Frykten for krig gjør meg syk

[AnonymBruker]

Dette er ikke en tråd der jeg trenger å høre fra ørten ulike kanter at krig i Norge er uungåelig/tredje verdenskrig bryter ut innen få år/atomkrig vil skje snart uansett. Jeg vet allerde at dette er høyst reelle scenarioer. Jeg vil si at jeg er ganske greit opplyst om den geopolitiske situasjonen vi er i, og jeg vet at det ikke er usannsynlig at worst case scenario kommer til å skje i løpet av de nesten fem årene. Det gjør meg likevel helt syk. Hva er vitsen med å leve videre liksom? Hadde noen sagt til meg for fem år siden at jeg kom til å gå rundt som en zombie uten livslyst fordi jeg er så livredd for krig i 2024, så hadde jeg aldri trodd det. Jeg engster meg syk. Tenker på det hele tiden. Føler at det ikke vil hjelpe å snakke med noen (som er rådet alle som sliter får). For det første: å snakke med en profesjonell er helt usannsynlig. Skal jeg stå i kø to år liksom? Og hva skal det hjelpe for? De kan jo uansett ikke trygge meg. En psykolog vet jo ikke om det blir krig eller ikke. Hadde frykten min vert irrasjonell så hadde det kanskje vert vits i, men den er jo ikke det. Det vet alle som har satt seg inn i situasjonen vi står overfor. Føler at alt er helt håpløst. Er vi flere som har det sånn og som skjuler det for familie/venner? 

Anonymkode: 40241...9cd

[Aeris]

Du er blackpilled, men tror det er noe som heter whitepilled også  du kan prøve google det.

Ting kan gå ille, (men det er greit).

Nyt dagene og tiden, når ting er utenfor din kontroll kan du også slippe tøylene. Å bare stole på at noe guider deg når/ og om det trengs. Ting ordner seg alltid ☺️ God kveld!

[AnonymBruker]

Det hjelper å snakke med noen, selvfølgelig gjøre det det. Nesten alle som kommer til terapi tror at deres problem er så unikt og spesielt (og rasjonelt) at det ikke kan løses med prat. Du kan lære å ikke la frykten ta helt overhånd slik den har gjort nå. Det er ikke kø i to år og det finnes flere muligheter enn bare DPS. Snakk med fastlegen din i første omgang og vær helt ærlig om hvordan det påvirker deg.

Anonymkode: 835f2...8ab

[AnonymBruker]

Det eneste du kan vite sikkert i livet er at det kommer til å gå fullstendig til helvete en dag. Det kan være i morgen, det kan være om 70 år. 

Men hva i alle dagen er vitsen med å kaste bort dagene frem til det skjer? 

Anonymkode: 6fcc6...f9a

[AnonymBruker]

Ville ikke bekymret meg, ved atomkrig taper alle noe ingen vil, utover det så har ikke Russland kapasitet eller økonomi til å føre en ny krig nå ellerde neste 20 årene. 

Anonymkode: 10172...652

[AnonymBruker]

meg hjelper det ufattelig mye å være på jobb! Vi har en eller annen stilletiende samtale om at vi ikke snakker om all den driten som skjer. Alt dreier seg liksom om alle mulige andre "i-land problemer". Jeg tenker rett og slett ikke så mye på verdenssituasjonen lenger.. eller...den har forsvunnet i bakholdet. 

Anonymkode: 5bcf7...a1a

[Grüner]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er ikke en tråd der jeg trenger å høre fra ørten ulike kanter at krig i Norge er uungåelig/tredje verdenskrig bryter ut innen få år/atomkrig vil skje snart uansett. Jeg vet allerde at dette er høyst reelle scenarioer. Jeg vil si at jeg er ganske greit opplyst om den geopolitiske situasjonen vi er i, og jeg vet at det ikke er usannsynlig at worst case scenario kommer til å skje i løpet av de nesten fem årene. Det gjør meg likevel helt syk. Hva er vitsen med å leve videre liksom? Hadde noen sagt til meg for fem år siden at jeg kom til å gå rundt som en zombie uten livslyst fordi jeg er så livredd for krig i 2024, så hadde jeg aldri trodd det. Jeg engster meg syk. Tenker på det hele tiden. Føler at det ikke vil hjelpe å snakke med noen (som er rådet alle som sliter får). For det første: å snakke med en profesjonell er helt usannsynlig. Skal jeg stå i kø to år liksom? Og hva skal det hjelpe for? De kan jo uansett ikke trygge meg. En psykolog vet jo ikke om det blir krig eller ikke. Hadde frykten min vert irrasjonell så hadde det kanskje vert vits i, men den er jo ikke det. Det vet alle som har satt seg inn i situasjonen vi står overfor. Føler at alt er helt håpløst. Er vi flere som har det sånn og som skjuler det for familie/venner? 

Anonymkode: 40241...9cd

Du krisemaksimerer og tenker konstant worst case scenario, men dropper sannsynlighetsberegningen. Og når du engster deg syk, har det gått for langt. Da må du ta grep og oppsøke hjelp. 

[AnonymBruker]

Jeg var der selv for 2 år siden. Helt lammet, og forsøkte å lage planer i tilfelle worst case- planer jeg ikke kan skrive her på forumet uten å bryte regler. Grusomme tanker. Men det er ikke til å leve med, så jeg slapp taket i tankene etter hvert. Nå får det gå som det går! Det er ingen ting jeg kan gjøre for å påvirke fremtiden. Men jeg tenker at om/når dette går bra og verden roer seg ned, så er det så dumt å ha brukt tiden på å være frosset av frykt. 

Anonymkode: eb88c...31a

[AnonymBruker]

Akkurat her og nå går det bra her. Forsøk å konsentrere deg om det. Blokker de negative tingene. Lev! 

Anonymkode: 27f51...429

[Rosa Gnom]

Da kan du trøste deg med at det har vært krig i over 13000 år. Det kommer aldri til å slutte heller.

Endret 5. mars 2024 av Rosa Gnom

[Stoltskeiv]

Dette er et tema hver år på denne tiden. De siste 6 åra har det alltid kommet ut hvor sannsynligheten det er for at det kan komme krig om noen år. Legg merke til kan. Det er alltid nato øvelser på denne tiden av året. Og da blir det snakk om at det KAN komme krig. Er jo derfor de øver. Slik de har gjort siden NATOs eksistens. Og hver år er det møter der forsvaret samles og diskuterer trusselen. Og da kommer disse påstandene. Dette er neppe noe nytt. 

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (6 minutter siden):

Dette er et tema hver år på denne tiden. De siste 6 åra har det alltid kommet ut hvor sannsynligheten det er for at det kan komme krig om noen år. Legg merke til kan. Det er alltid nato øvelser på denne tiden av året. Og da blir det snakk om at det KAN komme krig. Er jo derfor de øver. Slik de har gjort siden NATOs eksistens. Og hver år er det møter der forsvaret samles og diskuterer trusselen. Og da kommer disse påstandene. Dette er neppe noe nytt. 

Dette har jo selvsagt ingenting med den årlige NATO-øvelse å gjøre. Det handler om situasjonen vi står i pr nå. Den så HELT annerledes ut før Russlands invasjon i 2022. 

Anonymkode: 40241...9cd

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Dessverre er det ikke noe innenfor vår kontroll, så det er i grunn bare å gjøre det beste ut av livet så lenge de gode dagene finnes.
 

Allikevel er det ett supertips som fungerer: Hold deg langt unna alle nyheter (og alle forumtråder om emnet) i 2-4 uker. Det hjelper faktisk å være litt struts i dette tilfellet. Allier deg med en venn / samboer / familiemedlem som kan sørge for å oppdatere deg på de viktigste sakene så vet du at du ikke går glipp av noe. Atomkrig har vært min skrekk siden jeg var liten, og da det brøt ut krig i Ukraina for to år siden satt jeg bare på nettaviser og oppdaterte meg. Ble søvnløs og innså at jeg trengte distanse, så sa til mannen at han fikk si fra om det faktisk kom til et punkt hvor det var reell fare for oss, og koblet meg helt av nyheter. Det hjalp enormt på angsten.

Anonymkode: 3afc7...f48

[AnonymBruker]

Større sannsynlighet for at du blir påkjørt og dauer enn krig i Norge 😅🤦🏽‍♀️

Anonymkode: b9dca...e3b

[AnonymBruker]

Men krig er det da hele tiden. Alle dø4 ikke, alle får ikke livene sine ødelagt og de fleste går over i løpet av noen år. 

Anonymkode: 05eab...af9

[AnonymBruker]

Slutt å lese nyheter (og sosiale medier).

 

Seriøst. Det har absolutt ingenting for seg å lese en hel masse skremsels-clickbait-artikler, spesielt ikke når man allerede er stressa og redd. 99% av det som står i nyhetene (og som skjer i verden) får du aldri påvirket på noen som helst måte uansett, så det er like greit å ikke vite om det. Jeg hadde det som deg, og fikk en myyye bedre hverdag da jeg begynte å bruke tiden på positive/kreative/avslappende ting i stedet for endeløs scrolling i aviser og sosiale medier.

Anonymkode: 1655a...594

[AnonymBruker]

På en måte forstår jeg deg veldig godt. Jeg er mest redd for atomvåpen, så vi har ett utvidet  beredskapslager for det. Blir det "god gammeldags" krig har vi en fluktplan til ingenmannsland. Er gode på å leve ute i naturen, så klarer nok å holde stand der en stund. 

Er vel mest redd for mine barn sine vegne. De er så små, hjelpeløse, uskyldige, sårbare og klarer seg ikke uten oss. Jeg skulle klart meg uten noen andre (sålenge barna er trygge), samme med mannen. Men ikke de. 

Jeg tåler smerten å dø/hardt skadet kan føre med seg, men jeg er livredd for at barna mine må oppleve det. 

Ja jeg vet at alle dør en gang og at livet generelt kan være smertefullt. Er redd for det også, men akkurat krig er ett annet nivå av jævlig. 

Anonymkode: 7ab36...a3b

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette har jo selvsagt ingenting med den årlige NATO-øvelse å gjøre. Det handler om situasjonen vi står i pr nå. Den så HELT annerledes ut før Russlands invasjon i 2022. 

Anonymkode: 40241...9cd

Det er klart det gjør det. Det er mer truende nå enn før. Men likevell så går de ut å sier vi må forberede oss på krig hvert år. 2018 fikk vi brosjyrer over hvordan vi skulle klare oss i krig.

[AnonymBruker]

To av mine barn er i forsvaret for øyeblikket, men jeg klarer å la vær å tenke masse katestrofetanker. Begge hadde lyst til å fullføre førstegangstjenesten og jeg som mor er veldig stolte av dem (dem trives godt begge to). Og jeg tenker ellers lite om det kommer til å bli krig i Norge. 
Jeg sleit mye mer med katastrofetanker før i tiden, men med alderen så har jeg klart å legge vekk de meste av bekymringene mine. 
Det kreves litt mentalt arbeid av å klare å sortere vekk tanker. 

Et lite råd. Sett av 30 minutt hver dag og gruble, gråte, skrive og tenke det verste. For så å legge det vekk i en mental skuffe og gjør noe hyggelig for deg selv etterpå. 

Vi er skrudd sammen litt forskjellig, men når jeg har det kjipt, så ser jeg mye på katastrofefilmer og ellers andre dystre filmer. Det hjelper meg for å komme over slike kneiker. Nå som jeg ser lysere på livet igjen, så går det mer i feelgood filmer og bøker (og typisk serier slik som love is blind, gift med første blikk). 
 

Å omgås folk som ser lyst på livet og har lite bekymringer hjelper også på

Anonymkode: 676d5...4ae

[AnonymBruker]

Jeg har hatt slike tanker helt siden Russland gikk til krig med Ukraina. Vært livredd til tider,og særlig for atomkrig.

Jeg bestemte meg en dag for ikke å være redd lengre. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til likevel. Problemet er at jeg har barn i denne utrygge verden..

Anonymkode: 24082...94a