Kan jeg bli tvingt til å jobbe?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt 100% i 6 mnd nå. Og har avtalt med sjefen å prøve meg i jobb i april (neste mnd). Hun har laget tiltaksplan til meg via nav. Jeg ble også kalt inn til møte med sjefen, nav, og fastlegen min. Har aldri vært på et slikt møte og er så nervøs!

Hva skal jeg si på det møtet annet enn at jeg er veldig deprimert og har ikke klart meg i hverdagslivet? 
 

Jeg har lyst til å jobbe en gang i uken til å starte med, men kan de si at det er for lite og at jeg må jobbe mer enn det? Har originalt 100% ansettelse. Er såå redd. Har noen vært i sånt møte før og kan si om det går fort/ hva som skjer under møtet osv?

Anonymkode: 0e2c3...9f4

[AnonymBruker]

Jobb minst mulig.

Anonymkode: e2bf9...f1c

[Sappi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jobb minst mulig.

Anonymkode: e2bf9...f1c

Hva mener du?

Endret 6. mars 2024 av Sappi
Vil bære anonym

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å begynne rolig iallfall. Begynn med noen timer en dag i uka, ev to halve dager. 

Anonymkode: 5b9d3...fb0

[Sappi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vil anbefale deg å begynne rolig iallfall. Begynn med noen timer en dag i uka, ev to halve dager. 

Anonymkode: 5b9d3...fb0

Men er det noe press på meg? Kan jeg si at jeg vil prøve ut 5-6 timer en dag i uka?

[AnonymBruker]

Et sånt dialogmøte som du skal på er ikke farlig. Der skal dere snakke om veien videre og bli enige om du er klar til å begynne å prøve deg i jobb igjen. Der kan du også si ifra at du vil begynne forsiktig å prøve.

Fint at alle involverte er til stede, for da kan dere alle sammen komme til en enighet, så slipper det å bli mye fram og tilbake. Jeg var på sånne møter ca 1-2 ganger i året. 

Anonymkode: 51e9b...572

[AnonymBruker]

Jeg startet på veldig rolig. Og jeg jobbet når ingen andre var på jobb altså kveldstid. Jeg klarte ikke noen lyder så jeg ville være alene. Men no er sjefen min mann da. Vi hadde ikke noen dialogmøte. Var sykmeldt i et år. 

Anonymkode: bd4ea...6da

[AnonymBruker]

Sappi skrev (6 minutter siden):

Men er det noe press på meg? Kan jeg si at jeg vil prøve ut 5-6 timer en dag i uka?

Ja, det kan du absolutt si! 

Anonymkode: 9496e...027

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å fortelle sjefen din at du er deprimert eller noe som har med begrunnelsen for sykefraværet ditt. Legen kommer heller ikke til å si noe om det i møtet, med mindre du ber han fortelle om din diagnose. Det som er din oppgave er å fortelle om hva du kan klare og ikke klare av jobbrelaterte ting på nåværende tidspunkt. Hvis du ikke ser for deg at du kan mestre å være på jobb i det hele tatt må du være ærlig på det. Arbeidsgiver plikter å legge til rette for at du skal komme tilbake på jobb. Kanskje er det nok for deg å starte med en halv dag de første ukene uten at det er forventet at du produserer noe? Bare for at du skal komme inn i rutinen sakte, men sikkert? 

Anonymkode: c669b...f25

[AnonymBruker]

Sånne møter er betydelig skumlere i forkant enn underveis. Dette er parter som normalt er vant til akkurat denne typen utfordringer, og vi har et tilgivende og ålreit system. Det er legen som har sykmeldt deg, ikke du selv, og du skal (vil) ikke trenge å forsvare sykmeldingen din med at du er så uendelig deprimert. Dette er en medisinskfaglig vurdering som arbeidsgiver og Nav ikke har noe med, annet enn helt spesielle tilfeller der noen mistenker misbruk av ordningen. Det er ikke det som er tilfelle her, dette er et vanlig møte. Så pust mest mulig normalt. Du skal ikke inn her og forsvare fastlegens vurdering. 

Det viktigste er nok at du fremstår noenlunde løsningsorientert. Det å være løsningsorientert er for ordens skyld noe helt annet enn å akseptere at "bare begynn å jobbe da" liksom er løsningen. Det handler om å prøve å spille på lag innenfor de grensene sykdommen tillater. Å si at du vil prøve ut 5-6 timer en dag i uken er et eksempel på nettopp å være løsningsorientert. Du er villig til å gi, til å prøve deg, og du har selv et forslag til en måte å begynne en gradvis tilbakeføring til arbeid på. Det høres kjempefint ut.

Anonymkode: 3362d...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånne møter er betydelig skumlere i forkant enn underveis. Dette er parter som normalt er vant til akkurat denne typen utfordringer, og vi har et tilgivende og ålreit system. Det er legen som har sykmeldt deg, ikke du selv, og du skal (vil) ikke trenge å forsvare sykmeldingen din med at du er så uendelig deprimert. Dette er en medisinskfaglig vurdering som arbeidsgiver og Nav ikke har noe med, annet enn helt spesielle tilfeller der noen mistenker misbruk av ordningen. Det er ikke det som er tilfelle her, dette er et vanlig møte. Så pust mest mulig normalt. Du skal ikke inn her og forsvare fastlegens vurdering. 

Det viktigste er nok at du fremstår noenlunde løsningsorientert. Det å være løsningsorientert er for ordens skyld noe helt annet enn å akseptere at "bare begynn å jobbe da" liksom er løsningen. Det handler om å prøve å spille på lag innenfor de grensene sykdommen tillater. Å si at du vil prøve ut 5-6 timer en dag i uken er et eksempel på nettopp å være løsningsorientert. Du er villig til å gi, til å prøve deg, og du har selv et forslag til en måte å begynne en gradvis tilbakeføring til arbeid på. Det høres kjempefint ut.

Anonymkode: 3362d...8a8

I tillegg så tenker jeg at legen kjenner ts og ser på dagsformen hvordan hen har det, og tar en vurdering deretter. Enig med deg i at det er viktig å være ærlig, og kommer tårene, så kommer de. Selv prøvde jeg å vise meg tøffere og friskere enn jeg var hos tiltaksarrangør, men ble avslørt da det tydeligvis var veldig synlig på meg at jeg var for syk, psykisk syk. 

Anonymkode: 51e9b...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har vært sykemeldt 100% i 6 mnd nå. Og har avtalt med sjefen å prøve meg i jobb i april (neste mnd). Hun har laget tiltaksplan til meg via nav. Jeg ble også kalt inn til møte med sjefen, nav, og fastlegen min. Har aldri vært på et slikt møte og er så nervøs!

Hva skal jeg si på det møtet annet enn at jeg er veldig deprimert og har ikke klart meg i hverdagslivet? 
 

Jeg har lyst til å jobbe en gang i uken til å starte med, men kan de si at det er for lite og at jeg må jobbe mer enn det? Har originalt 100% ansettelse. Er såå redd. Har noen vært i sånt møte før og kan si om det går fort/ hva som skjer under møtet osv?

Anonymkode: 0e2c3...9f4

Bestill time til fastlegen før møtet, spør om han kan prate for deg i møtet, så slipper du å si noe. 

Anonymkode: 31ad6...65a

[AnonymBruker]

Min erfaring er at nav og lege sto på min side mens arbeidsgiver var den vanskelige parten. Legen informerte om at jeg ikke var klar for jobb, nav informerte om mine rettigheter.

Anonymkode: c2a1d...bcb

[AnonymBruker]

Har du og legen din snakket sammen om veien videre for deg? Hva legen tenker om hvordan forsøk på jobb og evt opptrapping bør foregå?

Ta gjerne en legetime på forhånd

Husk at især legen og NAV er vant til dette, og vet at folk flest gjerne har alt for optimistisk syn på hvor mye en kan klare. De vet at en som er hjemme i sykemelding ikke har et realistisk syn på hvordan de vil fungere på jobb, hvor en jo faktisk må jobbe og ikke kan styre dagene sine selv.

Vanligvis starter en ikke med hele dager, for du aner jo ikke hvordan det vil påvirke deg.

Bedre å starte med f.eks to halve dager  målet er jo å unngå at du tar deg vann over hodet. Bedre å begynne veldig forsiktig, og se om det er mulig å øke. Enn at du går ut for hardt og havner på en smell.

Dette vet legen din og NAV, og de fleste fornuftige arbeidsgivere.

Vi har hatt ansatte som startet med å bare komme innom til lunsj - å holde den sosiale kontakten kan være mer enn nok for noen, og er ganske viktig. 
 

Anonymkode: a3f6e...6b0

[AnonymBruker]

Men du bør faktisk forsøke å komme tilbake i arbeidslivet, det blir bare vanskeligere med tiden. Og etter ett år er det slitt på sykepengene og arbeidsgiver kan si deg opp, så for alle aksepter av din del bør du jobbe mot tilbakeføring, ikke bare si 2jeg er sååå deprimert atte". 

Anonymkode: 2c0eb...250

[AnonymBruker]

Jeg var livredd før det møtet. Selv om sjefen både var forståelsefull og viste diagnose. Men jeg snakket lenge med legen på forhånd, for å ha avklart med henne hva jeg klarte og hva jeg ønsket. Sjefen la ikke noe press på meg, men jeg klarte ikke si nei til noe for jeg følte meg som verdens verste arbeidstaker, så jeg hadde behov for at legen tok føringen og satte grenser.

Møtet gikk veldig fint, og var ikke skummelt når jeg først var der!

Anonymkode: ab21d...358

[Loff77]

Blir man bedre av å gå hjemme da, virker jo ikke slik etter 6mnd

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (4 minutter siden):

Blir man bedre av å gå hjemme da, virker jo ikke slik etter 6mnd

Det kommer an på årsak til depresjon, samt at vi er alle forskjellige, noen har godt av å komme tilbake i jobb tidlig, andre trenger lenger tid, mens noen aldri blir frisk nok til å jobbe igjen. Så jeg tenker at ts og legen vurderer når hen er klar for å prøve seg i jobb. 

Anonymkode: 51e9b...572

[Sappi]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det kommer an på årsak til depresjon, samt at vi er alle forskjellige, noen har godt av å komme tilbake i jobb tidlig, andre trenger lenger tid, mens noen aldri blir frisk nok til å jobbe igjen. Så jeg tenker at ts og legen vurderer når hen er klar for å prøve seg i jobb. 

Anonymkode: 51e9b...572

folkens!! Det gikk sååå utrolig bra!! Hadde virkelig ingenting å grue meg over. Eneste som var ubehagelig var min ubrukelige leder, men både nav og legen hadde ryggen min😍❤️

[AnonymBruker]

Sappi skrev (1 minutt siden):

folkens!! Det gikk sååå utrolig bra!! Hadde virkelig ingenting å grue meg over. Eneste som var ubehagelig var min ubrukelige leder, men både nav og legen hadde ryggen min😍❤️

Så godt å høre, tipper jeg skal i et sånt møte om ikke lenge, så veldig godt å høre at det ikke er skummelt 😅

Anonymkode: 4f15e...a30