Kjente du noen i oppveksten som du først som voksen skjønte var enten ganske rike eller temmelig fattige?

[Pringle]

Gjorde de, eller lot de være å gjøre, noe som kanskje virket litt uvanlig da, men som du ikke tilla god/dårlig råd?

Skilte disse menneskene seg ut på andre måter, i hverdagen, i klesdrakt, oppførsel, hjemmeinnredning osv?

[AnonymBruker]

Nå er jeg født på 70 tallet, oppvokst i Oslo. De rike bodde i store eneboliger. Flertallet bodde i blokk eller rekkehus. De fattige, der måtte barna dele soverom. 2 av familiene hvor barna delte soverom, hadde heller ikke bil. Ellers hadde faktisk alle bil, selv om vi bodde ganske sentralt i Oslo. Men alt dette var vi jo klar over som barn.

Anonymkode: 4c22c...73e

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 70-tallet og bodde i et område som var blanding av arbeiderklasse og middelklasse. De fleste hadde det ganske likt økonimisk, og bodde i rekkehus eller enebolig. De fleste hadde kjøpt bolig via jobben (industrien), så nesten ingen var rike. Men et par stykker har jeg forstått i etterkant var faktisk fattige, men det tenkte jeg aldri over som barn. 

Anonymkode: d0946...713

[AnonymBruker]

Vi var veldige fattige, men jeg vet ikke egentlig om de rundt skjønte det. De trodde kanskje mer det var en rar forelder (som også stemte), men jeg vet ikke om de fikk med seg hvor fattige vi var. Sånn egentlig. Selv om det hendte vi ikke hadde med mat på skolen, det var jo ikke sååå uvanlig å glemme matpakke eller hoppe over det på ungdomsskolen. Og så er det noe med at ungdom ikke alltid forstår rekkevidden av ting. Jeg spurte ei venninne om jeg kunne få brødskiva hun ikke orka, og selv om jeg faktisk sa vi var tom for mat hjemme så tror jeg ikke hun forstod at det betød at det var - helt - tomt for mat hjemme. 

Anonymkode: 14b34...492

[AnonymBruker]

Det var to jenter i klassen som kun hadde en mor, og jeg tror egentlig begge de var ganske fattige selv om jeg aldri tenkte på det da. Hun ene bodde et sted vi kalte slummen, og jeg tror det var fordi husene stod så tett og var ganske små. Jeg tenkte vel bare at folk bodde der fordi de ville, og det virket sosialt for barna. Hun andre hadde et større hus, men jeg husker det som innrøykt med gamle møbler som ikke passet sammen, og moren hadde en helt annen klesstil enn mamma. Joggebukse og vest liksom. Hun siste var jeg nær venninne med fra 4.-6. klasse, og jeg tror kanskje mamma bare var mellomfornøyd med det. Det brydde jeg meg ikke om, men jeg husker vi var mye ute. 

Anonymkode: d564a...379

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde to venninner som sov i køyeseng med lillebroren sin på det ene soverommet de hadde, mens aleneforelderen (én mor og én far) sov i stua. Som niåring forstod jeg ikke at dette var pga. at de ikke hadde råd til noe med tre soverom. 

Anonymkode: cb8f9...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg hadde to venninner som sov i køyeseng med lillebroren sin på det ene soverommet de hadde, mens aleneforelderen (én mor og én far) sov i stua. Som niåring forstod jeg ikke at dette var pga. at de ikke hadde råd til noe med tre soverom. 

Anonymkode: cb8f9...b7d

Hvis det er en trøst så hadde jeg en klassekamerat på videregående som delte soverom med lillebroren sin, og moren sov på stuen, og jeg skjønte ikke før lenge etterpå at det var fordi det var det hun hadde råd til. De bodde i en leilighet på Majorstuen, så kunne jo valgt rimeligere - men tipper det var fordi det var nært barnas skole og far. 
 

Hadde noen fantastiske fester der da! 👍🏼 

Vi var de "fattige"(relativt sett) i et rikt strøk. Tenkte aldri over det egentlig, men så klart var det mer stas i barnebursdagene til de som hadde basseng-fest  

Anonymkode: 41d9d...225

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne på barneskolen hvor hele familien delte soverom. Den gangen bare observerte man sånne ting og konkluderte med at sånn hadde de det.

 

Anonymkode: 2b39e...f51

[AnonymBruker]

En kamerat jeg hadde i barndommen. Vanlige klær, vanlige leker og utstyr, foreldrene bodde i et normalt lite men fint hus, ny bil ofte men aldri luksusmodeller. En av foreldrene var lektor og andre jobbet i butikk. Altså forholdsvis normal middelklasse.

Kjøpte seg hus kontant til 8mill i Bergen på 21års dagen. Da han fikk forskudd på arv ved fylte 20. Og søstra kjøpte leilighet til rundt 5mill i Oslo når hun fylte 20.

Anonymkode: 0c725...d49

[AnonymBruker]

Ja, min familie og vennene mine. Vokste opp I Bærum øst på 80 tallet. Alle hadde hytte på fjellet og ved sjøen. Vi var alle på utenlandsferier som jeg nå ser må ha vært svindyre. Men fordi vi alle gjorde dette tok det lang tid før jeg skjønte at vi var priviligerte. 

Anonymkode: c6d5b...7bf

[AnonymBruker]

Har vokst opp i en mindre by der yrkesmuligheter og dermed inntekt er noe begrenset. Selv om det selvfølgelig fantes de som hadde store, fine hus så var det ikke som om de levde villt forskjellig fra oss andre egentlig. 

Men en av mine venninner hadde en far som drev et veldig stort og suksessfult firma. Jeg kan huske at huset hun bodde i var mye finere enn alle andre jeg kjenner og i tillegg nytt, men ellers la jeg ikke spesielt merke til det. Det er først nå i voksen alder at jeg har skjønt hvor rike de faktisk må ha vært. Hytta deres, som jeg besøkte flere ganger i oppveksten, er på nærmere 200 kvadrat, like ved hytta til en av norges rikeste menn, og seilbåten deres (som min venninne klagde mye over i oppveksten fordi hun mislikte å overnatte i båten på ferier) må også ha vært i mangemillionersklassen.

Utover det er det også litt vittig at vi som barn mislikte noen av privilegiene som min venninne hadde. For eksempel så hadde de en hushjelp som ryddet og vasket huset hver ettermiddag, samt lagde middag. Både jeg og min venninne foretrakk derfor å henge hjemme hos meg etter skoletid, for der var det ingen voksne hjemme og vi kunne se uforstyrret på såpeprogrammene som gikk på TV i 2-3-tiden 😆

Anonymkode: f8a72...5d9

[AnonymBruker]

Vi hadde en i klassen som alle trodde var kjemperik for faren hadde en toppjobb og var ofte på nyhetene og i avisen. Hun prøvde å forklare oss at de ikke var rike for foreldrene var skilt, men husker at vi ikke skjønte det som barn og ofte erter henne når hun sa at hun ikke var rik. 

Anonymkode: 0d522...0c1

[AnonymBruker]

Jeg vokst opp i Oslos beste vestkant(Ekeberg) og der var det mange i klassen som var faktisk rike, men jeg tror ikke jeg skjønte det helt da jeg var barn. Jeg oppfattet de mer som bortskjemte da de (jentene) kom til skolen og sa de fikk seg en go go hund( lekehund med batterier som var sikkelig populær i 90 tallet)  eller en Fruit of the loom genser som var veldig dyr på den tiden. En i parallel klassen eide en hest. Det var heller mer skryting av at de fikk ting enn at de var rike. De bodde i store fine eneboliger men anså ikke dem som rike fordi de så veldig vanlige ut med helt greie biler hahahhaa.

tror det er en ganske stor forskjell på rik og fattig nå enn det var på 70-80-90 tallet. Nå tidens barn er mer oppmerksomme på status, penger og rikdom pga SOME. Er så gla for ar jeg var barn på 80-90 tallet. Vi lekte mye ute og det var lov å kjede seg da😂

Anonymkode: 8fd62...474

[AnonymBruker]

Husker at jeg regnet med(uten å aktivt reflektere over det) at barna som fikk dyre klær eller nye leker "hele tiden" hadde god råd. Kom frem når jeg snakket med foreldrene mine i voksen alder at i noen av familiene var det ikke nødvendigvis høy inntekt, men høyt forbruk 😉

Anonymkode: ccb61...8d8

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg var på ferie med foreldrene mine og de møtte på et par med en datter på samme alder som meg. Vi hang sammen hele ferien og møttes også da vi var hjemme i Norge igjen. De bodde i et gigantisk hus med stor hage midt i storbyen, og jeg skjønte ikke at de var rike før mange år senere, etter at mine foreldre ikke lenger hadde kontakt med dem, og jeg innså at grunnen mest sannsynlig var at de levde to helt forskjellige livsstiler. 
 

Anonymkode: 2a244...f3d

[Pringle]

Tusen takk for svar, alle sammen 🙂

Jeg kastet fram dette da jeg kom til å tenke på min nærmeste venninne og hennes familie. De hadde en stor, virkelig romslig, men alltid litt smålurvete leilighet, stor, gammel men fin, romslig bil, hytte på fjellet, og likevel stadige ferier til steder som Gardasjøen og Romania(!), på en tid utenlandsreiser ikke var så vanlig som nå (70- og 80-tallet). Men siden de ikke var det minste "snobbete", så slo det meg ikke at de faktisk må ha vært ganske velstående. For det jeg forbandt med "velstående", var bare "snobbete", og jeg hadde en klassekamerat som danset ballett og dro på skiferier til Østerrike - dette var for meg klare tegn på høy inntekt, og de eneste jeg skjønte var "rike".

[AnonymBruker]

Jeg skjønte med en gang at min venninne var rik, da de hadde linservietter til hverdagsmiddag 😅 også hadde de en yacht 🫠

Anonymkode: ac7b4...d53

[Alice123]

Jeg var totalt blind for dette i oppveksten (og pinlig langt inn i voksenlivet), kommer selv fra midterste middelklasse. To av mine beste venninner kom fra henholdsvis tung arbeiderklasse og "velbemidlet hjem". Jeg klarte ikke se de sosioøkonomiske forskjellene på oss fordi jeg avskrev alt som "alle familier er ulike".

[Supermerry]

Alice123 skrev (På 9.3.2024 den 22.38):

Jeg var totalt blind for dette i oppveksten (og pinlig langt inn i voksenlivet), kommer selv fra midterste middelklasse. To av mine beste venninner kom fra henholdsvis tung arbeiderklasse og "velbemidlet hjem". Jeg klarte ikke se de sosioøkonomiske forskjellene på oss fordi jeg avskrev alt som "alle familier er ulike".

Samme her. Vokste opp i det jeg senere forsto var et svært blandet område, økonomisk sett. Noen av barna var fra de rikeste familiene i landet, andre av barnas foreldre levde på NAV. Vi omgikkes, var hjemme hos hverandre, og jeg kan ikke huske at vi noen gang snakket om, eller at jeg noen gang tenkte over, hvor forskjellig størrelse og standard det var på de forskjellige boligene. Boligene var bare "forskjellige". Barn henger seg ikke opp i ting som er irrelevante for barn, hvis de ikke har lært å være oppmerksomme på det. Først som voksen har jeg forstått hvor stor økonomisk forskjell det var mellom mange av vennenes hjem, og er glad for at ingen prentet inn i oss dette aspektet av virkeligheten den gang.

 

 

 

[AnonymBruker]

On 3/8/2024 at 3:55 PM, AnonymBruker said:

Jeg vokst opp i Oslos beste vestkant(Ekeberg)

Anonymkode: 8fd62...474

Ekeberg ligger ikke på Oslos vestkant, snarere «Østkantens vestkant.» Nordstrand ligger på østkanten men tilhører økonomisk sett vestkanten. Du vokste opp på Ekeberg.

Jeg selv vokste opp på Nordstrand. Gikk på ballett og dro med foreldre på teltturer i hele Europa om somrene. Hadde hytte på fjellet, samt en hyttetomt et annet sted. Var vel sånn midt på treet tror jeg. 

Anonymkode: 95968...bcd