IOP og spesialundervisning på barneskolen - tanker om fremtidig jobbsituasjon

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som går i 7.trinn, som dette skoleåret har startet med IOP og spesialundervisning, da han sliter veldig med konsentrasjon, og får gjort svært lite på skolen. Slik hat det egentlig vært siden 5.trinn, men det tar tid å få på plass ett vedtak osv. Han har fått vedtak om IOP ut 9.trinn.

Jeg er veldig bekymret for hvordan ungdomsskolen skal gå, med karakterer og større faglige forventninger. Vi må hjelpe mye til med leksene, og må nok fortsette med dette fremover.

Selv om det er 3 år til han skal velge linje på VGS, så går de årene fort, og lurer derfor allerede nå på hvor mye vi skal "satse" på skolen. Skal vi ha ekstremt fokus på skolen, slik at han forhåpenteligvis får gode karakterer, og har et godt grunnlag for videre studier etter VGS, eller skal vi pensle han inn på yrkesfag, slik at han kan komme ut i jobb rett etter VGS?

Hvis han skal satse på skolen, så kommer det til å kreve ekstremt mye av både han og oss, og all fritid må sannsynligvis brukes på skolearbeid, da han er ekstremt skolelei allerede nå. Han går både på fotball og speideren, og hadde da måttet slutte på i hvertfall en av disse aktivitetene. Om vi pensler oss inn på yrkesfag allerede nå, så blir det mer fokus på å komme greit i gjennom ungdomsskolen, og så satse på å bli lærling i et yrke etterhvert.

Dere son har hatt barn med IOP, hvordan har det gått med de som voksne, har de klart å ta utdanning, eller er det mye arbeidsledighet og uførhet?

Anonymkode: 53875...a8a

[liv]

Yrkesfag og kompetansebevis i stede for fagbev på min gutt. 

Har ikke konsentrasjon til høyere utdanning og har ikke fått alle karakterene på vgs og dermed kompetansebevis 

[AnonymBruker]

liv skrev (1 minutt siden):

Yrkesfag og kompetansebevis i stede for fagbev på min gutt. 

Har ikke konsentrasjon til høyere utdanning og har ikke fått alle karakterene på vgs og dermed kompetansebevis 

Men manglende fagbrev gjør vel at utdanningen ikke er godkjent? Hvordan skal han få seg jobb da?

Anonymkode: 53875...a8a

[liv]

Han får kompetansebevis etter endt læretid, ikke uvanlig det. Han kan ta opp fag og ta fagprøve senere men uten bestått i alle fag på vgs så får en ikke ta fagprøve mens en har ungdomsrett. Etter fem år i jobb kan han ta fagprøve som andre som er ufaglærte. 

Anbefaler at dere tar en time hos karriereveileder når han starter i 10.kl. 

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn i samme situasjon og han går nå i 9. klasse han har fritak i de fleste fag og det er det beste som kunne skjedd oss. Han kan slappe av og vi kan slappe av. Han møter på skolen og gjør så godt han kan. Videregående kommer vi til å søke på særskilt grunnlag. De fagene han har karater i er de han ikke har spesialundervisning i. ADHD og dysleksi her. 

Anonymkode: 797cd...f53

[AnonymBruker]

liv skrev (10 minutter siden):

Han får kompetansebevis etter endt læretid, ikke uvanlig det. Han kan ta opp fag og ta fagprøve senere men uten bestått i alle fag på vgs så får en ikke ta fagprøve mens en har ungdomsrett. Etter fem år i jobb kan han ta fagprøve som andre som er ufaglærte. 

Anbefaler at dere tar en time hos karriereveileder når han starter i 10.kl. 

Hvordan fungerer det i praksis, si du har kompetansebevis som barne og ungdomsarbeider, får du samme stilling og lønn som en som har fagbrev i dette?

I så fall blir det vel vanskelig å konkurrere om jobbene?

Anonymkode: ba2c6...dc5

[AnonymBruker]

liv skrev (2 minutter siden):

Han får kompetansebevis etter endt læretid, ikke uvanlig det. Han kan ta opp fag og ta fagprøve senere men uten bestått i alle fag på vgs så får en ikke ta fagprøve mens en har ungdomsrett. Etter fem år i jobb kan han ta fagprøve som andre som er ufaglærte. 

Anbefaler at dere tar en time hos karriereveileder når han starter i 10.kl. 

Ok, jeg håper jo at sønnen min klarer å få bestått i alle fag.

Det er liksom så utrolig fokus på at alle elever streber etter toppkarakterer og kun seksere for å komme inn på drømmestudiet, men man hører aldri om de som sliter med å få bestått i alle fag...

Anonymkode: 53875...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en sønn i samme situasjon og han går nå i 9. klasse han har fritak i de fleste fag og det er det beste som kunne skjedd oss. Han kan slappe av og vi kan slappe av. Han møter på skolen og gjør så godt han kan. Videregående kommer vi til å søke på særskilt grunnlag. De fagene han har karater i er de han ikke har spesialundervisning i. ADHD og dysleksi her. 

Anonymkode: 797cd...f53

Vi ønsker IKKE at han skal få fritak fra karakterer i fag. For det første så vil det føre til masse spørsmål fra klassekamerater om hvorfor han ikke får karakter i alle fag, for det andre så vil manglende karakterer føre til færre fremtidsmuligheter.

Anonymkode: 53875...a8a

[AnonymBruker]

Vi har så mye tilrettelegging vi kan få i løpet av ungdomsskolen (her vi er nå). Søker fritak for karakter i kroppsøving, som er et meget stressende fag for vår autist. Jeg krysser fingre og tær for at NOE modenhet kommer med alderen, og han kan bruke flere år på å ev. gjøre ferdig videregående.

Det beste hadde vært å ta en yrkesfaglig utdannelse, og komme lett i jobb. Mitt barn er mer akademisk anlagt, med fotografisk hukommelse, og vil nok gjøre det bra på eventuelle studier. MEN Jeg ser mørkt på virkeligheten etter det: Jobbsøking, selge seg selv og konkurrere med sosialt svært oppegående mennesker om noen få ledige stillinger, første- og andregangsintervju osv. Tror det ville blitt et lettere liv for min sønn dersom han hadde vært interessert i yrkesfag og det å jobbe med hendene sine.

Så yrkesfag trenger slett ikke å være et nederlag! Det å komme tidlig i gang med en karriere tror jeg er gull verdt.

Anonymkode: 6abbe...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har en sønn som går i 7.trinn, som dette skoleåret har startet med IOP og spesialundervisning, da han sliter veldig med konsentrasjon, og får gjort svært lite på skolen. Slik hat det egentlig vært siden 5.trinn, men det tar tid å få på plass ett vedtak osv. Han har fått vedtak om IOP ut 9.trinn.

Jeg er veldig bekymret for hvordan ungdomsskolen skal gå, med karakterer og større faglige forventninger. Vi må hjelpe mye til med leksene, og må nok fortsette med dette fremover.

Selv om det er 3 år til han skal velge linje på VGS, så går de årene fort, og lurer derfor allerede nå på hvor mye vi skal "satse" på skolen. Skal vi ha ekstremt fokus på skolen, slik at han forhåpenteligvis får gode karakterer, og har et godt grunnlag for videre studier etter VGS, eller skal vi pensle han inn på yrkesfag, slik at han kan komme ut i jobb rett etter VGS?

Hvis han skal satse på skolen, så kommer det til å kreve ekstremt mye av både han og oss, og all fritid må sannsynligvis brukes på skolearbeid, da han er ekstremt skolelei allerede nå. Han går både på fotball og speideren, og hadde da måttet slutte på i hvertfall en av disse aktivitetene. Om vi pensler oss inn på yrkesfag allerede nå, så blir det mer fokus på å komme greit i gjennom ungdomsskolen, og så satse på å bli lærling i et yrke etterhvert.

Dere son har hatt barn med IOP, hvordan har det gått med de som voksne, har de klart å ta utdanning, eller er det mye arbeidsledighet og uførhet?

Anonymkode: 53875...a8a

Jeg hadde droppet en aktivitet og satset på skolen.  Det handler rett å slett å lære seg å gjøre en innsats og gjøre så godt man kan. Så kan han velge hva han vil til videregående.  

Anonymkode: 1d6c6...228

[AnonymBruker]

2/4 barn her har hatt IOP på et tidspunkt, en av de har hatt betydelig omfang over mange år, den andre i mindre omfang i noen år. 

Spesialundervisning er ingen dødsdom i seg selv, det er kun en rettighet man har i bakgrunn av andre diagnoser eller vansker. Så er det jo ekstremt individuelt hvilke prognoser barna har, og ikke minst utviklingen. 

Sånn generelt tenker jeg at det er fånyttes å skulle prøve å presse et barn inn i et gitt studieløp bare fordi det er det som virker «riktig». Barnet ditt skal i utgangspunktet stå i jobb til det blir 70 år, og interesser, sterke sider og fremtidige jobbutsikter bør stå i fokus fremfor prestisje i seg selv. 

Av mine barn er det han som gikk yrkesfag som tjener best i dag. Skolelei i slutten av 10. klasse, yrkesfag og senere forkurs til yrkesrettet ingeniørutdannelse. Kom tidlig i jobb og fikk variert erfaring og kompetanse og driver i dag eget firma. Klarte seg fint på studier, men jeg tror faktisk at det var avgjørende at han ventet med høyere utdannelse (var 22 og med fagbrev da han startet). Ikke bare var han mer moden enn mine barn som studerte ved 19-års alderen, men han valgte også et studie som lå tett på sin praktiske bakgrunn, der fikk han mye «gratis». 

Sier ikke at yrkesfag er best for alle, men at man må la barna velge litt og utforske ulike retninger basert på sine sterke sider og ikke prøve å låse de for tidlig. Jeg tror det beste for barna er om foreldrene viser muligheter, men lar de velge selv. La de gjøre sitt beste uten å slite de ut, vis de viktigheten av å møte opp fremfor å gi opp, men la dem også få rom til å bytte hvis du ser at de velger feil.

Mange barn som har IOP er også umodne for alderen (statistisk sett har gutter født sent på året høyere sjans for å få IOP, f.eks. uten at vi skal henge oss blindt opp i statistikken), men de blir jo modne en gang de også. Men det kan ta mer tid og kreve flere år for de å komme dit. 

Anonymkode: 10eb5...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

2/4 barn her har hatt IOP på et tidspunkt, en av de har hatt betydelig omfang over mange år, den andre i mindre omfang i noen år. 

Spesialundervisning er ingen dødsdom i seg selv, det er kun en rettighet man har i bakgrunn av andre diagnoser eller vansker. Så er det jo ekstremt individuelt hvilke prognoser barna har, og ikke minst utviklingen. 

Sånn generelt tenker jeg at det er fånyttes å skulle prøve å presse et barn inn i et gitt studieløp bare fordi det er det som virker «riktig». Barnet ditt skal i utgangspunktet stå i jobb til det blir 70 år, og interesser, sterke sider og fremtidige jobbutsikter bør stå i fokus fremfor prestisje i seg selv. 

Av mine barn er det han som gikk yrkesfag som tjener best i dag. Skolelei i slutten av 10. klasse, yrkesfag og senere forkurs til yrkesrettet ingeniørutdannelse. Kom tidlig i jobb og fikk variert erfaring og kompetanse og driver i dag eget firma. Klarte seg fint på studier, men jeg tror faktisk at det var avgjørende at han ventet med høyere utdannelse (var 22 og med fagbrev da han startet). Ikke bare var han mer moden enn mine barn som studerte ved 19-års alderen, men han valgte også et studie som lå tett på sin praktiske bakgrunn, der fikk han mye «gratis». 

Sier ikke at yrkesfag er best for alle, men at man må la barna velge litt og utforske ulike retninger basert på sine sterke sider og ikke prøve å låse de for tidlig. Jeg tror det beste for barna er om foreldrene viser muligheter, men lar de velge selv. La de gjøre sitt beste uten å slite de ut, vis de viktigheten av å møte opp fremfor å gi opp, men la dem også få rom til å bytte hvis du ser at de velger feil.

Mange barn som har IOP er også umodne for alderen (statistisk sett har gutter født sent på året høyere sjans for å få IOP, f.eks. uten at vi skal henge oss blindt opp i statistikken), men de blir jo modne en gang de også. Men det kan ta mer tid og kreve flere år for de å komme dit. 

Anonymkode: 10eb5...4fb

Vil absolutt ikke presse han inn i et studieløp han hverken har motivasjon eller forutsetninger for å gjennomføre. Men jeg vil at han skal ha alle muligheter åpne. Og da er det ingen god løsning å få fritak fra karakterer i noen fag.

Om han vil gå yrkesfag, så er det absolutt opp til han. Det viktigste er at han får en jobb han trives i og som gir en ok lønn

Å kutte ut en fritidsaktivitet ønsker vi heller ikke, det gir han veldig mye både sosialt og i forhold til mestring

Anonymkode: 53875...a8a

[AnonymBruker]

Jeg er bare kjapt innom og kan egentlig ikke svare på spørsmålet ditt, men som spesialpedagog i femten år så må jeg bare si at for Guds skyld ikke ta gutten ut av fritidsaktivitetene hans. Det ville sannsynligvis gjort stor skade. Ingen skal bruke hele fritiden sin på skole. Det ville vært galskap.

Anonymkode: a81e8...f98

[AnonymBruker]

Høres ut som du kanskje bør tenke gjennom dine holdninger til yrkesfag, for det fremstilles nesten som et nederlag. 

Jeg har venner med diverse læringsutfordringer som har tatt master i voksenlivet etter å først ha gått yrkesfag og så påbygg senere. Jeg har også venner med ordinære skoleløp og masterutdanning som idag opplever utenforskap i form av uførhet. Klarer ikke se sammenhengen du stiller spørsmål ved. 

La gutten kjenne selv på hva som er riktig for han!

Anonymkode: 3514a...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som du kanskje bør tenke gjennom dine holdninger til yrkesfag, for det fremstilles nesten som et nederlag. 

Jeg har venner med diverse læringsutfordringer som har tatt master i voksenlivet etter å først ha gått yrkesfag og så påbygg senere. Jeg har også venner med ordinære skoleløp og masterutdanning som idag opplever utenforskap i form av uførhet. Klarer ikke se sammenhengen du stiller spørsmål ved. 

La gutten kjenne selv på hva som er riktig for han!

Anonymkode: 3514a...029

Ser at HI kunne tolkes slik, som at jeg mente at yrkesfag var noe dårligere enn høyere utdanning.

Dette mener jeg defintivt ikke, med en yrkesutdanning er du garantert jobb etter læretiden. Det er derimot mange bachelorgrader som ikke fører til noe jobb. 

Problemet med yrkesfag, spesielt for gutter, er at det er veldig praktisk rettet. Typ bilmekaniker, snekker, elektriker, rørlegger etc. Om man da ikke er så praktisk anlagt, som min sønn(og meg for den saks skyld), så er mulighetene når det gjelder yrkesfag svært begrensede...

Anonymkode: 53875...a8a

[Mandagsunge]

Eg er er lærer på vidaregåande (fellesfag), og vil klart tilrå yrkesfag.

• Mindre klassar (maks 15 elevar) = tettare oppfølging av lærarane.
• Praktiske fag - særleg viss det er eit felt han sjølv har interesse for = mestring og motivasjon. 
• Færre timar teoretiske fag = mindre energi må bli brukt på å tvinge seg sjølv inn ein mental modus han slit med. 
• Praksis i bedrift = erfaring med det verkelege liv, og realitetsorientering om kva som vil krevjast av han som arbeidstakar.
• Skal han gå studieførebuande, må han anten ha framandspråk no, eller ta eit femårig løp i løpet av tre år på VGS  

Kvart einaste år har eg elevar på studieførebuande linjar som slit med å få ein trear i noko fag utanom gym. Viss dei hadde gått yrkesfag, hadde fått halde på med ting dei i det minste ville syntest var gøy, og slept ein skuledag der kvar einaste prøve og innlevering berre var eit bevis på alt dei ikkje får til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi ønsker IKKE at han skal få fritak fra karakterer i fag. For det første så vil det føre til masse spørsmål fra klassekamerater om hvorfor han ikke får karakter i alle fag, for det andre så vil manglende karakterer føre til færre fremtidsmuligheter.

Anonymkode: 53875...a8a

Hvorfor er det færre fremtidsmuligheter? Vi har også fritatt vår datter for karakterer i de fagene hun sliter mest i, men når hun begynner på vgs blir hun ikke fritatt mer. Vi gjør det nå i 10. så hun kan puste litt ut og heve snittet sitt i de fagene hun har karakter.

Anonymkode: 3d835...ec9

[smurfebuss]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet med yrkesfag, spesielt for gutter, er at det er veldig praktisk rettet. Typ bilmekaniker, snekker, elektriker, rørlegger etc. Om man da ikke er så praktisk anlagt, som min sønn(og meg for den saks skyld), så er mulighetene når det gjelder yrkesfag svært begrensede...

Anonymkode: 53875...a8a

Har vi gutte- og jentefag altså? Hva med naturbruk (her i byen kan de velge «adventure» hvor de er mye ute i naturen mens de andre er i fjøs/stall/gartneri)? Salg, service og reiseliv (kanskje med egen elevbedrift)? Informasjonsteknologi og medieproduksjon (kan ta læretiden i forsvaret - det kan man forøvrig med flere yrkesfag)? Håndtverk, design og produktutvikling? 
 

På vgs er mulighetene så mange flere enn de er i grunnskolen. Å kjøre et barn som sliter faglig gjennom tre år med tungt teoretisk innhold (inkl fremmesspråk) synes jeg er galskap - er det han eller dere som skal utdannes? Skal dere sitte ved siden av ham under høyere studier og? 
 

Veien til utdanning er mange. Årene på vgs kan deles i to, så man på yrkesfag får fire år på skole og to år i lære f.eks. Eller man kan droppe fagbrev og få kompetansebevis. Man kan ta påbygg og få studiekompetanse på den måten. Eller få det etter 23/5-regelen.

[smurfebuss]

Jeg har forøvrig to barn som gikk ut av grunnskolen uten karakterer/fullstendig vitnemål. Av ulike årsaker. Den ene søkte vgs på individuell behandling og har i dag kun fritak fra nynorsk og fritak fra vurdering i gym (men ikke fritak fra deltagelse), i tillegg til å ha delt et år på skolen i to. Den andre søkte på særskilt grunnlag og har egne mål på skolen som på sikt skal føre til et kompetansebevis/utplassering i bedrift.

[AnonymBruker]

Hva er poenger med fritak fra karakterer? Skjønner det ved doens syndrom osv. Men fører ikke det til at eleven føler seg mer utenfor?

Anonymkode: 4a9f9...05f