Beskjeden sønn som blir stille med mange andre barn

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 10 år. Han er verdens snilleste gutt. Omtenksom, morsom, god. Det går bra med ham på skolen, både faglig og sosialt. Men det sosiale bekymrer meg litt likevel. For en stund siden hadde han noen venner på besøk på pizzakveld hos oss. Vennene sitter da og snakker i vei, mens han sitter stille og lytter. Er de på tomannshånd snakker han, men i en gruppe holder han som regel munn. Men han har det fint, sier han, han foretrekker bare å være stille. Han sier også at om de er flere som vil noe, så pleier han å jatte med. Noen ganger når jeg observerer ham kan jeg bli litt trist. Det ser på en måte ut som om han er der, uten egentlig helt å delta. Samtidig er ikke alle like, og det må også være rom for å være tilbakeholden. Jeg bare lurer på om han er for ekstrem, på en måte, og om dette kan slå ut uheldig for ham på sikt. Som at andre vil synes han er kjedelig fordi han gir lite, eller at han selv får for lite trening i å synes og hevde meningene sine.

Hva tenker dere?

Anonymkode: ee183...1e0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har en sønn på 10 år. Han er verdens snilleste gutt. Omtenksom, morsom, god. Det går bra med ham på skolen, både faglig og sosialt. Men det sosiale bekymrer meg litt likevel. For en stund siden hadde han noen venner på besøk på pizzakveld hos oss. Vennene sitter da og snakker i vei, mens han sitter stille og lytter. Er de på tomannshånd snakker han, men i en gruppe holder han som regel munn. Men han har det fint, sier han, han foretrekker bare å være stille. Han sier også at om de er flere som vil noe, så pleier han å jatte med. Noen ganger når jeg observerer ham kan jeg bli litt trist. Det ser på en måte ut som om han er der, uten egentlig helt å delta. Samtidig er ikke alle like, og det må også være rom for å være tilbakeholden. Jeg bare lurer på om han er for ekstrem, på en måte, og om dette kan slå ut uheldig for ham på sikt. Som at andre vil synes han er kjedelig fordi han gir lite, eller at han selv får for lite trening i å synes og hevde meningene sine.

Hva tenker dere?

Anonymkode: ee183...1e0

Kan kjenne meg igjen her. Selv er jeg godt voksen og meget introvert. Kan det være at din sønn er introvert?

Anonymkode: 4556b...efd

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en sønn på 10 år. Han er verdens snilleste gutt. Omtenksom, morsom, god. Det går bra med ham på skolen, både faglig og sosialt. Men det sosiale bekymrer meg litt likevel. For en stund siden hadde han noen venner på besøk på pizzakveld hos oss. Vennene sitter da og snakker i vei, mens han sitter stille og lytter. Er de på tomannshånd snakker han, men i en gruppe holder han som regel munn. Men han har det fint, sier han, han foretrekker bare å være stille. Han sier også at om de er flere som vil noe, så pleier han å jatte med. Noen ganger når jeg observerer ham kan jeg bli litt trist. Det ser på en måte ut som om han er der, uten egentlig helt å delta. Samtidig er ikke alle like, og det må også være rom for å være tilbakeholden. Jeg bare lurer på om han er for ekstrem, på en måte, og om dette kan slå ut uheldig for ham på sikt. Som at andre vil synes han er kjedelig fordi han gir lite, eller at han selv får for lite trening i å synes og hevde meningene sine.

Hva tenker dere?

Anonymkode: ee183...1e0

Er ikke sikkert det er hans feil. I større grupper er det noen som er mer pratsomme og tar mer plass i rommet enn andre. Om noen i gruppa er mer av den stille typen slipper de ikke alltid til, da noen roper høyere enn andre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan kjenne meg igjen her. Selv er jeg godt voksen og meget introvert. Kan det være at din sønn er introvert?

Anonymkode: 4556b...efd

Jeg er egentlig usikker. Med meg er han veldig snakkesalig. Vi har alltid snakket mye og åpenhjertig med hverandre, og han er utrolig flink til å sette ord på følelser, og heller ikke redd for å åpne seg for meg. Det har gjort at jeg har slappet av med det andre, for jeg er sikker på at han ville sagt det til meg om det var noe sosialt som plaget ham.

Men han er nok mer introvert andre steder, ja.

Anonymkode: ee183...1e0

[AnonymBruker]

Alt du beskriver TS, er slik jeg har det som kvinne 30 år. Jeg har ingen problemer med det.

Jeg er introvert. Jeg deltar i samtaler, men foretrekker å holde meg stille og observere. Som voksen har jeg måtte lære meg at man av og til må delta og være frempå i samtaler, selv om dette koster meg enormt med krefter. Etter endt arbeidsdag er jeg utslitt.

 

Forstår ikke hvorfor dette er noe som bekymrer deg? 

Anonymkode: 2e71c...c12

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Er ikke sikkert det er hans feil. I større grupper er det noen som er mer pratsomme og tar mer plass i rommet enn andre. Om noen i gruppa er mer av den stille typen slipper de ikke alltid til, da noen roper høyere enn andre

I blant er det sånn, ja. Men jeg ser også at han blir ganske passiv sammen med andre rolige barn også.

Anonymkode: ee183...1e0

[AnonymBruker]

Eg synst det er trist at du problematiserer dette. (Og håpar du ikkje nemner dette for han)

Han er ein ung mann som seier han har det fint med venene sine  Han observerer og kosar seg. Eg vedder på at han kjem til å bli ein fin, analytisk vaksen.

Anonymkode: 32e0a...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alt du beskriver TS, er slik jeg har det som kvinne 30 år. Jeg har ingen problemer med det.

Jeg er introvert. Jeg deltar i samtaler, men foretrekker å holde meg stille og observere. Som voksen har jeg måtte lære meg at man av og til må delta og være frempå i samtaler, selv om dette koster meg enormt med krefter. Etter endt arbeidsdag er jeg utslitt.

 

Forstår ikke hvorfor dette er noe som bekymrer deg? 

Anonymkode: 2e71c...c12

Det som bekymrer meg er nok at jeg ser at han skiller seg ut? Jeg er åpen for at bekymringen min er ubegrunnet.

Anonymkode: ee183...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eg synst det er trist at du problematiserer dette. (Og håpar du ikkje nemner dette for han)

Han er ein ung mann som seier han har det fint med venene sine  Han observerer og kosar seg. Eg vedder på at han kjem til å bli ein fin, analytisk vaksen.

Anonymkode: 32e0a...a37

Jeg nevner det ikke

Han er en fantastisk gutt. Og jeg tenker mange at den som får ham som kjæreste en gang blir utrolig heldig, for han er så omsorgsfull og varm. Jeg håper bare ikke han blir så stille at ingen klarer å oppdage det.

Anonymkode: ee183...1e0

[Gjest Middelmådig]

Jeg tenker at han er helt fin og normal. Ikke alle vil snakke i en gruppe. Jeg var veldig beskjeden som barn og er introvert. Jeg deltok ikke i grupper en gang i den alderen. Holdt meg kun sammen med en og en person. Hadde det fint likevel, hadde alltid en bestevenn og hadde flere venner. Syns han virker fin og reflektert over det. 
tenk om alle skulle ha pratet hele tiden, blir kaos det vøtt. Bedre at noen av oss er stille og lytter

Endret 5. mars 2024 av Middelmådig
Språk

[Mrs.Under]

Slik du beskriver han, så er han rett og slett introvert. Og det er fint det, det er det mange som er. Alle må ikke rope høyt hele tiden. Ikke bekymre deg, men legg heller til rette for at han kan få være akkurat som han er. Jeg anbefaler at du leser boka "Stille" av Susan Cain, og fokuserer på kapittelet der hun skriver om introverte barn.

Min datter er introvert, og snakker som en foss hjemme, men blir gjerne stille når det er flere tilstede. Gjennom alle år fikk hun høre på skolen at hun måtte snakke mer i timene. Men å tvinge noen til noe de ikke er, det funker ikke. Forøvrig er hun nå en ung voksen kvinne som jobber i et serviceyrke med kundekontakt. Igjen, ikke problematiser, sønnen din er den han er og det er mer enn godt nok.

 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

I blant er det sånn, ja. Men jeg ser også at han blir ganske passiv sammen med andre rolige barn også.

Anonymkode: ee183...1e0

Noen liker bare ikke grupper som er store eller om man ikke kjenner de som er i gruppen godt. Jeg er introvert og vært slik hele livet og fremdeles i dag er jeg mer stille om jeg har lunch avvikling i rushen med mange vs mindre grupper eller om jeg kjenner få.

Så lenge han greier å holde en samtale mellom hverandre i andre settinger og har et greit liv ellers sosialt, noe han åpenbart har ettersom han har besøk så er det lite å bekymre seg for. Ikke alle er skapt for å utadvendt.

Anonymkode: c56c9...3e2