Redd for at jeg ikke ville bli en god mor

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for at jeg ville blitt en dårlig mor. Særlig når det er spedbarn så er de så sårbare og det må jo være vanskelig å skjønne hva som er galt når de skriker og ikke kan kommunisere verbalt hva som er galt. 

Tenker på hvor tøft det må være for f.eks tenåringer som blir utsatt for sinnsykt sosialt press og gjennom sosiale medier, spiseforstyrrelser etc og ikke kunne hjelpe selvom man vil.  vil jo ta mange år før jeg evt har en tenåring. Men jeg tenker på slike ting og. 
 

Hadde selv en far som ikke var en god far. Han var glad i oss, men utsatte oss for overgrep, jeg fikk ofte ikke nok mat etc.. Noe i meg vet ikke om jeg er bra nok siden jeg har hans gener. Jeg vet jo så klart at jeg aldri ville utsatt mitt barn for det, det er noe man bestemmer. Men hva med andre ting, feil man gjør fordi man ikke vet bedre? 
 

Er det normalt å være bekymret? Det er liksom et så stort ansvar. Jeg har sittet barnevakt for mine tantebarn og det har gått bra. Jeg liker også barn, men blir jo noe helt annet å få de selv. 

Anonymkode: a2a0e...00c

[AnonymBruker]

Svaret på alle disse bekymringene ligger i deg selv  umulig for meg, en random person på nettet, å vite hvem du er og hvordan du ville blitt som mor. Det jeg derimot vet er at morsinstinktet er helt sykt sterkt! Det blir noe helt annet med ditt eget barn.

Jeg ville seriøst tatt imot alt vondt i verden bare barnet mitt har det bra. Hans ve og vel er alltid topp prioritering og plutselig er jeg blitt et slags supermenneske for å stille alle behov og mer til hos et annet menneske.

Som mor er en av oppgavene å bekymre seg. Min er 1 år og jeg bekymrer med allerede for tenårene, bekymrer meg for om han får venner, om han føler seg trygg og elsket hver dag (ja, han overøses med kjærlighet). 

Det med å stilne gråt kommer litt av seg selv, det er mor og far som kjenner sitt barn best og vet hvilket behov barnet uttrykker med gråten. Likevel er det gjettelek med spedbarn, ofte gjetter man riktig, andre ganger finner man ikke kilden til gråten og må bare akseptere den, gi trøst og kjærlighet til barnet roer seg.

Husk ar barnet bare er baby i 1 år, du skal ha et barn i veldig mange fler år enn du skal ha baby  Barn kan uttrykke seg!

Det er uendelig mye å si om rollen som mor, men at det er et helt sinnsykt, overveldende ansvar har du helt rett i.

Morsrollen er ikke for alle, du må selv kjenne på hva som er riktig for deg. Likevel, mye er gjort med kjærlighet og et ønske om barnet beste!

 

Anonymkode: 29c27...839