Første gang uten barna mine

[AnonymBruker]

Til helgen blir min første gang jeg er uten barna mine på 4 år. De har alltid vært hos meg, aldri vært borte hos andre. Far har hatt samvær hos meg pga hans manglende omsorgsevne. Men nå skal vi altså prøve at far har de ek helg for å se hvordan det går. 
jeg gruer meg veldig, men gleder meg også ekstremt. Gleder meg til å kunne slappe av i eget hjem, sove lenge, sitte lenge oppe osv. 

spørsmålet mitt er. Er det feil av meg at jeg føler en stor glede og lettelse på dette? Får litt dårlig samvittighet ovenfor barna mine, da jeg ofte føler meg som en dårlig mot ellers. Og nå skal jeg liksom glede meg til å ikke ha de en helg.. 

Anonymkode: 4f7e5...ffb

[AnonymBruker]

Alle har godt av litt alenetid uten ansvar for noen andre enn seg selv. De fleste får jo det jevnlig pga samvære hos begge foreldrene, eller om de er i et forhold hvor begge tar seg av ungene.

Klart du trenger å ha fri, og nyte det med god samvittighet som alle andre foreldre 💕

Anonymkode: bf35a...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alle har godt av litt alenetid uten ansvar for noen andre enn seg selv. De fleste får jo det jevnlig pga samvære hos begge foreldrene, eller om de er i et forhold hvor begge tar seg av ungene.

Klart du trenger å ha fri, og nyte det med god samvittighet som alle andre foreldre 💕

Anonymkode: bf35a...1ba

Takk for fint svar❤️ da skal jeg prøve å nyte så godt jeg kan, selvom det sikkert blir veldig trist/rart og bekymringsfullt første gangen🙈

Anonymkode: 4f7e5...ffb

[AnonymBruker]

Jeg følte det som deg, det var litt godt og rart første gang, så var det bedre andre gang. 

Jeg håper ungene koser seg med far og at du greier å slappe av. 🥰

Anonymkode: d0152...f6d

[AnonymBruker]

Det er fullstendig lov. At man har behov for og synes det er deilig med egentid, sier ingenting om din kjærlighet for dem eller om deg som mor.  Ikke la noen fortelle deg noe annet. Og kos deg! 

Anonymkode: 441a5...51e