Er man mer "approachable" som slank?

[AnonymBruker]

Har ikke noe godt norsk ord på det, utover "tilgjengelig" som translate ville ha det til.

Men ja - er man? Jeg har i løpet av et drøyt år gått ned ca 40 kilo, og er nå såvidt innpå det som i følge BMI er normal vekt. Altså blitt endel slankere.

Og jeg har lagt merke til at fremmede mennesker nå, mer enn før, snakker til meg, litt sånn ut av det blå. Ikke i form av mannfolk som sjekker meg opp, men på generelt grunnlag. Høflighetsfraser i kassekøen. Spørsmål ved ladestasjoner. Mer prating med kolleger på jobb, som ikke har vært tidligere. Er dette tilfeldig?

Jeg er på ingen måte en social butterfly, så det er ikke jeg som nå oppsøker andre mer for kontakt, og derfor har jeg selv lagt ekstra merke til dette nå også.

Har dere noen tanker rundt dette?

Noe jeg kan mistenke er en faktor, er at jeg som slankere ikke nå prøver å være så usynlig jeg kan, og kanskje har et mer løftet blikk, som er lettere for andre å nærme seg? Her mener jeg selvfølgelig ikke at store skal gjemme seg bort, men av egen erfaring følte jeg at andre så på meg som "hun tjukke".

Eller er det bare enklere å opprette en kontakt med folk som ikke er store?

Betraktninger ønskes!

Anonymkode: 100f2...3d8

[Perine]

Jeg er også en som forandrer størrelse fra og til, og legger merke til forandringer i egen tankegang etter varierende størrelse. Det sies jo at man er sin egen største kritiker. Det er noe i det.  Om vi fyller oss selv i dårlige perioder med skyldfølelse, skam og vårt indre forteller oss at vi er null verd, så gjenspeiler nok det seg også i hvordan vi møter verden.  Når du ikke lenger ser ned på deg selv, så frigjør du deg fra din indre kritikk.  

[AnonymBruker]

Jeg har vært normalvektig mesteparten av livet, er nå tykk. Og jeg legger klart merke til at jeg blir behandlet annerledes. Bare på butikkene, så mye hyggeligere de var mot meg før, nå blir jeg ignorert ofte. 

Og jeg er en veldig blid person, som selv alltid sier hei. Men ser jo at jeg nå får en annen respons.

Anonymkode: 9a611...34c

[AnonymBruker]

Samfunnet er veldig fettfobisk. Feite får dårligere kundebehandling i butikk. Og særlig i helsevesenet blir man diskriminert (dette er ikke min synsing, det er det også forsket på). 

Ja, slanke er mer approachable. Folk har mange fordommer mot feite. Selv er jeg feit, og løfter blikket. Jeg blir kontaktet mer nå enn da jeg var engstelig og nedstemt, men det er ingenting mot hvor godt behandlet man blir som slank. Jeg kunne sett på det som noe positivt ved å bli slank, men mest er det trist å innse dette. At folk ser på meg bedre basert på kroppen min, og behandler meg bedre. F.eks folk som ikke respekterte meg som feit, brått behandler meg som jeg er verdt noe som slank, det gjør bare at jeg mister skikkelig respekten for folk. 

Anonymkode: d1cfb...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har vært normalvektig mesteparten av livet, er nå tykk. Og jeg legger klart merke til at jeg blir behandlet annerledes. Bare på butikkene, så mye hyggeligere de var mot meg før, nå blir jeg ignorert ofte. 

Og jeg er en veldig blid person, som selv alltid sier hei. Men ser jo at jeg nå får en annen respons.

Anonymkode: 9a611...34c

Dette er sant. Jeg var veldig overvektig en periode, og det var faktisk så ille at jeg fremdeles husker familiefaren som spurte om han skulle ta med seg handlevogna mi samtidig som sin egen, for å sette de på plass. Jeg ble så paff, og satt så pris på, at en ukjent ville snakke med meg og gjorde meg en tjeneste, at det er et minne som ends gjør meg glad av å tenke på det. Når man er mer normalvektig blir man stadig pratet til, smilt til og hilst på. 
 

Og ja, ansatte i butikker er mye mer hjelpsom (og pratsom) mot en mer normalvektig person enn en tykk person. Da særlig i klesbutikker (finnes selvsagt unntak). 

Anonymkode: 51f8a...5fd

[AnonymBruker]

Absolutt. Det har til og med et eget navn, "thin privilige", slank-privilegium. Google det så får du opp masse treff. 

Anonymkode: 92c34...821

[AnonymBruker]

Ja jeg vil si det. Jeg føler det er lettere å ta kontakt med mer normalvektige. Men jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn faltisk? Samtidig hvis det er en person som er for pen igjen blir det vanskeligere å ta kontakt igjen. Så for min del er det lettest når man verken er overvektig eller for pen 😂 Gud vet hvorfor 🤷‍♀️😂

Anonymkode: 0cfed...91a

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har ikke noe godt norsk ord på det, utover "tilgjengelig" som translate ville ha det til.

Men ja - er man? Jeg har i løpet av et drøyt år gått ned ca 40 kilo, og er nå såvidt innpå det som i følge BMI er normal vekt. Altså blitt endel slankere.

Og jeg har lagt merke til at fremmede mennesker nå, mer enn før, snakker til meg, litt sånn ut av det blå. Ikke i form av mannfolk som sjekker meg opp, men på generelt grunnlag. Høflighetsfraser i kassekøen. Spørsmål ved ladestasjoner. Mer prating med kolleger på jobb, som ikke har vært tidligere. Er dette tilfeldig?

Jeg er på ingen måte en social butterfly, så det er ikke jeg som nå oppsøker andre mer for kontakt, og derfor har jeg selv lagt ekstra merke til dette nå også.

Har dere noen tanker rundt dette?

Noe jeg kan mistenke er en faktor, er at jeg som slankere ikke nå prøver å være så usynlig jeg kan, og kanskje har et mer løftet blikk, som er lettere for andre å nærme seg? Her mener jeg selvfølgelig ikke at store skal gjemme seg bort, men av egen erfaring følte jeg at andre så på meg som "hun tjukke".

Eller er det bare enklere å opprette en kontakt med folk som ikke er store?

Betraktninger ønskes!

Anonymkode: 100f2...3d8

Kan dele min erfaring, og har ikke helt den opplevelsen som andre har i tråden her.

For min del tror jeg det handler mer om utstråling og personlighet. Kanskje var du misfornøyd med deg selv før du gikk ned i vekt, og nå som du har oppnådd målet er du mer trygg i deg selv? Bare en tanke. Hvordan man har det med seg selv, har veldig mye å si for hvor «approachable» man er. Hjelper ikke å ha de riktige klærne, eller et fint utseende dersom man fremstår som utrygg eller utilpass. Hvordan man har det inni seg speiler seg ofte i hvordan vi er i møte med andre mennesker.

Vekt har nok lite å si for om folk vil snakke med deg, er iværtfall min erfaring. Jeg var tynn før, er ikke det nå lenger, men har ikke merket at jeg blir behandlet noe ulikt, er fremdeles like «approachable» som før. Blir behandlet helt likt som alltid. Men nå har jeg aldri hatt noe problem med egen vekt, verken ene eller andre veien. Alltid vært ganske trygg i meg selv 😊

Så vel, jeg tror det er mer deg, og at du kanskje utstråler noe annet nå enn du gjorde tidligere 😊

Det er iværtfall mitt oppriktige syn på saken 😊

Endret 7. mars 2024 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

Det er en kjent sak at man blir behandlit bedre av andre bevist/ubevist viss man er vakker. En av samfunnets krav for å være vakker er nettopp det at man er slank. Min bror har vært litt som en jojo i vekt og er svært sosial/ekstrovert. Han har selv sakt at han merker stor forskjell på hvordan han blir møtt/behandlet alt etter om han er slank eller har 30-40 kg for mye. Står mye om det på nettet + at jeg har selv observert at folk blir behandlet forskjellig.

har selv vært feit hele livet så har ikke noe erfaring selv på dette. Men er ganske sikker på at viss jeg hadde gått ned 50kg så hadde folk møtt/behandlet meg anderledes enn nå.

Anonymkode: 53d8d...f1f

[AnonymBruker]

Ja. Uforbeholdent ja. Egen erfaring, erfaring fra venner som har slanket seg og får sjokk over hvor mye mer oppmerksomhet, smil, vennlighet og interesse fra randoms vi møter. Men husk at all oppmerksomhet ikke nødvendigvis er positiv. Det medfølger også slibrighet og uønsket oppmerksomhet fra menn når vi blir slanke og konvensjonelt attraktive. 

Anonymkode: 2562f...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja jeg vil si det. Jeg føler det er lettere å ta kontakt med mer normalvektige. Men jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn faltisk? Samtidig hvis det er en person som er for pen igjen blir det vanskeligere å ta kontakt igjen. Så for min del er det lettest når man verken er overvektig eller for pen 😂 Gud vet hvorfor 🤷‍♀️😂

Anonymkode: 0cfed...91a

Så overvektige kan altså ikke være både overvektige og pene? 

Anonymkode: a009c...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så overvektige kan altså ikke være både overvektige og pene? 

Anonymkode: a009c...8d2

Ikke i følge den standard skjønnhetsnormen i samfunnet, nei. 

Anonymkode: 92c34...821

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (11 timer siden):

Kan dele min erfaring, og har ikke helt den opplevelsen som andre har i tråden her.

For min del tror jeg det handler mer om utstråling og personlighet. Kanskje var du misfornøyd med deg selv før du gikk ned i vekt, og nå som du har oppnådd målet er du mer trygg i deg selv? Bare en tanke. Hvordan man har det med seg selv, har veldig mye å si for hvor «approachable» man er. Hjelper ikke å ha de riktige klærne, eller et fint utseende dersom man fremstår som utrygg eller utilpass. Hvordan man har det inni seg speiler seg ofte i hvordan vi er i møte med andre mennesker.

Vekt har nok lite å si for om folk vil snakke med deg, er iværtfall min erfaring. Jeg var tynn før, er ikke det nå lenger, men har ikke merket at jeg blir behandlet noe ulikt, er fremdeles like «approachable» som før. Blir behandlet helt likt som alltid. Men nå har jeg aldri hatt noe problem med egen vekt, verken ene eller andre veien. Alltid vært ganske trygg i meg selv 😊

Så vel, jeg tror det er mer deg, og at du kanskje utstråler noe annet nå enn du gjorde tidligere 😊

Det er iværtfall mitt oppriktige syn på saken 😊

Det kan nok være det i visse tilfeller, men jeg er minst like selvkritisk og hater meg selv like mye som normalvektig som da jeg var overvektig/hadde fedme. Ingenting har forandret seg for meg, så det må jo være noe som er endret for andre ovenfor meg? 

Anonymkode: 73df2...406

[Matas]

Tråden er ryddet for avsporinger. 

Matas, mod.