Hvordan endre innstilling fra negativ til positiv (og slutte å se på seg selv som offer)

[AnonymBruker]

Har alltid vært en person som har et litt negativt syn å ting og forbereder meg ofte på "det verste". Har hatt noen relativt tøffe år og merker at jeg sliter litt med å komme meg ut av en tung periode og at jeg kanskje går litt inn i offermentaliteten. 

Samtidig er jeg jo heldig i livet mitt. Har mann og barn, er ikke alvorlig syk. Bare det at jeg er født i Norge gjør jo at jeg i utgangspunktet har trukket vinnerloddet i livet. Mange grunner til å være tilfreds i livet, men jeg klarer liksom ikke å la være terpe på det negative. Tror noe av det bunner i lav selvfølelse og at jeg gå og grubler mye på ting jeg har sagt og gjort. Jeg tror folk rundt meg stort sett opplever meg som en ganske morsom person (er flink til å vri det negative til en spøk), samtidig så kommer jeg meg ofte ikke ut av frustrasjonen når jeg først reagerer på noe. Da kan jeg gå og tenke på og snakke om det i tide og utide.

Har prøvd å feks skrive ned tre fine ting fra dagen, uten at det har hatt videre effekt. Har også prøvd tre ulike psykologer de siste 7 årene, men har liksom ikke helt fungert.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan gå frem? Bøker å lese (gjerne faglitteratur heller enn selvhjelpsbøker), podkaster å høre eller lignende? 

Anonymkode: 4c4eb...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror noe av det bunner i lav selvfølelse

Har du prøvd å jobbe med dette?

Anonymkode: 990a1...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du prøvd å jobbe med dette?

Anonymkode: 990a1...b42

Har lest litt om det og prøvd å forstå litt hva det er. Har også tatt dette opp med en psykolog, men kom liksom ingen vei med det. Har du noen tips?

Anonymkode: 4c4eb...b31

[AnonymBruker]

Jeg kan komme med noen tips som har fungert for meg. Håper det er noe som kan være nyttig der for deg også!  

1. Å skrive takknemlighetsdagbok. Dette er ikke noe jeg merket forskjell på sånn med en gang, men det var mer på sikt at jeg brått la merke til at jeg var mye mer takknemlig i hverdagen. Ofte la jeg merke til den positive tingen som ble sagt i en samtale, i stedet for der jeg ble avvist, eller noe annet negativt. For meg har dette gjort noe med bunnlinja i livet mitt. Jeg er generelt et takknemlig menneske nå. Jeg pleide å være mest engstelig, eller nedstemt, men nå vil jeg si at det jeg er aller mest er takknemlig. Og takknemlighetsfølelsen er blant de beste, synes jeg. Følelser av ro, kjærlighet, tillit, er ikke like tilgjengelig for meg. Men via takknemlighetsfølelsen så er det mye enklere å komme til dem. Nå føler jeg meg intenst takknemlig nesten hver dag. Jeg har perioder, kanskje pga hormoner, der jeg er mer nede, men da også er takknemligheten som en støtte. 

Jeg skriver 2 A5 sider ca. hver kveld før jeg legger meg. 

2. Å faktisk ta frustrasjonen på alvor. Før pleide jeg å "skynde meg" forbi følelsene som jeg så på som negative. Jeg mente det var unødvendig. Ved hjelp av litt terapi fikk jeg hjelp til å romme og føle følelsene mine, ta i mot dem, og kjenne på de i kroppen. Jeg begynte å spør meg selv hva det var de forsøkte å si. Og det jeg lærte var at jeg hadde noen mønster som absolutt ikke var bra for meg! Da jeg tok tak i disse endret livet mitt seg betraktelig. Nå ser jeg på alle følelsene mine som informasjon, og de er nødvendige på den måten at de leder meg til det som gjør at jeg er mest mulig tilfreds. Det betyr ikke at jeg neglisjerer barna mine fordi jeg har behov for alenetid, men jeg oppdager at "shit, jeg har et sårt behov for alenetid, nå går jeg og er sur for ingenting hele tiden" og så gjør jeg det som trengs for å få dekket det behovet innenfor de rammene jeg har. 

Så jeg har lett for å tenke at når du har gått til ulike psykologer, og fremdeles går og er en frustrert person, kanskje det er noe i livet ditt du ikke tar på alvor. En følelse du ikke lytter til, noen behov du ikke dekker. Jeg aner ikke hva det er, det kan være noe stort som et traume du ikke har gjort deg ferdig med, eller mange bittesmå ting, f.eks at du ikke sier det du mener på jobben. Hva som helst. 

3. Små steg HVER dag. Jeg har lest mye selvhjelpsbøker og fagbøker, jeg har laget flere poster, jeg har sett mye YouTube-videoer, jeg har lært og det har rent ut motsatte øret igjen etterpå. Det som endrer livet, tror jeg, er ikke kunnskap, det er små vaner hver eneste dag, som påvirker oss over tid. Om koppen er full i negativitet, så tømmes ikke den en gang for alle, det gjøres med å ha de vanene man trenger for å daglig dekke egne behov. 

---

Just my two cents. Lykke til! Livet er for kort til å gå rundt og være utilfreds og sur hele tiden. Jeg er stolt av deg at du vil gi deg selv et bedre liv, og husk at selv om det er bra å komme ut av "offerrollen" så er vi også av og til offer, og det kan være nødvendig å støtte seg selv med medfølelse i de tunge tingene man står i. Du er god nok! ❤️ 

Anonymkode: 47bab...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har lest litt om det og prøvd å forstå litt hva det er. Har også tatt dette opp med en psykolog, men kom liksom ingen vei med det. Har du noen tips?

Anonymkode: 4c4eb...b31

Kanskie begynne med å få på plass en mestringsfølelse? Begynn med noe helt nytt du aldri har gjort før.

Anonymkode: 990a1...b42

[AnonymBruker]

Ikke del frustrasjonen/det negative med andre (venner, familie, killegaer). «Misory loves company»   Prat utelukkende positivt og overlat «klaging» til samtaler med psykolog.

Anonymkode: 84947...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2024 den 23.14):

Jeg kan komme med noen tips som har fungert for meg. Håper det er noe som kan være nyttig der for deg også!  

1. Å skrive takknemlighetsdagbok. Dette er ikke noe jeg merket forskjell på sånn med en gang, men det var mer på sikt at jeg brått la merke til at jeg var mye mer takknemlig i hverdagen. Ofte la jeg merke til den positive tingen som ble sagt i en samtale, i stedet for der jeg ble avvist, eller noe annet negativt. For meg har dette gjort noe med bunnlinja i livet mitt. Jeg er generelt et takknemlig menneske nå. Jeg pleide å være mest engstelig, eller nedstemt, men nå vil jeg si at det jeg er aller mest er takknemlig. Og takknemlighetsfølelsen er blant de beste, synes jeg. Følelser av ro, kjærlighet, tillit, er ikke like tilgjengelig for meg. Men via takknemlighetsfølelsen så er det mye enklere å komme til dem. Nå føler jeg meg intenst takknemlig nesten hver dag. Jeg har perioder, kanskje pga hormoner, der jeg er mer nede, men da også er takknemligheten som en støtte. 

Jeg skriver 2 A5 sider ca. hver kveld før jeg legger meg. 

2. Å faktisk ta frustrasjonen på alvor. Før pleide jeg å "skynde meg" forbi følelsene som jeg så på som negative. Jeg mente det var unødvendig. Ved hjelp av litt terapi fikk jeg hjelp til å romme og føle følelsene mine, ta i mot dem, og kjenne på de i kroppen. Jeg begynte å spør meg selv hva det var de forsøkte å si. Og det jeg lærte var at jeg hadde noen mønster som absolutt ikke var bra for meg! Da jeg tok tak i disse endret livet mitt seg betraktelig. Nå ser jeg på alle følelsene mine som informasjon, og de er nødvendige på den måten at de leder meg til det som gjør at jeg er mest mulig tilfreds. Det betyr ikke at jeg neglisjerer barna mine fordi jeg har behov for alenetid, men jeg oppdager at "shit, jeg har et sårt behov for alenetid, nå går jeg og er sur for ingenting hele tiden" og så gjør jeg det som trengs for å få dekket det behovet innenfor de rammene jeg har. 

Så jeg har lett for å tenke at når du har gått til ulike psykologer, og fremdeles går og er en frustrert person, kanskje det er noe i livet ditt du ikke tar på alvor. En følelse du ikke lytter til, noen behov du ikke dekker. Jeg aner ikke hva det er, det kan være noe stort som et traume du ikke har gjort deg ferdig med, eller mange bittesmå ting, f.eks at du ikke sier det du mener på jobben. Hva som helst. 

3. Små steg HVER dag. Jeg har lest mye selvhjelpsbøker og fagbøker, jeg har laget flere poster, jeg har sett mye YouTube-videoer, jeg har lært og det har rent ut motsatte øret igjen etterpå. Det som endrer livet, tror jeg, er ikke kunnskap, det er små vaner hver eneste dag, som påvirker oss over tid. Om koppen er full i negativitet, så tømmes ikke den en gang for alle, det gjøres med å ha de vanene man trenger for å daglig dekke egne behov. 

---

Just my two cents. Lykke til! Livet er for kort til å gå rundt og være utilfreds og sur hele tiden. Jeg er stolt av deg at du vil gi deg selv et bedre liv, og husk at selv om det er bra å komme ut av "offerrollen" så er vi også av og til offer, og det kan være nødvendig å støtte seg selv med medfølelse i de tunge tingene man står i. Du er god nok! ❤️ 

Anonymkode: 47bab...07a

Tusen takk for veldig hjelpsomt innlegg ❤️ .

Litt tregt svar her, skulle svare deg dagen etter, men da fikk vi omgangssyken i hus 😅

Jeg har som nevnt prøvd å skrive takknemlighetsdagbok. Eller, skrive ned tre positive ting uten at jeg egentlig følte jeg fikk så mye igjen for det. Gjorde det over en lengre periode, men flere dager slet jeg med å finne tre positive ting, gikk hjemme med det jeg antar var fødselsdepresjon og et barn med kolikk. Da var det eneste positive jeg fant den dagen at vi overlevde denne dagen også. Kanskje jeg må prøve igjen nå  Men å skrive flere sider har jeg definitivt ikke tid til nå om dagen 😅

Når vil du si at du begynteå få effekt av å skrive takknemlighetsdagbok?

Føler egentlig at jeg tar frustrasjonen på alvor, men mulig jeg ikke hetl vet hvordan jeg skal jobbe med dem. Er egentlig ganske flink til å snakke om det som plager meg. Tror ikke jeg har noe stort traume fra oppveksten. Akkurat nå e det mange ting i livet mitt som gjør hverdagene ganske tung. Selv om jeg trives med selve jobben min og kollegene mine er jobben ekstremt dårlig betalt og ledelsen ubrukelig, det fører til mye unødvig frustrasjon i hverdagen. I tillegg har jeg et barn som har en del fysiske plage (ikke alvorlig, men ganske krevende til tider), vi opplever å ikke få den hjelpen vi trenger av helsevesenet og er derfor ganske slitne grunnet lite søvn på andre året og mye bekymring, vi bor på for liten plass som gjør ting kronglete i hverdagen. Dette har blitt en ond sirkel for oss nå, jeg har ikke kapasitet til å søke på ny jobb fordi jeg er sliten og dermed kommer jeg meg ikke bort og vi har ikke råd til å kjøpe oss noe større. Akkurat nå vil jeg si at livet mitt objektivt sett er relativt tungt, samtidig har jeg hatt denne negative holdningen lenge før jeg fikk et barn som ikke sover grunnet fysiske plager og før jobben ble en såpass stor belastning for meg. Vet bare ikke hvordan jeg kan finne kjernen i problemene mine, spesielt fordi det er så mye annet som skurrer til hverdagen min.

Jeg har veldig troen på små stegt så det var et veldig godt tips. Og i livet mitt nå har jeg ikke ork til store omveltninger uansett.

Hvor lang tid vil du si det tok deg å faktisk endre måten du tenker på? Snakker vi måneder, år?

 

Igjen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg ❤️. Setter pris på at du deler og at du støtter meg. Det er jommen ikke lett å være negativ hele tiden 😅

Anonymkode: 4c4eb...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2024 den 23.19):

Kanskie begynne med å få på plass en mestringsfølelse? Begynn med noe helt nytt du aldri har gjort før.

Anonymkode: 990a1...b42

Takk for tips! Akkurat nå er livet mitt ganske hektisk så har ikke tid til å begynne med noe nytt, med mindre du har forslag til noe veldig lavterskel jeg kan gjøre fra sofaen? 😅

AnonymBruker skrev (På 6.3.2024 den 23.25):

Ikke del frustrasjonen/det negative med andre (venner, familie, killegaer). «Misory loves company»   Prat utelukkende positivt og overlat «klaging» til samtaler med psykolog.

Anonymkode: 84947...de4

Takk for tips. Dette er nok noe av det som er vanskeligst for meg generelt i livet, og spesielt nå. Det er ganske dårlig stemning på arbeidsplassen grunnet nedbemanninger og håpløs ledelse så det er ikke så veldig mye rom for positivitet. Altså, vi kan snakke om hyggelige ting i lunsjen, men alle har vært ganske lei situasonen så det passer ikke å komme kvitrende inn når folk er bekymra for om de får beholde jobben sin. Ofte klarer jeg ikke å la frustrasjonene på jobb bli værende der. I går kokte jeg innvendig pga noe som skjedde i et møte og hele kroppen min var skjelven av frustrasjonen. Jeg prøvde å legge det fra meg, men det gikk ikke så jeg måtte ta det med mannen min. Har så lyst til å bare la det bli igjen på jobben, men det er ikke så lett. Det er helt åpenbart at jeg må bytte jobb, men enn så lenge er jeg stuck der jeg er.

Har ikke funnet en psykolog jeg har opplevd at funker for meg og det er lange ventelister på psykolog så for tiden går jeg ikke til noe. 

Anonymkode: 4c4eb...b31

[AnonymBruker]

Jeg har lignende utfordringer. For meg hjelper selvmedfølelse, trening, meditasjon, og å engasjere meg i mine interesser. Hvis du har pågående ting i livet som stresser eller tynge deg, forsøke å redusere det eller gi deg selv pauser med de overnevnte punktene. For meg har det hjulpet utrolig mye, mer enn å snakke med psykolog. Jeg har veldig tro på ting vi gjør og engasjerer oss i kan være drivhjulene som starter en positiv sirkel. 

Anonymkode: 7e741...d49

[Gjest Gowen Getim]

On 3/6/2024 at 10:56 PM, AnonymBruker said:

Har alltid vært en person som har et litt negativt syn å ting og forbereder meg ofte på "det verste". Har hatt noen relativt tøffe år og merker at jeg sliter litt med å komme meg ut av en tung periode og at jeg kanskje går litt inn i offermentaliteten. 

Samtidig er jeg jo heldig i livet mitt. Har mann og barn, er ikke alvorlig syk. Bare det at jeg er født i Norge gjør jo at jeg i utgangspunktet har trukket vinnerloddet i livet. Mange grunner til å være tilfreds i livet, men jeg klarer liksom ikke å la være terpe på det negative. Tror noe av det bunner i lav selvfølelse og at jeg gå og grubler mye på ting jeg har sagt og gjort. Jeg tror folk rundt meg stort sett opplever meg som en ganske morsom person (er flink til å vri det negative til en spøk), samtidig så kommer jeg meg ofte ikke ut av frustrasjonen når jeg først reagerer på noe. Da kan jeg gå og tenke på og snakke om det i tide og utide.

Har prøvd å feks skrive ned tre fine ting fra dagen, uten at det har hatt videre effekt. Har også prøvd tre ulike psykologer de siste 7 årene, men har liksom ikke helt fungert.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan gå frem? Bøker å lese (gjerne faglitteratur heller enn selvhjelpsbøker), podkaster å høre eller lignende? 

Anonymkode: 4c4eb...b31

Det virker som du har selvinnsikt og bevissthet med noe mange kjenner seg igjen i.
Med selvinnsikt og motivasjon, er mye allerede på plass.

Pro tip:
Før du gjør noe som helst annet, må du forstå mønstre og utløsere for negative tanker. Forsøk å kartlegge tankeprosesser og situasjoner. En oppgave som burde holde deg opptatt i dagevis!
 

Bøker, rettet mot ikke-spesialister, som bør være relativt enkle å følge:
- "Feeling Good: The New Mood Therapy" av David D. Burns, (Kognitiv atferdsterapi)
- "Authentic Happiness" av Martin Seligmans (Positiv Psykologi).
- "Wherever You Go, There You Are" av Jon Kabat-Zinns (Mindfulness-øvelser og praksis).

- ""The Happiness Lab" med Dr. Laurie Santos, podcast om vitenskap og lykke.

Det er verken skam å trenge folk eller be om hjelp. Så bruk dine pålitelige venner. Kanskje også støttegrupper?
Lykke til.

[AnonymBruker]

On 3/14/2024 at 9:31 PM, AnonymBruker said:

. Små steg HVER dag. Jeg har lest mye selvhjelpsbøker og fagbøker

Kudos

Anonymkode: 049ed...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 21.37):

Takk for tips! Akkurat nå er livet mitt ganske hektisk så har ikke tid til å begynne med noe nytt, med mindre du har forslag til noe veldig lavterskel jeg kan gjøre fra sofaen? 😅

Hva med feks strikking eller hekling?  Det er også bra avkobling, og det kan fint gjøres i sofaen 😉

Anonymkode: 990a1...b42