Mannen informerte om at han vil bytte karriere uten å spørre meg.

[AnonymBruker]

Vi har tre små barn og han informerte meg nå om at han vil ta en BA på deltid over 4 år, og da kun jobbe 50%. Han vil utdanne seg til noe som er dårligere betalt og mest sannsynlig blir turnusjobbing. 
 

Jeg blir helt lamslått, er ikke det noe man snakker om og diskuterer i et parforhold? Jeg skal altså både bære mer av den økonomiske byrden OG mer av hjemmearbeidet (da han jobber turnus.) 

 

Er jeg gal som reagerer på dette? 

Anonymkode: 95130...f69

[AnonymBruker]

Hva han jobber med står han fri til.

Hvis han kan bidra økonomisk under det «du rimelig kan forvente» (feks under dagens nivå) eller mindre tid med familien så er det rimelig å ta det opp med deg

Anonymkode: 3dee1...3d8

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det normalt å snakke om slikt, men jeg hadde støttet mannen min i et slikt valg dersom det var noe han hadde lyst til å gjøre.

Anonymkode: bfa0f...8bc

[AnonymBruker]

Så lenge hans valg har konsekvenser for «familien as», så er det klart det må diskuteres. Dette vil jo ha en stor økonomisk konsekvens for hele familien, og sånn sett tenker jeg det ikke er noe man bare kan bestemme på egenhånd. 

Så synes jeg jo man skal støtte hverandre i ønsker og drømmer om mulig, men man må i alle fall diskutere det skikkelig. 

Anonymkode: ff6fb...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig er det normalt å snakke om slikt, men jeg hadde støttet mannen min i et slikt valg dersom det var noe han hadde lyst til å gjøre.

Anonymkode: bfa0f...8bc

Så du hadde syntes det var helt greit at du selv må jobbe mer, eller gå ned i livsstil, samtidig som du må stille opp MER for barna i hverdagen? 
 

Hvorfor skal du automatisk ofre deg for hans «guttedrøm».
 

ts

Anonymkode: 95130...f69

[svartkatt]

Det er jo greit å gi beskjed hvertfall.. jaja, kanskje høre hva du mener. Men det er hans jobb. Må være en grunn til at han vil dette, ikke bare for moro skyld? Og han vet kanskje at du er imot det?

[Traktor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har tre små barn og han informerte meg nå om at han vil ta en BA på deltid over 4 år, og da kun jobbe 50%. Han vil utdanne seg til noe som er dårligere betalt og mest sannsynlig blir turnusjobbing. 
 

Jeg blir helt lamslått, er ikke det noe man snakker om og diskuterer i et parforhold? Jeg skal altså både bære mer av den økonomiske byrden OG mer av hjemmearbeidet (da han jobber turnus.) 

 

Er jeg gal som reagerer på dette? 

Anonymkode: 95130...f69

Det høres ut som om du er mest opptatt av hva som passer deg best og lite opptatt av hva mannen ønsker. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Så du hadde syntes det var helt greit at du selv må jobbe mer, eller gå ned i livsstil, samtidig som du må stille opp MER for barna i hverdagen? 
 

Hvorfor skal du automatisk ofre deg for hans «guttedrøm».
 

ts

Anonymkode: 95130...f69

Om det var hans drøm, ville jeg strekt meg svært langt, ja. Det meste ordner seg. Så kanskje det er hans tur til å "ofre seg" når jeg ønsker fire måneder alene i Malaysia om fem år.

Anonymkode: bfa0f...8bc

[AnonymBruker]

Traktor skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som om du er mest opptatt av hva som passer deg best og lite opptatt av hva mannen ønsker. 

Vel, jeg hadde blitt ganske oppgitt om ikke mannen min hadde snakket med meg på forhånd.

Når man har tre barn sammen, må man faktisk ta hensyn. 

Anonymkode: d65d9...41a

[AnonymBruker]

Jeg hadde og har støtta mannen min i valg som har ført til lavere inntekt og endring i hvordan vi lever. 
Jeg skjønner at det ikke er så enkelt for alle og jeg mener selvsagt at han burde tatt det opp med deg og diskutert det, men til syvende og sist så handler det jo om at han ønsker en annen vei i livet jobbmessig, det er det ganske ufint å bare nekte pga for eksempel økonomi så lenge han fortsatt kan bidra eller ville greid å stå på egne ben i det valget.

Jeg hadde ikke jubla om mannen min plutselig ville leve på meg for å oppfylle drømmen om å bli trommespiller, men bytte av yrkesvei fra feks advokat til lærer er noe helt annet.

Anonymkode: a5fb4...571

[Gjest Luksusbia]

Støtt han i utdanning❤️ Dette vil du tjene på i ett langtidsperspektiv

[Nelja]

Jeg hadde blitt sjokkert dersom mannen min tok en slik drastisk endring, uten å ha drøftet det med meg først. Ikke fordi jeg ikke ville støttet han, men fordi jeg hadde forventet at han tok meg med på «tankereisen». Vi deler så mye i hverdagen, at det hadde vært veldig rart at han hadde gått og grublet på dette uten å delt det med meg før han hadde bestemt seg. Det er mye lettere å være støttende dersom du er inkludert underveis. 

[Ulven]

Det er jo svært lite parorientert å bare komme med en slik informasjon uten at den andre parten har fått komme med sin mening. Forsåvidt greit at han ønsker å bytte jobb, men dette vil legge mye ansvar over på deg både praktisk og økonomisk, både under utdannelsen og resten av arbeidslivet hans.

Når han i tillegg ønsker å bytte til en jobb som innebærer turnus, og med dette da legger ansvaret for barna på dine skuldre, hadde jeg vært temmelig irritert var jeg deg. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har tre små barn og han informerte meg nå om at han vil ta en BA på deltid over 4 år, og da kun jobbe 50%. Han vil utdanne seg til noe som er dårligere betalt og mest sannsynlig blir turnusjobbing. 
 

Jeg blir helt lamslått, er ikke det noe man snakker om og diskuterer i et parforhold? Jeg skal altså både bære mer av den økonomiske byrden OG mer av hjemmearbeidet (da han jobber turnus.) 

 

Er jeg gal som reagerer på dette? 

Anonymkode: 95130...f69

Absolutt gal(kanskje du bør søke hjelp) fordi du tror kg kan hjelpe deg.

Og tror nok ikke du bidrar så mye inn i husholdet med en slik innstilling. Da du mangler utdannelse og har heller ikke en stilling som krever evne til å beslutte eller ta selvstendige valg(noe du ser ned på) så du besitter nok besitter en helt normal stilling. Og mannen din tjener like mye på i 50%. 

Anonymkode: 60348...e69

[AnonymBruker]

Jeg mener dette er noe han burde diskutert med deg først, uten tvil.
 

Har samboeren min sagt noe sånt til meg uten å diskutere det først, hadde jeg også reagert. Vi er ikke jo ikke gift, har ingen barn (enda) men har vært sammen i 10 år og har hus og forpliktelser sammen. Mener dette er noe man bør snakke om først, selv om man ikke kan bli nektet å ta utdanning/skifte karriere av partneren sin.

Er jo greit å kunne planlegge litt på forhånd, slik at man ikke slipper en slik «bombe» mener jeg, når det påvirker den andre parten økonomisk og spesielt med tanke på at dere har barn sammen.

Anonymkode: 4e986...53a

[AnonymBruker]

Traktor skrev (1 time siden):

Det høres ut som om du er mest opptatt av hva som passer deg best og lite opptatt av hva mannen ønsker. 

Jeg tenker mest på meg og familien ja. Først skal vi igjennom 4(!) beinharde økonomiske år med studier, der han jo kommer til å leve masse på meg. Og så ut i en jobb der jeg må ta mye mer ansvar for barna og hverdagen enn meg gjør nå. 

 

Jeg skjønner at han vil dette, men at han skal trumfe igjennom dette på bekostning av alle andre rundt seg er jo ikke greit. Han hadde aldri greid dette hvis han ikke hadde min økonomiske støtte, men tenkte ikke han skulle snakke med meg om det.

 

ts

Anonymkode: 95130...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde og har støtta mannen min i valg som har ført til lavere inntekt og endring i hvordan vi lever. 
Jeg skjønner at det ikke er så enkelt for alle og jeg mener selvsagt at han burde tatt det opp med deg og diskutert det, men til syvende og sist så handler det jo om at han ønsker en annen vei i livet jobbmessig, det er det ganske ufint å bare nekte pga for eksempel økonomi så lenge han fortsatt kan bidra eller ville greid å stå på egne ben i det valget.

Jeg hadde ikke jubla om mannen min plutselig ville leve på meg for å oppfylle drømmen om å bli trommespiller, men bytte av yrkesvei fra feks advokat til lærer er noe helt annet.

Anonymkode: a5fb4...571

Det ville han på ingen måte greid. Han hadde ikke overlevd på 50% lønn hvis han skulle bodd alene med barna 50/50. Det er jeg som må finansiere dette. 
 

ts

Anonymkode: 95130...f69

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (1 time siden):

Støtt han i utdanning❤️ Dette vil du tjene på i ett langtidsperspektiv

Jeg ser bare tap for min del. Dårligere økonomi og turnusjobbing. Jeg blir fort stående alene (vi har ikke noen familie som kan avlaste) med alle tre barna annenhver helg og flere ettermiddager/kvelder i måneden. 
 

ts

Anonymkode: 95130...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, jeg hadde blitt ganske oppgitt om ikke mannen min hadde snakket med meg på forhånd.

Når man har tre barn sammen, må man faktisk ta hensyn. 

Anonymkode: d65d9...41a

Men å fortelle deg planene et da å snakke.med deg på.forhånd. fortsatt lenge til søknadsfristen på samordna opptak, og nesten et halvt år til semesterstart. Dere har god tid til å fortsette samtalen, og se på alternativene.

Jeg skjønner ikke hvorfor dette får konsekvenser for oppfølging av barn. Hvis han velger en litt større stillingsprosent blir det høyere inntekt, men mer fritid. Mange studerer på deltid med full jobb.

 

Anonymkode: a0b7a...d42

[AnonymBruker]

Vi diskuterte fordeler og ulemper opp og i mente da jeg måtte ta 1 år på skole for å bytte "karrierevei", selv om jeg da ville tredoble inntekten etter fullført skole. Det var også snakk om å gå fra dagjobb til turnus. 

Fire år med skole og 50% inntekt, og i TILLEGG tjene dårligere enn i dag, i turnusjobb - det tror jeg hun ville hatt problemer med å godta, gitt. 

Anonymkode: 4de52...c91