AnonymBruker Skrevet 6. mars 2024 #1 Skrevet 6. mars 2024 Først og fremst: går til en privat psykolog og betaler selv. Belaster altså ikke det offentlige med det som er hverdagslige utfordringer. Men når jeg prater med psykologen om eksen (et forhold som fikk en litt brå og overraskende slutt), merker jeg at jeg savner han mer og blir mer lei meg fordi det tok slutt. Hadde egentlig rasjonalisert at «da var det vel ikke meant to be da», «da var ikke vi to en god match når ditt og datt skjedde» og begynt å få det på avstand. Men så begynner hun «dette må vi nøste i», «tenker du at du kunne gjort noe annerledes i den og den situasjonen», «er dette en du tenker at du gjerne skulle vært sammen med», «han er fremdeles en del i hodet ditt ja». Jeg forstår at hun må stille de spørsmålene for å utforske, men jeg merker at jeg bare blir mer lei meg og savner han, synes det er dumt at det ble slutt og angrer på at jeg valgte å «speak up» om ting som var viktig for meg og ønsker for fremtiden, hvor det viste seg at vi ikke var kompatible. Hun har også sagt «hvis du ikke hadde tatt opp ditt og datt tror du han ville endret mening underveis? Det er jo noen menn som gjør det». Jeg merker jeg blir litt overrasket, jeg har alltid fått høre at det er viktig å være tydelig på hva man ønsker seg ut av et forhold, feks barn, hus, osv. ikke gå og håpe at noen endrer mening. Jeg har googlet og finner HPR-nummeret og alt virker i orden med henne på papiret, men merker jeg stusser litt. Flere som har opplevd litt «utilsiktet effekt» i terapi? Anonymkode: be2f9...200 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2024 #2 Skrevet 6. mars 2024 Har aldri gått i terapi for denne type ting. Men har jo merket det på andre ting at terapeuten har vært mer opptatt av å "gruble" rundt gamle ting, enn å finne hensiktsmessige måter å handtere her og nå-livet på. Jeg tenker at du har vært veldig sterk som var tydelig på hva du ønsket deg, og det kommer deg til gode på sikt. Om en mann ikke kan tåle at du tar opp hva som er viktig for deg, hva er han å samle på da? Det kan være bra å sørge, bra å lære av hva du selv har gjort feil, og å jobbe med destruktive dynamikker som du selv har, men alle er ikke ment å være sammen. Du kan ha et helt og fullt liv, alene, jeg har null tiltro til at det å gå og vente og håpe er en god strategi. Man ønsker egentlig å endre den andre, og man får ikke dekket egne behov, jeg ser det som uærlig. For meg hjalp ACT, å bestemme meg for hva jeg ønsket å gjøre, hvem jeg ønsket å være. Da er det enklere når livet går i mot meg, fordi jeg vet at jeg har i det minste handlet i tråd med mine viktigste verdier. La oss si ærlighet var en av dine verdier, da kunne du vært stolt av at du handlet i tråd med dem, selv om utfallet gjorde vondt. Varm klem til deg som står i kjærlighetssorg. ❤️ Anonymkode: c0030...1c4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå