende å håndtere. Den største jobben og det største ansvaret ligger alltid og uansett på en selv og er noe man må ha et bevisst forhold til. Og jeg vet veldig godt at dette er lettere sagt enn gjort. 

Jeg for min del har nå gått 4 år til psykolog og kommer sannsynligvis til å fortsette minst ett par år til. Og selv om livet fremdeles føles ufattelig tungt og uhåndterbart så vet jeg likevel at jeg blir bedre, litt om litt. Men dette er først og fremst fordi samtalene med psykologen hjelper meg å sortere, sette ord på og forstå at jeg faktisk har fremgang og er mye bedre enn det jeg var. Og det er fordi jeg har hatt vett nok til å gi tillit til noen andre med en forståelse av at jeg selv ikke er den beste til å vurdere hva som er best for meg. 

Det betyr ikke at jeg tenker at samtaleterapi er en løsning for alle andre. Men man må våge å stå i et behandlingsforløp før en kan mene noe om effekt, selv om det er tøft og vanskelig. Jeg tror mye svikter her, Behandlingsapparatet gir stor frihet til tjenestemottaker og vi som er tjenestemottaker er kanskje ikke de beste til å vurdere eller håndtere denne friheten?

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige, så jeg tror det vil være ulikt hvor lang tid det vil ta. Og så er det avhengig av hvor mye traumer, belastninger og kronisk stress man har vært utsatt for og hvor lang tid. 
 

Jeg jobber med det nå. Har er nervesystem som er fullstendig ute av kontroll. Våkner med hjertebank (nårjeg først sover) hjertebank av og på helt tilfeldig og situasjonsuavhengig. Jeg kjørte meg helt i grøfta og ved den minste form for stress så koples hjernen ut og fight/flight på. 
 

Jeg har gått til psykolog, men synes ikke det hjalp meg, de fysiske symptomene virker å ha satt seg biologisk i kroppen. Jeg har ingen pågående depresjon, men smertene er «gamle». Og stressresponsen virker å være kroppen som bærer på gamle reaksjoner som ikke har fått komme frem. 
 

Jeg har mer tro på at fysiske tiltak kan hjelpe å bedre meg. Jeg mediterer, bodyscanner, gjør yoga, går i naturen og jobber med pusteteknikker. 
 

Er det andre som opplever å ha en viss kontroll når man er våken og bevisst, men som opplever at kroppen går amok i søvne? Har de verste marerittene og våkner fullstendig anspent! Blir fortvilet fordi jeg føler alt arbeidet dagen før, med å roe kroppen er for gjeves når spenningene tar helt overhånd når jeg lukker øynene. Blir jo nesten redd for å sove.

Anonymkode: c1928...56a

[Bombasi]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Det er jo litt dårlig butikk om det å være bevisst på pust og avslapning er forretningsideen, selv om noen guruer kan tre frem og tjene litt på dette, for dette må da være billigste form for å påvirke og bearbeide. Å puste og slappe av er rett og slett gratis. 

Terapi er ikke dumt det, spesielt om man finner en form for terapi som fungerer godt for deg, og en behandler man får god nok tone med til å klare å jobbe godt, men pusteteknikker og avslapning har da også mye for seg. Samme har fokus på en god og oppbyggende indre dialog med seg selv. Både pust og fokus på sin indre dialog er 100% gratis, med mindre man hopper på alle mulige kurs og foredrag som koster penger. Det er unødvendig for å gjøre dette. 

Jeg brukte riktignok rundt 300 kr på boka Pust i pocketutgave, fordi jeg ville ha den til eie, men den kan også lånes på biblioteket. 

Forretningsidèen kan være alt fra "happy go lucky", til selvsuggesjon, til å rope STOPP og så hoppe på et ark med et bedre alternativ eller å puste. Og det selger rått for markedsføringen trykker på akkurat de riktige knappen i folks fordommer. Det er ingenting som smigrer mer enn en lettkjøpt, enkel og billig suksesshistorie, og det er gjerne selgerne selv som er suksesshistorien. Rart det der.

Problemet mitt er i all hovedsak den enorme bølgen av kvakksalveri og psykologisering som skjer som følge av at folk tror på "rekalibrering" av nervesystemet. En påstått vitenskapelig floskel skapt av pseudovitenskap.

Behandlinger kan være både òg alt etter hvordan man er. Individualiteten rundt komplekse ting som genetikk, miljø, grad av traumer, placebo og mentalitet er enorm. Det skaper vanskeligheter rundt tolkning av anekdoter. Også egne anekdoter. Så det er umulig å vite hva som fungerer eller fungerte, selv om man blir bedre. 

Og så er placeboeffekt noe av det kraftigste av behandling du kan få. Og her ligger nok nøkkelen til den påståtte "rekalibreringen". 

Det sagt så er jeg 100% med på det du sier rundt pust og avspenning. Det er kanskje de mest anerkjente, enkleste og beste metodene oppi en skuffe med mye rart for å få det bedre. Jeg kaller pust og avspenning for mestringsstrategier. Mulig det ikke er det, men som oftest handler det å puste og avspenne godt og riktig om å få det bedre utifra sitt utgangspunkt. Veldig få, om noen, kan si at de har pustet eller avspennet seg ut av en syk eller psyk sykdom eller tilstand. Hvis noen sier det, uten at du gjør det da, så tror jeg sjansen er stor for en anekdotisk feilkonklusjon, og at det ligger mer placebo bak.

For hadde pusting og avspenning vært så universalt bra så hadde vi både visst om det og praktisert det alle mann alle idag.

Men, til syvende og sist handler det ikke om metodene, men hvordan du og jeg føler oss. Funksjonsevne og livskvalitet. Hvis det å puste riktig gjør noe med deg så skal ingen undergrave effekten av det - uansett forklaring. Og selv om det å puste riktig føles veldig bra for deg og rådet ditt er så godt ment som du får det, så er det ikke sikkert det er et enkelt råd å motta. TS, og andre, må sjalte råd utifra sin kompleksitet. De fleste råd er dessverre usaklig oppskrytt i dag, så man må finne det ene som kan hjelpe akkurat deg. Og forhåpentligvis håpe på en varig eller i bestefall kronisk placeboeffekt hvis du gjør noe ofte nok. 

Jeg må tilføye at jeg oppleves nok sarlig kritisk, men det er godt ment. Vær skeptisk, og særlig om det er penger involvert.
Uansett, det var mitt siste bidrag i tråden. Lykke til alle, måtte dere alle finne deres vei og så bli bra av det  

Endret 8. mars 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Nervesystemet mitt har gått seg mer til de siste 18 årene fra 25 til 38, jeg er en ganske annen person i dag, traumene og opplevelsene mine er fortsatt med meg, men de er bare en del. Jeg fokuserte mindre på å jobbe hardt med traumene og alle minnene, og heller bygget opp andre ting i livet mitt, og gjorde de sterkere, det fungerte. 

Anonymkode: 73e62...787

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Vi er forskjellige, så jeg tror det vil være ulikt hvor lang tid det vil ta. Og så er det avhengig av hvor mye traumer, belastninger og kronisk stress man har vært utsatt for og hvor lang tid. 
 

Jeg jobber med det nå. Har er nervesystem som er fullstendig ute av kontroll. Våkner med hjertebank (nårjeg først sover) hjertebank av og på helt tilfeldig og situasjonsuavhengig. Jeg kjørte meg helt i grøfta og ved den minste form for stress så koples hjernen ut og fight/flight på. 
 

Jeg har gått til psykolog, men synes ikke det hjalp meg, de fysiske symptomene virker å ha satt seg biologisk i kroppen. Jeg har ingen pågående depresjon, men smertene er «gamle». Og stressresponsen virker å være kroppen som bærer på gamle reaksjoner som ikke har fått komme frem. 
 

Jeg har mer tro på at fysiske tiltak kan hjelpe å bedre meg. Jeg mediterer, bodyscanner, gjør yoga, går i naturen og jobber med pusteteknikker. 
 

Er det andre som opplever å ha en viss kontroll når man er våken og bevisst, men som opplever at kroppen går amok i søvne? Har de verste marerittene og våkner fullstendig anspent! Blir fortvilet fordi jeg føler alt arbeidet dagen før, med å roe kroppen er for gjeves når spenningene tar helt overhånd når jeg lukker øynene. Blir jo nesten redd for å sove.

Anonymkode: c1928...56a

Jeg hadde en periode med mareritt en stund, det tok slutt etterhvert, det var som om det måtte ut om natten og bearbeides da, det pågikk mest desto mer jeg jobbet aktivt i terapi faktisk.

Anonymkode: 73e62...787

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi er forskjellige, så jeg tror det vil være ulikt hvor lang tid det vil ta. Og så er det avhengig av hvor mye traumer, belastninger og kronisk stress man har vært utsatt for og hvor lang tid. 
 

Jeg jobber med det nå. Har er nervesystem som er fullstendig ute av kontroll. Våkner med hjertebank (nårjeg først sover) hjertebank av og på helt tilfeldig og situasjonsuavhengig. Jeg kjørte meg helt i grøfta og ved den minste form for stress så koples hjernen ut og fight/flight på. 
 

Jeg har gått til psykolog, men synes ikke det hjalp meg, de fysiske symptomene virker å ha satt seg biologisk i kroppen. Jeg har ingen pågående depresjon, men smertene er «gamle». Og stressresponsen virker å være kroppen som bærer på gamle reaksjoner som ikke har fått komme frem. 
 

Jeg har mer tro på at fysiske tiltak kan hjelpe å bedre meg. Jeg mediterer, bodyscanner, gjør yoga, går i naturen og jobber med pusteteknikker. 
 

Er det andre som opplever å ha en viss kontroll når man er våken og bevisst, men som opplever at kroppen går amok i søvne? Har de verste marerittene og våkner fullstendig anspent! Blir fortvilet fordi jeg føler alt arbeidet dagen før, med å roe kroppen er for gjeves når spenningene tar helt overhånd når jeg lukker øynene. Blir jo nesten redd for å sove.

Anonymkode: c1928...56a

Jeg har periodisk slitt med lakenskrekk i mange år. I hovedsak er utfordringen min at det er når jeg legger meg hodet begynner å kverne på vonde tanker. Tanker jeg ofte klarer å holde borte på dagtid, når jeg er opptatt med annet. Dette medførte at jeg i flere år "taklet" ting på den måten at jeg ikke gikk til sengs før jeg var totalt utslitt fysisk, i håp om å være så utslitt at jeg kunne slippe å tenke, men dette har vært helseskadelig i lengden i seg selv. Ofte hjalp det uansett ikke, eller jeg fikk som deg fryktelige mareritt. 

Noe som har hjulpet meg angående marerittene er å gå gjennom dem. Ikke type drømmetydning egentlig, men mer at jeg tenker gjennom drømmene og hvilke følelser som oppstår i dem, og så reflekterer jeg over hvorfor jeg har disse følelsene og frykten som gir utslag i slike drømmer. Hva i meg som henger litt fast i disse tingene. Så jobber jeg med å bearbeide det gjennom samtaler/diskusjoner med meg selv. Å analysere drømmene rasjonelt medfører også i seg selv at de vonde følelsene løser seg opp, fordi hodet blir opptatt av å se på dem istedenfor å føle dem, om du forstår hva jeg mener. Å betrakte/vurdere dem ufarliggjør dem på en måte.

Det er ikke ofte jeg har slike mareritt lenger, heller svært svært sjelden, og da kun når noe har opprørt meg/rotet i gammel guffe, så dette hjelper meg iallefall angående mareritt. Angående at hodet begynner å spinne i det jeg legger det på puten er vedvarende en utfordring jeg ikke klarer å få helt slutt på. Det går bra i perioder, og så går det svært dårlig i andre perioder. 

Jeg er kommet såpass langt at traumene i liten grad preger mine dager, men nettene... det er min utfordring også. Ikke så mye mareritt lenger altså, men å sovne. Jeg kan være skikkelig avslappet og veldig trøtt, og i det jeg legger meg kjører hodet full gass. 

[Trolltunge]

Bombasi skrev (10 minutter siden):

Forretningsidèen kan være alt fra "happy go lucky", til selvsuggesjon, til å rope STOPP og så hoppe på et ark med et bedre alternativ eller å puste. Og det selger rått for markedsføringen trykker på akkurat de riktige knappen i folks fordommer. Det er ingenting som smigrer mer enn en lettkjøpt, enkel og billig suksesshistorie, og det er gjerne selgerne selv som er suksesshistorien. Rart det der.

Problemet mitt er i all hovedsak den enorme bølgen av kvakksalveri og psykologisering som skjer som følge av at folk tror på "rekalibrering" av nervesystemet. En påstått vitenskapelig floskel skapt av pseudovitenskap.

Behandlinger kan være både òg alt etter hvordan man er. Individualiteten rundt komplekse ting som genetikk, miljø, grad av traumer, placebo og mentalitet er enorm. Det skaper vanskeligheter rundt tolkning av anekdoter. Også egne anekdoter. Så det er umulig å vite hva som fungerer eller fungerte, selv om man blir bedre. 

Og så er placeboeffekt noe av det kraftigste av behandling du kan få. Og her ligger nok nøkkelen til den påståtte "rekalibreringen". 

Det sagt så er jeg 100% med på det du sier rundt pust og avspenning. Det er kanskje de mest anerkjente, enkleste og beste metodene oppi en skuffe med mye rart for å få det bedre. Jeg kaller pust og avspenning for mestringsstrategier. Mulig det ikke er det, men som oftest handler det å puste og avspenne godt og riktig om å få det bedre utifra sitt utgangspunkt. Veldig få, om noen, kan si at de har pustet eller avspennet seg ut av en syk eller psyk sykdom eller tilstand. Hvis noen sier det, uten at du gjør det da, så tror jeg sjansen er stor for en anekdotisk feilkonklusjon, og at det ligger mer placebo bak.

For hadde pusting og avspenning vært så universalt bra så hadde vi både visst om det og praktisert det alle mann alle idag.

Men, til syvende og sist handler det ikke om metodene, men hvordan du og jeg føler oss. Funksjonsevne og livskvalitet. Hvis det å puste riktig gjør noe med deg så skal ingen undergrave effekten av det - uansett forklaring. Og selv om det å puste riktig føles veldig bra for deg og rådet ditt er så godt ment som du får det, så er det ikke sikkert det er et enkelt råd å motta. TS, og andre, må sjalte råd utifra sin kompleksitet. De fleste råd er dessverre usaklig oppskrytt i dag, så man må finne det ene som kan hjelpe akkurat deg. Og forhåpentligvis håpe på en varig eller i bestefall kronisk placeboeffekt hvis du gjør noe ofte nok. 

Jeg må tilføye at jeg oppleves nok sarlig kritisk, men det er godt ment. Vær skeptisk, og særlig om det er penger involvert.
Uansett, det var mitt siste bidrag i tråden. Lykke til alle, måtte dere alle finne deres vei og så bli bra av det  

Tror ikke det er så viktig hva man kaller ting, og er enig med deg angående at man må jobbe med ulikt og finne sine strategier. Ikke bare adoptere og hoppe på en fantastisk fasit noen forteller om på nettet som skal gjøre deg helt frisk. Fordi noen ble helt frisk. Det er så mange faktorer og fasetter i dette med helse, så det finnes ofte ingen allmenn fasit for å håndtere traumer og smerter. Det finnes likevel lange råd, og jeg synes det er klokt å lytte til ulikt, og prøve seg på ulikt, men også viktig å ha en realisme oppi det. Om man går inn for noe med enorm tro på å bli helt frisk vil man antagelig bli skuffet, men forsøker man noe i nysgjerrighet på om det har noe for seg for deg så kan man gjerne finne noen triks til å mestre sin situasjon bedre. 

Som jeg har skrevet i tråden har jeg brukt og bruker ulike metoder for å mestre og bli bedre (ikke alle vellykket), og jeg er alltid åpen for nye tanker om å ivareta seg selv på kloke måter. Ting er ofte vel verdt å teste ut, istedenfor å resignere. Spesielt det som er gratis og også logisk. Som pusteteknikker. Man vet jo som regel noe så enkelt som at å hyperventilere er en stress/fryktreaksjon som virker selvforsterkende i slik grad at å komme ut av det er å måtte tvinge seg til å puste roligere. Ut fra bare dette vet vi at pust påvirker både psyke og kropp, så derfor et det logisk at pusteteknikker har noe for seg. Så må man finne sin, ikke nødvendigvis tro at det er absolutte fasiter, eller det eneste som må til for å gjøre deg frisk. Man må vurdere hvilke mestringsstrategier man bruker konstant, for noen kan være dårlige og bør forkastes (som min å jobbe meg ihel), og andre som man kjenner at har noe positivt ved seg kan man pusse på og videreutvikle. For min del bevissthet rundt tankemønstre og indre dialog, å ta et rasjonelt oppgjør med situasjoner jeg føler frykt i, samt pust og avspenning. 

Jeg tror ikke at det å avvise at ting kan ha noe for seg hjelper iallefall. Bedre å teste ut litt, og vurdere hvordan det påvirker deg. Helst med en rasjonell tilnærming til det. Ikke tro at man skal bli kurert absolutt av noe, men tenke at alt som medfører noe bedre mestring er bra. 

Jeg klarer nå å puste og avspenne meg ut av ubehagelig stress, men ikke ut av full fyr på traumetriggere og kropp og hode i helspenn. Det betyr ikke at pust ikke virker, for det hjelper jo meg i mange tilfeller, bare ikke perfekt i alle situasjoner. Jeg er ikke blitt kurert av det, men det hjelper meg likevel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her virker det som du har satt vrangsiden til. Det jeg etterlyser er ikke NLP, da jeg kan være enig i at det er kvakksalveri. Jeg tror lite på at man kan endre nervesystemet sitt med å tenke bestemte tanker f.eks. Selv om CBT klart han ka noe effekt. Men det er klart at nervesystem som er hyperaktivt kan roes ned, da har jeg mer tro på somatiske modaliteter enn kognitive. Selv om alt henger sammen. 

TS

Anonymkode: 2ede8...202

Selvfølgelig har tanker noe å si, hvilke signaler får nervesystemet ditt av negative grunnleggende tanker i gaten «er ikke bra nok, er ødelagt, er verdiløs» osv? Dine grunnleggende tanker om deg selv og andre farger din virkelighet og din atferd, som igjen signaliserer fare eller trygghet til nervesystemet. Tankens kraft er enorm og noe du bør bruke til din fordel for å regulere deg permanent, ikke bare der og da med huleboer dans og yoga.

Anonymkode: a1a82...e2e

[Rumle]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er på samme "reisen". Har lært mye interessant fra podcasten Leger om livet, når det kommer til pusteteknikker og vagusstimulering. Jeg har spesielt godt av en pusteteknikk der man puster raskt inn og puster ut som om man puster gjennom et sugerør. Lengst mulig utpust, for da kobler man på det parasympatiske nervesystemet. Kjøpte et "angstsmykke" som er et smykke man har rundt halsen med et lite rør man kan puste gjennom. Bruker det selv om jeg ikke har direkte angst. For å roe nervesystemet. Har fått mindre smerter av dette. Har fibromyalgi og et hint av ptsd.

Anonymkode: 0fe33...81f

Hvor kjøpte du det? Hvis du vil dele altså

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Selvfølgelig har tanker noe å si, hvilke signaler får nervesystemet ditt av negative grunnleggende tanker i gaten «er ikke bra nok, er ødelagt, er verdiløs» osv? Dine grunnleggende tanker om deg selv og andre farger din virkelighet og din atferd, som igjen signaliserer fare eller trygghet til nervesystemet. Tankens kraft er enorm og noe du bør bruke til din fordel for å regulere deg permanent, ikke bare der og da med huleboer dans og yoga.

Anonymkode: a1a82...e2e

Absolutt viktig å jobbe kontinuerlig med tanker man ikke trenger, som bryter en ned, og med pust. Det er når man øver seg jevnt og trutt på både gode og vonde dager at man oppnår bedring. Det hjelper ikke å stå med fire strategier når alt går på tverke i ett heftig anfall hvis ikke man trener ellers. Kroppen må lære å kjenne seg selv på nytt. Når kroppen over tid har lært seg at stress er normalen må den lære at ro er normalen og det lærer den ikke midt i ett angstanfall.

Anonymkode: f8716...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg hadde en periode med mareritt en stund, det tok slutt etterhvert, det var som om det måtte ut om natten og bearbeides da, det pågikk mest desto mer jeg jobbet aktivt i terapi faktisk.

Anonymkode: 73e62...

Trolltunge skrev (14 timer siden):

Jeg har periodisk slitt med lakenskrekk i mange år. I hovedsak er utfordringen min at det er når jeg legger meg hodet begynner å kverne på vonde tanker. Tanker jeg ofte klarer å holde borte på dagtid, når jeg er opptatt med annet. Dette medførte at jeg i flere år "taklet" ting på den måten at jeg ikke gikk til sengs før jeg var totalt utslitt fysisk, i håp om å være så utslitt at jeg kunne slippe å tenke, men dette har vært helseskadelig i lengden i seg selv. Ofte hjalp det uansett ikke, eller jeg fikk som deg fryktelige mareritt. 

Noe som har hjulpet meg angående marerittene er å gå gjennom dem. Ikke type drømmetydning egentlig, men mer at jeg tenker gjennom drømmene og hvilke følelser som oppstår i dem, og så reflekterer jeg over hvorfor jeg har disse følelsene og frykten som gir utslag i slike drømmer. Hva i meg som henger litt fast i disse tingene. Så jobber jeg med å bearbeide det gjennom samtaler/diskusjoner med meg selv. Å analysere drømmene rasjonelt medfører også i seg selv at de vonde følelsene løser seg opp, fordi hodet blir opptatt av å se på dem istedenfor å føle dem, om du forstår hva jeg mener. Å betrakte/vurdere dem ufarliggjør dem på en måte.

Det er ikke ofte jeg har slike mareritt lenger, heller svært svært sjelden, og da kun når noe har opprørt meg/rotet i gammel guffe, så dette hjelper meg iallefall angående mareritt. Angående at hodet begynner å spinne i det jeg legger det på puten er vedvarende en utfordring jeg ikke klarer å få helt slutt på. Det går bra i perioder, og så går det svært dårlig i andre perioder. 

Jeg er kommet såpass langt at traumene i liten grad preger mine dager, men nettene... det er min utfordring også. Ikke så mye mareritt lenger altså, men å sovne. Jeg kan være skikkelig avslappet og veldig trøtt, og i det jeg legger meg kjører hodet full gass. 

 

Takk for at du deler erfaringer❤️ Jeg skal forsøke å få tak i følelsene som utspiller seg. Det er helt klart kommet i perioder der jeg føler meg presset følelsesmessig. Følelser som kommer til overflaten og gamle følelser som vekkes. 
 

Det er vel naturlig for oss at søvnen må vike når vi ikke føler oss helt trygg. Selv om døren er låst og man vet kognitivt at man er trygg, så kan instinktet si at en kropp som er beredt på fare ikke bør sove. 
 

I meditasjon i det siste har jeg sett på tankene mine. De fleste som kommer er ikke bekymringer og selvkritikk, men indre samtaler og betraktninger. Jeg regner med at det er en positiv retning. 
 

Kanskje vi må ta tankespinnet på alvor? Å møte det som at det vil guide oss til et bedre sted? Føle følelsene på dagtid, redusere stimuli, gå saktere, hvile litt mer, osv.

Anonymkode: c1928...56a

[AnonymBruker]

Jeg vil bare nevne det til dere kvinner her, at vær også obs på når i syklusen dere føler mest på de tingene her. Når jeg kom i 30 årene begynte jeg å få grusomme PMS, også kjent som extrem pms eller PMDD, og det forsterket også de traumene/cptsd jeg har. Et dypdykk i det fortalte meg at ekstrem pms ofte linkes til nettopp et disregulated nervous system, traumer osv dra oppvekst, så jeg bare deler det her. Om dere har det verre i perioder, sjekk om det stemmer overens med syklus. 

Anonymkode: 73e62...787

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vil bare nevne det til dere kvinner her, at vær også obs på når i syklusen dere føler mest på de tingene her. Når jeg kom i 30 årene begynte jeg å få grusomme PMS, også kjent som extrem pms eller PMDD, og det forsterket også de traumene/cptsd jeg har. Et dypdykk i det fortalte meg at ekstrem pms ofte linkes til nettopp et disregulated nervous system, traumer osv dra oppvekst, så jeg bare deler det her. Om dere har det verre i perioder, sjekk om det stemmer overens med syklus. 

Anonymkode: 73e62...787

Hvordan kan man eventuelt løse dette dersom det er syklusvariasjon?

Anonymkode: c1928...56a