Når er grensen nådd etter mange år, utroskap men han sier jeg er alt for han?

[AnonymBruker]

Spoiler

Hei. Langt innlegg om mitt kaotiske forhold, bitterhet og usikkerhet. Mulig det eskalerer og blir rotete, men jeg har mange spørsmål jeg sitter inne med. 

Har noen opplevd noe av det samme og har noen råd? Kan det bli bedre for oss ? 

Jeg vet at bryllup og giftemål ikke er like viktig for alle.
Men fra starten av forholdet vårt har jeg sagt hva jeg ønsker for fremtiden. -Jeg ønsker meg barn og å gifte meg. For meg er disse tingene en viktig symbolikk for to som ønsker å vie livet sitt til hverandre. Samboeren min var enig i dette. Allikevel tok det fem år før han ble med på å få barn, noe han ikke ville vært med på hvis det ikke hadde vært for at jeg sa at jeg ikke ble yngre og ønsket meg veldig gjerne barn, og om han ikke ønsket dette kunne vi heller ikke være sammen da jeg har vært klar på mine ønsker fra starten. Dette var etter flere år der han alltid finner på unnskyldninger for at ting ikke passer. 

Når det gjelder giftemål er alltid unnskyldningen at vi ikke har råd, men han kunne finne på å kjøpe pc og verktøy til mange(!!!) tusen kroner.  Hele forholdet vårt på ni år har jeg følt meg dum der jeg hele tiden må gjøre ditt og datt for at daa kan det hende noe skjer. Jeg prøver alltid å oppfylle hans krav, uten å få det jeg har blitt «lovet» tilbake. Jeg kjenner på en bitterhet der jeg prøver å tenke at giftemål og barn ikke er det som definerer lykke, men hvorfor er det så vanskelig for noen menn å i det hele tatt være ærlig på hva de vil og ikke? Jeg har jo vært ganske tydelig fra starten av, så hvorfor kan han ikke bare si han ikke vil? 

Vet noen mener jeg kan fri selv, men jeg mener at siden han ikke har gjort det allerede så ønsker ikke jeg å sette han i en unødvendig situasjon der han føler han må si ja når han egentlig ikke ønsker..  noe jeg føler han gjorde mtp det å få barn bare for å få meg «fornøyd» .. jeg har følt på så mye usikkerhet i dette forholdet på om jeg egentlig er den rette for han. Dette sliter meg jo ut psykisk og føler at jeg ikke er elskbar.
Etter vi fikk barn kom det frem av noen andre at han har vært utro etter vi fikk barn. Jeg føler meg dum som blir i et forhold etter så mye usikkerhet der han beviser gang på gang at han er umoden og at jeg faktisk ikke betyr nok for han. Vet ikke hvordan jeg skal få han til å forstå, og vet ikke hvorfor jeg i det hele tatt gidder å utsette meg selv for så mye usikkerhet. 

Og etter alt dette.. hvorfor ønsker jeg fortsatt en bekreftelse fra han om at jeg er bra nok? Hvorfor ønsker jeg det av han jeg har måtte «dra og dra og dra» ting ut av for å i det hele tatt komme noen vei i forholdet.. i et forhold jeg får beskjed om «vi har det bra nok som vi har det» , også er han utro bak ryggen min… hvorfor gidder HAN i det hele tatt å være i forhold med meg da? 

Han er en veldig god pappa for barna våre, og han sier han elsker meg og at det er bare meg han vil være sammen med, så det er vel noe i meg som tenker «så hva er problemet?» .. jeg føler meg dum, naiv, lettlurt etc... Jeg føler meg dum som i det hele tatt stiller disse spørsmålene , men dette spiser meg opp innvending. 
Eneste jeg klarer å tenke er «kommer jeg noen gang til å bli elsket og verdsatt på ordentlig?»
Men etter så mange år med alt dette føler jeg det er for sent.. 

Takk for at du tar deg tid til å lese 💔

Anonymkode: c21b9...f15

[AnonymBruker]

Hvis han er alvorlig og virkelig elsker deg (beklager, men jeg tviler på at han gjør det), da bør han også være villig til å gå i langvarig parterapi sammen med deg! Så vil du gjøre et siste forsøk må langvarig parterapi være et absolutt krav fra din side.

Selv hadde jeg mest trolig gått fordi han har vært så uvillig hele forholdet, han har villet ha deg der, men kun på sine egne premisser hele veien, hvor han ikke har tatt hensyn til deg, hvor han også er veldig egoistisk (f.eks. med både pengebruk, ikke ville gifte seg, og ikke minst utroskapen..).

Jeg synes også du - uavhengig av om forholdet fortsetter eller ikke - skal gå i terapi selv, for jeg sitter igjen med et inntrykk av at du er blitt manipulert, at du har levd i et hekt på ham, og at du på flere måter har "mistet" deg selv disse årene. Du trenger å finne igjen deg selv, sin egen styrke og din egen glede! ❤️ Da vil du også treffe en mann som virkelig elsker deg og får deg til å føle deg elsket ❤️ 

Anonymkode: 0b7d9...fc0

[AnonymBruker]

Når han sier at han elsker deg, vil være med deg, og at dere har det fint nok som dere har det, har du spurt han hvorfor han da er utro?

Er du enig i at dere har det fint nok som dere har det? Om han mener det, oppriktig, at han er fornøyd (for det er jo godt mulig han er), og du ikke er det, hvor ligger ansvaret på å ordne opp i det?

Du må finne ut om dette funker for deg, vil du ha det sånn? Han er fornøyd, sier han, og ønsker ingen endring eller noe mer. Det er helt tydelig at han ikke vil gifte seg. Er det viktig for deg, må du gifte deg med noen andre. Han vil ikke gifte seg. Om det er det økonomiske som er problemet, så kan dere gjøre det gratis på rådhuset. 

Jeg tror at folk kan endre seg, også slike som din samboer. Kanskje han må bli 20 år eldre, miste en forelder, oppleve skikkelig tøffe tider eller liknende, før han ser hva som er viktig for han. Spørsmålet er om du vil å gå gjennom enda flere år med dette, og om du vil føle at det er verdt det til slutt.

Anonymkode: 27075...64e

[AnonymBruker]

Elsker bare deg og noen andre damer innimellom?

Anonymkode: 4b89e...670

[AnonymBruker]

Uten å ha vært i samme situasjon, kan nok mye av det følelsesmessige sammenlignes fra både mitt forrige forhold og noe fra mitt nåværende, med en svært logisk mann med liten tilgjengelighet på emosjoner. 
 

At han er fornøyd, betyr ikke at du skal være fornøyd. Her må det inngås kompromiss og aktiv dialog for å rydde i det emosjonelle tapet som har fulgt. 
 

Nå vet jeg ikke hvor små barna var når den gitte utroskapen ble utført, men i småbarnsfase er dette et svært kjent fenomen da forholds- og familiedynamikken endres drastisk både etter første og siste barn. I biologien skal ikke en mann være monogam, han skal produsere flest mulig barn med flest mulig kvinner. Det er den sosiale normen å være monogam. Fra mitt perspektiv, hvis barnet var mellom 0-2 år og dette var et slags en gang ute på fylla tilfellet, så hadde det ikke vært en sak hos meg. Men det handler om å se det fra et større perspektiv, hvorfor utro, hva ønsker man videre. 
 

Alle sier «en gang utro, alltid utro» og  jeg kan støtte meg bak på at har man gjort det en gang, kan det være «lettere» å gjøre det igjen. Men det er ikke skrevet i stein, det betyr absolutt ikke at en alltid kommer til å være utro. 
 

Ofte er en utro for man ønsker noe mer eller annerledes, enten noe man ikke får i forholdet eller har lyster en ønsker å utforske utad forholdet. 
 

Forhold til giftemål og barn, så høres han svært egoistisk ut. Dine behov blir ikke sett og forstått, det må endres!! For at et forhold skal fungere må man gi og ta. 
 

Han føler nok en trygghet med å ha deg, og han er nok glad i deg. Det er noen å komme hjem til, som han kjenner og nå moren til ungene. Men han virker ikke klar til å legge fra seg sine ønsker og behov, for å tilfredstille dine. 
 

Jeg skjønner deg kjempegodt for å føle at du har blitt lurt. Det kjenner jeg også på med nåværende kjæreste som ikke alltid er like mottakelig for «klaging og syting» som han kaller det, første året har jeg aldri vært borti makan til oppmerksomhet og omsorg. Det falt litt bort. 
 

Jobber med å kjenne om det er noe jeg godtar, for vi har det aldeles fint ellers. Men står veldig alene om den negative følelsesmessige delen, noe som kjennes svært tungt til tider. Håper jo han ønsker å jobbe med meg om det, for han har virkelig ingen sunn måte å takle følelser på😅 

 

Nå skrev jeg meg nok litt bort, litt kaos.. men blir å følge tråden! 

 

Hjertet mitt gråter for deg TS, det er tungt og unødvendig å skulle ha det slik. De aller fleste forhold i dag, er dessverre enormt vanskelig. Jeg skylder mye på teknologi, alt av muligheter over alt og lite samarbeid i relasjoner. Alt er så egoistisk og lukket den dag i dag. 
 

Vi har dessverre mistet mye medmenneskelighet. 
 

-TE
 

 

Anonymkode: 8c33b...f05

[AnonymBruker]

Jeg tenker også forøvrig litt på dette med giftemål. Jeg har åpenbart en forståelse for symbolikken, men er det selve ektepakten eller bryllupet som står i fokus? 
 

Jeg har også alltid drømt om en fest for kjærlighet og samhold, som symbolikk. Og forstår godt at folk gifter seg for godene det fører med. Men det for meg er ikke likeså viktig, jeg ønsker bare en dag i livet der vi hyller kjærligheten. Uten noe kontraktskriving osv. 

Jeg oppriktig lurer på dette, syns det er fasinerende hvor spredt man kan ligge på hvor behovet for å gifte seg ligger😁

-TE

Anonymkode: 8c33b...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Uten å ha vært i samme situasjon, kan nok mye av det følelsesmessige sammenlignes fra både mitt forrige forhold og noe fra mitt nåværende, med en svært logisk mann med liten tilgjengelighet på emosjoner. 
 

At han er fornøyd, betyr ikke at du skal være fornøyd. Her må det inngås kompromiss og aktiv dialog for å rydde i det emosjonelle tapet som har fulgt. 
 

Nå vet jeg ikke hvor små barna var når den gitte utroskapen ble utført, men i småbarnsfase er dette et svært kjent fenomen da forholds- og familiedynamikken endres drastisk både etter første og siste barn. I biologien skal ikke en mann være monogam, han skal produsere flest mulig barn med flest mulig kvinner. Det er den sosiale normen å være monogam. Fra mitt perspektiv, hvis barnet var mellom 0-2 år og dette var et slags en gang ute på fylla tilfellet, så hadde det ikke vært en sak hos meg. Men det handler om å se det fra et større perspektiv, hvorfor utro, hva ønsker man videre. 
 

Alle sier «en gang utro, alltid utro» og  jeg kan støtte meg bak på at har man gjort det en gang, kan det være «lettere» å gjøre det igjen. Men det er ikke skrevet i stein, det betyr absolutt ikke at en alltid kommer til å være utro. 
 

Ofte er en utro for man ønsker noe mer eller annerledes, enten noe man ikke får i forholdet eller har lyster en ønsker å utforske utad forholdet. 
 

Forhold til giftemål og barn, så høres han svært egoistisk ut. Dine behov blir ikke sett og forstått, det må endres!! For at et forhold skal fungere må man gi og ta. 
 

Han føler nok en trygghet med å ha deg, og han er nok glad i deg. Det er noen å komme hjem til, som han kjenner og nå moren til ungene. Men han virker ikke klar til å legge fra seg sine ønsker og behov, for å tilfredstille dine. 
 

Jeg skjønner deg kjempegodt for å føle at du har blitt lurt. Det kjenner jeg også på med nåværende kjæreste som ikke alltid er like mottakelig for «klaging og syting» som han kaller det, første året har jeg aldri vært borti makan til oppmerksomhet og omsorg. Det falt litt bort. 
 

Jobber med å kjenne om det er noe jeg godtar, for vi har det aldeles fint ellers. Men står veldig alene om den negative følelsesmessige delen, noe som kjennes svært tungt til tider. Håper jo han ønsker å jobbe med meg om det, for han har virkelig ingen sunn måte å takle følelser på😅 

 

Nå skrev jeg meg nok litt bort, litt kaos.. men blir å følge tråden! 

 

Hjertet mitt gråter for deg TS, det er tungt og unødvendig å skulle ha det slik. De aller fleste forhold i dag, er dessverre enormt vanskelig. Jeg skylder mye på teknologi, alt av muligheter over alt og lite samarbeid i relasjoner. Alt er så egoistisk og lukket den dag i dag. 
 

Vi har dessverre mistet mye medmenneskelighet. 
 

-TE
 

 

Anonymkode: 8c33b...f05

kjære deg , takk for dine ord ♥️ dette får meg til å reflektere. Man trenger noen ganger innspill av andre for å tenke klart. Har ikke hjulpet mye å prate med han det gjelder da vi bare står og «stanger» hver gang det er noe. 
 

Det er leit at du også føler på mye av det samme. Hvor har menneskligheten til folk tatt veien? Jeg forstår at alle ikke er sånn, men hvorfor skal det være sånn i det hele tatt. Huff. Det er leit 💔

Anonymkode: c21b9...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tenker også forøvrig litt på dette med giftemål. Jeg har åpenbart en forståelse for symbolikken, men er det selve ektepakten eller bryllupet som står i fokus? 
 

Jeg har også alltid drømt om en fest for kjærlighet og samhold, som symbolikk. Og forstår godt at folk gifter seg for godene det fører med. Men det for meg er ikke likeså viktig, jeg ønsker bare en dag i livet der vi hyller kjærligheten. Uten noe kontraktskriving osv. 

Jeg oppriktig lurer på dette, syns det er fasinerende hvor spredt man kan ligge på hvor behovet for å gifte seg ligger😁

-TE

Anonymkode: 8c33b...f05

Angående ekteskap handler det nok mer for min del om bekreftelsen om at det er virkelig bare meg han vil ha. At jeg er verdt å binde meg til.
Jeg føler jo ikke at jeg er det med tanke på hvor enkelt det har vært for han å løyet til meg flere ganger. Ja vi har barn, og mange mener at det er ikke noe som binder personer sterkere sammen, men han valgte jo å ha sex med ei annen flere ganger etter vi fikk barn. Så såå bundet kan han jo ikke føle seg.  Vet det er enkelt for folk å være utro når de er gift også, men er noe med symbolikken i det der han kanskje hadde innsett hva han også faktisk kan miste da.  Jeg er ikke opptatt av noe stort og fancy bryllup så er heller ikke dét det står på.
 

men det er nok for mye ønsketenking i mitt hode iforhold til slik virkeligheten faktisk er 💔 jeg er bare redd jeg aldri får oppleve ekte kjærlighet i retur. 

Anonymkode: c21b9...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvis han er alvorlig og virkelig elsker deg (beklager, men jeg tviler på at han gjør det), da bør han også være villig til å gå i langvarig parterapi sammen med deg! Så vil du gjøre et siste forsøk må langvarig parterapi være et absolutt krav fra din side.

Selv hadde jeg mest trolig gått fordi han har vært så uvillig hele forholdet, han har villet ha deg der, men kun på sine egne premisser hele veien, hvor han ikke har tatt hensyn til deg, hvor han også er veldig egoistisk (f.eks. med både pengebruk, ikke ville gifte seg, og ikke minst utroskapen..).

Jeg synes også du - uavhengig av om forholdet fortsetter eller ikke - skal gå i terapi selv, for jeg sitter igjen med et inntrykk av at du er blitt manipulert, at du har levd i et hekt på ham, og at du på flere måter har "mistet" deg selv disse årene. Du trenger å finne igjen deg selv, sin egen styrke og din egen glede! ❤️ Da vil du også treffe en mann som virkelig elsker deg og får deg til å føle deg elsket ❤️ 

Anonymkode: 0b7d9...fc0

Takk for svar. 
du sier egentlig ting jeg ikke har ville innrømmet selv.  Hvis jeg sier at jeg føler jeg har blitt holdt for narr og at jeg har kastet bort hele mitt voksne liv på noen som ikke elsker meg tilbake , så «slår» han tilbake med at det ikke er noe hyggelig å høre at jeg har kastet bort tiden med å være med han når han prøver så godt han kan, men det gjør jo jeg også oppi alt dette.. det var ikke jeg som hadde sex med noen andre mens samboeren var hjemme med to små barn i fødselsdepresjoner. Han sier han var utro fordi han ikke følte seg sett.. så der har vi den egoistiske biten . Jeg prøvde å se han, men han bare dyttet meg unna, og jeg fortalte at jeg hadde depresjoner, men null respons å få på det. han forstår virkelig ikke hva jeg sier eller prøver å si. Jeg synes det er ekstremt vanskelig å få frem noen emosjonelle følelser til tider. Jeg må nok bare finne en god parterapeut i distriktet som kan ta tak i oss begge. Jeg er ganske sikker på jeg trenger hjelp for å bearbeide de 9 siste årene der jeg har følt meg uelsket. 

Anonymkode: c21b9...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Når han sier at han elsker deg, vil være med deg, og at dere har det fint nok som dere har det, har du spurt han hvorfor han da er utro?

Er du enig i at dere har det fint nok som dere har det? Om han mener det, oppriktig, at han er fornøyd (for det er jo godt mulig han er), og du ikke er det, hvor ligger ansvaret på å ordne opp i det?

Du må finne ut om dette funker for deg, vil du ha det sånn? Han er fornøyd, sier han, og ønsker ingen endring eller noe mer. Det er helt tydelig at han ikke vil gifte seg. Er det viktig for deg, må du gifte deg med noen andre. Han vil ikke gifte seg. Om det er det økonomiske som er problemet, så kan dere gjøre det gratis på rådhuset. 

Jeg tror at folk kan endre seg, også slike som din samboer. Kanskje han må bli 20 år eldre, miste en forelder, oppleve skikkelig tøffe tider eller liknende, før han ser hva som er viktig for han. Spørsmålet er om du vil å gå gjennom enda flere år med dette, og om du vil føle at det er verdt det til slutt.

Anonymkode: 27075...64e

Tro Meg. Jeg har virkelig prøvd å forstå hvorfor noen er utro når de sier de elsker en person. For meg er det veldig uforståelig, men jeg prøver også å sette meg i hans spor.  Men synes det er veldig vanskelig.

jeg har vært ærlig på hva jeg ønsker fra starten av, så han trengte jo bare å være ærlig på det fra starten av… jeg er lei av å alltid måtte føye meg etter han fordi det passer han best. Hver dag vurderer jeg forholdet opp og ned fordi jeg ikke vet om jeg klarer å legge alt sviket til side. Jeg føler meg helt tom og ødelagt innvendig, men jeg kan ikke ta det opp, for da tar han det som at jeg vil krangle. Det er lite rom for å snakke om følelser 

Anonymkode: c21b9...f15

[AnonymBruker]

Han snakker vel om følelser med de andre damene.

Anonymkode: 7f691...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Angående ekteskap handler det nok mer for min del om bekreftelsen om at det er virkelig bare meg han vil ha. At jeg er verdt å binde meg til.
Jeg føler jo ikke at jeg er det med tanke på hvor enkelt det har vært for han å løyet til meg flere ganger. Ja vi har barn, og mange mener at det er ikke noe som binder personer sterkere sammen, men han valgte jo å ha sex med ei annen flere ganger etter vi fikk barn. Så såå bundet kan han jo ikke føle seg.  Vet det er enkelt for folk å være utro når de er gift også, men er noe med symbolikken i det der han kanskje hadde innsett hva han også faktisk kan miste da.  Jeg er ikke opptatt av noe stort og fancy bryllup så er heller ikke dét det står på.
 

men det er nok for mye ønsketenking i mitt hode iforhold til slik virkeligheten faktisk er 💔 jeg er bare redd jeg aldri får oppleve ekte kjærlighet i retur. 

Anonymkode: c21b9...f15

Men det er jo å snu ting heeelt på hodet. Du er tro, du elsker han, du gjør masse for han, du vil gjerne føle deg elsket tilbake. Han holder igjen, og gjør at du ikke føler deg trygg. Han er utro...og han setter sine behov foran deg. Han strekker seg ikke på det som betyr noe for deg. 

Han er jo ikke god nok! Du er sammen med en fyr som kanskje (som noen sa lenger opp) kan endre seg om 20 år, men i mellomtiden må du hele tiden bære forholdet for å veie opp for han. Det vil gjøre at du blir lei deg. For han får deg ikke til å føle deg trygg eller god nok. Jeg sitter vel og synes synd på deg som har endt opp med han. 

Og det at du ikke kan snakke om følelser etter at han har vært utro, for da blir det bare krangel..!!! Jeg hadde jo faan meg laget hakkemat av den fyren. Han hadde ikke vært en time til i huset mitt om han ikke hørte på mine følelser 10 fuckings timer i strekk uten å åpne kjeften for å krangle. Han måtte vel prøvd seg. 

Det høres dessuten ut som du vil at han skal "betale" for sin utroskap med å gifte seg med deg. At det kunne bevise noe for deg etter utroskapen. Det kunne det nok hvis det lå en slags omveltning i han der han faktisk satte deg først og dine behov. 

Det handler ikke om han. Hans behov. Hva han har lyst til, hvilket forhold han vil ha. Det handler om hva du vil. Hva har du lyst til, og hva er dine behov? Hvis du er sammen med en fyr som ikke dekker dine behov, der første er at du skal føle deg trygg og elsket....så er det mannen som ikke er god nok. 

Anonymkode: 07c96...5da