Hvordan lære barn å rydde etter seg

[Gjest Gjest_Frua_*]

Litt inspirert av en tråd nedenfor...

Jeg har en gutt på 5 og en jente på 1,5. Jeg ser jo nå at vi har vært altfor lite flinke til å lære opp ungene til å rydde etter seg. Det sliter vi med nå. For nå har jeg bestemt meg for at det er på tide at ungene rydder, hjelper til med å dekke bordet, rydde av bordet, rydde vekk egne klær etc.

Men HVORDAN kan jeg få innført dette uten at det bare blir konstant gnåling fra min side? Finnes det noen gode måter, er det noe lurt å innføre sanksjoner som gjør at de virkelig husker konsekvensen av å ikke gjøre ting etc.?

Noen forslag? Har iallefall tenkt å begynne med å rydde vekk en god del av lekene deres. Så blir det mindre som flyter rundt....

Trenger sårt noen råd for ikke å være kjeftesmelle eller den som konstant går rundt og rydder.

[Twigi]

Egentlig så bør vi oppmuntre og skryte av dem når de gjør noe riktig, ikke straffe dem når de ikke gjør noe. Unger som får skryt, får også mer lyst til å gjenta bedriften.

Men jeg må innrømme at her i huset har all legoen vært stappet i en sort sekk og stablet på loftet i en måned, ja.... Det er viktig å ikke true med å kaste all legoen, for det kommer du ikke til å gjennomføre. Men en måned på loftet - det merker ungene (legoen på loftet, altså, ikke ungene )

Når ungene mine fant ut at det gikk raskere å rydde rommet når de kunne hive alt tøyet til vask - også det som ble lagt inn rent i går. Dagen etter fikk de alt fra vaskerommet, rent som møkkete, pent brettet sammen i skuffen sin. Mitt argument var at når de ikke så forskjell på rent og møkkete, så behøver ikke jeg gjøre det heller.

Siden har det aldri vært rent tøy i skittentøyet her

Så noen sanksjoner kan fungere, bare det ikke blir hele tiden.

Det viktigste for ungene er at de jobber sammen med de voksne, og at det ikke er for lang tid. Sett timeren på 15 minutter, så går det sport i å komme så langt som mulig. Etterpå er det pause, uansett om vi ble ferdige eller ikke. FlyLady triks, dette

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg leste i en folder fra helsestasjonen at de fleste 4-5 åringer ikke

ser vitsen i/forstår dette med å skulle rydde, da roet jeg meg med den kjeftingen;)

Men jeg tror og ser, at når jeg rydder sammen med 5 åringen og skryter av henne, når vi samler barbie i en kasse og dyr i en kasse osv - da blir det lettere å få henne til å gjøre det Jeg merker også at min lille jente blir glad når vi flytter senga eller en reol og forandrer litt på rommet, da trives hun på rommet og vil vise det til alle.

Å rydde et bombet rom alene er nok en utrivelig oppgave som ser umulig ut for et lite menneske

Lykke til

[Gjest Gjest]

Passer noen småtroll på 4 og 5 som ikke er vant til å rydde hjemmefra. Det som funker er å fortelle de fordelen med å rydde/hvorfor vi må rydde: Vi kan male etter maten, men da må vi rydde av bordet først. Hvis du skal leke med lego må du først rydde på plass de klærne slik at det blir plass.

[Gjest Gjesta]

Hei!

Jeg har passet trillingjenter på 4 år ett år! Og med 3 av de er man avhengig av at det er en viss orden i kaoset...

Jeg innførte "klistremerke stjerner" når de var ferdig med å rydde lekerommet, noe som var kjempestas å få en stjerne etter navnet sitt. De gangene de surra/krangla/ikke rydda forklarte jeg på en fin måte for de at "denne gangen blir det ikke stjerne og gav de saklige grunner som de forstod! Dette ble akseptert og vi snakket da litt om grunnene til at det ikke blei stjerne og de kom og med egne grunner og "stod for snakkinga".

Ellers i huset når eventuelt en av de glemte å rydde på plass noe (skoa i skokurven etc etc , som mor og far var veldig strenge på, eller å legge klærne på plass etter å ha skifta for 4. gangen den dagen, er ikke alltid like gøy å plukke opp fjorten skift etter jentene) så ropte jeg på de midt i leken så de måtte avbryte det gøye for å gjøre noe de synes var kjedelig og etter 2 uker med "nazi regime" på akkuratt dette så var de så flinke at jeg var omtrent så stolt som jeg aldri før har vært. Og dette fikk de da veldig masse skryt for og jeg tok det opp ofte at jeg var stolt av de for at de husket på dette og det var et tegn på at de begynte å bli "store jenter". Kunne omtrent se stjernene i øynene deres når jeg sa dette for å bli "stor jente" er noe alle småtroll vil være!

Jeg mener det å være konsekvent og gi masse ros er veldig viktig!

xx!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Husker jeg fikk sjokk da stebarna mine flyttet inn - annenhver torsdag til mandag morgen. De var bortskjemte av en hjemmeværende mor som plukket opp etter dem, og de dumpet jakka - med sekken på!! - i gangen når de kom hjem. skoene lå der de landet når de fikk ristet dem av seg.

Jeg tok dette opp gang på gang. Til slutt ga jeg opp, og ropte bare opp i stua: "nå ligger det en jakke midt på golvet her, beklager hvis jeg tramper på den men det er ikke til å unngå"

Hvorpå jeg fikk følgende svar: "åhh ikke tramp på jakka mi!!" så løp de ned og flyttet den. Ja, jeg sa FLYTTET den, det tok litt tid fra de sluttet å slenge den i skapet til de begynte å henge den opp. Dette er 4 år siden, jentene var da 6 og 8 år.

Regler og konsekvent håndheving......tror jeg er tingen.

Berit

[la Flaca]

Jeg er enig i at det er bedre med positiv forsterkning enn negativ. Masse ros! Klistremerkeskjema egner seg fint for 5-åringen. Men han blir selvfølgelig en liten utfordring ettersom han ikke er vant til å tenke på å rydde etter seg. Det må nødvendigvis bli en del påminnelser/ masing.

Med 1,5 åringen blir det lettere. Jenta mi på 1,5 blir bedt om å rydde opp lekene sine i lekekassa før vi skal ut/ hun skal legge seg for kvelden etc. Og hun har tatt det veldig fort. Hun syns det er veldig stas å få skryt og se at mamma og pappa blir glade, så nå gjør hun veldig mye helt av seg selv i husstell-sjangeren. Rydder av bordet og setter i oppvaskmaskinen etter at hun har spist, kaster bleia si i søppelbøtta etter bleieskift, finner tallerken og setter på bordet før hun skal spise og det har hendt hun har funnet frem kjøkkenkluten og tørket opp etter seg hvis hun har sølt noe på gulvet. Sevfølgelig er det mest lek for henne, men vi skal sannelig holde det ved like med å skryte hver gang hun er flink!

[Gjest Gjest]

Når ungene mine fant ut at det gikk raskere å rydde rommet når de kunne hive alt tøyet til vask - også det som ble lagt inn rent i går. Dagen etter fikk de alt fra vaskerommet, rent som møkkete, pent brettet sammen i skuffen sin. Mitt argument var at når de ikke så forskjell på rent og møkkete, så behøver ikke jeg gjøre det heller.

Siden har det aldri vært rent tøy i skittentøyet her 

←

Den skal jammen jeg prøve gitt! For her er det ei som kjører den linja med å hive alle klærne i skittentøyet konsekvent. Uansett mengde kjeft det blir. Og ja, jeg har kjefta...jeg er møkklei av å vaske klær som i utgangspunktet var rene før de havnet oppå våte håndklær etc.

[Gjest Gjest_gjest_*]

et lite konkret forslag..

slik jeg gjør det.

har ei jente på 9 og snart 2,dette er for de begge.

jeg startet tilig med "rydding",aleine dær de så på.

men etter vært ble dette en lek, eks kaste leker i kassa, første mann,telle leker i kassa, dette blir moro for barna,men etter vært kan en forklare og fjærne leker.

jeg startet med rydding vær dag fra de begynte å leke med leker,men har hjulpet vener med deres barn for å få dem til å rydde ved div aldre.

men få de til synes det er gøy å rydde da vil det ikke ta lange tiden før de er med,men å snakke streng før de kan det å sjønner det er vell dumt.

min største mister leker,vi kan droppe eks planlagt kino. men den minste er alt en lek,hun synes det er gøy å rydde og hjelpe til,den største er nå inn i en ny fase,men rydding har vært lek dær å,men noen perioder har hun testet grensene.

lykke til

[Jaya]

Det med å lære ungene å rydde etter seg er minsanten ikke lett, hvis man ikke starter fra de er helt små. Min eldste jente på 9 år er en rotekopp av dimensjoner, og inntil nylig var det sjelden hun ryddet uten at jeg måtte gnåle og mase. Vi var inne i en ond sirkel, rett og slett, det var jo SÅ mye lettere å bare gjøre det selv i stedet for å bruke flere timer på å mase på ungen. Men i det siste tror jeg hun har funnet ut at det faktisk er morro å rydde og koselig å ha orden rundt seg, mye på grunn av at jeg har forandret holdningen min. Hun rydder rommet sitt helt av seg selv, og når jeg var ute med hunden søndag formiddag ringte hun meg på mobilen og fortalte at strømmen gikk på stua når hun skulle støvsuge! Jøss, tenkte jeg, støvsuger hun!? Så flott! Når jeg kom hjem hadde hun ryddet kjøkkenet og stua, fikset sikringen og var i full gang med støvsuginga, og det uten at jeg hadde nevnt at det måtte gjøres med et ord! Og selvfølgelig var hun kjempestolt over alt hun hadde fått gjort mens jeg var borte. Riktignok er det fremdeles til tider rotete på rommet hennes, men hun har blitt flinkere nå som jeg har sluttet med masingen min, og heller roser når de faktisk gjør noe.

Så mitt tips er som noen over her nevnte, ikke gnål og mas, det fører bare til at ungene føler at de blir tvunget til å rydde og at det hele blir et ork. Gjør ryddingen til noe positivt, ros dem masse når de gjør noe, om det så bare er å legge en genser i skittentøyet eller å sette skoene sine på plass. Begynn i det små, så går resten (forhåpentligvis) av seg selv! Med minstemann på tre har jeg vært veldig konsekvent når det gjelder dette, og han er faktisk førstemann til å sette asjetten sin på benken etter at vi har spist. Har enda litt jobbing igjen med seksåringen, hun er skikkelig laidback av seg og trenger nok litt mer pushing, på en POSITIV måte, men jeg ser at ting går litt framover, og har et håp om at jeg snart har tre unger her som greier å holde det noenlunde ryddig rundt seg.

Endret 8. februar 2006 av Jaya