Styr med mor (personlighetsforstyrret) på eldrehjem

[AnonymBruker]

Min mor er nå dement og på aldershjem. Oppveksten (og voksenlivet mitt) har vært preget av hennes meget ustabile humør, dertil merkelige, utagerende og invaderende væremåte (ringer rundt til arbeidsgivere etc.), og jeg er nå ute av jobb og i behandling for traumer og depresjon.

Min søster og tante holder imidlertid fast på at dette er en "helt vanlig familie", uten psykisk sykdom, og at barndommen vår var helt normal.

Moren min fikk nylig plass på eldrehjem på tvang siden hun utagerte ovenfor (nektet å slippe inn etc) hjemmesykepleiere. Hun takler åpenbart ikke å være på eldrehjemmet (får angst og jeg vet ikke hva), og søsteren min henter henne hjem til seg hver ettermiddag og kjører henne tilbake på kvelden. Søster mener nå at jeg skal være med moren min en dag i uka, noe jeg har sagt ellers takk til.

Kjære Kvinneguiden, er jeg egoistisk og overreagerende når jeg sier nei til å ta del i det jeg mener er grenseoverskridende og rar atferd fra min søster sin side?

Anonymkode: 52c3c...78f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Min mor er nå dement og på aldershjem. Oppveksten (og voksenlivet mitt) har vært preget av hennes meget ustabile humør, dertil merkelige, utagerende og invaderende væremåte (ringer rundt til arbeidsgivere etc.), og jeg er nå ute av jobb og i behandling for traumer og depresjon.

Min søster og tante holder imidlertid fast på at dette er en "helt vanlig familie", uten psykisk sykdom, og at barndommen vår var helt normal.

Moren min fikk nylig plass på eldrehjem på tvang siden hun utagerte ovenfor (nektet å slippe inn etc) hjemmesykepleiere. Hun takler åpenbart ikke å være på eldrehjemmet (får angst og jeg vet ikke hva), og søsteren min henter henne hjem til seg hver ettermiddag og kjører henne tilbake på kvelden. Søster mener nå at jeg skal være med moren min en dag i uka, noe jeg har sagt ellers takk til.

Kjære Kvinneguiden, er jeg egoistisk og overreagerende når jeg sier nei til å ta del i det jeg mener er grenseoverskridende og rar atferd fra min søster sin side?

Anonymkode: 52c3c...78f

Misset et spørsmålstegn etter om hvorvidt mor er personlighetsforstyrret i tittel. Dette er ikke diagnostisert, men er jo tema i min terapi.

Anonymkode: 52c3c...78f

[Hjerte]

Du er ikke urimelig. At din søster velger å gjøre som hun gjør, og sikkert er helt på felgen av utmattelse, er faktisk hennes eget ansvar. Hun kan velge å la være, eller hun kan velge å fortsette.

Det er ikke din feil at hun er sliten, det er hun på grunn av egne valg.

[AnonymBruker]

Dette er din søsters valg og ikke noe hun kan dytte på deg. En dement pasient hører hjemme på en avdeling i kontrollerte omgivelser. Å ta henne hjem slik bare øker angsten og etterhvert forvirringen. Hver dag blir hun revet bort fra hjemmet sitt. Noen ganger blir faktisk pårørende anbefalt å holde seg borte en periode for å la de ansatte gi pasienten tid på å roe seg ned og få en raskere tilvenning. Nå bare ripper din søster av plasteret hver dag og gir ikke moren din mulighet for trygge rutiner i «nøytrale» omgivelser. Jeg fatter ikke at de ansatte går med på denne ordningen og langt mindre at du også skal delta i et slikt uprofesjonellt opplegg. 

Anonymkode: ae926...f41

[Kaisamaia]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min mor er nå dement og på aldershjem. Oppveksten (og voksenlivet mitt) har vært preget av hennes meget ustabile humør, dertil merkelige, utagerende og invaderende væremåte (ringer rundt til arbeidsgivere etc.), og jeg er nå ute av jobb og i behandling for traumer og depresjon.

Min søster og tante holder imidlertid fast på at dette er en "helt vanlig familie", uten psykisk sykdom, og at barndommen vår var helt normal.

Moren min fikk nylig plass på eldrehjem på tvang siden hun utagerte ovenfor (nektet å slippe inn etc) hjemmesykepleiere. Hun takler åpenbart ikke å være på eldrehjemmet (får angst og jeg vet ikke hva), og søsteren min henter henne hjem til seg hver ettermiddag og kjører henne tilbake på kvelden. Søster mener nå at jeg skal være med moren min en dag i uka, noe jeg har sagt ellers takk til.

Kjære Kvinneguiden, er jeg egoistisk og overreagerende når jeg sier nei til å ta del i det jeg mener er grenseoverskridende og rar atferd fra min søster sin side?

Anonymkode: 52c3c...78f

Hva mener du er grenseoverskridende med det søstera di gjør? At hun henter mora hver ettermiddag? Fungerer det for mor og søster? Ellers bra at du sier nei når du ikke vil og kan. 

[Elle Melle]

Det er bare du som bestemmer over deg.

Du trenger ikke at folk er enig med deg eller ser verden likt som deg for å sette grenser .

Din søster kan mene hva hun vil, det endrer ikke at du sier nei. 

Du må ta vare på deg, for det kommer ikke verken din mor eller søster til å gjøre, de tenker først og fremst på seg selv.

Det tenker jeg det er best om du også gjør, tar vare på deg selv og ikke utsetter deg for ting som skader deg og behandlingen din. 

[AnonymBruker]

Jeg støtter deg 100%. 

Vet ikke om jeg plukker opp helt rett, men jeg kan i alle fall kjenne meg igjen i at det er vondt at "alle de andre" ikke ser dysfunksjonen i familien. Og det jeg har lest om slikt er at konsekvensen ofte er at det er den som legger merke til de destruktive mønstrene som blir tatt ut som syndebukken, at det er den som er det eneste problematiske og dysfunksjonelle. Å være syndebukk er en veldig vanskelig rolle å ha. 

Veldig glad for at du får hjelp av en psykolog til å nøste opp. Husk at du setter grenser for deg selv, og tar vare på deg selv, slik dine foreldre aldri gjorde skikkelig. Jeg er glad for at du har deg selv, og forsøker å ivareta deg selv så godt du kan. ❤️ 

Anonymkode: c199d...86b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kaisamaia said:

Hva mener du er grenseoverskridende med det søstera di gjør? At hun henter mora hver ettermiddag? Fungerer det for mor og søster? Ellers bra at du sier nei når du ikke vil og kan. 

For meg er det mest en uggen følelse av at dette er rart, særlig kombinert med benektelsen av at noe er psykt i familien. Men synes beskrivelsen over om at den demente faktisk må få ro til å komme på plass på eldrehjemmet høres riktig ut. (TS)

Anonymkode: 52c3c...78f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg støtter deg 100%. 

Vet ikke om jeg plukker opp helt rett, men jeg kan i alle fall kjenne meg igjen i at det er vondt at "alle de andre" ikke ser dysfunksjonen i familien. Og det jeg har lest om slikt er at konsekvensen ofte er at det er den som legger merke til de destruktive mønstrene som blir tatt ut som syndebukken, at det er den som er det eneste problematiske og dysfunksjonelle. Å være syndebukk er en veldig vanskelig rolle å ha. 

Veldig glad for at du får hjelp av en psykolog til å nøste opp. Husk at du setter grenser for deg selv, og tar vare på deg selv, slik dine foreldre aldri gjorde skikkelig. Jeg er glad for at du har deg selv, og forsøker å ivareta deg selv så godt du kan. ❤️ 

Anonymkode: c199d...86b

Tusen takk! Og helt riktig observert, jeg er familiens syndebukk 🐏

Anonymkode: 52c3c...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er din søsters valg og ikke noe hun kan dytte på deg. En dement pasient hører hjemme på en avdeling i kontrollerte omgivelser. Å ta henne hjem slik bare øker angsten og etterhvert forvirringen. Hver dag blir hun revet bort fra hjemmet sitt. Noen ganger blir faktisk pårørende anbefalt å holde seg borte en periode for å la de ansatte gi pasienten tid på å roe seg ned og få en raskere tilvenning. Nå bare ripper din søster av plasteret hver dag og gir ikke moren din mulighet for trygge rutiner i «nøytrale» omgivelser. Jeg fatter ikke at de ansatte går med på denne ordningen og langt mindre at du også skal delta i et slikt uprofesjonellt opplegg. 

Anonymkode: ae926...f41

At de ansatte går med på? Du, et sykehjem er ikke et fengsel. Ingen pleiere i Norge har noe de skulle ha sagt om hvor ofte pårørende tar sine kjære ut! Sier ikke at TS skal føle plikt til å gjøre som søster krever, men innlegget ditt provoserte meg skikkelig. Folk på sykehjem har like mye rett til familieliv som det du har. 

Anonymkode: 845da...676

[AnonymBruker]

Grenser er utrolig viktig for alle som er vokst opp med omsorgssvikt. Du er ikke rar eller kjip. Du går i behandling for traumer og må ha fokus på reparasjon og det å blir frisk. Det er mye rarere det søsteren din gjør, men man man reagerer ulikt på omsorgssvikt  😕 

Anonymkode: 187dc...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk! Og helt riktig observert, jeg er familiens syndebukk 🐏

Anonymkode: 52c3c...78f

Skjønner godt at du reagerer på at de andre mener det har vært normalt, det gjør noe med måten man ser seg selv og verden, og røsker godt i tryggheten vår. Veldig bra at du får hjelp til å nøste opp i disse trådene ❤️ hilsen et sort får.

Anonymkode: 2b196...761

[AnonymBruker]

Støtter den. 

Har jobbet på sykehjem i mange år. En del eldre som ikke har kontakt med barna sine av ulike grunner. Noen ting får vi vite, andre ikke. Sykehjemmet tar vare på henne nå, og søsteren din, tydeligvis. Du er ikke pliktig til å stille opp i det hele tatt. Men, det kan være lurt å få ordnet det slik at søsteren din er nærmeste pårørende om hun ikke er det allerede. 

Anonymkode: 91fda...589